26. Eleasias 1372 DR. Etter tre dager med dagligs gjøremål i og omkring huset er vi klare for å forsøke å gå ned gjennom Drakandros' tårn. Hva de andre har gjort vet ikke jeg, men jeg har startet på et nytt maleri. Jeg har en idé om hvordan jeg skal få det til, men jeg vet ikke om jeg får det til.
Uansett. Til frokost fortalte Shandri at vi kanskje kan vente mer trøbbel av Sembisk sort. Hun hadde hørt sin far snakke om seg. Og rett etterpå kom Hurin innom med en Shieldwand fra rødmagikerne. Det var bare å få levert den til Abernati, da. Grimm og Hurin trasker så opp for å snakke privat, og det må ha vært litt av en samtale. Når de kommer ned forsøker Grimm å se uberørt ut, men følelser gjennom hele spekteret danser over ansiktet hans som hos en skuespiller som øver. Men si noe ville han selvsagt ikke.
Vi drar ut, og heldig vis husker Tammith på at vi skal ta med oss nøkkelen til tårnet. Vi starter med å se over hva som har skjedd mens vi var borte, og finner noen bøker, litt diamantstøv og noe Grimm mener er forurenset adamantine. Vi stabler alt ved døren, nå låst fra innsiden, og går ned. Den ene vandøde har blitt flyttet på, eller har flyttet på seg, så vi tar med oss restene og kaster dem i fella, bortsett fra at noe eller noen har slått fellen av siden vi var her sist. Det har vært noe(n) her, men Marek kunne ikke finne noen spor.
Gangen går inn i fjellet og ned, og etter en stund finner vi en metalldør. Den er låst med slå fra denne siden, og hele døren buler som om den har vært forsøkt sprengt fra den andre siden. Marek mener det er svake spor her, men ikke nok til å lese godt. Grimm får øksa til å sende en jordelemental gjennom (dvs under) for å sjekke farer, men det er ingen der. Vi henter en stålstang på loftet og får åpnet døra.
Mens vi står der forteller Tammith meg at når hun undersøkte magi på døra oppdaget hun at jeg ikke var magisk lenger heller. Hvordan det kan ha skjedd vet ingen av oss, men det betyr sannsynlig vis at spøkelsessverdet kan brukes igjen. Vi burde nok sagt det til folk der og da, men vi husket ikke på det.
Gangen fortsetter før det tar av en gang til venstre. På veggene er det gammelt blodsøl, og det er spor etter både slange og folk. Vi sniker forsiktig frem til krysset. Shandri hører noen lyder til venstre og Marek ser at det er masse slangespor. Det lukter mer intenst slange til venstre og rett frem går gangen over til å bli mer naturlig. Vi tar til venstre og sniker så godt vi kan frem til det tar av en gang til høyre. Det er et rom inn den gangen, men når Marek skal snike seg inn kommer han ut igjen og ser forvirret ut. Shandri forsøker og går rett inn.
Før vi rekker å spekulere mye på det blir vi angrepet av en slangemann. Han er grønnlig, og det ser ikke ut til at noen våpen biter på ham. Når vi omringer ham opp mot en vegg så Shandri kan få stukket ham de stedene det gjør mest vondt kan det se ut til at han tar litt skade, men han regenererer igjen... Ikke ser det ut til at magi biter noe særlig heller. Tammiths magiske smålyn smetter rundt ham oftere enn de treffer. Heldig vis klarer jeg å holde ham konsentrert om meg, og klarer stort sett å holde ham fra livet. Likevel får han bitt meg 5 ganger, og uten Sûnes velsignelser ville jeg nok ikke klart å riste av meg all giften. Jeg fikk hjelp fra Arkath med en potion også. Så kommer Tammith på at vi kan prøve spøkelsessverdet. Marek trekker det, og det biter skikkelig. Ikke helt kanskje, men på kort tid er drageslangemannen død.
Når vi har blitt ferdige går vi inn i rommet til høyre. Det virker som om det er beskyttet mot Marek på et eller annet vis. Sannsynlig vis er det drageblodet hans som slår ut på noen beskyttelsesmekanismer. Rommet er en lab. Vi finner alle tingene vi trenger for å lage spesialvåpnene. Både koboldskinn, slangeknokler og adamantin.
I det vi skal sette kursen hjemover får vi øye på to slangedragemenn som virker mer intelligente ut. Marek sniker seg ut for å sjekke, og for sent kommer han på at han kanskje ikke kommer seg inn på laben igjen. Han bli oppdaget og forfulgt, men klarer å stikke unna og kommer seg ut og får lukket døra. Vi andre forsøker å snike Grimm ut som en tåkedott, men han blir oppdaget. Vi får vite at det er to slager på vakt, og kommer til slutt til at vi skal forsøke å sprenge oss ut.
Det var ingen som syntes Grimms alternativ om å bruke noe magi som øksa kanskje kunne til å muligens frakte oss et sted som kanskje var dit vi ville hørtes bedre ut. Vi stormet ut, brant av en ildkule, og løp mot døra så fort vi kunne når den ene flyttet seg slik at det var plass. Grimm satt pent på ryggen min mens jeg fløy. Vi fikk med oss noen deler av den drepte drageslangemannen også. De som virket mer intelligente hadde andre farger, og den røde i hvert fall kunne magi. Den andre var brun.
Etter å ha unnsluppet gjennom døren så vidt dro vi hjem.
Etter å ha slikket våre sår en smule, samt vasket oss og satt oss ned med noe av Tammiths ypperlige mat diskuterte vi planer fremover. Vi kom til at Tammith og Borovic skulle få tatt seg en tur til Essembra, Arkath og Marek skulle til Tangeled trees blant annet for å høre om vinneren av bueskytterkonkurransen gav undervisning, Grimm skulle studere drageslangemanndrepevåpenoppskirftsbok og Shandri og jeg skal gjøre ymse småting og sjekke smier og smeder.
27. Eleasias 1372 DR. Arkath og Marek drar ut tidlig om morgenen. Shandir og jeg stikker inn til Hap og snakker med Delmuth og Maerl om de beste smedene i området. Den beste er en dame i Tegal's Mark og muligens Illmeths smed i Essembra. Vi diskuterer også tårnturen med Tessa. Vi bestemmer at jeg skal ta Sintarion og reise til Tegal's Mark for å bestille våpen. Jeg snakker med Tenry om turen og han synes det høres ut som en god idé å bli med sørover.
Hjemme i huset kan Tammith fortelle at hun har hatt en ny visjon. Hun stod nok en gang på Haptooth Hill. Denne gangen så hun Obelisken som Grimm arbeider med, og den var på plass og stod støtt. Det føltes bra og det var viktig at den sto der. Så lenge den stod der ville det gå bra.
Borovics versjon av visjonen stemte mye bedre med hvordan Shandri og jeg ville forvente at Tempus likte det. Det var mye mer blod og slit og kamp og tårer, men om man kjempet vel så kunne det gå bra med mye slit.
Det er nok en bedre beskrivelse av hvordan Tempus ser for seg ting, tror jeg. Han liker jo at folk sloss helt uten å se på hva de sloss for. Og det var veldig uklart når vi spurte Tammith om det gikk bra for oss eller om det var Tempus som syntes det gikk bra. Hun så ikke helt forskjellen, men bra for Tempus betyr vel et slag hvor alle kjemper tappert og dyktig, mens bra for oss betyr at vi vinner og ikke tar for store tap...
28. Eleasias 1372 DR. Før vi reiser overlater Shandri den magiske øredobben til meg. Det er greiest om de trenger oss tilbake fort.
Tenry og jeg rir ut tidlig om morgenen og setter god fart mot Tegal's Makr. Det er sterk vind imot, men vi rir hardt og raskt hele dagen og når Elvemannens Hvile i Blackfeather Bridge i det stormen treffer oss. Det blir en skikkelig storstorm i løpet av natten, og neste dag blir tilbrakt inne mens det herjer med kraftig vind og masse regn utendørs.
29. Eleasias 1372 DR. På ettermiddagen får jeg oppdatering over øredobben fra Shandri. Hun har fått tak i en del informasjon om kampene i Scardale. Zentharim vinner, og Selkirk får problemer i Sembia fordi de taper. Akkurat hva vi trengte nå. En styrking av våre kjenninger i Sembia...
30. Eleasias 1372 DR. Det blåser stiv kuling, og er Shandris Fødselsdag. Heldig vis er det klart, så Tenry og jeg kan ri hele veien til Tegal's Mark i løpet av en lang dag. Jeg begynner å forstå hvorfor Shandri synes øredobben er litt plagsom. Midt på dagen hører jeg noen si "Delthrin og høre hva som har skjedd" men ikke noe mer.
1. Eleint 1372 DR. Det er en forferdelig kø og en mase byråkrati omkring Yalissa Twohammer som er den beste smeden. Jeg legger sjelen i å praktisere det jeg har lært om handel og diplomati, og med Sûnes hjelp glir vi greit forbi køen og byråkratiet og rett inn til Yalissa. Hun er meget hard i forhandlingene, men vi blir enige om en pris på 1800 gullstykker for et langsverd og en kårde. Hun advarer om at kården vil bli uegnet til duellbruk, men et godt stikkevåpen for praktisk bruk. Det vil ta en måned. Vi kunne presset tiden ned, men det ville kostet mye penger, så jeg feilvurderte det til å være unødvendig.
Etter forhandlingene rir vi tilbake til Blackfeather Bridge.
2. Eleint 1372 DR. Sent på kvelden kommer vi tilbake hjem. De andre har dratt til Essembra, og Grimm er alene hjemme. Han kan fortelle om hendelser fra Shandris fødselsdag. Først traff hun en urtekone som solgte henne forgiftede urter, og deretter forsvant før hun fikk tak i henne igjen. Så når de alle sammen kom tilbake til huset lå det et hode på trappen vår.
Hodet var vandødt, hadde bitt etter Grimm når han skulle ta det opp, og hadde deretter blitt tilintetgjort av Shandri med Kelemvors hjelp. Hodet var fra Lliraprestinnen som hadde lært opp Shandri. Det var et brev festet til det som sa noe ala 'Vi skal ikke glemme deg'. Shandris familie, sannsynlig vis, og de eier ikke sans for oppførsel.
3. Eleint 1372 DR. Grimm kommer på formiddagen mens jeg står å forsøker å få orden på bildet jeg har arbeidet med for å gi til Jehlonna de siste 3 månedene. Han har skåret ut en Anubisstatuett som han tenkte Shandri skulle få i fødselsdagspresang, og han lurer på om jeg kan dekorere den. Den står med ankhen som om den enten driver vekk eller beskytter mot vandøde. Jeg dekorerer den opp slik at lyset på figuren faller fra Ankhen, uten at ankhen i seg selv blir mer lysende enn mørkt gull.
4. Eleint 1372 DR. Jeg fullfører anubisstatuetten, og legger den kraften og forskjønnelsen Sûne har gitt meg evnen til å legge inn. Rett før de andre kommer tilbake fra Essembra blir jeg ferdig, og vi pakker inn statuetten. Når de andre har kommet og vi spiser kveldsmat får Shandri gaven sin, og hun blir veldig glad.
5. Eleint 1372 DR. Jeg tar opp igjen arbeidet med Jehlonnabildet. Jeg får det ikke til helt slik jeg vil. Det er bra, men jeg vil helst ha det så nært opp mot perfekt jeg kan. Nok en gang blir jeg avbrutt i arbeidet. Denne gangen av Tenry som har møtt på Temble. Han mener at han er så ond at vi burde gjøre noe med ham. Jeg diskuterer det med de andre, og snakker deretter med Cathalandra og Tessa. De er grunnleggende lite interessert, og sier at i Dalene behandles du etter hva du gjør her. Så man kan altså bo i Hap og drive med hvilken som helst ondskap utenfor dalen. Det er en håpløs måte å oppføre seg på, men vi kan ikke legge oss ut med Tessa og Elphron direkte. Tessa bekrefter det jeg mistenkte at vi vil bli stilt til ansvar for mord om vi overfaller ham og ikke kan vise hvorfor etterpå.
6. Eleint 1372 DR. Shandri sniker på Temble. Jeg snakker med Tenry og maler.
9. Eleint 1372 DR. Shandri har tappert og dyktig sneket på Temble i regnværet hver de siste dagene mens jeg har ridd og malt. I dag hører jeg henne på øredobben når hun sier "Delthrin, Jehlonna er her. Delthrin, hun er i kirken". Jeg rir inn til Hap og gleder meg til å møte Jehlonna igjen. Jeg treffer henne på vertshuset, og snakker med henne, men hun virker veldig reservert og avmålt. Jeg kunne ha forsøkt å presse henne på hva det er, men jeg ble såpass satt ut at jeg ikke tenkte på det. Jeg håper det ikke er noe som er galt. På kvelden rir jeg inn til Hap igjen med Tammith og Borovic og får høre en god konsert. Hun går rett på rommet etterpå så jeg får ikke snakket noe mer med henne.
11. Eleint 1372 DR. Etter morgenmessene (både min og Shandris) har Shandri en begravelsessermoni for Lliraprestinnen. Grimm sier noen ord, Tammith synger og Shandri danser. De brenner også noen forskjellige ting. En pen begravelsessermoni, men begravelser er ikke helt min ting.
14. Eleint 1372 DR. De siste dagene har jeg malt og vært på konserter om kveldene. Jeg har ikke fått snakket mer med Jehlonna. Jeg er veldig usikker på om jeg skal la henne i fred eller om jeg skal ta et initiativ. Jeg har mer eller mindre bestemt meg for å la henne ta kontakt, men være lett tilgjengelig. I hvertfall frem til bildet blir så bra som jeg vil ha det. Men jeg er i tvil om hva som er riktig...
På kvelden kom jegerne tilbake. Marek hadde blitt syk av noen ekle ooze'er som noe Drow de hadde møtt fraktet med seg. I tillegg hadde de fått en beskjed fra Druiden i Harrowdale: "The drow has called a great evil from the Underdark". Det er ikke mye vi kan gjøre med det, men vi må være oppmerksomme når vi er i skogen.
De har fått med seg en scroll med 'Sending' fra Dindril, og noen tanker omkring spådommen/visjonen fra druiden. Svanen kan være den eneste gode Drowgudinnen, Elistraee. Edderkoppen er Lolth og Hjorten er sannsynlig vis Corellon. I tillegg har Arkath fått en ny profeti som sannsynligvis er om ham selv:
"I den mørkeste hule hviler den hvite,
En svane så sort som en hånd.
Den vandrer for alltid alene,
som offer for hovmodet bånd.
Mens jegeren jager sitt bytte,
og hjorten vokter sin flokk.
Din fortapte skygge hviler
som vern imot ragnarrokk.
Men når morgensolen skal skinne,
og aftensolen går ned.
Da flyr du pånytt min svane,
en flukt over eldgamle tre.
Når sønnen er eldre enn faren,
og gjenfødelsen er blitt brutt.
Da vokter han skogens komme,
mot gudedreperen absolutt"
På veien hjem har de også funnet et skjult forrådslager i skogen med potions og ymse nyttig utstyr.
15. Eleint 1372 DR. Arkath lurer på om han skal en tur til Essembra for å se etter Dindrils lærling, og hans egen mester, men vi kommer ikke til noe klar konklusjon. Shandri og Marke derimot, de har kommet til en klar konklusjon. De skal gifte seg til midsommer neste år. Det ser ut til å bli en bra tradisjon med bryllupp hver midtsommer. Kanskje Arkath finner seg en å gifte seg med året etter...
Så setter vi oss ned og komponerer en Sending. Den kan maksimalt være 20 ord så vi knoter en del. I tillegg bør den være på Common i tilfelle Abernati er uten språkene våre igjen. Med litt fikling og reformulering ender vi opp med en grei sending:
Communicationmirror broken. This only sending scroll. How can we contact? <dvergepanteonets navn> closed all portals and portalmagic. Dracondros' dragonsnakes loose.
I det vi er ferdige kommer det en bonde. Han har sett skikkelser som 'fløt omkring' ved tårnet. Det er sannsynlig vis drageslanger. Vi sniker opp og undersøker og finner ut at tårnet er åpnet, låsen er vekke og det er slangespor utenfor. Vi diskuterer planer og drar hjem. Vi får forsøke å stenge døra senere.
Så kaster Tammith sendingen, og vi får følgende svar:
I know. Stupid dwarves. You must come here. Have sent guide. End.
Så diskuterer vi reiser og planer. På ettermiddagen drar Marek ut på jakttur og Shandri og jeg drar inn og snakker med Elphron. Både om penger og muligheter til å fortere få ferdig sverdene og om forrådene fra skogen. Elphron gjenkjenner potionene fra skogen som Zentharim-utstyr. Det er sannsynlig vis forhåndsplassert for speidere og spioner. Det som er greit med dette er at potionene er merket med symboler. Vi lærer noen av symbolene og kan konstatere at vi har flere helbredelsespotioner og noen pass without trace.
Når vi kommer tilbake til huset er Tammith irritert over at vi ikke har fått kjøpt inn saltet hun ba oss om. Vi hadde helt glemt det begge to.
16. Eleint 1372 DR. Vi snakker med Elphron igjen om sverdene, og han har både fått dem fremskyndet til den 25. og fått en garanti for ekstrakostnaden fra Illmeth. Godt arbeid. Etter å ha sneket opp på Haptooth Hill og forsøkt å stenge tårnet og kommet til at det trengte mer magi enn Grimm hadde klar så reiser Shandri, Arkath og jeg til Essembra. Dvs vi reiser ned på den Gyldne Hane.
18. Eleint 1372 DR. Etter å ha ankommet i går kveld snakker vi med folk i Essembra, og forsøker å finne ut om alvedamen har vært her. Ingen spor etter henne, men vi får vite at det skal være stort kaos i øst. Thay, Rashemen og Aglarond skal renne over av vandøde. Dersom magikerne der ligger i koma som enkelte andre, kan det bety at de vandøde ikke lenger er under kontroll, og det vil si at det er mange som skal finne seg et passende sted å ikke leve. Dette ser ikke bra ut.
Vi reiser utom shieldmeet på veien og etter å ikke ha funnet noen spor etter damen der heller så drar vi til Tempustempelet og overnatter der.
19. Eleint 1372 DR. Etter en behagelig ridetur kommer vi hjem sent om kvelden. De andre forteller at forsøket på å stenge Dracandros' Tårn har feilet. Slangedragene sprengte seg ut igjen.
20. Eleint 1372 DR. I løpet av natten har de andre blitt vekket av ulvehyl fra skogen, og de hadde hørt merkelige ut. Når jegerne sier det er merkelige ulvehyl i skogen og Druiden har sagt at "a great evil" har kommet frem så bestemmer vi oss for å dra ut alle sammen. Etter frokost.
Det er ganske lett å finne ulveflokken. Den lager spor som selv jeg skulle klart å følge, men jegerne sier at de har gått merkelig. Hvorfor fant vi ut ganske snart etter at vi tok dem igjen. De angriper oss momentant, og til tross for at lederen er stor som en ponni så dreper vi dem ganske greit. Det er verre med de små ooze'ene som er inni dem, men med litt olje og brann så får vi tilintetgjort de også, uten skader.
Vi følger så ulvesporene tilbake, men de viser seg å komme langt nordfra, så vi lar være å følge dem langt. Ingen tegn til årsaken så langt vi følger sporene, så vi drar hjem og informerer Elphron om hva vi har sett.
På kvelden kommer Illian fra Tempustempelet og vil diskutere sermonien rundt reisingen og innvielsen av Bautaen. Jeg er skeptisk til hele seremonien, men har ikke lyst til å ødelegge den heller, og spør hva vi skal gjøre dersom det kommer et angrep eller noe slikt. Ingen av dem kan svare noe særlig annet enn at man skal sloss tappert og slikt. Som om jeg skulle la meg skremme av noe Tempus vil sende så lenge jeg har Sûnes ansikt fast i minnet...
21. Eleint 1372 DR. Høstjevndøgn og morgenseremoni i Tempelet. Det er nydelig seremoni Cathalandra holder. Deretter er det strigling av hest, pussing av rustning og klargjøring for innvielsesseremoni. Vi er litt tidlig ute, og jeg sørger for å finne meg en plass godt i bakgrunnen. Dette er en seremoni som jeg skal observere, ikke delta i. Det er masse folk her.
Tammith blir selvsagt midtpunktet i hele opplegget, og til min overraskelse så hilser faktisk alle tempusprestene på henne med høflighet og en smule respekt. Alle Tempusprestene som venter her på bråk kommer selvsagt. Og hele rytterkompaniet fra Harrowdale. Det er 5 av dem som er Tempustilhengere også. Totalt blir de 22 deltakere i seremonien.
Seremonien er som forventet, kanskje litt roligere. Det er noen sanger, litt ofring av blod og slikt. Omtrent like smakløst som jeg forventet. Feiringen av Høstjevndøgn og innvielsen av steinen er bedre. Det er litt dempet fest og morro, men maten er bra, Jehlonna syner pent, og Tammith lar seg rive med og blir mer full en godt er...
22. Eleint 1372 DR. Litt før vi normalt skulle stå opp blir vi vekket av alarmhornet fra Hap. Vi får lengt på oss utstyret og finner frem hestene før vi rir innover. De andre har litt vanskelig for å ri i mørket siden de ikke ser og ikke er særlig gode til å ri. Likevel, når vi nærmer oss Hap ser vi en gård i flammer, og når vi kommer innenfor synshold fra gården nedenfor blir vi angrepet av magi. Jeg setter Sintarion i full fart og kommer frem til gården godt før de andre. Jeg hopper av Sintarion og stormer inn i huset syrepilene kom fra og møter på 2 røde drageslanger. Jeg får slått dem noe, men det tar tid før de andre kommer. Jeg tar ikke noe særlig skade, men de har magiske skjold og er nesten umulige å treffe.
Etter hvert kommer noen flere, og Tammith gjør noe fenialt. Først gjør hun meg raskere, så blinder hun de to slangedragene og så får hun hele rommet til å dufte roser slik at de ikke kan lukte hvor vi er. Shandri får gjort en del skade, og jeg får bygd opp et stort potensial i dem med Xinn. Tenry og Elphron kommer også, og de andre sloss med en brun slangedrage utenfor. Den virker nesten usårlig.
Etter en stund forsvinner blindheten og hastigheten og vi tar etter hvert en del skade, men når Shandri klarer å evaluere hvor dårlige de er kan jeg utløse potensialet og drepe den ene av de røde. Når den andre oppdager hva som skjer beordrer den den brune inn for å ta meg ut. Vi blir alle skadet hardt, men de som ikke sloss står klare med helbredelse så snart vi bakker ut av kampen, og jeg sloss lenge på den måten. Til sist må jeg gi Xinn til Arkath, men da er den brune falt også.
Så faller Shandri og jeg kjenner en kraft eller et nærvær som kaller på meg, og jeg kjenner nærmere på hvem det er. Det er flere jeg kjenner til som jeg kan tenkes å ville slippe inn som kontakter meg slik enn de jeg vil stenge ute. Det er Tammith, og med henne er en mektig kraft som jeg tror er Tempus. Tammith ønsker at jeg skal åpne for hennes kontakt, og jeg lar henne få kontakten. De andre kommer også inn i kontakten, og plutselig kjenner vi at vi fylles av Tempus' krefter. Det fjerner sår, fyller oss med nye krefter og jeg tar tilbake sverdet fra Arkath, og på kort tid har vi drept den siste drageslangen.
Min første reaksjon er å gå bort til Tenry. Jeg snakker til ham på Gudenes språk, og lurer på hva jeg skal gjøre. Det var en berusende og mektig kraft fra Tempus, men det er i strid med alt jeg lever for. Tempus er en av dem Sûne regner blant sine fiender, og jeg har tatt imot hans krefter. Gjennom en god venn, og uten at jeg på forhånd visste hva det var, men likevel. Vi bestemmer oss for å hjelpe til med rydding og slukking og så legge saken frem for Sûnes dom.
Når alt roer seg ned dukker Elphron og tempusprestene opp. Og Tessa og Jehlonna. De sjekker spor, og Harrodalefolkene er satt til å patruljere i syd.
Når ting roer seg ned oppdager jeg at tabbarden min er kuttet opp og skjoldtrekket er kløvd. Både skjoldet og rustningen skinner blanke og med de symbolene de bærer i fakkellyset, men ingen lar seg synlig merke med noe. Vi drar hjem, og jeg bader, skifter og spiser frokost før jeg sammen med Arkath drar inn til Hap. De på den nedbrente gården kom seg unna, men de på gården hvor vi sloss er drept begge to. Det har ikke vært andre angrep. Så går jeg på morgenmesse. Det er bare Tenry og jeg der, og etter en kort messe overlater han meg alene i Tempelet.
Etter å ha snakket med Octesian går jeg tilbake til Tenry og melder meg til tjeneste.
"Jeg har snakket med Octesian. Han har gitt meg en oppgave for å rense meg etter opplevelsen i natt. I all tid jeg ikke er opptatt med arbeid for gruppen min står jeg til din disposisjon for å arbeide for Tempelet. Om jeg skal skrubbe gulv, støpe lys eller dekorere er noe jeg legger i dine hender. Jeg skal hjelpe Tempelet, og da vil jeg arbeide under din kommando."
Jeg må tilbake med Arkath for å snakke med de andre først. Når vi kommer tilbake sover de andre fremdeles, men etter hvert våkner de. Så drar Marke, Arkath og Shandri ut på speidertokt. De finner ut at det hadde vært 4 drageslanger til ved den øverste gården, og at de har tatt alle dyrene. Det virker som om de har vært ute etter mat. De har ledet alt opp til tårnet igjen, og det virker nå som om de holder vakt i tårnvinduene.
Jeg rir tilbake til Tempelet og starter arbeidet mitt der etter å ha snakket med de andre. Jeg kommer tilbake rett før solnedgang mens Grimm og Marek fjerner innvoller fra drageslangene med Xinn. Arkath får idéen å bruke den til vedhogst, og vi tester straks ut idéen på trærne bak dammen, og det virker strålende. Alle køyer tidlig etter en lang dag, og i morgen er det tur til Tegal's Mark for å hente sverdene.
27. Eleint 1372 DR. Når Tenry og jeg returnerer sent på kvelden ser jeg at all skogen er hugd og ryddet. Det viser seg at Arkath har hugget alt med Xinn og så aktivert sverdet. Det hadde vært et forferdelig leven når 40 dagsverk med hogst falt på en gang. Og så har Shandri leid inn folk for å få ryddet unna. Det er bare skogen bak muren som ikke er ryddet ennå.
28. Eleint 1372 DR. Etter morgenmessene tester Shandri og jeg de nye sverdene, men Grimm beslaglegger dem raskt for å fylle dem med drageslangedrepermagi. Jegerne drar ut på en lengre jakttur for å fylle vinterforrådene, og Tammit bestiller en hjort, et dådyr og et villsvin i tillegg til en masse urter. Det virker som om hun oppfatter jakt omtrent som å gå på markedet.
Etter en lang dag i tempelet, så blir jeg med Shandri som 'tauholder'. Vi binder henne fast og sjekker for vandød aktivitet i kjelleren, men det er ikke mer enn det pleier.
29. Eleint 1372 DR. Så lenge det er lyst arbeider jeg i Tempelet. Det føles riktig å hjelpe til, og det fjerner langsomt den ubehagelige følelsen av å ha Tempus' krefter i seg. På kvelden snakker jeg med Shandri om oplæringen hun holder på med i alvisk. Det er litt forskjellig ordforråd på oss som snakker språket. Jeg bidrar med noe mer moderne, og ikke minst et stort ordforråd i romantiske fraser. Hun er koselig å snakke med. Hun har også snakket med Cathalandra om den gamle lungeskaden min, og sier at jeg bare kan stikke bortom tempelet en morgen med en pose diamantstøv så kan Cathalandra ordne det.
30. Eleint 1372 DR. Etter morgenmessen snakker jeg med Cathalandra om lungeskaden, og hun helbreder den. Den har ikke plaget meg så mye, men det kjennes veldig godt å ikke ha gamle skader lenger.
På ettermiddagen kommer jegerne hjem og de har drept et kjempevillsvin. De har med så mye de kan bære og det er bare hjertet og filletene. Det er så mye kjøtt at Tammith må få hjelp fra Fiora for å gjøre det i stand. Mens de andre får gjort opp mat og slikt får jeg lagt ned et godt dagsverk til i Tempelet, og på kvelden får jeg tid til å snakke med Tammith om hva som har skjedd... Det gjør godt og etter et krus varamet vin og en stund i tanker er verden litt enklere. I morgen må jeg starte opp å ta tak i de idéene jeg har fått.
Highharvest Tide 1372 DR. Den store grødefesten starter i Tempelet med en seremoni mer viet Chauntea enn Lathander, og Cathalandra spør faktisk Tenry og meg om det er akseptabelt for oss. Det er en overraskelse for meg, men det gjør godt å bli spurt. Det minner meg på at jeg må huske på å bruke tid og krefter på den også når jeg ikke er pålagt å gjøre det.
Etter seremonien skulle vi hatt stor fest utendørs, men regnværet gjør at vi stuer hele landsbyen inn i vertshuset. Det er en rolig og behagelig familiefest hvor alle deler på maten. Noen av de andre ser mellomfornøyde ut, men jeg må enten ha fått Tammiths mat, eller så er det noen her som er minst like flink over grytene som hun er. Jeg får snakket med Marek når Shandri er ute en liten tur også.
Jehlonna synger vakkert, men jeg tror ikke jeg noen gang kan se henne igjen uten at Octesians ansikt og ordene hans vil ligge over bildet. Det er et sår jeg kjenner, så etter en stund på kvelden tar jeg en tur i Tempelet og gjør noe mer forefallent arbeid. Det er vel ikke nødvendig, men det tar tankene mine vekk fra Jehlonna og tilbake til Sûne. Tilbake der de skal være og hvor de hører hjemme. Etter en stund føler jeg at hjertet også er tilbake hos Sûne og når jeg går hjem om natten er det med en sikkerhet om at Sûnes vei er den rette, selv om jeg innser nå at det ikke kommer til å være lett.
1. Marpenoth 1372 DR. Det var ikke min dag. Jeg var for en gang skyld ikke helt opplagt når jeg våknet og vurderte et kort øyeblikk om jeg skulle sove lenge, men tanken på Hennes ansikt fjernet raskt slike tanker. Jeg slo som vanlig følge med Shandri inn mot byen og snakker med henne fordi [SENSURETRT]. Etterpå snakker vi om andre ting, og selv om jeg nå forstår hva som gikk galt hadde jeg ingen idé da. Jeg følte Hennes krefter fylle meg og gi meg sterkere overbevisningskraft og Shandri krympet seg et kort øyeblikk før hun ble iskald. Så nært å bli kaldblodig drept tror jeg ikke jeg har vært på lenge. Det var bare så vidt hun behersket seg, og jeg tror ikke jeg hadde forsvart meg, det var så overraskende.
Nå vet jeg at jeg brukte magi som forsøker å kontrollere sinnet hennes, men da trodde jeg fremdeles at alle Gavene forandret meg, ikke andre. Hun gikk fra meg på veien, og jeg gikk til Tempelet. Der skrev jeg et brev, og fikk det overlevert til henne. Jeg så ikke mer til henne før hun og Marek dro til Ashabenford for å diskutere bryllup med Mareks forsterforeldre. I løpet av dagen hadde Arkath, Borovic og Elphron dratt ut og hentet det mests spisbare av kjempevillsvinet. Jeg brukte det meste av kvelden til å forsøke å finne ut av hva jeg hadde gjort mot Shandri, og lure på om det var noen måte å rette det opp igjen. Konklusjonen da var at det neppe fantes noe jeg kunne gjøre som ville hjelpe. Nå er jeg litt mer usikker, men jeg kan ikke annet enn å håpe at det jeg ødela kan repareres over tid.
2. Marpenoth 1372 DR. Etter å ha tilbrakt hele dagen med å røyke og salte og tørke kjøtt, denne gangen uten å røyklegge hele huset, tok jeg opp Gavene mine med de andre. Tammiths "Du gjorde hva med Shandri!" oppsummerer ganske greit hva de mente om det. Tammith meldte seg frivillig til å hjelpe meg å finne ut hva Gavene mine er for noe. Jeg hadde aldri tenkt over at de kunne være magi som påvirket andre. Det er bare evnen som får folk til å høre etter som er slik også, så jeg hadde nesten rett. Men nesten er ikke bra nok. Ikke i denne sammenhengen heller. Jeg har tenkt mye på hva som kan gjøres, men har ikke kommet på noe annet enn å starte på nytt, ikke med blanke ark, men mye dårligere, og forsøke å være den vennen jeg burde ha vært hele tiden.
3. Marpenoth 1372 DR. Den første dagen jeg la inn en bønn om styrke ov visdom for å reparere det jeg har ødelagt i forholdet til Shandri. Jeg har ikke fått noe mirakel eller plutselig innsikt, men jeg har gradvis fått troen tilbake på at det kan gå an å hele skadene. Ikke tilbake som det var før, det vil alltid ligge der som et arr, men slik at det igjen kan være verdig å kalles et vennskap. Det var vel denne dagen jeg startet å gjøre om maleriet av Jehlonna til en tempeldekorasjon. Det ble aldri så bra jeg ville ha det, og jeg vet vel hvorfor nå. Men det føltes likevel tungt å gjøre det om.
5. Marpenoth 1372 DR. De første nyhetene fra Tangeled Trees kom inn. Ville rykter svirrer i hele Hap om at Tangeled Trees er brent til grunnen. Et rykte som svirrer er at det er gjort av en drageaktig skapning som reiste i en svart sky av ondskap. Det skal ikke være en vanlig drage. Men det kom værre nyheter ganske snart.
8. Marpenoth 1372 DR. Det er kommet nyheter fra Tangeled Trees fra noen som overlevde. Byen er brent ned av en enorm, vingeløs drage. Den hadde en pust som forvitret og foreldet. Kjøtt rant av kroppen på de som ble truffet og trær forvitret og døde. Både Karator og Dindril er falt i kampene.
10. Marpenoth 1372 DR. Shandri og Marek kom hjem på kvelden og hadde mer nyeheter fra Ashabenford. Elminster av Shadowdale er borte og harperne er svekket. All magi er også svekket. Ellers hadde turen gått greit. Det blir bryllup neste sommer i Ashabenford, og den informasjonen vi hadde fra Tangeled Trees kunne de bekrefte. De hadde ikke fått tak i noe informasjon om det vi ikke visste fra før.
Shandri virker nøytralt vennlig, men hun er vanskelig å lese. Før vi køyer for kvelden har jeg en samtale med Marek. Han har nok vært adskillig sintere enn akkurat nå. Heldig vis er han ikke langsint. Jeg gjorde det eneste riktige: beklaget uforbeholdent. Han aksepterte at man kan gjøre feil, selv om han ikke var noe glad for det. Jeg har noe arbeid å gjøre der også for å reparere skade.
12. Marpenoth 1372 DR. Det ble faktsik en full dag med arbeid i Tempelet i går også, men til tross for at omarbeidingen av Jehlonnabildet ble ferdig er jeg langt fra fornøyd. Det mangler liv og sjel. Og det er blitt for nøytralt. Men dagen startet jo før det. Til frokost hadde Shandri nyheter om familien sin å fortelle. Faren hennes, Kendar, er en mektig magiker og høyt opp ei dragekulten. Han har kontroll på en sønn av Garreth Stormwind, og har dermed et tak på ham. Det er tegn til sprekker i alliansen mellom dragekulten og jerntronen, og Garreth har forlangt å få Shandri tilbake. Det kan forklare hvorfor det er såpass mange som er ute etter Shandri.
Grachen, Shandris bror, ble tilsynelatende drept av Kendar, og de to krangler ganske mye. I Scardale virker det som Sembia vinner. Sannsynlig vis fordi det er klare tegn på at Zentharim ikke er skikkelig inne. Muligens på grunn av portalene. Vi spekulerte selvsagt livlig om dette var bra eller dårlig for oss og dalene og hvorfor, uten at vi kom til noen konklusjon.
Til kveldsmaten er det Tammiths tur til å komme med nyheter. Denne gangen gode nyheter. Hun er gravid, og Marek må ha blitt totalt overrasket. Vanlig vis er han for godt oppdratt til å plumpe ut med utsagn som "Er ikke det dumt, da?". Jeg synes det er en god nyhet, selv om det er en potensiell fare for et barn å ha noen av oss til foreldre. Vi snakker mye om muligheter og utfordringer mens vi skåler i portvin. Arkath har et glimrende forslag om å bruke drageslangemannskinn til en slags bæresele og beskyttelse for ungen.
Grimm er også ferdig med sverdet og kården, så vi planlegger hvordan vi skal ta ut drageslangemennene.
13. Marpenoth 1372 DR. Det regner og er kjølig, men så snart Shandri og jeg er tilbake fra morgenmesse ved Tempelet drar vi opp til Haptooth Hill for å utrydde drageslangemennene. Vi kommer oss inn etter en del surr på grunn av at vi er usynlige, og dermed har problemer med å se hverandre. Det ligger noe pulver i trappa, men er ellers tomt i første etage. I det vi skal til å gå opp eksploderer pulveret i flammer, og de angriper oss fra flammene. Vi blir skadet, men ikke mye, og vi får ikke skadet dem heller. Når ilden legger seg forfølger vi dem ned i hulene under tårnet.
Vi tar dem igjen omtrent der vi sloss med dem sist vi var nede i hulene, og det blir en hard kamp. Selv om de nye sverdene biter fantastisk godt på dem slår de fremdeles hardt tilbake, og de røde er fremdeles magikere. Det sliter hardt på oss, og i den siste trefningen med det som viste seg å være hunner som beskyttet eggene sine skades jeg så hardt at jeg går i bakken, men i stedet for den tomme følelsen av å hjelpeløst kjenne at livet langsomt flyter ut av meg fylltes jeg av Sûnes varme og kjærlighet. Hun helbredet mye av skadene mine og jeg kjente hvordan en liten del av Hennes utrolige personlig het smittet av på meg. Etter det var det rakst å ekspedere de siste drageslangemennene (som egentlig var drageslangedamer). Inne i det som tydelig var bolet deres fant vi en masse skjelletter etter drageslangebarn og lik av kobolder og dridere. Og en stor haug med egg som vi ødela. Det var tydelig at de hadde startet å formere seg nå når de hadde fått mat. Alt de hadde stjålet av dyr fra Hap var allerede oppspist.
Det mest interessante fant i haugen av oppspiste rester. Der lå det utstyr og skjellettrester etter 6 dragekultister. Antakelig sendt hit for å bli venner med eller fange drageslangemennene. Vi fant en poetsik rettferdighet at dragekultisten Drakandros' skapninger ødela og spiste en gruppe av dragekulstier.
Og så fant vi en melding fra Mareks foreldre. De hadde tydelig vis samarbeidet med Dracandros om å legge inn 'drageessens' i skapninger av forskjellige slag. Drageslangemennene er sannsynlig vis Dracandros' bidrag, mens Marek godt kan være et av de andre bidragene...
Vi har nå tatt med oss alle sakene hjem og har tatt dagen fri til å hvile ut. Vi har klart å resne ut drageslangemennene og på sett og vis drept det som ikke kunne drepes. Det krevde bare at vi visste hvordan.