Naturfag 2 19.10.95

Systematikk:

Fortsatt fra forelesning 21.09.95

Sopp

• kl. algesopp(phycomycetes)
  • hyfer uten tverrvegger, eg. encellede
  • mange cellekjerner
  • de fleste landlevende er sapprofytter el. parasitter
    • Eks. 1: Potetråte, ødelegger vev, fruktbærende greiner ut spalteåpning, svermesporer med flageller ved flukt
    • Eks. 2: kvitmugg(på brød)

• kl. sekksporesopp(piscomycetes)
  • hyfer m. tverrvegg, enkjernede celler
  • sekkeformede sporehus
    • Eks. 1: Gjærsopp(saccharomyces)
      • mikroskopiske, encellede
      • saprofytter, særlig på sukker
        C₆H₁₂O₆ ---> 2C₂H₅OH + 2CO₂+energi
      • gjæring=ufullstendig nedbryting av organisk stoff
        baking, øl/vin/sprit, E-vitaminer
      • Ukjønnet formering: knoppskyting

        

      • Kjønnet formering(ved ugunstige næringsforhold)

        

    • Eks. 2: grønnmugg
      • flere arter, vanlig på mat
      • hyfeender avsnører sporer(luftspredning)
      • asci sjeldne

        

      • penicillin roqueforti
        p. camemberti
        p. crysogenum

    • Eks. 3: morkler
      • relativt store
      • vokser på skogbunnen
      • overjordisk fruktlegeme m. stilk og topp bygd av hyfer
      • sporesekken i groper på overflaten av toppen
      • sporene klemmes ut og spres med vinden
      • mange lav regnes til samme gruppe som morkler
        (grp. Discomyceter, begersopp, morkler, trøfler)
    

  • kl. stilksporesopp(Basidiom)
    • de fleste storsoppene
    • mange med mycorrhiza (symbiose m. planter)
    • mange saprofytter
    • velutviklet mycel

    

    • Eks: hattsopper, røyksopper, fingersopper, poresopp, piggsopper, ribbesopper

    

    soppart	sporer pr. døgn (i milliarder)	ant. døgn m. slipp
    matblekksopp	262	2
    åkersjampinjong	266	6
    skjellkjuke	3571	14
    knuskkjuke	50 - 100	180

    • Eks:
      1. Tyttebærklumpblad
         

      2. Rustsopp
         • vertsskifte, f.eks. svartrust
         • sprer pyksidiesporer til mottakerhyfer i en annen pyksidie v.h.a. insekt

  • kl. lav(lichenes)
    • Symbiose:

      • phycobiont

        alger, dvs. grønnalger eller blågrønnalger

        mycobiont

        soppen
        ascomyceter eller basidiomyceter

    • funksjoner:
      • Algen:
        • assimilasjonsprod.(fotosyntese)
        • nitrogenfiksering(om blågrønne)

      • Soppen:
        • væske
        • mineraler
      

    • Heterom bygning(jmf. også homomier)
      

    • Morfologisk inndeling
      • skorpelav
      • bladlav
      • busklav

    • Voksested:
      • jord
      • stein
      • trær

    • Liv:
      • nøysomme
      • klimatolerante
      • sentvoksende

    • Formering:
      • som sopp eller ved fragmentering

        

    • lavsyrer virker oppløsende på berggrunn, men også næring fra regnvann.
      Syrenes fargereaksjoner benyttes i bestemmelse av lavtype.

    • Bruk:
      • farging(islandslav, brun fargelav)
      • mat(islandslav)
      • for(reinslav)

  Underrike Cormobionta(stengelplanter)

  avd. moser(5 kl.)(Bryphyta)

  • ca. 35 000 arter hvorav 90% er
    • torvmoser
    • bladmoser
    • levermoser

    de øvrige tilhører

    • sotmoser
    • nålkapselmoser

  • overgang mellom thallusplanter og stengelplanter
  • vidt utbredt, liten genetisk isolasjon, men ingen marine arter
  • de fleste tåler kraftig uttørking

  
  04 desember, 1995 URL: http://158.38.33.18/~dennisgl/fag/1995-96/naturfag2/n21910.html