Fig. 2.1
Gården huset frem til 1946 firmaet Mathesons manufakturhandel som imidlertid måtte innstilte driften og fra 1953 frem til idag har gården rommet Mox-Næss Bokhandel A/S.
I løpet av de hundre årene siden gården ble reist har den blitt ombygd innvendig flere ganger. Den utvendige fasaden er imidlertid bevart akkurat som den var for 100 år siden.
Mathesongården er en blanding av de historistiske og barokke stilarter. Kuppelen er barokk, mens resten av bygget er i historistisk stil. I de neste avsnittene vil vi se på hva som kjennetegner disse to stilartene.
Denne stilarten blomstret for fullt på midten av 1800 - tallet. Det som gjennomsyrer denne, er en utstrakt bruk av tidligere tiders stilarter. Bygget man f.eks. flere bygg som skulle stå sammen, betød ikke det nødvendigvis at samtlige bygg ble oppført i samme stil. I ettertid, kan man, for å beskrive tidsånden, bruke ordene stilforvirring eller stilfrigjøring.
Historismens epoke er regnet som tiden 1840-1900, og en kan vel kanskje påstå at det var en higen etter et lands fordums storhetstid som ga utslag blant annet arkitektonisk. Det er forsøkt å forklare stilen på flere vis. Blant annet har det vært sagt at tidsrommet ikke kunne skilte med kreative kunstnere, og arkitekter. Det ble påstått at det måtte være noe galt med en stilart som ikke fant sin egen stil, men smykket seg med lånte fjær. Dette hadde kunne vært forklart dersom stilen hadde sitt utspring i et sterkt avgrenset område. Men, siden disse ideene både ble funnet igjen i litteratur og i kunst, og videre funnet utover i det meste av Europa, må det ligge noe mer bak dette. Det var en generell nyvakt interesse for historie. Sterke nasjonalistiske holdninger bredte seg med blant annet imperialismen, og det ble politisk "nødvendig" å ruske opp i gamle storhetstider. Dette påvirket etterhvert hele samfunnet, og førte etterhvert også til den stilen som i dag kalles Historisme.
Det er vanskelig, helt spesifikt å beskrive stilarten. Bygningenes utseende varierte stort fra land til land, og fra en arkitekt/byggherre til en annen.
Den første delen av epoken, var arkitektene sterkt påvirket av den gresk-romerske stilarten, også kalt den klassiske. Disse kan vi se igjen i "Petit Trianon" i Versailles og i en rekke engelske herredseter. Videre ble landene nord for alpene etterhvert også inspirert av disse lands storhetstider, det vil si Middelalderen, med gotiske buer og støttebygg.
Men Historismens arkitekter fulgte ikke stilartene fullt ut. Eksempelvis ble ikke den rikdommen av farger, som var anvendt i de gamle greske byggverk, gjengitt i de nye byggene. Og der økonomiske og bruksmessige hensyn måtte tas, tok man bare i bruk visse proporsjonsteorier eller de hovedlinjer som var nødvendig for å gi det rette inntrykket. Det kunne være antikkens søyler, eller de rådende begreper om romersk måtehold.
Innledning
Barokken som kunstform strekker seg fra det 17. århundre til og med de første tiår av det 18. århundre. Geografisk var den utbredt over det meste av Europa og Latin-Amerika, mens utviklingen og tilbakegangen for kunstformen har et ujevnt mønster fra et ene landet til det andre. De lokale karakteristiske trekk var også meget varierende, til tross for den felles opprinnelse. Det var også deres popularitet.
Barokken oppsto i det 17. århundre i pavens Roma, som en tendens i alle kunstformer. Barokken skyllet ikke ut fra Italia og inn i et tomrom. Den blandet seg med lokale skikker og tendenser og de skoler hvor arkitektonisk og kulturelle fag sto på pensum. Det var denne variasjon som til sammen utgjorde barokken. Noen hovedtrekk i barokken er at den står for bevegelse, ønske om noe nytt, kjærlighet til det uendelig og det ufulendte, kontraster og en dristig blanding av alle kunstarter. I forhold til rennesansen som var streng og tilbakeholdende, var barokken dramatisk, overdådig og teatralsk. De to bevegelsene hadde helt forskjellig mål . og midlene som ble brukt for og nå demra var forskjellige , nesten motsatte . Renessansen henvendte seg til fornuften og forsøkte og overbevise, mens barokken appellerte til instinkt og følelser, til fantasi og prøvde å erobre.
Arkitektur
Det var karakteristisk barokk arkitektur at den varierte sterkt fra det ene landet til det andre. I spansk terminologi betød barokk opprinnelig en uregelmessig, kantet perle, mens det på italiensk betød et forvridd og verdiløst argument. I alle europeiske språk ble det etterhvert synonymt med avvikende, usedvanlig, ekstragavant, absurd og uregelmessig. I denne betydning ble ordet tatt i bruk av kritikerne i det 18. århundre . Men i annen halvdel av det 19. århundre ga den Sveitsiske kritikeren Heinrich Wollfin og hans tilhengere ordet en mer objektiv mening, man definerte barokk som: Bruk av bevegelse , enten virkelig , som en bølgende vegg eller en fontene med fossende vann, eller antydet , som hos en figur i aktiv handling. Videre gjaldt det forsøk på å fremstille eller antyde uendelighet arkitektonisk, slik som ved en vei som går mot horisonten, et frescobilde med illusjon av uendelig himmel, smaken for det teatralske, det storslagne, for kulliseaktig virkning; tendensen til å overse grensene for de forskjellige kunstformer og blande sammen arkitektur, maleri, skulptur osv.
Innen arkitekturen var det særlig to typer byggverk perioden var særlig opptatt av, nemlig kirker og slott. Den omfattet i forskjellige variasjoner katedraler, sognekirker, klosterbyggninger, herskapshus i byene og på landet, og fremfor alt kongelige slott.
Man kan tenke seg en bygning utført på forskjellige måter. Det kan være en gruppering av etasjer over hverandre, eller som en blokk med regelmessige vegger , eller som et rammeverk formet av de forskjellige elementer som bærer en bygning. Barokk arkitektene oppfattet en bygging som en masse som kunne formes i samsvar med mange forskjellige krav. En muntlig beskrivelse av renessanse former kan man utfylle ved og tegne rette linjer i luften. Barokk kan man beskrive som det å utforme en tenkt masse i modellerleire. For barokken var en bygning en slags stor skulptur. Planene ble mere kompliserte , rike og dynamiske. De var bedre egnet til konstruksjoner som ikke var tenkt oppbygd, men gravet ut og modellert av en kompakt masse, avmerket med konturer. Fellestrekk for renessansearkiteturen var kvadratet, sirkelen og det greske korset- et kors med fire like armer.
Felles for barokkarkitekturen var ellipsen eller ovalen, og enda mer kompliserte planer som var utledet av innviklede geometriske figurer.
Bølgende vegger var et annet trekk ved barokken var de bølgende veggene de skulle stemme overens med bygningen som en enhet dette munnet ut fra ideen om bevegelse i arkitekturen.
Oppdelingen i etasjer var tilbakeholden, men den midterste delen av fasaden ble bygd ut med mer hensyn til hva som var over og under den , enn på siden. Med andre ord fikk den en vertikal understrekning og et trykk , som sto sterk kontrast til den vanlige praksis med horisontal oppdeling i etasjer. Fasadens elementer som søyler, gesimser og gavler , som sto på veggen og egentlig hørte hjemme på midten, kom til og dominere sidene. Selv om en slik fasade til og begynne med ser ut som den er horisontalt delt , vil en nøyaktig undersøkelse avsløre at den er bygd vertikalt nesten som i skiver. Midt på er den massive , viktigste avdeling, mens sidene viser seg å være mindre viktig. Effekten til slutt gir en bygning som er skapt etter skulpturale prinsipper, i stedet for å være satt sammen etter tradisjonelle arkitektoniske synspunkter.
Mathesongården: Et herrskapshus i Midtbyen
Hvis vi tar utgangspunkt i Matheson bygget. Ser vi at det kan ha et utgangs punkt i høy- og senrenessansen ved første øyekast, men hvis vi går inn på bygget og begynner og studere bit for bit, og deler det opp. Vil vi finne mest fra barokken .
Dette er et herskapshus som er satt opp i midt-byen i slutten av 1800 tallet. På grunn av plasseringen gir det ikke muligheter for åpne arealer rundt bygningen, slik at beste innsynsvinkel er diagonalen gjennom bygget, som plasserer tårnet i senter. Dermed får vi med to sider av bygningen, den som går ned Søndre gate og langs med Olav trygvassons gate. Fra denne vinkelen vil hjørnet med tårnet danne senter i bygningen, mens de to veggene ser ut som de springer ut fra "tårnet".
Kuppelen har en form som gjør at bygningen strekker seg mot himmelen, søylene som skiller vinduene er også dekorert med riller som er strekt i den horisontale retningen. Søylene strekker seg opp til kuppelen hvor de avsluttes i rikt dekorerte volutter. Hensikten med voluttene er at de skal skape et organisk ledd mellom den bredere underdelen og den smalere kuppelen, samtidig har de en støtte funksjon.
Hvis vi ser på pedimentene over dørene og vinduene inneholder disse buer som er avbrutt med rette former, noe som er ett kjent fenomen innen barokken. Dette gjelder særlig for vindu i andre etasje av bygningen og dører i første etasje. Hvis vi ser på etasjeoppbyggingen som vender mot Søndre gate, kan det virke som om bygningen er satt sammen av flere bygninger. Vi har selve kuppeldelen som strekker seg helt ned til bakken, så kommer en del hvor to tårn markerer en del, og så får vi den siste delen hvor det er to vindus rekker. Disse er heller ikke symmetriske men virker som to frittstående etasjer. Mye av arkitekturen kan spores tilbake til barokken, men bygningen inneholder også momenter fra andre stilarter.
