Om morgenen etter HighHarvesttide mens Shandri og han rusler oppover mot Hap
så spør Delthrin.
"Jeg vet ikke om du er forberedt på dette allerede men jeg har et ganske
personlig spørsmål å stille deg, om det går greit?"
Shandri sakner farten litt, slik at hun kan konsentrere seg fullt og helt om det
Delthrin har å si. "Jeg kan ikke love deg at jeg kan svare, siden
jeg ikke vet hva det gjelder, men du kan godt spørre."
Deltrhin smiler som om noe morer ham.
"Jeg trenger litt informasjon om hva du synes om Marek. Ikke det opplagte, men
litt detaljer. Jeg vil gjerne vite hvilke sider ved ham du setter aller størst
pris på. Hvilke egenskaper, hvilke detaljer ved utseende hans og slikt. Ikke mye
men de 3-4-5 viktigste for deg. Jeg vil helst ikke fortelle deg hvorfor, men jeg
spurte ham i går ettermiddag om det samme.
Reaksjonen deres var nesten helt synkron..."
Shandri smiler litt skøyeraktig. "Vel, det er jo en fornuftig reaksjon." Hun
blir alvorlig. "Hva jeg setter aller mest pris på ved Marek... det er vanskelig
å sette ord på. Følelser er ikke noe man snakker om der jeg kommer fra. Men jeg
skal forsøke." Hun tenker seg om. "Marek er stødig. Noen man kan støtte seg på,
kan stole på. Jeg har levd i en verden av illusjoner og sviktende grunnlag, så
du kan jo selv tenke deg hvor verdifullt det er med noen som er ekte."
Hun svelger. "Han sier ikke så mye til vanlig, men han..." hun leter etter ord
"...han har en egen evne til å gjøre vanskelige ting enkle. Til å skrelle vekk
alt det uvesentlige og gå rett til kjernen." Trekke pusten dypt og tvinge seg
til å fortsette å være ærlig. "Han ser hva jeg er og aksepterer det... og
hjelper meg å gå i den retningen jeg har valgt."
Hun tar en pause og trasker litt videre langs veien. Dette er ikke det aller
enkleste emnet i verden, men hun gjør så godt hun kan for å svare. "Han er kjekk
og pen..." hun smiler litt selvironisk "...og jeg har ingen illusjoner om hvor
objektiv jeg er når det gjelder det. Men det som griper meg mest ved han er
øynene hans. Han..." Hun leter på nytt etter ord før hun gir opp "...jeg kan
ikke forklare det." Ny pause. "Han er levende og grasiøs i bevegelsene."
Hun rødmer lett, og sier ikke noe mer på en stund. Så ser hun på Delthrin. "Var
det noe slikt du ville vite?"
Delthrin smiler varmt. Smilet og øynene sier kanskje mer enn ordene at han vet
at det er en stor tilittserklæring at Shandri har svart på et slikt spørsmål.
"Jeg hadde ikke trodd at det var mulig å svare så direkte på det jeg ville vite
fra et så generelt spørsmål... Takk." Det ligger en fortsettelse i luften, men
Delthrin ser ut som om han tenker dypt på noe en stund før fortsettelsen kommer.
"Dette er kanskje enda vanskeligere. Du kan be meg ryke og reise, vet du...
Jeg klarer faktisk ikke finne en måte å spørre om det jeg egentlig gjerne vil
vite, men jeg tror du forstår når jeg spør 'Hva tenker og føler du om hva han
er?" (med et lett trykk på 'hva') Det virker som om det er et spørsmål Delthrin
ikke er fornøyd med, men også som om han må stille det selv om han ikke klarer å
formulere det slik han vil
"Tenker du på det med drageblod, og Abernatis utsagn om Skaperen?"
"Ja. Først og fremst drageblodet. Skaperen er en mulighet, tror jeg, men det er
jo mulig du vet mer enn meg om det. Om det er en del av Marek som er viktig for
deg, så vil jeg gjerne høre hva du synes om det også."
Shandri ser alvorlig ut. "Siden jeg ikke er hjernedød, så er jeg litt bekymret
over hva drageblodet betyr. Men... jeg stoler på han. Stoler på at han klarer å
kontrollere det som bor i han, og holde fast ved det som er viktig gjennom de
endringene som skjer. Og jeg er glad i han, uansett hvem foreldrene hans var og
hva slags blod han har i seg."
Hun smiler litt bittert. "Men nå har jeg bodd i et hus med folk som skremmer meg
adskillig mer enn det Marek gjør... drageblod eller ikke."
Delthrin tenker seg litt om, og det er varme i øynene hans.
"Oppfatter jeg deg riktig når du ikke liker drageblodet fordi det skremmer deg,
men du liker Marek som den han er med drageblodet?"
"Mm. Nesten riktig. Det er kanskje litt for sterkt å si at jeg _misliker_
drageblodet. Det... er der, og så langt har det ikke medført noe jeg ikke kan
akseptere som en del av Marek. Det bare bekymrer meg litt at vi vet så lite om
hva som kommer til å skje." Shandri slapper litt av i skuldrene og blikket blir
varmere og mindre alvorlig. "Men du har rett i at jeg liker Marek som det han
er, også med drageblodet."
Delthrin smiler. "Det er ikke så vanskelig å se...
Tusen takk for at du har svart på spørsmålene mine. Jeg skylder deg en stor
tjeneste for dette, så om jeg skulle være vrang en gang får du minne meg på det.
Jeg håper jeg kan gjøre meg tillitten verdig."
Shandri strekker litt på seg. "Vel, jeg regner med at du har en god grunn for å
spørre, selv om du foretrekker å ikke si noe om den." Hun dropper emnet. "Går
det ellers greitt med deg? Jeg har lagt merke til at du har brukt mye tid i
tempelet i det siste." Hun er lett i stemmen, og kroppspråket signaliserer
tydelig at dette er et spørsmål som godt kan besvares overflatisk dersom
Delthrin ønsker det.
"Det går bedre." Delthrin tenker litt over det og venter litt før han
fortsetter. "Jeg har fått Tempeltjeneste etter å ha blitt skitnet til av
Krigsherren. Jeg har snakket med Octesian og jeg har ..." Delthrin leter litt
etter ordene. "... fått vite andre ting.
Jeg har fått vite at at Jehlonna ikke er passende for min kjærlighet. Jeg har
fått vite at jeg skal søke den Kjærligheten som Sûne sender. Og jeg vet ikke
helt hvordan jeg skal håndtere det.
Jeg snakket med Tammith i forrigårs, og det hjalp en del. Det er litt av
bakgrunnen for spørsmålene mine."
Det er tydelig at det der ikke var et svar Shandri hadde forventet. Hun ser
totalt overrasket ut, før følelsene begynner å spille over ansiktet hennes i
rask rekkefølge. Munnen vrir seg opp i et ironisk smil, hun rister oppgitt på
hodet og ender til slutt opp med å se trist ut.
"Å." Shandri ser fremfor seg en lang stund, før hun ser bort på Delthrin. Øynene
er fremdeles triste. "Fikk du vite _hvorfor_ Jehlonna ikke er passende for din
kjærlighet?"
"Jeg vet ikke helt." Delthrin sparker til en stein. "Hun er ikke passende for
Sûnes Avatar... Octesian sa faktisk aldri at hun ikke var passende for meg, så
jeg har vel et valg." Det ser ut som om Delthrin ser det først nå. "Men det er
at valg jeg har tatt for lenge siden. Sûnes kjærlighet vil alltid være den
fremste for meg, selv om det har gjort vondt.
Men ellers så fikk jeg beskjed om at hun var upassende og det var alt jeg
trengte å vite når jeg lurte på hvordan jeg skulle forholde meg til det"
Delthrin smiler litt skrått. Det er tydelig at det fremdeles er sårt, men det er
ikke noe åpent sår.
Shandri er stille lenge. Så sukker hun. "Det kan jo være så mange grunner.
Jeg... har sett ting ved Jelhonna i det siste." Stemmen er lav. "Jeg vet ikke
hvor mye du vil vite. Jeg tror ikke noe av det jeg har sett eller teoretiserer
om vil gjøre annet enn å gjøre ting vanskeligere for deg. Gjøre deg vondt." Kort
pause. "Men det er ditt valg. Alt du trenger å gjøre er å spørre." Hun ser opp
på himmelen der det begynner å lysne av morgen før hun snur hodet mot Delthrin
igjen. "Ellers får du bare si ifra hvis det er noe jeg kan gjøre."
"Takk.
Jeg vil gjerne høre hva du har sett og hva du tror."
Det virker som om Delthrin åpner seg for å ta imot i stedet for å stålsette seg.
"OK. Noe av det jeg kommer til å fortelle deg er ting som er fortalt meg i
fortrolighet, så jeg vil gjerne at du ikke forteller det videre til _noen_.
Innkludert Jelhonna, dersom du snakker med henne. Hun har kommet i kontakt med
Tessa... og Tessa er min venninne, så jeg har fått høre litt."
"Tessa tok kontakt med henne fordi hun syntes Jelhonna så ensom ut. De har
snakket sammen, og Tessa sa at Jelhonna ikke hadde hatt det så lett. Hun gikk
ikke i detaljer, og jeg spurte ikke... vi har en enighet om å la andres
hemmeligheter i fred." Shandri trekker pusten. "Jeg vet ikke om Jelhonna
virkelig har problemer... eller om hun bare manipulerer Tessa. Dersom det er det
siste så forklarer det hvorfor hun ser ut til å ha unngått deg i det siste.
Tross alt er det vanskelig å se ensom ut med en kjekk ung sunetilbeder hengende
på armen din. På den annen side, så kan hun ha gode grunner til å være alene.
Kanskje hun også har fått en beskjed om å gi opp deg. Jeg har sett henne i
Sunetempelet ganske ofte... hun sitter der og studerer bildet."
"Hun har spionopplæringen... det er tydelig at hun er god med masker. Jeg har
hengt sammen med henne og Tessa i det siste, og jeg kan se hvordan hun velger
hvilket annsikt hun viser når andre folk kommer bort. Og hun må vite at jeg
ser... Så hva betyr det at hun tilsynelatende ikke bruker det overfor meg og
Tessa?" Shandri skjærer en grimase. "Det behøver ikke bety noe annet enn at hun
bruker en bedre maske overfor oss, hun er dyktigere til å gjemme seg enn det jeg
er til å finne henne. Men det kan også bety at hun er ærlig... så ærlig som hun
tør."
"Hun er varsom i forhold til meg, og jeg kan ikke akkurat si at jeg synes det er
rart. Det ville jeg også vært dersom jeg hadde vært henne, tross alt kan hun
sikkert se treningen i meg slik som jeg kan se den i henne. Så vi danser rundt
hverandre. Til syvende og sist ender jeg opp med at hun er dyktigere enn meg,
noe som gjør at jeg ikke kan vite hva som er sannhet og hva som er løgn når hun
er innvolvert."
Shandri smiler skeivt, det er en anelse ironi i smilet hennes. "Men jeg bestemte
meg for noen dager siden for å gi henne en sjanse. Kanskje spesielt fordi du er
glad i henne, men også fordi... førsteinntrykk kan være så feil. Og det er ikke
som om det er hennes feil at hun vekker masse ubehagelige assosiasjoner i meg.
Så jeg har forsøkt å legge til side fordommene mine..." Smilet blir mer av en
grimase. "...mens du har fått beskjed om å holde deg unna henne."
Delthrin sukker. "Jeg har gått noen dager å lurt på hvordan jeg skulle snike meg
unna å innrømme at du muligens hadde mer rett enn meg når det gjaldt Jehlonna...
Jeg har, mer bokstavlig enn du tror, et bilde av hvordan hun har hatt det. Men
bare et bilde, jeg har aldri rukket å snakke om det.
Men du har rett i at det gjør vondt. Det er så rart å samtidig vite at jeg gjør
det riktige, at jeg er på rett vei og at det jeg går mot gjør alt slit og alt
vondt verd det, og likevel kjenne tapet og kanskje savnet av noe som kunne
blitt. Kan man være både jublende glad og gråte i sorg samtidig? Det er litt
slik jeg føler meg. Glad men trist og sikker på hva jeg skal men samtidig
usikker. Jeg håper bildet mitt i kirken gir henne noe. Og jeg håper jeg klarer å
gjøre ferdig eller gjøre om det bildet jeg har brukt hele sommeren på for henne
om til noe jeg kan vise frem."
"Det er fullt mulig å ha mange motstridende følelser inne i seg på en gang, å
være glad og trist, eller sint og glad på samme tid. Vi mennesker.." en
antydning til et smil "...og alver, dverger, aasimarer og andre, er ikke alltid
rasjonelle."
Shandri tar en kort pause og smilet forsvinner igjen. "Jeg vet ikke om jeg hadde
mer rett enn deg når det gjelder Jehlonna, selv om det at du har fått beskjed om
at hun ikke er passende tyder på at det er _noe_ med henne. Sune ville vel ikke
bryte inn i kjærlighet uten å ha en veldig god grunn. Men det trenger ikke være
at mine verste tolkninger er riktige av den grunn." Hun trekker på skuldrene.
"Paranoia er en sykdom jeg forlengst har innsett at jeg lider av."
Hun ser bort på Delthrin. "Den veien du har valgt er ikke lett... Hun krever mye
av deg."
"Det er en stor oppgave og en enorm ære jeg søker også. Jeg visste ikke hva det
var jeg sa ja til når jeg valgt vei og lovet å følge Henne, men jeg angrer ikke
på valget mitt, selv om det ikke er lett. Jeg håper bare jeg klarer å innfri
kravene som stilles." Det er kanskje noe Delthrin ikke sier også, men han er
sikker på det han sier. Så trekker han pusten dypt og du kan kjenne at noe av
Sûnes krefter stråler gjennom ham når øynene glitrer og han fortsetter:
"Selv om jeg ikke alltid forstår hvorfor krav stilles så følger jeg Sûne. Selv
om Hennes valg kan virke uforståelige så følger jeg Sûne. Selv om dere andre
finner det latterlig eller merkelig eller tåpelig så følger jeg Sûne. Hennes
skjønnhet er det høyeste ideal man kan søke, og jeg søker det. Hennes kjærlighet
er ren og ubegrenset og jeg søker den. Jeg er gitt gaver som jeg forsøker å
gjøre meg verdig til å få, og jeg ber om oppgaver jeg kan forsøke å løse. Det er
min vei,
og det er der min fremtid ligger."
"Jeg håper jeg kan vise meg verdig, og at jeg kan gjøre det uten å komme i
konflikt med dere, mine beste venner."
Mens Delthrin har snakket har Shandris øyne blitt smalere og smalere. Åpenheten
har forsvunnet fra ansiktet hennes og hun er kald i blikket. Hun knytter
hendene, åpner de igjen og trekker pusten før hun snakker. Stemmen er iskkald og
nøytral. "Hvis du fortsetter å forsøke å voldta sinnet mitt kan jeg _love_ deg
at du får konflikt." Hun holder opp en hånd, som for å stoppe han. "Ikke snakk
til meg. Ikke nå. Denne samtalen er over."
Så snur hun seg bort fra han og setter opp farten på veien innover mot Hap.
Delthrin er ikke så suicidal at det gjør noe. Et levende spørsmålstegn er en
bedre beskrivelse. Han forstår der og da ikke noen ting (og det synes, selv om
Shandri neppe legger merke til det...)
Når Shandri kommer ut fra tempelet sitt står en av ungene i landsbyen utenfor og
venter med et brev til henne.
Det er et sammenbrettet og forseglet ark med "Shandri" skrevet på utsiden.
Innsiden er skrevet med sirlig håndskrift i rødt blekk.
"Unnskyld!
Jeg vet det ikke finnes noen unnskyldning, og neppe heller noe jeg kan si som
kan forklare, derfor et brev, så jeg kan forsøke å fomidle hva som skjedde. Og
nok en gang tusen ganger unnskyld.
Det har skjedd mye de siste dagene, og jeg snakket med deg for å finne den siste
hjelpen jeg trengte for en viktig oppgave. Og du gav meg det jeg ba om, og mere
til.
Jeg vet ikke helt hvorfor, men ordene dine gav meg tilbake en del til av troen
på at jeg kan klare den oppgaven som er gitt meg og jeg kjente Gavene jeg har
fått. Jeg har før fortalt dere om hvordan jeg kan føle Sûnes krefter i meg og
hvordan de gir meg tyngde bak argumenter og meninger. Jeg kjenner denne kraften
ekstra sterkt når det er Viktig Ting jeg skal fortelle. Når det er svært viktig
for meg å formidle budskapet jeg forteller.
Jeg har aldri forstått at dette magisk påvirket andres hoder. For meg er det en
Gave som har kommet når jeg virkelig har behov for å si noe. Når den jeg snakker
til betyr noe, og det er svært viktig for meg å få formidlet det jeg mener. Den
fyller meg med Sûnes krefter og det har aldri falt meg inn at det skulle gjøre
ting med andres sinn ut over det ordene mine gjør.
Jeg vet at dette ikke unnskylder det jeg har gjort. Men jeg håper det kan
forklare litt. Jeg ville aldri bruke aggressiv magi mot deg, og især ikke en
form for magi jeg vet du avskyr mer enn noe annet.
Jeg kan ikke gjøre godt en grov feil jeg har begått, men jeg håper jeg kan få en
mulighet til å søke tilgivelse etter hvert.
Med skamfull og ydmyk hilsen.
Delthin."