Naturfag 2 26.10.95

Systematikk

Taksonomi

studiet av vitenskaplig klassifikasjon av organismer
Grunnenhet: arten

På grunnlag av slektskap ordnes arter i et system av stadig mer omfattende taxa(ent. taxon)

7 hovedtaxa:

Taxon Eks. 1 Eks. 2
Rike Animalia Animalia
Rekke Chordata Chordata
Klasse Pattedyr Amfibier
Orden Primater Halepadder
Familie Hominidae Salamandridae
Slekt Homo Triterus
Art Homo sapiens
menneske Triterus crustatus
stor salamander

Artsbegrepet:
- Art:
  
  En art er en gruppe av en eller flere populasjoner som innbyrdes krysser seg med hverandre og som er forplantningsmessig isolert fra andre slike grupper.
  En populasjon er en gruppe individer i et område som utgjør en forplantningsmessig og genetisk enhet(gene-pool)
  Individer i en populasjon er genetisk forskjellige(til en viss grad)
- Nomenklatur
  - etter Linné
  - binær nomenklatur:
    - Hver art gis et dobbeltnavn
      1. Latinsk slektsnavn(stor bokstav)
      2. Latinsk artstillegg(liten bokstav)
    - ofte hektes navnet til forskeren som første gang beskrev arten + årstallet til artsnavnet
      - rødnebbterne: Sterna paradisaea Pontoppidan 1763
      - makrellterne: Sterna hirundo L. 1758

Riker

Monera
- bakterier og blågrønnalger
- mangler cellekjerne(prokaryote)
Fungi
- sopp
- har cellekjerne(eukaryote)
- flercellede
- uten fotosyntese
Plantae
- flercellede planter
- eukaryote
- har fotosyntese
Protista
- encellede organsimer med cellekjerne + flercellede dyr
- plantelignende former(med fotosyntese)
- dyrelignende former (uten fotosyntese)
Animalia
- flercellede dyr med cellekjerne
- uten fotosyntese

Viktige trinn i utviklingen av dyreriket:

Fra encellede til flercellede organismer

Organisering av enkeltceller i vev

def:
en samling av like celler som er spesialisert til å utføre en felles funkjson.
(cellene er sterkt avhengige av hverandre)
finnes først hos nesledyrene, f.eks. som nervevev
fra flatormene av går flere vev sammen og danner organ som igjen danner organsystem
4 hovedtyper:
1. epitelvev(kler ytre/indre overflater)
2. bindevev
3. muskelvev
4. nervevev

Fra to til tre kimlag

Dannelse av blastula og gastrula:

en befruktet eggcelle deler seg gjentatte ganger og danner en hul ball med ett enkelt cellelag. Stadiet kalles blastula
i den ene enden skjer en innbuktning og det dannes gastrula
den innelukkede del blir en entoderm
den ytre del blir en ektoderm
nesledyrene er de eneste flercellede dyr(unntatt svampene) som har 2 kimlag. Hos de øvrige grupper utvikles et tredje kimlag: mesoderm

De tre kimlagene utvikler ulike organ:

Ektodermen
- danner ytre epitel eller produkter derfra
- hos pattedyr: hud, hudkjertler, hår, negler, øyelinse
- danner nervesystemet
Entodermen
- danner urtarmen og senere svelg, lever, bukspyttkjertel, overflateepitel i respirasjonssystemet og epitelet i urogenitalsystemet
Mesodermen
- danner:
  - chorda(ryggstreng)
  - muskulatur
  - bindevev
  - skjelett
  - eksekresjonsorganer
  - kjønnsorganer
  - sirkulasjonssystemet m. hjerte

Symmetri(radiær/bilateral)

Radiærsymmetri

organismen kan deles i to symmetriske deler med minst tre ulike plan som går gjennom lengdeaksen
har topp og bunn
ikke rygg eller bukside, eller høyre/venstre side
fastsittende/frittflytende

Biltaral symmetri

bare et plan kan dele organsimen i to like deler(høyre/ventre side)
har utviklet aksen hode - hale(anterior - posterior)
har ryggside og bukside(dorsal-, ventral-)
hode-enden er ofte spesialisert med en konsentrasjon av sanseorgan(m. hjerne)

Mønster for dannelse av mesoderm

To prinsippielt ulike metoder for mesodermdannelse:

Grp. Protostomia
- Urmesodermcellene i urmunnens rand deler seg og vandrer inn mellom ekto- og entoderm
- urmunnen blir den endelige munnåpning
- kalles teloblastisk mesodermdannelse
Grp. Deuteronomia
- deler av den innelukkede urtarmen/entodermen bukler seg ut og avsnører to hule sekker
- resultate blir to hule mesodermsekker mellom entoderm og ektoderm
- urmunnen blir anus
- ny munnåpning bryter gjennom i motsatt ende
- kalles enterocoel mesodermdannelse

Dannelse av kroppshule(coelom)

Coelom(ekte kroppshule, sekundær kroppshule):

et hulrom kledd med mesoderm-epitel som som oftest omgir fordøyelsessystemet
Blastocoel(primær kroppshule):

det opprinnelige hulrommet inne i blastulaen
ikke kledd med mesoderm

Rekke: Svamper

fastsittende
bare to kimlag
cellene er ikke organisert i vev(uspesialiserte, uavhengige av hverandre)
mangler munnåpning, senseorganer, nervesystem
overgangsformer mellom encellede og flercellede dyr
representerer et sideskudd på utviklingstreet
ca. 50 000 arter, de fleste i saltvann(ca. 150 i ferskvann)
3 klasser:
1. kalksvamper
2. glasssvamper
3. kisel- og hornsvamper
eks: kålhode-, brød-, ferskvanns-, vaskesvamp

Rekke: Flercellede dyr(metazoa)

alle flercellede dyr
cellene avhengige av hverandre, danner vev
har sanseorgan og nervesystem
tarmhule kledd med entoderm
deles i to grupper etter symmetri:
1. Radiata:
  - radiærsymmetrisk
  - to kimlag
  - omfatter nesledyr og ribbemaneter
2. Bilateria
  - bilateralt symmetrisk
  - tre kimlag
  - omfatter resten av de flercellede dyr

Radiata

Rekke: Nesledyr

radialsymmetriske flercellede dyr
har ektoderm og entoderm
primær kroppshule sammentrengt og fyllt med geleaktig masse(mesocloea)
tentakler med nesleceller
felles åpning for inn- og utstrømning av vann/næring/avfall
lite konsentrert nervesystem
mangler tarmåpning, respirasjonorgan og ekskresjonsorgan
over 10 000 arter fordelt på 4 klasser:
1. hydrozoer(småmaneter)
  1. hydroider; eks. Hydra, Obelia
  2. kolonimaneter; eks. portugisisk krigsskip
2. stormaneter
  - 7 norske arter; eks. glass-, brennmanet
3. kubemaneter
4. koraller
  - 68 norske arter
  - underklasse: åttetallsmaneter(dødningehånd, sjøtre)
  - underklasse: sekstallsmaneter(steinkorall, sjøroser)

Rekke: ribbemaneter

ligner på maneter, men mangler nesleceller
har 8 rader(ribber) tannlignende plater som de svømmer med
mange arter har 2 lange og klebrige tentakler
marine(oftest i de frie vannmassene)
80 - 100 arter; 3 i Norge
eks: sjøstikkelsbær(3 cm. lang)

Bilatera(ikke taxonomisk, men bygningsmessig)

Protostomia

deles i tre grupper etter hvordan coloem dannes
1. Acoelomata(uten coelom)
2. Pseudocoelomata(med uekte coelom)
3. Coelom(med coelom)
Acoelomata
- mangler kroppshule(coelom)
- omfatter tre rekker:
  1. flatormer
    - flate, tosidig symmetriske ormer
    - har hode og utviklede organer
    - har primære nyrer; protonephridier, med flammeceller
    - nervesystem som en taustige på buksiden
    - mangler respirasjonsorgan, anus og blodkarsystem
    - habitat: sjø, ferskvann el. jord
    - omfatter ca. 6000 arter fordelt på 4 grupper:
      1. flimmerormer
        
        1000 arter
        frittlevende, ikke-parasittiske
      2. Monogene ikter(=haptomark)
        
        ektoparasitter(utvendige)
        eks. Gyrodactylus salaris
      3. ikter
        
        endoparasitter(innvendige)
        eks. stor og liten leverikte
      4. bendelormer
        
        1800 arter
        eks. bred bendelorm, stingsildmark
  2. slimormer
    - uleddete
    - oftest frittlevende
    - lang uttrengbar snabel(fangstorgan)
    - hud med kjertler og cilier
    - eksekresjonsorgan med flammeceller
    - enkelt blodkarsystem og anus
    - oftest særkjønnet
    - rovdyr
    - de fleste er marine
    - både bunn- og pelagiske former
    - oftest 5 - 20 cm. lange
    - ca. 750 arter
  3. gnathostomulida
Pseudocoelomata
- med primær(uekte) kroppshule, dvs. den er ikke kledd med mesodermt epitel
- gjennomløpende tarm med anusåpning
- mangler blodkarsystem
- omfatter 9 rekker:
  1. krassere
    - parasitter
    - vokser i tarmkanalen hos virveldyr
    - uttrengbar snabel med kroker(festeanordning)
    - 1 - 3 cm.; mulig 1 m.
    - 300 - 500 arter
  2. hjuldyr
    - mikroskopisk, max. 3 mm.
    - svært vanlig i ferskvann; noen få i saltvann og i fuktig jord
    - har en ciliekrans i forenden
    - mange har hale med 2 - 3 tær
    - slår med ciliene --> inntrykk av spinnende hjul
    - 1500 arter
  3. taglormer
    - trådformete
    - degenerert tarm
    - voksne individer er frittlevende
    - larvene er parasitter i leddyr, ofte landlevende insekter
    - i ferskvann, noen i saltvann
    - 200 arter
    - eks. Gordius aquaticus
      - trædformete, svarte ormer
      - vanlig i brønner
      - larver i insekter, gjerne vannkalver
  4. kinorhyncha(100, i saltvann)
  5. gastrotricha(200, i ferskvann og saltvann)
  6. entoprocte(60, 3 i Norge)
  7. pølseormer[priapulida](8, 2 i Norge. saltvann)
  8. korsettdyr(mellom sandkorn på havbunnen)
  9. rundormer
    - uleddete ormer med rundt tverrsnitt
    - tilspisset i enden
    - mangler børster
    - har bare lengdemuskulatur; beveger seg derfor ved en stiv vrikking fra side til side
    - ser mer eller mindre like ut
    - har tarmkanal med anus
    - vanligvis særkjønnet
    - larvene ligner de voksne
    - frittlevende former < 1 cm.
    - parasittiske opptil 1 m.
    - ca. 12 000 arter beskrevet, trolig 500 000 i alt
    - eks. barnemark, trikin, menneskets spolorm, potetcystenematode(potetål), Wucheria bancrofti(elefantsyke)

Coelomata

flercellede dyr med ekte kroppshule(coelom) avgrenset av et mesodermitalt epitel
omfatter deler av Protostomia og alle Deuterostomia
9 rekker av Protostomia
1. leddormer
  - ormer med indre og ytre leddeling(segmenter)
  - de fleste organer gjentas i hvert ledd
  - lukket blodkarsystem
  - gjennomgående tarmkanal med anusåpning
  - ekskresjonsorgan vanligvis metanephridier
  - har aldri leddelte lemmer, om disse finnes
  - hvis larver finnes: trocophora
  - både sær- og tvekjønnete
  - lever i saltvann, ferskvann og jord
  - ca. 8000 arter beskrevet
  - omfatter 3 klasser:
    1. mangebørstemark
      - ca. 5000 arter, 4 - 500 i Norge
      - i saltvann, med mange børster på hvert ledd
      - særkjønnet
      - utvikling via trocophora-larver
      - omfatter frittlevende og fastboende former
      - eks:
        
        Frittlevende: neries, skjellrygg, gullmus
        Fastboende: fjæremark, påfuglmark, fam. kalkrørsormer
    2. fåbørstemark
      - få, relativt korte børster på hvert ledd
      - leddene mangler parapodier, palper og cirrer
      - hermafroditter
      - indre befruktning
      - direkte utvikling uten larvestadium
      - hodet mindre tydelig avsatt enn hos mangebørstemark
      - mangler gjeller(har hudånding)
      - kjønnsorgan i bestemte segment
      - belte(clitellum) rundt kroppen på fremre halvdel
    3. igler
      - mangler børster
      - har 2 ev. 1 sugeskål
      - er delt i et fast antall segmenter, oftest 34
      - har clitellum i parringstiden
      - hermafroditter med direkte utvikling
      - kroppen avflatet
      - mange har enkle øyne i forenden
      - rovdyr eller blodsuger på virveldyr
      - flest i ferskvann, noen i saltvann, få i fuktig jord
      - ca. 300 arter, 30 i Norge
      - eks. blodigler, toøyet flatigle, hesteigle
2. leddyr
  - kroppen ytre oppdelt, ledd eller segmenter, ofte med forskjellig utseende og funksjon
  - beina leddet; ofte forskjellig utformet
  - opprinnelig et par lemmer pr. kroppsdel
  - hodet 6 ledd
  - ytre hudskjelett - kutikule - lite tøyelig - skiftes med jevne mellomrom
  - muskelbunter festet i hudskjelett --> kan beveges uavhengig av hverandre
  - små former mangler blodkarsystem
  - andre har åpent blodkarsystem med et ryggkar som fungerer som hjerte
  - nervesystem som hos leddormer med hjerne og bukgangliekjede
  - de fleste særkjønnet
  - utvikler vanligvis via larveformer
  - omfatter 80% av alle nålevende dyrearter
    - kreps i sjø
    - insekter på landjorda
  - 4 underrekker:
    1. trilobitter
    2. krepsdyr
      1. bladfotinger
        
        tusenbeinkreps
        skjoldkreps
        vannlopper:
        
        Daphnia, Bosmina i ferskvann
        Podon, Evadne i saltvann
      2. maxillopoda
        
        muslingkreps
        hoppekreps:
        
        Frittlevende: Cyclops, Colonus(bl.a. raudråke)
        Parasitter: lakselus, torskens gjelleorm
        
        andeskjell
        rur
      3. storkreps
        
        18 000 arter
        tanglopper: bl.a. marflo(Gammarus)
        isopoder: bl.a. tanglus, gråsugge
        rekebarn: bl.a. Mysis relicta
        krill
        tifotkreps: reker, hummer, ferskvanns-, eremittkreps, troll-, strandkrabbe
    3. uniramia(5 klasser)
      1. kl. ekte tusenbein(8000, 24)
      2. kl. fåfotinger(60, 10)
      3. kl. skolopendre(2 - 3000, 24)
      4. kl. dvergfotinger(120, 5?)
      5. kl. insekter
    4. chelicerata
      1. kl. edderkopper
        
        80 - 90 000 arter
        eks:
        
        skorpioner
        mosskorpioner(11 - 1800, 12)
        edderkopper(40 - 50 000, 400)
        vevkjerringer(3000, 13)
        midd(35 000, 300 - 400)
3. bløtdyr
  - uleddet med muskuløs fot
  - huden danner en kappe
  - kappen danner et ytre kalkskall(kan være redusert/mangle)
  - de fleste har både hode og raspetunge(ikke muslinger)
  - blodkarsystemet delvis åpent(lukket hos blekksprut)
  - de fleste har stor fordøyelseskjertel
  - særkjønn eller hermafroditter
  - egg utvikles som regel via trocophore-larver og en veliger larve
  - de fleste i havet, noen i ferskvann og på land
  - 50 000 arter beskrevet, 800 i Norge(500 snegler)
  - størrelse: mikroskopisk --> kjempeblekksprut(18 - 20 m. lang)
  - omfatter 8 klasser:
    1. ormebløtdyr
    2. furebløtdyr
    3. urbløtdyr
      - regnet som utdødd inntil 1952 da de ble påvist på dypt vann utenfor Mellom-Amerika
      - 2 arter
    4. Skallus marine(1000, 14)
    5. snegler
      - Omfatter 5 klasser:
        
        Forgjellesnegler
        
        Gjelle foran hjertet
        i salt- el. ferskvann
        60 000, 250
        eks: strand-, kongss-, purpursnegl
        
        Bakgjellesnegler
        
        Gjelle bak hjertet
        alle i saltvann
        10 000, 120
        eks: frittsvømmende vingesnegler så som kruttåte, flueåte
        
        Lungesnegler
        
        en slags lunge
        på land el. i ferskvann
        ferskvann(27): dam-, skivesnegl, topplus
        land: m. skall:
        hage-, vinbergsnegl
        nakne snegler:
        svart skogs-, åker-, iberiaskogsnegl
    6. Sjøtenner
      - i saltvann fra 6 - 2000 m.
      - tomme skall finnes ofte skyllt opp i fjæra
      - 350, 9
      - eks: Dentalium Entale
    7. Muslinger
      - 20 - 25 000, 200
      - saltvann: blå-, O-, kamskjell
      - ferskvann: elveperlemors-, erte-, kulemusling
    8. Blekksprut
      - marine
      - 700, 20
      - Tiarmete: akkar, kjempebl.
      - åttearmete: Eledone cirrosa

Utleverte stensiler:

2 oppgaveark

04 desember, 1995
URL: http://158.38.33.18/~dennisgl/fag/1995-96/naturfag2/n22610.html

Taxon	Eks. 1	Eks. 2
Rike	Animalia	Animalia
Rekke	Chordata	Chordata
Klasse	Pattedyr	Amfibier
Orden	Primater	Halepadder
Familie	Hominidae	Salamandridae
Slekt	Homo	Triterus
Art	Homo sapiens menneske	Triterus crustatus stor salamander