Naturfag 2 02.11.95

Grp. Deuterostomia

• coelomata og mesoderm dannes ved avsnøring fra tarmen
• har ekte coelom
• urmunn utvikles til anus
• ny munn i motsatt ende

• omfatter 7 rekker:
  1. Phoronida
  2. Armføttinger
     • ligner musling
     • men med toppskall og bunnskall
     • festet til underlag med stilk
     • 5 - 6 arter i Norge i saltvann
     • mye i fossilt materiale

  3. Mosdyr
  4. Pigghuder
     • utelukkende marine
     • voksne er sekundært 5-tallig radiærsymmetriske
     • larvene er tosidig(bilateralt) symmetrisk
     • mangle hode og hjerne
     • velutviklet nervesystem
     • kalkskjelett dannet fra mesoderm; dette er overdekket av epidermis
     • en del av coelom danner et karakteristisk vannkanalsystem
     • ingen spesielle organ for respirasjon/ekskresjon(benytter vannkanalsystemet)
     • mangler vanlig blodkarsystem
     • særkjønnet med ytre befruktning
     • frittsvevende larver - alle med et band av cilier rundt munnen
     • omfatter 6 klasser:
       1. sjøliljer
          • 80, 5
          • eks:
            • Rhizokrinus - fastsittende m/stilk
            • fjærstjerner - frittsvevende

       2. sjøstjerner
          • 1600, 40
          • eks:
            • korstroll
            • sjøkjeks
            • kamstjerne

          
          

       3. slangestjerne
          • 1300 - 2000
          • eks:
            • svartstjerne
            • medusahode

       4. sjøpiggsvin
          • 800, 15
          • Regulære sjøpiggsvin = kråkeboller
          • Irregulære sjøpiggsvin = sjømus
            • vanlig sjømus
            • dvergsjømus

       5. sjøpølser
          • 600 - 1000, 30
          • eks:
            • brunpølse
            • rødpølse

       6. sjøtusenfryd
          • oppdaget på store dyp utenfor New Zeeland i 1986

     • Pilormer
       • vannklare marine planktondyr med finner
       • 5 - 25 mm.
       • på hoderegionen flere par kitinpigger som fungerer som kjever
       • 50 arter; vanligste slekt: Sagitta

     • Hemichordater
       • to rekker med gjellespalter på ryggsiden
       • noen grupper har i krageregionen en hul utvekst på ryggsiden som i beliggenhet og bygning minner om chordata
       • i denne regionen danner tarmen en blindsekk
       • marin, 90 arter

     • Chordater(ryggstrengsdyr)
       • har ryggstreng, chorda dorsalis, i minst ett utviklingstrinn
       • chorda: elastisk, bruskaktig stav; muskelfeste, stiver opp dyret
       • har hult, rørformet sentralnervesystem på ryggsiden
       • utvikles til en hjerne i framenden
       • sentralnervesystemet dannes ved en innbuktning av ektodermen
       • fremre del av tarmsystemet(svelgregionen) utvikles til en gjelletarm
       • fungerer som et "sileapparat" hos lavere chordater; hos virveldyrene også som respirasjonssystem
       • haleparti bak anus; gir økt bevegelighet
       • hjerte på undersiden av tarmen
       • lukket blodkarsystem
       • har segmenterte muskler
       • virveldyr har endoskjelett av brusk eller bein
       • 3 underrekker:
         1. kappedyr
            1. kl. sekkedyr(sjøpunger
               • 1200, 64; i saltvann
               • voksne: fastsittende, hermafroditter med åpent blodkarsystem
               • kort larvestadium: planktonisk, rumpetrollignende, med velutviklet ryggstreng i haleregionen
               • voksne mangler chorda

         2. kl. lansettfisker
            • 30, 1; marine
            • små, fiskelignende
            • både voksne og larver har chorda dorsalis langs hele dyret
            • hult nerverør på ryggsiden av chorda; foran utvidet til en hjerne
            • lukket blodkarsystem uten hjerne
            • Branchiostoma lanceolatum

         3. kl. virveldyr
            • har chorda, dessuten kranium rundt hjernen
            • de fleste med virvelsøyle av brusk eller bein som støtter opp eller erstatter chorda
            • bak hjernen: hovednervesystem(ryggmargen) går gjennom en åpning i virvlene, chorda gjennom en annen
            • under virvelsøylen ligger gjelleformen
            • vanligvis dannes 4-6 par gjelleåpninger. Hos landlevende former kun som utposninger på fosterstadiet
            • velutviklet hode med stor hjerne
            • velutviklet lukket hjertekarsystem med hjerte på buksiden
            • oftest 2 par lemmer
            • særkjønnet
            • omfatter 2 overklasser:
              1. kjeveløse fisk
                 1. kl. slimål
                    • 1 art i Norge
                    • vanlig i saltvann
                    • åtseleter
                    • utskiller store mengder slim

                    
                    
                    

                 2. kl. niøye
                    • 3 - 4 norske arter
                    • i saltvann eller ferskvann
                    • utvendige, blodsugende parasitter

              2. virveldyr med kjever
                 1. kl. bruskfisk
                    • haier, rokker, havmus

                 2. kl. beinfisk
                    • silde-, lakse-, torskefisker

                 3. kl. amfibier
                    • 5 arter i Norge
                    • orme-, hale-(=salamandre), haleløse padder

                 4. kl. krypdyr
                    • 5 arter i Norge
                    • skilpadder, krokodiller, øgler(firfisle, stålorm), slanger(hogg-, buorm og slettsnok)

                 5. kl. fugler
                    • ca. 235 arter hekker regelmessig i Norge

                 6. kl. pattedyr
                    • ca. 80 arter i Norge

Grp. Protostomia

Rekke Leddyr

kl. insekter

• kroppen delt i tre regioner:
  1. hode(cephalon)
  2. bryst(thorax)
  3. bakkropp(abdomen)

• har ett par antenner
• har en overleppe(labrum)
• har ett par overkjever(mandibler)
• ett par underkjever(maxiller)
• en underkjeve(labium)

• har som voksen 3 par leddelte gangbein på forkroppen
• de eneste virvelløse dyr med vinger(fullt utviklet bare hos voksne)
• 1 el. 2 par vinger
• respirasjon ved hjelp av et rørsystem(trachéer) med åndehull(spirakler) på kroppsoverflaten
• utviklig enten direkte eller ved metamorfose

• den største dyreklassen
• omfatter 80 - 85% av alle beskrevne arter
• 15 000 beskrevet i Norge; sannsynlig antall 23 000
• finnes i de aller fleste miljø på land
• finnes ikke i saltvann
• mange har larvestadium i ferskvann

  underklasse Primært vingeløse insekter

  • eks:
    • Orden spretthaler(283 i Norge)

  underklasse Insekter primært med vinger

  • eks:
    • Orden døgnfluer(45)
    • Orden Øyenstikkere(44)
    • Orden steinfluer(35)
    • Orden teger(425)
    • Orden biller(3375)
      • familie vannkalver(126)
      • familie løpebiller(269)
      • familie rovbiller=kortvinger(911)
      • barkbiller(66)
    • Orden vårfluer(195)
    • Orden sommerfugler(2092)
    • Orden tovinger(3995)
      • familie stikkmygg(38)
      • familie fjærmygg
      • familie husfluer
    • Orden veps(2959; sannsynligvis ca. 8000)
      • familie maur(49)
      • familie stikkeveps(35)
      • familie bier og humler(180)

Rike Protista

Underrike Encellede dyr

Rekke flageller og amøbedyr

• Underrekke: Flagellater
  • både dyre- og planteflagellater
  • dyreflagellater mangler klorofyll
  • én eller flere flageller for bevegelse
  • én type cellekjerne
  • har ikke sporedannelse
  • kan ha pseudopoder
  • noen er frittlevende i vann
  • de fleste er parasitter
    • eks: Trypanosoma - forårsaker afrikansk sovesyke(overføres av tsetsefluer

• Underrekke Sarcodina
  • kl. amøber
    • frittlevende i ferskvann; noen er parasitter
    • eks:
      • Amoeba
      • Arcella, Difflugia(frittlevende)(skall av opptatte partikler)
      • Entamoeba histolytica(gir amøbedysenteri)

  • kl. foraminiferer
    • som regel < 2mm.
    • skall av kalk, sandkorn, mm. Gjennomboret av fine porer
    • ca. 20 000 beskrevet; de fleste fossiler.

04 desember, 1995
URL: http://158.38.33.18/~dennisgl/fag/1995-96/naturfag2/n20211.html