Det går en liten stund uten at jeg får kontakt, og jeg er i ferd med å synke ned i fortvilelsen da jeg kjenner et glimmer av noe. JegDu griper begjærlig tak i det, og etter hvert trår Octesian frem for mitt indre øye. Virkeligheten forsvinner sakte mens et nytt bilde trer frem. I en periode er det som to bilder ligger oppå hverandre, men det varer relativt kort.
Han er kledd i en enkel, lyst gul kjortel, og vingene er som vanlig kritthvite. Bak ham kan jeg se et rikt utsmykket rom, dominert av en stor bokhylle. Han ser meg rett inn i øynene, og selv om jeg aner en viss irritasjon i øynene hans, er stemmen mild
"Hva er det min sønn ?"
Jeg legger ut med min forklaring, mens han lytter tålmodig:
"Vi ble vekket av alarm fra byen og så snart vi fikk på oss rustninger og funnet frem utstyr red vi mot byen. Vi så snart at en gård stod i brann, og vi mistenkte Dracandros' drageslanger for å ha slått til.
Jeg red raskt frem i front og på gården nedenfor brannen fant vi tre drageslanger. Det vil si de fant oss med magien sin.
Jeg stormet frem og det ble en lang kamp. Jeg sloss for å beskytte landsbyen. Det var to magibrukende, røde slangedrager, og med hjelp fra vennene mine klart vi å felle den ene. Det kom også en tredje drageslange, en brun krigertype, som kjempet hardt, men var enklere å få truffet. Vi klarte å felle denne også, men den siste røde drageslangen stod fast. Vi var alle hardt skadet, og Shandri var falt. Jeg kjente da et forsøk på kontakt, og når jeg kjente etter hvem eller hva det var kjente jeg min gode venninne Tammith og en sterk kraft. Jeg valgte å la Tammith opprette kontakten hun ønsket, og sammen med kontakten fulgte Tempus' nærvær. Tammith kanaliserte styrke og en behersket kamprus som gav rå styrke og bandt oss alle sammen til en enhet som lett drepte den siste drageslangen, men jeg følte meg skitten.
Jeg spør nå om Din dom og hva jeg skal gjøre. Jeg er også redd for at dette er en situasjon som kan oppstå igjen, og søker veiledning for hva jeg skal gjøre da? Skal jeg nekte hjelp fra min Venn, eller skal jeg motta krefter som jeg vet kommer fra Tempus? En helt annen ting er hva jeg skal gjøre overfor Jehlonna. Jeg maler på et bilde jeg ønsker at skal være en gave som viser hva jeg føler og ønsker fremover, men jeg er usikker og famlende. Jeg føler meg usikker på veien og trenger visdom for å se hvor jeg skal gå."
Etter et øyeblikk pause svarer han:
"Den forseelse du har begått må betales, og jeg pålegger
deg en måned med renselser. Hver morgen, middag og kveld skal du prise hennes
ære, og din fritid skal du bruke til å hjelpe Hennes tempel.
Jeg pålegger deg også å være fast i troen, for det er bare så lenge ditt hjerte
er rent at du er i Hennes nåde. Slik taler Octesian, Sune's Erkeengel.
Når det gjelder Jehlonna så vil deres veier krysses også fremover, men ikke på den måten du ønsker. Hun er ikke passende for en avatar for Sune, og jeg befaler deg istedenfor å søke den ekte kjærligheten som kommer fra Sune. Merk mine ord, for Jehlonna vil ikke gi deg annet enn bekymringer."
Jeg er både skuffet og lei meg, men samtidig aksepterer jeg den visdom og beskjed jeg har fått. Gjennom hodet raser tanker om hvor 'ikke passende' hun er. Er det som i 'hold deg unna henne' eller som i 'dere kan godt være venner'. Og hva med bildet jeg har strevet med i 4 måneder...
Etter en liten stund tar jeg mot til meg og spør:
"Jeg er redd jeg ikke forstår alt dette. Er Jehlonna ikke passende for min
kjærlighet eller er hun en person jeg bør unngå? Jeg forsøker etter beste evne å
søke vennskap der kjærlighet ikke er naturlig eller mulig..."
Octesian avbryter med en brysk håndbevegelse. "Det er ikke viktig. Hun er ikke passende for deg, og det er alt du trenger å vite". Han virker ikke klar for å gå i mer detaljer på det.
Jeg bøyer hodet og avslutter samtalen. Jeg har fått veiledning, og jeg skal nå gjøre mitt beste for å følge den.
"Jeg takker for den visdom Du har delt med meg, og skal søke Hennes kjærlighet uten tvil i mitt hjerte. Jeg vil alltid la Hennes ansikt styrke meg og lede meg på den rette vei."
Dette er den rette veien å gå. Det er Sûnes vei, og den veien jeg vil følge. Det føles godt å vite hvor jeg skal gå og hva jeg skal gjøre med de feiltrinn jeg har gjort. Nå må jeg snakke med Tenry og stille meg til hans disposisjon og senere må jeg snakke med Tammith.