Landsby 39:
Teknologiens Fravær

OBS: Denne versjonen mangler bilder og tabeller. Sidetallene i nettsideversjonen stemmer heller ikke med de virkelige sidetallene.
Visste du at oljefondet
bare dekker omtrent ett
års offentlige utgifter?

Hvor trygt er egentlig vårt gode liv?

Hva skal vi så leve av?
Vi må ha noe å handle for når vi skal kjøpe
varer fra utlandet.


Nyskaping og
innovasjon...

...har det vært jobbet med i Norge i mange år.
Noen norske bedrifter har klart seg godt.
Men hva kan gjøres for at Norge skal henge
med i den teknologiske utviklingen?


Samarbeid...
...er nøkkelen. Det monner mer å jobbe sammen,
en å sitte og redde landet hver for seg.


Valgflesk?
Får politikerne deg til å tro at vi kan bruke så mye
penger vi vil på velferdsgoder eller
skattelette?
Hva kan vi gjøre med det?


Opplys velgerne...
...så følger kanskje politikerne etter. La politikerne
forstå at for deg er de langsiktige utfordringene
viktigere enn hvem som gir deg lavest avgift på
flesket.


Kan norske barn
konkurrere mot, og
samarbeide med,
disse elevene?

Hvis ikke norske barn vil lære
hvordan ting lages, er det
mange andre som godt kan ta
over det "strevet".


Vekk interessen for
teknologi tidlig

Det kan være mye å lære i ditt eget nærmiljø.

Fakta i matpakken...
...slik at du lærer litt om teknologi imens du sitter
og spiser


Hold kontakten...
...med andre som er interesserte i nyskaping.

Innhold
Innledning .............................................................................................1
Hvis vi vil beholde velstanden vår må vi gjøre noe med det nå!.............................2
Du må ikke sove! .....................................................................................................2
"...en vis mann løser problemene men de enda er små" .........................................3
Hvem kan redde Norge? .........................................................................................5
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015 ...............................7
Forord ...........................................................................................................................9
Del I: Status 2004 - våre meninge........................................................................ 11
UNIVERSITETET (NTNU) ......................................................................................13
Technology Transfer Office...................................................................................13
Kultur og holdninger .............................................................................................14
Jantelov .................................................................................................................. 15
PENGER TIL FORSKNING .....................................................................................15
GRUNNFORSKNING VS ANVENDT FORSKNING.............................................16
SINTEF.......................................................................................................................17
RÅD, DEPARTEMENT OG STØTTEAPPARAT ...................................................17

Nærings- og handelsdepartementet........................................................................17
STEP - Senter for innovasjonsforskning ...............................................................18
SIVA - Selskapet for Industrivekst........................................................................18
Innovasjon Norge ­ "vi gir lokale ideer globale muligheter"................................19
Norges Forskningsråd ............................................................................................19
Teknologirådet .......................................................................................................19
Men hvem gjør hva? ..............................................................................................20
DET NORSKE NÆRINGSLIVET ............................................................................20
Næringsliv, forskning og innovasjon.....................................................................20
Rammevilkår..........................................................................................................21
MEDIA .......................................................................................................................24
FORVIRRET? ............................................................................................................25
Del II: Scenariet - et samlet løft for Norges framtid ............................................ 27
HVORFOR SCENARIO? ..........................................................................................29
Framtidsbilde og debatt .........................................................................................29
Samfunn, holdninger og endring ........................................................................... 29

SCENARIET ­ TILBAKEBLIKK FRA 2015 .........................................................30
Trusselen som skapte bevissthet ............................................................................30
Politikerne opptrådte som rollemodeller................................................................30
Dannelsen av flertallsregjering ..............................................................................31
Oljefondet ..............................................................................................................34
Roller og hvem som skulle gjøre hva ble klarlagt .................................................35
xiii

Landsby 39: Teknologiens fravær
Innhold
NTNU, SINTEF og næringslivet kjemper sammen i verdenstoppen ....................37
Media .....................................................................................................................41
ETTERORD ...............................................................................................................43
HISTORIENE.............................................................................................................44
Jens Glad Balchens lederfisk .................................................................................44
Professor John Ugelstads kuler ..............................................................................44
GSM (Global System for Mobile Communication)...............................................44
Oljesektoren ...........................................................................................................45
BEGREPSFORKLARINGER ....................................................................................46
LITTERATURLISTE.................................................................................................48
Kapittel 2: Teknologi i politikken .......................................................51
Produktutvikling.....................................................................................................51
Hovedmål ...............................................................................................................52
Om produktet .........................................................................................................53
Rikets stillstand...........................................................................................................54
Hvorfor skal jeg bry meg? .....................................................................................54
Norge - et U-land (uten oljen?) ..............................................................................55
Lyver politikerne for deg?......................................................................................58
Teknologirådet, et supperåd? .................................................................................60
Satsing på forskning? .............................................................................................61
Hva du kan gjøre.........................................................................................................64
Referanser ...................................................................................................................65
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim.....................................67
Se egen innholdsfortegnelse
Kapittel 4: Teknologi for alle ............................................................113
Bakgrunn for oppgaven ........................................................................................... 113
Fra idé til produkt .....................................................................................................114
Matpapir, toalettpapir og mellomleggspapir........................................................114
Hvorfor denne ideen?...........................................................................................115
Er det interesse for ideen?....................................................................................116
Realisering ...........................................................................................................119
Oppsummering.....................................................................................................124
Andre ideer ...............................................................................................................125
Melkekartong .......................................................................................................125
Venterom..............................................................................................................126
Postkort ................................................................................................................127
Kunnskapskonkurranse ........................................................................................127
Tegneserie ............................................................................................................128
Tekno-Idol............................................................................................................129
Stunt på kjøpesenter .............................................................................................130
Teknologi og vitenskap på TV.............................................................................131
Flere kreative forslag ...........................................................................................131

Konklusjon................................................................................................................132
Kilder ........................................................................................................................133
Kapittel 5: EtterOljen.no ...................................................................149
Å nei! Ikke enda en gammel nettside........................................................................149
Diskusjon eller date?............................................................................................149
xiv

Teknologiens Fravær
Innhold
Et møtested for de som fortsatt vil ha jobb i Norge om 20 år ............................. 150
Milepæler frem mot målet........................................................................................ 151
Utgangspunktet.................................................................................................... 151
Gode besøkstall - profilerte brukere .................................................................... 151
Det levende nettsamfunnet .................................................................................. 152
Praktisk bruk ............................................................................................................ 153
Velkommen til oss.................................................................................................... 153
Referanser................................................................................................................. 154
Vedlegg 1: Om Eksperter i Team/Landsbybeskrivelsen ............................................... 155
Vedlegg 2: Inspiratorer og foredragsholdere................................................................. 157
Vedlegg 3: Åse Dragland: Teknologenes fravær........................................................... 159
Vedlegg 4: Om forfatterne............................................................................................. 161

xv

Landsby 39: Teknologiens fravær
Innhold
xvi

Velkommen til rapporten for
Eksperter i Teams landsby 39, 2004
Teknologiens Fravær
"Om 20 år har dere ikke jobb!"
- Fredrik Steineke
"Aldri har norske studenter vært så elendige til å regne som nå"
- Notis i Gemini nr. 2 - 2004
Dette er ikke reklame. Det er ikke et valgprogram for noe politisk parti. Det er ikke
underholdning. Det er et forsøk på å få deg til å forstå at noe er i ferd med å gå alvorlig
galt. Det er også et forsøk på å finne ut hva vi kan gjøre med det
.
Rapporten du holder i hånden nå er resultat av en fire måneder lang
bevisstgjøringsprosess. En prosess som har endt opp i et engasjement som strekker langt
ut over rammene for det tverrfaglige prosjektet Eksperter i Team1 som rapporten
springer ut av. For noen av oss har det blitt en politisk kampsak. For de aller fleste har
arbeidet med rapporten åpnet øynene for hva som burde vært det viktigste
satsningsområdet i dagens Norge, og det heteste debattemnet blant oss unge: Hva skal vi
leve av i framtiden
? Når oljen har tatt slutt. Når hver andre nordmann er pensjonert eller
uføretrygdet. Når industrien har flyttet til Kina. Vi har sett at den norske rikdommen vi
har blitt så vant til er en boble som balanserer på en knivegg. Hva kan vi gjøre for at
denne boblen ikke skal sprekke?
Det het i utfordringen vi fikk fra Eksperter i Team at vi skulle lage en
"handlingsplan med forslag til hvordan naturvitenskap og teknologi fra å være helt
fraværende i den offentlige debatt igjen blir en del av folkets kulturelle utdannelse". Vi
har tolket oppgaven bredere enn dette. Vi har ønsket å være en slags aksjonsgruppe for
verdiskaping i Norge. Vi vil ha teknologien tilbake i folks kulturelle dannelse. Vi vil ha
politikere som ikke bare i ord og fraser satser på forskning og nyskaping. Vi vil ha et folk
som krever ansvar og handlekraft hos de som styrer landet.
Det er ikke meningen å si at det ikke satses på framtiden i Norge. Problemet er bare
at satsningen ikke er helhjertet. Per Kristian Foss uttalte i Standpunkt på NRK 13. april i
år at hvis hovedfokus skal være på verdiskaping, så kan det ikke samtidig være på alle
andre områder hvor det skal brukes mye penger. Dette er i følge han et av politikkens
dilemmaer, og nettopp noe av det vi vil til livs. Siden vi ikke kan konkurrere med
kinesiske industriarbeidere som arbeider for et par kroner i timen2 må vi utnytte de
1. Eksperter i Team er et obligatorisk emne for sivilingeniørstudenter og masterstudenter ved det Histor-
isk-Filosofiske Fakultet. Sammenslutninger på 30 studenter ­ kalt "landsbyer" ­ fra forskjellige fagom-
råder skal sammen løse en tverrfaglig oppgave. "Landsbyen" er delt opp i grupper som jobber spesielt
med en selvvalgt problemstilling under landsbyens hovedtema. Se tillegg 1 og 4 for mer om Eksperter
i Team og oss i landsbyen.
2. Se for eksempel Naomi Klein: No Logo (London: Flamingo, 2000) s. 474.
1

Landsby 39: Teknologiens fravær
Innledning
fordeler vi har av å være et av verdens rikeste land. Høyteknologi, design, fleksibilitet
og innovative produkter må erstatte den arbeidsintensive råvarebaserte industrien.
Hvordan skal vi få dette til? En selvsagt løsning er å satse mer penger på forskning,
men det er ikke nok alene ­ problemet forsvinner ikke av at vi kaster penger på det.
Det må skapes en vilje og en bevissthet hos folk om at dette er viktig, og nettopp det
har vært hovedfokuset til de fleste av "landsbyens" grupper.
Tankene vi har gjort oss, det vi har lært, det vi har gjort og det vi ikke har fått
ferdig (men brenner etter å jobbe videre med) har blitt samlet på en web-portal;
http://www.etteroljen.no. Det er vårt ønske og håp at den skal leve videre lenge etter
at Eksperter i Team har gått over til å være kun en linje på et vitnemål. Siden skal
også være mye mer enn denne rapporten i digital form. Den skal være et samlingssted
for mennesker som er interessert i teknologi, teknologiens fravær og teknologiens
framtid ­ et møtested, et forum og en spydspiss mot den sløvhet og ignoranse som har
preget den norske samfunnsdebatten så alt for lenge!
Hvis vi vil beholde velstanden vår må vi gjøre noe med det nå!
Norge trenger ungdom med kunnskap og talent innen matematikk og naturvitenskap,
vi trenger handlekraftige politikere som tør å satse på prosjekter som strekker seg ut
over neste stortingsperiode, og vi trenger en befolkning som er opptatt av
verdiskaping. Kort sagt ­ vi trenger å se lenger enn nesa rekker. Vi kan ikke leve av å
klippe håret av hverandre hvis ikke det skapes verdier et eller annet sted. "Alle" er
imidlertid enige om at vi trenger flere teknologiarbedeisplasser ­ men ingen er enige
om hvordan vi skal skape dem.
En mulig løsning er å se på suksesser andre steder. Finland klarte det. Etter en
dyp økonomisk krise tidlig på 90-tallet, klarte finnene gjennom langsiktig satsning,
samarbeid og et felles krafttak å snu en negativ økonomisk trend til noe positivt.
Gjennom å hente fram det beste hos sine designere og teknologer har de klart seg
meget godt både uten olje og uten sine tidligere viktige handelspartnere. Mantraet i
den såkalte "finske modellen", som det stadig oftere blir referert til er samarbeid på
tvers av alle grenser
. Kan vi klare det samme uten å måtte gå gjennom en lignende
økonomisk krise først? De pessimistiske av oss sier nei. De fleste i denne landsbyen
har konkludert med at det er mulig, hvis noen er villige til å gå videre etter de første
famlende skrittene vi har tatt disse fire månedene.
Du må ikke sove!
"Vitsen er at alle med samma drakt speller mot samma mål!"
- Andy Cap
Oppskriften vår er enkel ­ vi må få øynene opp for problemet, og vi må samarbeide
for å få gjort noe med det. Kanskje noen kan lære av arbeidet vårt med Eksperter i
Team? Samarbeid med uvante arbeidsoppgaver på tvers av vante grenser, sammen
med folk fra ulike faglige kulturer er oppskriften som ga dette NTNU-prosjektet
Utdannings- og forskningsdepartementets Kvalitetspris for 2002. Teamfølelse ­ å
skulle dra sammen på tross av alle forskjeller mot et felles mål ­ er om ikke den
endelige løsningen, så i hvert fall en forutsetning for at vi skal kunne ha noe å leve av
i framtiden. Var det dette som fungerte for finnene?
Ved å ha satt sammen de som leser Klassekampen og Morgenbladet med de
som leser Dagens Næringsliv og Teknisk Ukeblad har vi fått øynene opp for
2

Teknologiens Fravær
Innledning
hverandres problemer og kanskje overkommet noen kulturkonflikter. Og slik er det i
samfunnet utenfor NTNU også ­ mange egeninteresser og interessekonflikter. Men
det finnes også en konsensus om at vi fortsatt vil opprettholde den levestandard og de
velferdsgoder vi med mye slit har opparbeidet oss. For å slå ring om det vi vil beholde
må vi oppnå en slags krisebevissthet om at status quo er truet. Ved å oppnå en felles
forståelse av problemet vil det forhåpentligvis komme et ønske om å nå dette målet
sammen.
Vi må bare ikke sove. Vi kan ikke la ting skure og gå som de gjør, og håpe på at
alt ordner seg av seg selv.
"...en vis mann løser problemene men de enda er små"
"Landsbyen" vår har bestått av fem grupper. Fire har arbeidet med hvert sitt
hovedtema, mens en har fungert som et slags redaksjonsråd som har hatt ansvar for å
utvikle hjemmesiden og binde sammen denne rapporten. Vi har arbeidet relativt
selvstendig både fra hverandre og i forhold til problemstillingen, men har hatt et felles
fokus på grunnideen og på at vi ønsker å engasjere folk også langt utenfor NTNU.
Noen av oss har villet undersøke hva som er galt og hva som kan gjøres. Noen har
ønsket å være aktivister og tvinge folk til å se at problemet også angår dem. Og noen
har drømt både gode og vonde drømmer om hvordan framtidens Norge vil bli, etter at
den soveputen oljen har vært har sluttet å fylle statsbudsjettet til randen.
Verdiskaping i Norge ­ i dag og i 2015
Gruppen Innovasjon og Næringsliv har gått gjennom en rekke forsknings- og
utviklingsinstitusjoner, og sett på hva de gjør og hvordan de samarbeider. De har i stor
grad fokusert på de institusjoner som finnes i Trondheim, og konklusjonene de har
kommet til er meget tankevekkende. Det er satt i gang mange initiativ og tiltak, og det
satses mye på innovasjon og verdiskaping her til lands. Men mange av disse er preget
av manglende samarbeid og det er lite å spore av en helhetlig plan rundt tiltakene. Satt
på spissen så er det mange som prøve å redde Norge på egen hånd, i stede for å spørre
seg hvordan vi kan få til noe sammen. Gruppen har derfor også laget et
framtidsscenario, der de tar utgangspunkt i der vi er i dag, og ser på hvordan vi
gjennom et felles løft kan sikre Norges framtid. Dette er et positivt scenario for
hvordan vi kan ha det i 2015. Vi kan ligge i tet innen kunnskap, teknologi og
verdiskaping hvis vi setter rollefordeling og samarbeid på dagsorden.
Gruppen har allerede fått gode tilbakemeldinger på sine tanker. Blant annet fikk
de høre fra en sentral person i SINTEF at "modellen for det fremtidige NTNU og
SINTEF er faktisk ikke langt unna tanker som noen av oss leker med". Det skal bli
spennende å se hvor mage av visjonene deres som faktisk slår til.
Rikets stillstand - teknologi i politikken
En gruppe har konsentrert seg om teknologi og politikk. De har laget en brosjyre-CD
der målet er å få de mye omtalte "folk flest" til å se det at teknologiens fravær er et
problem som også kommer til å angå dem. Gruppen stiller spørsmålet "Hvorfor skal
jeg bry meg?" ­ og svaret er at uten olje- og gassinntekter ville Norge vært et u-land
slik landet styres i dag. Norges økonomi er sårbar, og vi kan i en framtid som er
nærmere enn vi liker å tro, merke at inntektene fra petroleumsnæringen kommer til å
gå nedover. I verste fall kommer Norge til å oppleve en økonomisk krise allerede om
15 ­ 20 år. Gruppen spør: "Hvis du er ung burde du stille deg spørsmålet: Har jeg jobb
3

Landsby 39: Teknologiens fravær
Innledning
om 20 år? Slik som vi oppfører oss i dag er det nemlig en reell fare for du ikke har det.
Er det ikke bedre å gjøre noe med problemet nå?".
Det finnes ingen enkel løsning på et slikt problem, men gruppen håper at økt
bevissthet rundt at dette kan være et første steg på veien. De maner leseren til å være
mer kritisk. Kritisk til massemedia som formilder et forenklet bilde av virkeligheten,
og kritisk til politikere som ikke viser handlekraft og rett og slett lyver til deg.
Mediene lurer deg fordi de vil ha pengene dine ­ ikke bedrive den samfunnskritiske
rolle de egentlig burde ha. Politikerne lurer deg fordi vil ha stemmen din ­ ikke sikre
at Norge forblir et godt land å leve i. Dette blir til sammen et stort problem, siden fete
overskrifter og et lettfattelig politisk budskap ikke nødvendigvis er det norsk
verdiskapende industri trenger.
Gruppen bak kapitlet håper at brosjyren vil engasjere folk blant annet i
forbindelse med neste valgkamp, slik at de vil stille krav til de folkevalgte om at det
må satses stort og helhetlig på forskning og teknologi.
Teknologihåndbok for Trondheim
En gruppe har arbeidet med det de kaller en "teknologihåndbok". De har ønsket å
hente tilbake litt av stemningen fra det klassiske fjernsynsprogrammet Fysikk på
Roteloftet
og har skrevet et en liten bok som tar for seg en del enkle fysiske
fenomener, og hvor disse kan finnes i nærmiljøet. Boka henvender seg i hovedsak til
ungdom på ungdomsskolenivå, og er utarbeidet med tanke på faget teknologi og
design
som har gått som et prøveprosjekt ved en del skoler i Trondheim.
Målet med dette arbeidet har blant annet vært å engasjere ungdom med en
lettfattelig introduksjon til fysikk og teknologi. Forslag til aktiviteter og linker til
websider er grep som gjør at tekstene i boka kan brukes aktivt. Mange av eksemplene
viser til teknologi og fysikk i vårt nærmiljø her i Trondheim. Blant annet så er
solcelleveggen på Gløshaugen trukket fram som eksempel på bruk av solenergi.
Dessuten er Tyholt-tårnet brukt i flere av aktivitetene, i tillegg til ting som ligger oss
enda nærmere ­ blant annet lyskryss, baderomsvekter og plast.
Tanken bak denne "håndboka" er at teknologi er noe som er rundt oss på alle
kanter, og vi behøver ikke dra langt for å finne noe spennende. Et problem med mye
av dagens teknologi er at den er så avansert at den har blitt usynlig. Det er umulig for
de som ikke har store kunnskaper om fysikk og elektronikk å forstå for eksempel
hvordan en mobiltelefon fungerer. Dette var lettere med den gamle analoge
teknologien, og terskelen for å bli interessert i slik teknologi var desto mye lavere.
Gruppen håper allikevel at denne håndboka vil få leseren til å stoppe litt opp, og se
nærmere på hverdagslig teknologi.
Det er et problem for Norge at vi har for få unge som velger naturvitenskaplige
og matematiske fag på videregående. Kanskje er fag som teknologi og design og
håndbøker av denne typen en metode som kan være med å snu denne trenden?
Teknologi for alle
Gruppen bak dette kapitlet har også valgt å fokusere på hva det er som kan gjøres for
å få alle mer interessert i naturvitenskap, teknologi og verdiskaping. Utfordringen har
vært å ikke bare tekkes de som allerede er potensielt interesserte. Faren med
"vanlige" kampanjer som for eksempel for rekruttering til realfag, er at det raskt kan
skapes en todeling mellom en "teknologisk elite" og "de andre". I stede for å øke
allmenninteressen for teknologi oppnår man det motsatte ­ at majoriteten, som i
utgangspunktet er uinteressert i teknologi, mister interessen ytterligere. Hvis for
eksempel framtidsscenariet i kapittel 1 skal slå til, er det imidlertid en forutsetning at
4

Teknologiens Fravær
Innledning
det finnes en interesse og en forståelse for teknologiens rolle på alle felt i samfunnet.
Gruppen har derfor laget forprosjekt til flere reklameopplegg for teknologi i
hverdagen, der de har ønsket å bruke en del utradisjonelle, men virkningsfulle
kanaler. Blant annet har de gjort en detaljert undersøkelse av muligheten og
effektiviteten av å bruke toalettpapir og matpapir som reklamemedium. De har også
lekt med tanker om et Teknologi-Idol (basert på talentkonkurransen Idol på TV2),
teknologi-stunts på kjøpesentre, tegneserier, postkortaksjoner og mye mer.
Hvem kan redde Norge?
Landsbyen har hatt gleden av å få bli kjent med en rekke personer i løpet av våren3.
Disse har fungert som foredragsholdere og inspiratorer, og har vært utgangspunkt for
mange av de synspunkter og argumenter som finnes rundt om i denne rapporten. Et
fellestrekk hos dem er imidlertid at de i stor grad har vært problemorienterte. Vi har i
større grad ønsket å fokusere på løsninger, selv om vi har innsett at rammene for et
slikt fag er for små til at vi har kunnet revolusjonere verden. De følgende kapitlene er
de forskjellige gruppenes selvstendige produkt, og de står i stor grad uforandret fra
slik de har blitt levert til redaksjonen. Hvert kapittel er i prinsippet en selvstendig
enhet, og tre av dem er tenkt publisert separat fra denne rapporten. Samlet viser de
imidlertid både kompleksiteten i problemstillingen og bredden i mulige tiltak. Vi
håper at vi med dette kan bidra til å øke krisebevisstheten hos så mange som mulig,
slik at vi kanskje kan få til noe sammen. Det har vært viktig for oss å se på dette
arbeidet som noe mer enn et vanlig fag ved NTNU, der det ferdige produktet leveres
til en sensor som setter sin karakter, og ferdig med det. Vårt arbeid er ikke over når
denne rapporten leveres ­ problemstillingene her er alt for viktige til det!
Som gruppe har vi lært mye denne våren ­ ikke bare når det gjelder det vi
skriver om i rapporten. Vi har lært mye om viktigheten av samarbeid og
teamutvikling, og vi har lært mye om oss selv. Ingen kan redde Norge alene, men
kanskje kan nettopp Eksperter i Team-modellen være med å sikre at vi har noe å leve
av i framtiden?
3. Noen av dem er kort presentert i tillegg 2.
5

Landsby 39: Teknologiens fravær
Innledning
6

Kapittel 1: Verdiskaping i Norge
- i dag og i 2015


~ men fortsatt er det mye som gjenstår
Skrevet av:
Hanne Blix, Ola Fossum, Håvard Nilsen, Bijal Patel, Kjersti Ruud og Bjørn-Erik Stenbakk
7

Landsby 39: Teknologiens fravær
8

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Forord
Denne boken tar utgangspunkt i faget "Eksperter i Team" ved Norges Teknisk-
Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), og arbeid med prosjektet "Innovasjon og
næringsliv i Norge". Prosjektet tar for seg en av vinklingene under landsbyens
overordnede tema "Teknologiens Fravær", der gitt problemstilling er hvordan vi skal
klare å bevare velferdssamfunnet når oljeinntektene ikke lenger er motor i norsk
økonomi. Prosjektet har pågått i fire måneder, fra januar 2004, og er utført av seks
studenter ved universitetet.
Til tross for at få av prosjektmedlemmene hadde forhåndskunnskap innen
innovasjon og entreprenørskap, startet prosjektet med en gryende optimisme om at vi
i løpet av fire måneder skulle løse problemer som det allerede har vært jobbet med i
flere år. At vi i utgangspunktet ikke hadde god kunnskap omkring temaet blir forøvrig
ikke sett på som en ulempe, snarere tvert imot. Uvitenheten betydde ikke bare at vi
ikke hadde kjennskap til grunnleggende konsept og betegnelser. Det betydde også at
vi ikke hadde kjennskap til alle hindre og kompliserte forhold og tankerekker som har
eksistert i mange år. Vi tror derfor vi har hatt muligheten til å se på innovasjon,
nyskaping og samfunnet fra en annen vinkel enn det som er vanlig innen dette
miljøet.
Startoptimismen om først å erverve oss kunnskap om hva som skjer i Norge i
dag, for så å komme med forslag til hva som kan gjøres fremover, sank i takt med
antall personer vi snakket med og antall rapporter vi leste. For det første er det rett og
slett ikke så ille som vi tror her til lands. Regjeringen har jobbet med disse
problemstillingene i flere år og det er mange initiativ som er startet allerede. For det
andre syntes det umulig å få en oversikt over dette kompliserte samfunnsbildet der
meningene om hvem som gjør hva, og ikke minst hvem som bør gjøre hva, er mange.
Samtidig som bildet ble mer komplisert, økte følelsen av at sammenhengen
mellom de ulike initiativene og tiltakene som startes innen innovasjon og
verdiskaping i stor grad er fraværende. Satt på spissen var inntrykket at alle forsøker
det samme som vi forsøkte; Å redde Norge på egen hånd.
I stedet for å gå i samme sporet med å konsentrere oss om et nytt prosjekt eller
ett tiltak for å fremme verdiskaping, endret vi derfor fokus til å forsøke å skape en
debatt om noe som sjelden ble nevnt disse fire månedene: Hvordan vi skal få til noe
sammen.

Boken er delt inn i to deler. I den første delen deler vi våre egne meninger med
leseren. Her tar vi opp politikk, støtteapparat, forskning, næringsliv og media, og
forsøker å vise hvordan hele dette kompliserte bildet virker for oss. Del to er et
scenario for Norge anno 2015. Nærmere bestemt et positivt framtidsbilde, der Norge i
2015 er langt på vei mot sin visjon om å ligge i tet når det gjelder kunnskap, teknologi
og innovasjon. Scenariet tar for seg en rekke tiltak som har hatt innvirkning på
utviklingen, og benytter i stor grad Trondheimsområdet som eksempel.
For å gi leseren noe av den samme inspirasjon som vi har fått, har vi laget et
kort sammendrag av noen av de historiene som har vært viktige for oss bakerst i boka.
Vårt håp er at denne boken kan bli en interessant vinkling fra oss som står på
utsiden og kikker på det som skjer. Det er ikke sikkert alt synes riktig for leseren og
det er helt sikkert noen forhold som ikke nevnes her, men dette er følelser vi sitter
igjen med. Kanskje det ligger noe fornuftig i det likevel...?
Det er en god del mennesker som fortjener en stor takk for at vi har kunnet
gjennomføre dette prosjektet. Føret og fremst er det de som har brukt av egen tid og
9

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
stilt opp som intervjuobjekter, gitt oss innspill og bidratt med deres kompetanse og
engasjement. Dernest er det de som gjorde det mulig for oss å delta ved
Innovasjonskonferansen som ble holdt 10.februar 2004 og de mange som har tatt seg
tid til å svare oss på spørsmål via elektronisk post. Vi vil gjerne rette en spesiell takk
til de som har bidratt med mange innspill i planleggingen av boken: Fredrik Steineke,
Knut Birkeland, Gunnar Sand og Erik Wold.
10

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Status 2004
Våre meninger
"Oljen kommer til å gi oss så mye penger at vi ikke kan tåle det"
Johan Galtung (1977)
11

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
12

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Våre egne meninger er en sammenfatning av våre inntrykk ervervet gjennom kontakt
og samtaler med ulike aktører, samt litteratur og rapporter som er gjennomgått i
arbeidet med prosjektet. Hensikten med denne delen er å vise leseren tankene vi har
gjort oss som utenforstående studenter, og forsøke å gi ett innblikk i hvorfor vi mener
det bør settes fokus på samarbeid og rollefordeling. I tillegg ønsker vi å presentere
mange av aktørene, forhold og gode tiltak som faktisk eksisterer og som, etter vår
mening, jobber hver for seg for å fremme et verdiskapende Norge. Kanskje det er
noen av disse som leseren faktisk ikke vet om?
UNIVERSITETET (NTNU)
Høykostnadslandet Norge opplever i dag at standardisert produksjon utkonkurreres
eller flyttes til land der produksjonskostnadene er betydelig lavere. Dette, i tillegg til
at solid kompetanse og kunnskap får stadig større betydning for innovasjon og
forretningsutvikling [IN:1], gjør at Norges fremtid ser ut til å ligge i kunnskapens
hender.
Hovedrollen til universitetene i det norske samfunnet har tidligere vært å
fremme viten og kunnskap gjennom grunnforskning. Nå har de også fått i oppgave å
bidra direkte til næringsutvikling gjennom kommersialisering av egne
forskningsresultater og stimulering av entreprenørskap. Dette er for øvrig ikke noe
helt nytt. Mobiltelefonistandarden GSM og oljesektoren er levende bevis på at
ildsjeler, ved blant annet NTNU, har stått på og utnyttet sine resultater i samfunnet.
Det nye er at universitetene nå har fått et ansvar for å vurdere kommersiell verdi av
ideene, og deretter sette ut i livet de resultatene som kommer gjennom nåløyet.
Ledelsen ved NTNU har begynt å ta ansvar ved å vedta en strategi for økt
nyskaping. Hovedvisjonen er å stimulere til entreprenørskap blant studenter, ansatte
og i samfunnet og bidra til økt verdiskaping i Norge. Dette kommer i tillegg til
visjonen om at universitetet skal sikre forskning og kompetanse på et høyt
internasjonalt nivå innen noen satsingsområder.
Technology Transfer Office
En av endringene som har skjedd er etablering av "Technology Transfer Office"
(TTO) på universitetsområdet. Dette er en tilnærming til hvordan universitet i USA
har organisert seg for å være en pådriver innen kommersialisering. I 2003 utførte
Magnus Gulbransen et intervjustudie på temaet [IN:2]. I studiet påpekes det at norske
forskningsparker og lignende støtteapparat, ikke har vist seg dyktig nok til å
gjennomføre kommersialiseringsprosessen som kreves, og at universitetet derfor selv
må bygge opp egen ekspertise på området. Det er nettopp dette som ser ut til å bli
TTO`s rolle ved NTNU; en enhet som er ekspert på kommersialisering og som er
pådriver i kommersialiseringsprosesser.
TTO`s mange utfordringer
I februar 2004 ble det ansatt daglig leder ved TTO, de øvrige ansatte er engasjert på
prosjektbasis. Målet er at enheten etter hvert skal bli selvfinansiert, men studier fra
USA beregner at det vil ta omlag 10 år før en har bygget opp ressurser til å klare seg
helt på egen hånd. Per i dag finansieres de delvis av NTNU og delvis av
forskningsrådet, men ressursene deres er meget begrenset.
13

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
"Hvis forskerne ikke ønsker å kommersialisere, da skjer det ikke"
- Magnus Gulbransen
TTO ser ut til å ha mange utfordringer å bryne seg på. De sier selv at deres viktigste
utfordring nå er å markedsføre seg og oppnå tillit i universitetsmiljøet. Skepsisen til
enheten består i stor grad av tre momenter [IN:2]. Det første er deres faglige
kompetanse for å kunne vurdere kvalitet på ideene, gjøre riktige prioriteringer og
følge opp de som slipper gjennom nåløyet. Det andre er redsel for at formalisering,
byråkrati og søknader vil bli en papirmølle som gir mye venting og arbeid for den
enkelte forsker. Det siste som blir sett på som et problem er hvordan akademiske
meritter skal kunne forenes med entreprenørskap.
Som mellommann mellom forsker og kommersielt produkt eller anvendelse har
TTO også en utfordring ut mot næringslivet. Kjennetegn ved et velfungerende TTO
viser at hyppig kontakt med lokalt næringsliv og investorer er viktig. I tillegg kan
Norges mangel på investeringskapital og begrensende kunnskap innen
entreprenørskap, føre til at kontakt med internasjonale organer blir nødvendig for å
hevde seg i markedet.
Det er ikke meningen å undervurdere kapasiteten til den nyansatte daglig leder
ved TTO i Trondheim, men det må være lov å sette et lite spørsmålstegn ved
satsingen. Når en ser hvilke utfordringer TTO står overfor, og hvor viktig det er at de
lykkes fra begynnelsen, synes det noe merkelig at ikke det legges mer ressurser i
etablering og oppbygning av enheten helt fra starten.
Kultur og holdninger
Dessverre kan ikke en velformulert strategi og TTO alene utløse økt
kommersialisering ved universitetet. Flere rapporter1 argumenterer i tillegg for at
kultur og holdningsendring må til [IN:1] for å lykkes. Til nå har ikke norske
universiteter sett det som sin oppgave å drive med kommersialisering, og
myndighetene har heller ikke gitt ressurser eller handlingsrom for denne typen
aktivitet. Å få ut egne forskningsresultater har derfor i stor grad vært knyttet opp til
enkeltpersoner og enkelte miljøer ved universitetet.
Dette gjenspeiler seg også i våre søk etter nyskapingsånden ved NTNU. Hos
noen institutt har den allerede eksistert lenge, mens hos andre virker det som om den
ikke har nådd fram i det hele tatt. Dette gjelder både ansatte og studenter. Det ser også
ut til at denne ånden, kalt nyskaping eller innovasjon, er blitt tildelt ulik status rundt
på universitetsområdet. Der den på et sted blir sett på som nødvendig for Norges
framtid, blir den andre steder omtalt som "nok en trend" og "moteord".
Vi skjønner at en holdningsendring ikke skjer over natten, men den skjer ikke
av seg selv heller. Dersom motivasjon ligger i ære og berømmelse og dette oppnås på
grunnlag av antall publikasjoner, hvorfor da bruke tiden på
kommersialiseringsarbeid? Dersom en ikke ønsker å være forretningsmann, men
heller vil utforske og oppdage ny kunnskap, hvorfor bruke tiden på å
kommersialisere?
Fra vårt ståsted kan vi ikke se noen endringer i incentiver eller stimulering av
skapertrang som har skjedd de siste par årene. Det kan selvfølgelig være at dette har
1. "Kommersialisering av forskningsresultater" av Hans Petter Bugge, Einar. A Rasmussen og Haa-
vard Holstad [IN:1] og "Kommersialisering av norsk universitetsforskning ­ et intervjustudie" av
Magnus Gulbrandsen [IN:2].
14

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
skjedd innen instituttene og i det enkelte miljø, men som studenter savner vi en
overordnet ære og berømmelse over noen som virkelig har fått det til. Noen vi kan se
opp til og noen vi kan si "han/hun gjorde verden, og spesielt Norge, til et bedre sted
fordi han/hun satset på å få sine resultater ut i samfunnet". Det er det sikkert flere ved
NTNU som har gjort, vi vet bare ikke om dem.
Viktige initiativ
Nå er ikke situasjonen så dyster som det kanskje høres ut så langt. Tiltak som TTO,
entreprenørskolen, Innovasjonssenteret ved NTNU Gløshaugen, Venture Cup og
START er meget positive for å fremme entreprenørånd ved universitetet. Tiltakene er
spesielt viktige for å ta tak i studenter og forskere som allerede har et snev av
interesse og gi dem opplæring og motivasjon. Innovasjonssenteret ved NTNU
Gløshaugen er bygd opp etter mønster fra blant annet Cambridge, og er for øvrig
Norges eneste inkubator på et universitetsområde.
Når en har lykkes her, ser utfordringen ut til å ligge i å skape interesse der
innovasjon sees på som "nok et moteord". Det er først når det har skjedd at
overnevnte tiltak får oppmerksomhet og innvirkning i disse miljøene også.
Jantelov
Det er egentlig litt merkelig at vi ikke skryter NTNU og SINTEFs store og små
gjennombrudd innen kommersialisering av forskning opp i skyene. De som virkelig
satser, jobber skikkelig hardt og får det til. Eller de som satser og akkurat får det til å
gå rundt, men som fortsatt står på.
I likhet med nyskapingskulturen, så er meningene om janteloven på
universitetet og hos SINTEF veldig forskjellig. Noen påstår den ikke finnes, andre
mener den er til stede i aller høyeste grad. Det er nok riktig at jantelovens styrke
varierer fra miljø til miljø innen universitetet. Likevel eksisterer organisasjonene
innen et samfunn som har et sett med verdier, holdninger og normer som
medlemmene tar med seg inn i jobben [IN:3]. I følge Kenneth Morse og Une
Amundsen er janteloven en stor del av den norske kulturen. Mens det i andre land er
mye større aksept for å feile og større aksept for suksess, gleder vi oss her til lands
over andres konkurs og leter med lupe etter feil hos de som får det til. Ut fra et slikt
syn, eksisterer janteloven uten tvil ved alle deler av universitetet. Incentiver for
endringer på dette området kan vi heller ikke si å ha lagt merke til.
PENGER TIL FORSKNING
I Norge har vi hatt et mål om å komme opp på OECD-nivå når det gjelder forskning i
over 20 år. På midten av 80-tallet satte man seg et mål om å komme opp på OECD-
nivå innen få år. Vi klarte å krype opp fra 1,5 % av BNP til ca 1,8 % av BNP [IN:4]. I
dag er vi nede på 1,7 % av BNP, mens Sverige i 2001 var oppe på 3,8 %. Hver gang
temaet kommer opp i Stortinget settes det såkalte nye mål om å ta igjen våre
naboland, og politikerne snakker stadig om hvor viktig det er å bygge opp
forskningsparken vår. Når regnskapet skal gjøres opp nedprioriteres likevel
forskningen i forhold til områder som har større folkelig appell. Det er kanskje ikke så
rart hvis en tenker etter. De siste 30 årene har det blitt satt få krav fra media eller
opinionen om å satse på forskning i Norge.
Fleksibiliteten i bevilgningene til forskning synes å være liten. Skaper
Stortingets retningslinjer unødvendige hindringer og byråkrati? Her må vi si oss enig
15

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
med Fremskrittspartiets Øystein Hedstrøm sine uttalelser i forbindelse med
såkornkapital; "Det er hvor gode prosjektene er, ikke hvor i geografien gründerne bor
som bør avgjøre" [IN:5].
Det kan også se ut som om evaluering av forskningen skjer med for korte
perspektiver. Når prosjekter evalueres etter to til tre år har en for høye forventninger
om raske resultater. Nå skal det legges til at bevilgningen til sentrene for fremragende
forskning har fått et tidsperspektiv på seks år før de skal evalueres, og videre gis
ressurser for fire ekstra år. Dette er uten tvil et steg i riktig retning. Det er viktig at
forskerne får garantier for at de kan få fullført arbeidet deres, noe som krever
forutsigbarhet i finansiering.
Foruten noen få unntak, opplever Norge at næringslivet svikter når det gjelder
midler og vilje til å satse på forskning. Det er heller ikke noe som tyder på at verken
LO eller NHO har vært noen store pådrivere på området. De har vært mer opptatt av
rettigheter, fridager og å syte over dårlige rammeverk enn å bidra. Kanskje bør de i
stedet sette seg ned og se på hva de kan gjøre med situasjonen. Vi kan ikke bare satse
på at staten skal bidra med alle ressursene, bedriftene er selv viktige brikker i spillet.
Vårt overordnede inntrykk av finansiering av forskning er at alle i stor grad
skylder på alle. Det offentlige sier at næringslivet i større grad må bidra med egne
midler, mens næringslivet mener at det offentlige må spytte inn mer. Hva om partene
i stedet utarbeider samarbeid og i større grad drar i samme retning? Slik kan en tenke
seg at finansiering til forskning blir mer effektiv innen områdene det satses på.
GRUNNFORSKNING VS ANVENDT FORSKNING
Før vi går videre ønsker vi å gjøre leseren oppmerksom på det viktige skillet mellom
grunnforskning og anvendt forskning. Ut fra dagens fokus på universitetenes rolle i
verdiskaping får en ofte et inntrykk av at grunnforskningen skal skape resultater over
natten, men i realiteten er det mange ledd mellom grunnforskning og
kommersialisering.
De to typene forskning kan defineres som[IN:6]:
1. Grunnforskning: søker etter kunnskap
2. Anvendt (grunnleggende) forskning: bruker kunnskapen for å nå et mål som
kanskje kan kommersialiseres.
Det er galt å tro at grunnforskningen skal gi resultat i en form av et produkt eller
anvendelse på kort tid. Ofte søker de som driver med denne type forskning kun ny
kunnskap. Et eksempel er John Uglestad og hans forskning på magnetkuler som i dag
er viktig blant annet i kreftbehandling. Ugelstad hadde selv ingen ide om at
kreftbehandling skulle bli et anvendelsesområde for hans oppdagelser, og hans
kunnskap ble videreført gjennom mange steg før det ble tatt i bruk for behandlingen.
Et annet eksempel er hentet fra oljeindustrien. Den teknologien som skal benyttes på
Snøhvitfeltet nå, er resultat av grunnforskning som pågikk på 70- og 80-tallet. Dette
viser at det ofte kan ta 20 år før en får utviklet et salgbart produkt ut fra
grunnforskningen.
I løpet av de siste årene ser det ut til at bevilgningene til grunnforskning har økt
på bekostning av anvendt forskning. Politikerne skryter av at forskningsmidlene øker
og gir inntrykk av at økt satsning på grunnforskning er synonymt med økt
kommersialisering og nyskaping. Selvfølgelig er det viktig med grunnforskning, men
en skal være forsiktig med å anta at økt grunnforskning er lik økning i
16

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
kommersialisering. Dette må i så fall skje i et samspill der kunnskap ervervet
gjennom grunnforskning tas i bruk, og anvendes for å tilfredsstille kundebehov
[IN:6].
SINTEF
Det er ikke enkelt å sette en klar grense mellom NTNU og SINTEF, men i
utgangspunktet står NTNU hovedsaklig for grunnforskning, mens SINTEF tar seg av
anvendt forskning. Like vanskelig som å finne et klart skille mellom de to
institusjonene, er det å finne et klart og formalisert samarbeid. Det finnes samarbeid
på mange områder, det er blant annet rundt 300 personer som har stillinger i begge
organisasjonene. Likevel er det områder der samarbeid ikke eksisterer, kanskje
snarere tvert om.
For eksempel kom vi, til vår store overraskelse, over selskapet SINVENT AS
under ett av våre informasjonssøk.
"(...)her inngår også støttetjenester som skal lose potensielle grundere i Sintef-
gruppen gjennom alle faser i nyskapingsprosessen(...)."
Denne beskrivelsen av selskapet er hentet på dets hjemmesider. Dersom "SINTEF-
gruppen" byttes ut med "forskere ved NTNU" høres dette akkurat ut som en
beskrivelse av nyetablerte TTO. Derfor er det gledelig at TTO og SINVENT i disse
dager samlokaliseres, slik at innbyrdes konkurranse disse selskapene imellom
minimeres.
SINTEFs rolle
SINTEF ser ut til å ha havnet et noe udefinert sted mellom utdanningsinstitusjon og
næringsliv, der organisasjonens rolle innen disse sektorene heller ikke er klar. Dette er
syn som gjenspeiler seg i artikler Teknisk Ukeblad tar opp i forbindelse med
instituttsektoren. Det etterlyses en avklaring om finansiering og rollen som
instituttsektoren skal ha i forsknings og næringspolitikken. Slik det seiler av gårde i
dag er instituttsektoren i stor grad overlatt til seg selv og kan derfor stå i fare for å bli
mer et konsulentbyrå, enn en forskningsinstitusjon. Dersom en skal høre på Dr. Agric
Einar Risvik [IN:6] bør SINTEF gis en rolle tett opp mot NTNU for å øke
verdiskaping. Han mener det lineære vitenskapsteoretiske paradigmet der
grunnforskning gjøres av en part, for så å overtas av neste ledd for anvendt forskning
og til slutt til industriell utnyttelse, er foreldet. "En må heller se på kunnskap som en
kule som vokser og der veien mellom ny kunnskap og anvendelse kan være svært
kort" skriver han i sin artikkel.
Til sammen har NTNU og SINTEF en bred base med grunnforskning, anvendt
forskning, høyt kompetente forskere, støtteapparat for kommersialisering og nettverk
mot næringslivet. Satt på spissen er det nå bare å lære seg å samarbeide som gjenstår.
RÅD, DEPARTEMENT OG STØTTEAPPARAT
Nærings- og handelsdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet har i underkant av 220 medarbeidere og er
organisert i 6 avdelinger som igjen er fordelt i faggrupper. Den viktigste oppgaven til
departementet i dag er å utvikle en næringspolitikk som møter det økende behovet for
17

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
verdiskaping etter hvert som inntektene fra olje og gass avtar. Deres arbeid skal i all
hovedsak rette seg mot følgende hovedmål:
1. Skape rammevilkår som styrker konkurranseevnen i næringslivet.
2. Tilrettelegge for lønnsom næringsvirksomhet basert på ny teknologi,
kunnskap og menneskelige ressurser.
3. Sikre størst mulig innflytelse i og inngrep med EU til beste for norsk verdis-
kaping.
4. Stimulere til økt utviklingsaktivitet og økt omstillingsevne i bedriftene.
Nyskapingskonferansen som ble holdt i februar 2004, var startskuddet for
regjeringens plan for økt verdiskaping; "Fra ide til verdi" [IN:8]. Her ble det lansert
åtte nyskapingsprosjekter for å følge opp planen. Det betenkelige var at de ansvarlige
for prosjektene ikke var engasjert og på spørsmål om når prosjektet var ment å starte,
var svaret: "så raskt som mulig". Artikkelen "Mens vi venter på Ansgar" i
Adresseavisen 27. mars 2004 [IN:9] vitner om at prosjektene da fortsatt ikke var
kommet i gang, og at videre informasjon heller ikke var gitt. Prosjektene er i
utgangspunktet en bra tanke, men som vanlig frykter vi at dette blir mer prat enn
handling.
STEP - Senter for innovasjonsforskning
STEP er i dag en undergruppe av SINTEF [IN:10]. Deres målsetting er å være et
nasjonalt ressurssenter for studier av sammenhengene mellom kunnskapsutvikling,
teknologisk endring og økonomisk vekst og utvikling. Gjennom forskning skal de
skape grunnlag for strategiske beslutningsprosesser i organer som har ansvar for
utforming av politikk der kunnskaps- og teknologiutvikling, og innovasjonsevne er
viktig for oppfyllelsen av politiske målsettinger.
Sentret er i dag anerkjent internasjonalt som et ledende fagmiljø på forskning
om innovasjon og innovasjonspolitikk. De har utviklet et stort internasjonalt nettverk
og gjennomfører all sin forskning med basis i utstrakt kontakt med tilsvarende faglige
miljøer og politiske myndigheter i andre land. Deres viktigste tematiske områder er
studier av:
1. Innovasjonspolitiske rammevilkår og virkemidler. Kartlegging og analyse av
samvirke i innovasjonssystemer.
2. Innovasjonssystemer med fokus på bransje eller geografi. Inkluderer både
offentlig sektor og tjenesteytende næringer.
3. Indikatorutvikling og -analyse, inkl patentering. Betydningen av høyteknolo-
gietableringer.
4. Studier av arbeids- og kompetansemobilitet.
5. Innovasjonspolitisk rådgiving og evalueringer.
Dessverre vet vi ikke hvor synlig STEP er i dag, og setter derfor spørsmålstegn ved
hvor stor betydning deres arbeider har for økt verdiskaping for landet.
SIVA - Selskapet for Industrivekst
SIVA ble etablert i 1968 og er et statsforetak som eies av Nærings- og
Handelsdepartementet [IN:11]. Deres grunnleggende strategi er å utvikle sterke
regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i hele landet. Gjennom tilretteleggende
eierskap har selskapet utviklet et omfattende nettverk som legger til rette for og
inspirerer til nykapning.
18

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Tidligere var SIVA en statlig forvaltningsetat for industrieiendom, men i løpet
av de siste ti årene har det endret seg til et moderne innovasjons- og
investeringsselskap. Tiltross for lite ressurser kan selskapet vise til gode resultater. I
følge dem selv er deres størrelse en av de viktigste årsakene til deres måloppnåelse.
Få ansatte gjør det mulig med en ubyråkratisk og moderne organisering. Dette gjør
det enklere å utnytte ett stort nettverk av private og offentlige samarbeidspartnere for
felles innsats av arbeid og kapital.
SIVA har etablert 40 næringsparker i Norge og vært med å bygge opp og er
eiere i 30 innovasjons og investeringsselskap. I dag brukes mye aktivitet på å skape
samarbeidsarenaer som engasjerer både det private næringsliv, FoU-institusjoner,
offentlige bedrifter og institusjoner og innovative enkeltpersoner til samhandling.
Felles mål for aktørene er å få til nærings- og bedriftsutvikling.
Innovasjon Norge ­ "vi gir lokale ideer globale muligheter"
Fra 1. januar 2004 har Innovasjon Norge tatt over virksomheten til Statens Nærings-
og Distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turisttråd og Statens
veiledningskontor for oppfinnere [IN:12]. Det statseide selskapet består nå av drøyt
700 ansatte fordelt på kontorer i alle fylkene i Norge, samt utestasjoner i over 30 land.
Selskapets oppgaver er å fremme lønnsom næringsutvikling i hele landet, utløse
ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til
innovasjon, internasjonalisering og profilering. Videre har de valgt å satse på
entreprenørskap, reiseliv og små og mellomstore bedrifter. Ettersom det kun er to
måneder siden selskapet ble opprettet er det ikke mulig å si noe om hvor bra det
fungerer eller hvilken virkning det har.
Norges Forskningsråd
Norges forskningsråd ble opprettet i 1993, og sorterer under de fleste departementene
mens "hoveddepartementet" er Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD)
[IN:13]. Dette er myndighetenes sentrale rådgiver i forskningspolitiske spørsmål,
samtidig som det har i oppgave å fungere som møteplass og nettverksbygger for norsk
forskning.
Rådet er et strategisk organ som peker ut satsningsområder, tildeler
forskningsmidler på om lag fire milliarder norske kroner og evaluerer forskningen
som utføres. Norges hovedsatsingsområder er av forskningsrådet satt til IKT,
materialteknologi og bioteknologi. Det er positivt at de har valgt seg ut noen få
satsingsområder, ettersom Norge verken har penger eller kompetanse til å kunne satse
på alt. Det vi setter et spørsmål med er hvor langsiktig satsingen er og i hvor stor grad
politikerne forplikter seg til prioriteringene. Eksempelvis er bioteknologi et område
der det kan ta lang tid før en ser resultater. Vi håper derfor at man ser såpass langt
fram at disse tre områdene blir satsingsområdene i alle fall de neste 10 årene.
Teknologirådet
Teknologirådet ble opprettet i 2000 for å få den vanlige mann i gata interessert i
teknologi [IN:14]. Deres oppgave er å ta stilling til teknologiutfordringene og de
muligheter som ligger i ny teknologi på alle samfunnsområder, samt fremme en
offentlig teknologidebatt og komme med forslag til tiltak. Rådet velger selv sine
problemstillinger, og hvilke arbeids- og vurderingsmetoder som skal legges til grunn.
19

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Siden hovedpoenget med Teknologirådet var å sette teknologi på dagsorden, vil
vi gå så sterkt ut som å si at de ikke har lykkes. Til og med i tunge teknologiske miljø
som ved NTNU er det få som har hørt om dem. Da må det være legitimt å sette
spørsmålstegn ved deres eksistens; er det hensiktsmessig å opprettholde rådet?
Men hvem gjør hva?
Som vist over finnes det en rekke ulike råd, departementer og støtteapparat, men
hvilken rolle har det enkelte for fremtidig forskning, næringsliv og innovasjon? Er
alle enhetene virkelig nødvendige og hvem evaluerer deres resultater?
Det er ingen enkel sak å måle interesse for teknologi. Likevel vil vi hevde at
Teknologirådet ikke har vært en stor pådriver for deres overordnede mål. Er det på
tide å legge det ned og tenke i andre baner på dette området? Forskningsrådet er
viktig, men har de nok penger og langsiktig fokus?
Alt i alt virker det som om det er for mange råd, utvalg og selskap som gjør det
samme og som i liten grad er synlige for folk flest. De fleste av disse har sin
opprinnelse ut fra et eller annet departement, og kan derfor lett oppfattes som
politiske alibier. Er rådene bare opprettet som dekning for mangel på handlekraft og
konsistens i prioritering av utdanning og FoU i Norge?
Bør en ikke klare å få til en rolledeling og samarbeid for å øke handlekraft,
fleksibilitet og ekstern fokus?
DET NORSKE NÆRINGSLIVET
Næringsliv, forskning og innovasjon
Det er et generelt problem at Norge er et lite land. Vi har få Venture kapitalister, få
som kan stå klar til å ta mot nye oppfinnelser og få som er villig til å satse
risikokapital for å finansiere grunnforskning. Sistnevnte faktor forsterkes ytterligere
med bedrifters og investorers jag etter kortsiktig inntjening.
"Noen ganger virker det som om bedrifter i Trondheim har aversjon mot å ta inn
kompetanse som går ut over ledernes kompetansebase. Samarbeid mellom forskere og
bedrifter blir derfor ofte vanskelig."
- (Anonym)
Denne uttalelsen er ganske dyster med tanke på hovedpunktene som er identifisert
som viktige for utvikling av Norges konkurransefortrinn; å skape en avhengighet
mellom kompetanse, teknologi og marked. Dette blir nødvendig for å finne løsninger
på komplekse kundeproblem, og for å finne løsninger som vanskelig lar seg kopiere.
Men er samarbeidet virkelig så dårlig som uttalelsen skal ha det til? Svaret på
dette er både ja og nei. SINTEF baserer seg i stor grad på samarbeid med næringsliv
og andre, og utførte i 2002 4704 prosjekter for 2175 oppdragsgivere [IN:15].
Imidlertid er det vanskelig å finne et klart og formalisert samarbeid mellom SINTEF
og NTNU, hvilket også er situasjonen mellom NTNU og næringslivet. En del
forskere har nært samarbeid med bedrifter i Trondheims-området, mens i noen
miljøer er det tilnærmet lik ingen kontakt. Større konsern som blant annet Statoil,
Hydro og Telenor bidrar også aktivt både i undervisning og forskning ved
universitetet.
At samarbeidet ikke er bedre skal ikke kun settes på næringslivets kappe.
Universitetet ser i dag ikke ut til å ha et bra system for å ta mot samarbeidsinitiativ fra
20

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
bedrifter. Det må gjøres enklere å nå fram til aktuelle forskere ved universitetet og
utformes et rammeverk å få samarbeid til å lønne seg for begge parter. På denne
måten vil en kunne skape avhengighet mellom de tre tidligere påpekte hovedpunktene
og utvikle et fortrinn for Norge i den globale konkurransen.
Økt forskning og kunnskap i næringslivet vil ikke bare være en fordel i den
globale konkurransen, men gir også bedre grunnlag for utnyttelse av egen etterspørsel
til å øke verdiskaping. Høy kompetanse hos både det offentlige og private vil si at de
som kunder kan si klart fra hva deres behov er, og som igjen gjør det enklere for
norske bedrifter å utvikle hva kundene etterspør. En annen virkning er at
oppstartsbedrifter enklere får innpass til markeder. For å være et alternativ for
levering av teknologi i dag må en ofte ha vært i bransjen i over 30 år og utvelgelser
skjer med utgangspunkt i tradisjon og rykte. Kunder som har kompetanse på et
område og som kan si om produktet holder mål, vil gi større spillerom for nye og
gode løsninger. Dette ville kanskje bidra til å endre noe av virkeligheten som Une
Amundsen mener norske virksomheter opplever.
"Det kunne ikke skjedd i et annet land. Intet sted i verden ville et offentlig organ, med
formål å fremme landets eksport, valgt en utenlandsk leverandør dersom det fantes en
konkurransedyktig innenlandsk. Unntatt i Norge."
- Une Amundsen, styreleder og konsernsjef i SuperOffice ASA
Rammevilkår
Et bærekraftig næringsliv krever gode rammevilkår. Forutsetningene, gjennom blant
annet skatter, avgifter og kompetansetilgang, som Norge legger for dagen, vil avgjøre
hvorvidt et bærekraftig og lønnsomt næringsliv er mulig.
Globalisering og kompetanse
Økonomien har de siste tiårene blitt stadig mer globalisert. Varer, tjenester, kapital,
arbeidskraft og teknologi har fått en friere bevegelse, og lite tyder på at denne trenden
vil avta. I en slik økonomi vil det være viktig å tilby gode rammevilkår for investorer
og selskaper som ønsker å investere, siden preferanser til lokalisering av virksomhet
blir stadig svakere. Globalisering kan gagne små land; et mer åpent verdensmarked
kan gi større muligheter til å utnytte konkurransefortrinn og stordriftsfordeler. Dette
kan små land som Norge dra nytte av, da økt spesialisering og kompetanse innenfor et
eller flere områder kan gi landet en unik posisjon i markedet.
For å utnytte naturgitte og driftsmessige fordeler, og dermed skape et
bærekraftig næringsliv, kreves det kompetanse. Derfor kan det være urovekkende at
utflyttingen av folk med høyere universitetsutdannelse har økt gjennom 1990-årene
her i Norge. En slik utvikling er ikke ønskelig. Vi er et land med ca 4,5 millioner
innbyggere. Ved å anta at 2 % av befolkningen er spesielt talentfull, gir dette om lag
90 000 mennesker. Til sammenligning har Kina 24 millioner mennesker med
tilsvarende talent. Sannsynligvis vil også mobiliteten i arbeidsmarkedene i OECD-
landene øke, blant annet som følge av den nært forestående utvidelsen av EU,
multinasjonale selskapers aktiviteter og den økende andelen studenter som tar
utdanning i utlandet. Disse trendene senker i stor grad terskelen for å søke arbeid i
utlandet. En rekke av de nye medlemmene i EU er lavkostland sammenlignet med
Norge, og vil gi oss større utfordringer med tanke på kostnadseffektivitet. Dette
indikerer at Norge ikke har råd til å lekke kompetanse, samtidig som vi må
konsentrere vår satsning på et begrenset antall områder. Det handler om å tilby de
rette vilkårene for å tiltrekke seg talenter og virksomheter innen områder vi vil satse.
21

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Skatt ­ også et konkurransemoment
Skattenivået er en faktor som vurderes nøye ved etablering av virksomhet. Økt
globalisering har bidratt til at land i større grad enn før konkurrerer mot hverandre på
områder som for eksempel skattenivå, der formålet kan være å tiltrekke seg
multinasjonale selskaper, investorer og kompetanse. Det skal legges til at det ikke kun
er skattenivå som tas i betraktning ved nyetableringer. Nærhet til marked,
infrastruktur, tilgang på naturressurser og kvalifisert arbeidskraft, relative
lønnskostnader, politisk stabilitet etc., har i noen studier vist seg å ha vel så stor
betydning for virksomhetenes investeringsvalg som skatt [IN:20].
Forskning og utvikling (FoU)
I Guellec og van Pottelsberghe de la Potterie (1997) [IN:16] er det sett nærmere på
offentlige virkemidler for å stimulere til FoU i bedrifter. Studien påpeker viktigheten
av kontinuitet og langsiktighet i subsidieformen som benyttes, og det fremheves at
både skatteincentiver og direkte støtte er effektivt for å stimulere FoU. De mener at
optimalt sett bør støtten ligge i størrelsesorden 15 % av totalkostnaden for utført FoU.
Norge innførte i 2002, etter innstilling fra Hervik-utvalget, skatteincentiver for
små og mellomstore bedrifter som vil skape verdier av nye ideer. Ordningen, som har
fått navnet SkatteFUNN, gir fradrag i utlignet skatt på inntil 20 % av virksomhetens
FoU-kostnader for å stimulere til økt forsknings- og utviklingsinnsats. Maksgrensen
for fradrag er på totalt 8 millioner kroner. Ordningen ble videre utvidet av Stortinget i
budsjettet for 2003 til å gjelde alle bedrifter.
Meningene om SkatteFUNN er forskjellige blant våre informasjonskilder. Noen
mener skattefradraget har bidratt til mer innovasjon, kanskje spesielt i Nord-Norge.
Andre er derimot redd for at fradraget ikke benyttes til nye arbeidsplasser og økt FoU,
men heller går til å "pynte" på eksisterende forskningsbudsjetter. Det blir derfor
spennende å se evalueringen av SkatteFUNN som skal pågå fram til 2006. Uansett
tvil, hvis vi skal tro på tidligere studier vil vi gi skryt for initiativ og vilje til å satse på
FoU i næringslivet.
Skipsfart
Norge har tradisjonelt sett hatt en stor skipsfartsnæring. Det maritime miljøet i landet
er stort og svært rikt på kompetanse, og har bidratt til betydelig verdiskaping.
Næringen er landets nest største eksportnæring, etter olje- og gasseksport, og
sysselsetter om lag 75 000 mennesker. For å stimulere til fortsatt opprettholdelse av
posisjon og verdiskaping, har rederiene særskilte skatteordninger. Rederier betaler
ikke skatt av overskudd som vanlige bedrifter. I stedet betales en tonnasjeskatt for
fartøy som eies, og i enkelte tilfeller, leies. Imidlertid beskattes finansinntekter og
eiere som tar ut ubeskattet inntekt med 28 %. Rederiselskaper som benytter seg av de
særskilte reglene, kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og
innleide fartøy. Dermed må arbeidskraften som kreves for å drifte virksomheten leies
inn fra foretak som skattelegges etter alminnelige regler [IN:17].
Internasjonale trekk og sammenligning
Land som ikke tilbyr konkurransedyktige skattevilkår risikerer å miste deler av
skattegrunnlaget gjennom utflytting og internprising. Internprising innebærer at
multinasjonale selskaper driver "kreativ bokføring" ved å prise interne tjenester og
varer som handles gjennom selskapets enheter på en måte som fører til at overskudd
flyttes fra land med høy selskapsskatt til land med lav skatt. Bartelsman og Beetsma
22

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
[IN:18] hevder at dette provenytapet kan være betydelig, følgelig må dette tas med i
vurdering under utarbeiding av skattesatser. For land med store naturressurser som
ikke kan flyttes, slik som Norge, vil det være gode muligheter til å opprettholde et
høyt skatteproveny, selv om den internasjonale skattekonkurransen skulle tilspisse
seg. Imidlertid har både EU og OECD gjennom 1990-årene presentert forslag til tiltak
for å samordne skattepolitikk for å motvirke skadelig skattekonkurranse mellom
medlemslandene. For Norges del er dette positivt, da økt skattekonkurranse, ifølge
beregninger foretatt i Dreyer Lassen og Birch Sørensen [IN:19] vil påføre Norge
økonomisk tap.
Ved sammenligning med en rekke europeiske land, samt USA, har Norge den
laveste formelle bedriftsskattesatsen. Imidlertid må også effektive skattesatser på
investeringer, samt gjennomsnittlige skatterater også vurderes for å foreta en
troverdig sammenligning mellom land. For detaljer vedrørende dette, henvises det til
Skauge-utvalgets innstilling [IN:20]. Det er interessant å merke seg at Norge kommer
godt ut av beregningene av gjennomsnittlige effektive bedriftsskattesatser, men
havner i midtsjiktet ved beregning av effektive marginalskattesatser. En forklaring på
dette kan være at Norge har forholdsvis lave avskrivningssatser for investeringer,
særlig på maskiner. For svært lønnsomme investeringer vil betydning av
avskrivningssatsen minske, og den gunstige skattesatsen vil plassere Norge i en god
posisjon.
Norge har, sammen med Finland, svært gunstige satser for skatt av
selskapsoverskudd, henholdsvis 28 % og 29 %. Norge har siden 1992 hatt lavere
skattesats enn de fleste OECD-land, men gapet er i ferd med å forsvinne; både
Sverige og Finland vurderer å sette ned satsen til 25 % dersom andre viktige land
innenfor EU reduserer sine skattesatser.
Det faktum at Norge fremdeles skatter formue ganske høyt, mens majoriteten
av EU-land har gått bort fra formuesskatt, kan bidra til å skremme investorer fra å gå
inn i Norge. Ved maksimal formuesskatt vil effektiv marginalskattesats kunne øke
med 20 prosentpoeng [IN:20], hvilket fører til at Norge ikke er et så attraktivt land å
investere I, sammenlignet med andre land.
Andre vurderinger
Skattenivået for bedrifter i Norge er ikke avskrekkende, og det er vanskelig å si at det
legger store hindringer i veien for næringslivet. Imidlertid er det noen momenter det
kan være hensiktsmessig å gjøre noe med:
1. Det bør vurderes hvorvidt avskrivningssatser gir norske bedrifter ulemper i
konkurranse med utenlandske. Prosessindustriens landsforening har uttalt at
avskrivningssatsene bør øke. For industrier med store investeringer i mask-
iner og utstyr vil en slik endring kunne gi store utslag.
2. Det kan ses hensiktsmessig å fjerne formuesskatten, derfor bør denne skatte-
formens betydning og påvirkning utredes, med den tanke at Norge skal være
et attraktivt land for investering og nyskaping. Det er gledelig at formu-
esskatten i skattereformen i 2004 skal trappes ned, men det bør tas sikte på å
fjerne denne helt.
3. Skipsfartsnæringens posisjon og kompetansebase må opprettholdes. Derfor
må norske sjøfolk ha skatte- og lønnsordninger som i større grad bidrar til
likestilling med asiater, slik at utviklingen i dag, hvor flere norske rederier
seiler under svensk flagg, ikke fortsetter. Næringen må ha de samme
vilkårene som konkurrentene i andre land har.
23

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Høy kronekurs medfører vesentlig ulempe for eksportindustrien, følgelig er gunstig
kronekurs svært viktig for å kunne opprettholde en bærekraftig eksportindustri.
Rentenivået og valutakurs har nær forbindelse. Rentenedsettelsen Norges Bank har
gjennomført (fra styringsrente på 7 % i desember 2002 til 1,75 % i mars 2004), har
resultert i vesentlig lavere kronekurs, og påfølgende bedre vilkår for
eksportavhengige bedrifter.
Det er helt vitalt for norsk økonomi at gunstige rammevilkår opprettholdes.
Derfor bør man hele tiden være oppmerksom på endringer i behov og marked, samt
følge land som gjør det godt, og erverve kunnskap om årsakene til suksessen. For
tiden er Asia, og særlig Kina og Singapore, i eksplosiv vekst. Selv om det kan hevdes
at Kinas økonomi er overopphetet [IN:21] kan det ikke overses at Kina hadde en
økonomisk vekst på 9,1 % i 2003, mens OECD-landenes vekst var på 2,3 %. For
Norges del er situasjonen ikke fullt så bra, med en vekst i fastlands-Norge på kun
0,6 % i 2003. Fortsetter Kina med dagens tempo kan deres økonomi være like stor
som den amerikanske i 2020. Norge bør se hva landene som har stor vekst gjør, og
erverve seg kunnskap om årsakene til at disse landene har en så stor økonomisk vekst.
Dette er kunnskap som bør kunne utnyttes til vår fordel og styrke vår posisjon.
Imidlertid er det viktig å ikke endre rammevilkår ofte. Forutsigbarhet i
rammevilkårene vil i stor grad kunne stimulere til langsiktige investeringer, og på den
måten skape kontinuitet, både for bedriften og for samfunnet.
MEDIA
Det er ingen hemmelighet at massemedia ikke står på for å fremme forskning og
teknologiutvikling. Denne påstanden er ikke kun ment som kritikk av media, den er
like mye kritikk av den norske befolkning. Media tar opp saker som gir seertall, og i
Norge er dette i stor grad reality-TV og Casino. På den andre siden blir dette en sak
som kan relateres til "hvem kom først av høna og egget?". Ville folket kanskje begynt
å interessere seg mer for forskning dersom den ble satt på dagsorden?
Til og med debattprogrammene på norske TV-kanaler har et snev av reality-
show i seg, der ekstreme politikere kjemper om å rope høyest og bruke mest av
oljepengene.
Noen ganger kan en lure på om det ikke finnes noen spilleregler i
debattprogrammene. Kanskje det var nettopp det en skulle hatt? I Singapore har en
normer for hvordan debatter skal foregå. Falske beskyldninger og hets av motparten
kan der ende i personlige fornærmelser og videre søksmål. Kanskje det hadde vært en
måte å få bukt med usakligheter og overdådige lovnader fra politikere som deltar i
disse programmene?
Nå skal ikke disse opptredene kun legges på politikernes kappe, for det er
interessant å se hvilke tema som tas opp i disse "seriøse" debattene politikere
inviteres til å delta i. For å skaffe høye seertall blir debattprogrammene en
sammenblanding mellom underholdning og debatt. Ofte dreier sakene seg om
mennesker som har det forferdelig i oljelandet og velferdsstaten Norge, der politikere
og bedriftseiere stilles til rette og må svare for seg. "Hvordan kan dette skje i et av
verdens rikeste land?" Noen som kjenner igjen sitatet? Vårt forslag til neste tema er
hvor forferdelig vi kan få det når Norge ikke kan kalle seg et oljeland lenger, og vi
bare fortsetter å tvinge politikere til å tenke kortsiktig.
24

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
FORVIRRET?
I så fall har vi klart å formidle våre tanker så langt. Det er i alle fall sikkert at det er
mye som er gjort og mye som gjenstår å gjøre.
Både NTNU og SINTEF har gjort mye innen innovasjon og nyskaping. De har
opprettet selskaper for å ta seg av kommersialiseringsprosessene og satt i gang tiltak
for økt verdiskaping. De siste 20 årene har det dessuten sprunget om lag 100 bedrifter
med totalt rundt 2000 ansatte fra SINTEF og NTNU.
Tiltak for å få til en viktig holdningsendring ser midlertidig ut til å mangle. Det
er ingen tvil om at det på noen områder eksisterer et godt samarbeid mellom
organisasjonene, til tross for at dette ikke er formalisert. Innen andre områder finnes
det ikke samarbeid, og en kan lure på hvorfor de ikke utnytter hverandres ekspertise
bedre, ikke minst for å hindre dobbeltarbeid.
Som nevnt tidligere tror vi at NTNU og SINTEF vil ha en stor fordel av et mer
formelt samarbeid der de kan utnytte hverandres kompetanse og ekspertise innen alle
typer forskning.
Når det gjelder bevilgninger virker det ikke som om politikerne mener det de
sier om deres satsing på forskning for framtiden. Så langt er det mest prat når det
gjelder OECD-mål, langsiktig tenkning er det lite av og forskningsmidler må vike til
fordel for valgflesk. Forhåpentligvis er bevilgningen til sentrene for fremragende
forskning en dreining mot en ny trend.
NTNU, SINTEF, SIVA, STEP, Norges Forskningsråd, Teknologirådet,
Innovasjon Norge, departement og næringslivet. Dette er en liste av mange aktører og
fortsatt er sikkert noen glemt. Etter gjennomgangen av alle disse står det fortsatt ikke
klart for oss hvem som har hvilken rolle og hvem som gjør hva. Snarere virker det
som om alle forsøker å gjøre alt, helst uten å tenke på hva andre allerede holder på
med og hvordan de kan samkjøres. Hva om en heller forsøkte å utnytte hverandre,
spare dobbeltarbeid og jobbe sammen for å løfte norsk næringsliv? I tillegg er det
kanskje på tide at næringslivet og dets organisasjoner slutter å stirre seg blind på
lønninger, skatter og subsidier. Det er ikke tvil om at dette er viktig, men
rammevilkårene er ikke det eneste som må endres til det bedre.
Til tross for momentene nevnt ovenfor, kan den vanskeligste endringen en må
hanskes med hevdes å være holdningsendring hos den norske befolkningen, og ikke
minst bukt med janteloven. For å få til dette vil et samspill mellom media,
forskningsinstitusjoner og politikere spille en stor rolle for å påvirke mot nye
tankemåter.
Generelt ser det ut som om våre tanker om NTNU og SINTEF kan trekkes til
resten av samfunnet: Vi har initiativ, vi har viljen og vi har mange av tiltakene. Nå
gjelder det bare å lære å jobbe sammen.

25

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
26

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
SCENARIET
Et samlet løft for Norges framtid
27

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
28

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
HVORFOR SCENARIO?
Framtidsbilde og debatt
For å starte med en advarsel, så understrekes det med det samme at vårt scenario ikke
er ment som en objektiv beskrivelse av hvordan samfunnet bør utvikle seg. Det er
basert på problemer og utfordringer vi mener Norge står overfor i endringen fra å
være et råvaresamfunn til å skape verdi basert på kunnskap og forskning. At denne
endringen er nødvendig er allerede bekreftet2 fra flere aktører i samfunnet. Scenariet
er heller ikke ment til å ligge til grunn for en langsiktig planlegging. Det tar for seg
trender i samfunnet som vi ser ut fra våre informasjonskilder, og er ment til å skape en
debatt om innovasjon, verdiskaping og samarbeid for å få til en utvikling mot
kunnskapssamfunnet.
Scenariet er et optimistisk bilde av det norske samfunnet i 2015. Det vil si at
Norge på det tidspunktet er langt på vei mot sin visjon om å ligge i tet internasjonalt
når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping innen valgte satsingsområder.
Det hadde her også vært mulig å ta en pessimistisk tilnærming til hvordan fremtiden
vil utvikle seg. Vi har derimot valgt å fokusere på et positivt bilde i håp om at noen av
ideene som gis her vil bidra til å sette rollefordeling og samarbeid på dagsorden, og til
å skape kreativitet og initiativ hos leseren.
Det er verd å merke seg at fremtidsbildet i stor grad tar for seg Trondheim og
omegn. Dette er gjort for å få konsistens mellom aktørene og fokus på en del av
samfunnet. Det er likevel ikke umulig å forestille seg at lignende modeller som det
som presenteres, kan innføres andre steder i landet også.
Samfunn, holdninger og endring
Flere av forfatterne innen organisasjons- og samfunnsendring3 er av den oppfatning at
endring krever en krise eller krisebevissthet. Dette for at en skal se behovet for å
endre sitt handlingsmønster. Tankegangen kan kanskje bekreftes ved å ta en titt på
andre land som per 2004 sees på som suksesser innen nytenkning og vekst. Finland,
Singapore og Irland kan nevnes som stjerneeksempler, der fattigdom og økonomisk
krise har vært viktige faktorer i mobilisering for endring.
Krisebevissthet øker ofte vilje, evne og felles forståelse for å endre status quo
gjennom handling [IN:23]. Et lands evne til endring er videre avhengig av samspillet
mellom individenes, bedriftenes, institusjonenes og det politiske systemets evne til
handling og endring. Ut fra våre meninger tidligere i boken, kan en se at der finnes
flere miljø med både evne og vilje, men samarbeidet mellom disse for å få til et felles
løft virker i stor grad å være fraværende. Scenariet fokuserer derfor på samhandling
og samarbeid
der vi tar utgangspunkt i mange av aktørene og initiativene som
allerede er startet opp og eksisterer. Leseren bes merke at ved valg av et slikt fokus
fjernes en del faktorer som blir nødvendig å ta i betraktning i kompliserte samfunn.
Som eksempel tar ikke scenariet for seg fordeling av goder generelt eller bevaring av
demokratiet. Den snevre drøftingen er gjort for å fremheve problemstillingen vi
ønsker å ta opp i forbindelse med verdiskaping.
2. Regjeringens strategiplan "Fra ide til verdi", lansert høsten 2003 [IN:8] og Berit Svendsen [IN:22].
3. Bente E. Engesland, Geir Lunde og Jan Arild Snoen: Horisont 21, 2000 [IN:23] og Cummings and
Worley [IN:24].
29

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
SCENARIET ­ TILBAKEBLIKK FRA 2015
Trusselen som skapte bevissthet
Lerchendalkonferansen som ble holdt i Trondheim i 2004 var en konferanse som
etterlatte en tankevekker hos de fleste deltakerne. Ken Morse, direktør ved MIT
Entrepreneurship Center i Boston, ga uttrykk for Norges utfordringer med et sitat i
denne ordlyden: "De forente Arabiske Emirater bekymrer seg over hvordan de skal få
til verdiskaping når oljen tar slutt. Tro meg, de har langt mer olje enn det dere har
".
Alle som sjekket opp hans siste påstand fikk seg atter en overraskelse. I andeler av
verdens kjente oljereserver per 2002 hadde Norge 0,9 %, mens Saudi Arabia rangerte
på topp med 24,9 % [IN:25].
Og tankevekkerne fortsatte. Ikke lenge etter konferansen kom OECD med en
rapport om norske samfunnsforhold. Rapporten ytret både kritikk og utrykk for
bekymringer for norsk næringsliv, norsk økonomi og levedyktighet etter at
oljealderen er over [IN:26]. Samtidig med dette ble en bok, utgitt av tidligere
personaldirektør i Hydro, samtaleemne i store deler av samfunnet. Boken tok opp
relevante fakta om norsk levestil, forbruk og myter om oljefondet og var
provoserende for mange. Ved å sette fokus på pengebruk på velferdssamfunnet og
landets avhengighet av verdensøkonomien ble det etablert en felles forståelse om at
endring var nødvendig for å avverge en fremtidig krise. Det vil en krise som ville
komme etter at oljen sluttet å fungere som motor i norsk økonomi. Tidsperspektivet til
tross, var trusselen nok til å gi grunnlag for handling hos flere forskjellige aktører i
samfunnet.
Politikerne opptrådte som rollemodeller
Konferansen "Innovasjon 2010 ­ fra ide til verdi" [IN:8], som ble holdt i februar
2004, skulle symbolisere starten på et felles løft for innovasjon og nyskapning over
hele landet. Næringsministeren åpnet sin tale på konferansen med, om ikke nøyaktig
samme, så lignende ord: "I dag har medlemmer fra nesten alle departementene tatt
seg tid til å komme hit. Dette viser hvor stor vekt innovasjon og verdiskaping for
fremtiden har hos regjeringen"
.
I løpet av våren 2004 innså næringsministeren at en helhetlig politikk er mye
mer enn å etablere flere regjeringsutvalg og lokke medlemmer fra nesten alle
departementene på konferanse. Tiltakene var ikke bortkastete, snarere tvert i mot,
men det var ikke nok for å få til et samlet løft for endring. Å få et helt land til å gå fra
å være et råvaresamfunn til å bli et kunnskapssamfunn stilte større krav enn å kjøre et
endringsprosjekt styrt fra næringsdepartementet. Han innså at fokus mot det nye
måtte gjennomsyre hele politikken, og satsningen måtte kommuniseres klart fra alle
departement, både gjennom uttrykk og handling.
I forbindelse med regjeringens helhetlige strategiplan "Fra ide til verdi" ble det
i 2003 besluttet å opprette et regjeringsutvalg for oppfølging og koordinering av en
helhetlig politikk. Statsministeren, i samarbeid med nærings- og handelsministeren,
valgte representanter fra alle departementene til å sitte i utvalget. Med hensikt tok de
ut personer som var uformelle ledere innen deres departement og som hadde vist stor
handlekraft i tidligere sammenhenger. Statsministeren kommuniserte til resten av
regjeringen, Stortinget og befolkningen at utvalget var gitt spesiell myndighet og la
vekt på representantenes evner og kunnskap. På en slik måte var han med på å bygge
opp troverdighet og makt til utvalget. Et noe uventet trekk som ble gjort i forbindelse
30

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
med opprettelsen var ansettelse av profesjonelle for å fasilitere kommunikasjonen
mellom medlemmene. Dette ble sett på som nødvendig for å skape en felles forståelse
hos personer med ulik bakgrunn, arbeidsområde og måter og kommunisere på.
Utvalgets første initiativ var å etablere gode kontakter med et bredt spekter-
foretak, og enkeltpersoner, som hadde makt i norsk næringsliv. Næringslivet var en
sentral aktør for utvalgets arbeid og for å få til et samspill som vist i figur 1 mente
utvalget at et samarbeid måtte etableres så tidlig som mulig.

Det offentlige
Næringslivet
Kompetanse
Figur 1: Samspill mellom næringsliv, offentlig og forskning
Utvalget innså midlertidig at oppgaven deres kom til å bli større enn det de i
utgangspunktet hadde forespeilet. Fra å ha ansvar for koordinering, stod de nå
ovenfor holdningsendringer og det å være rollemodeller for endring. Deres budskap
mot politikerne generelt var at det norske samfunn må endres. Et avgjørende steg på
veien er at alle departement- og politikkområder jobber sammen med klare og felles
fokus
. Utvalgets etablerte samarbeid med makthavere i Norsk næringsliv ble et viktig
virkemiddel i kampanjen. Næringslivet hadde allerede etablerte lobbyister på
stortinget som ble benyttet til å påvirke stortingsrepresentantenes holdninger. I tillegg
fungerte næringslivstoppene i stor grad som pressgruppe for holdningsendringen
gjennom media og samtaler med politikerne.
Dannelsen av flertallsregjering
Som tiltak for å få til en klar og helhetlig fokus fremmet utvalget sammen med
regjeringen to viktige forslag for stortinget høsten 2004. Det første var å innføre
topartisystem sammen med en valgordning som blant annet sikret mandater med
kjønnsfordeling og geografisk fordeling på Stortinget. På denne måten skulle en sikre
en mer forutsigbar politikk.
Forslag nummer to gikk ut på å operere med budsjetter som strakte seg over
flere år, i motsetning til praksisen med ettårsbudsjetter. Ideen til forslaget hadde
næringsministeren fått under et besøk i Singapore høsten 2003. Der hadde
femårsbudsjetter for store innovasjonsprosjekter vist seg å være et stort bidrag til
langsiktig planlegging og landets økonomiske suksess.
Forslagene skapte stor debatt og uenighet i politikken og trakk stor
oppmerksomhet fra media og opinionen. Likevel, kampanjene fra regjeringsutvalget,
press fra næringsliv og økt felles forståelse om nødvendigheten av å endre kurs førte
til at begge forslagene gikk gjennom i februar 2005.
Høsten 2005 ble det dannet en flertallsregjering som fra begynnelsen klart
kommuniserte satsing på kunnskap, teknologi og verdiskaping for å nå landets
visjon4. Det ble ikke laget en ny visjon eller nye satsingsområder. Alt bygget videre
31

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
på planen "Fra ide til verdi" og arbeid som hadde pågått i flere år. Regjeringen gjorde
derimot to viktige endringer. Først og fremst ble regjeringens visjon relansert med
navnet landets visjon som symbol for alles medansvar i endringsprosessen. I tillegg
satset de på en klar og konsistent kommunikasjon om satsingsområder, prioriteringer
og hensikt med å gjøre disse. Det felles målet kom til syne i alle sammenhenger; i
Stortinget, når ulike regjeringsrepresentanter ble intervjuet, i debattprogram, på
regjeringens hjemmeside, hvordan penger ble bevilget og så videre. For å gi en
oversikt over satsingsområdene, er disse oppsummert i Ramme 1.
Ramme 1: Satsingsområder
Rask teknologisk utvikling og globalisering av økonomien preger store deler av
samfunnet, og spesielt næringslivet som får sterkere konkurranse og krav til
kompetanse og kvalitet. Med et økende utdanningsmiljø i de fleste land, fornyes og
spres teknologi og kunnskap raskere. Flere aktører og høyere endringstakt medfører
sterkere internasjonal konkurranse. For å møte utfordringene må norske
kompetansemiljøer holde internasjonal toppklasse innenfor våre viktigste
næringsområder. Forskningsrådet, senere omorganisert til Innovasjon og
verdiskapingrådet
, la i 2004 føring for satsningsområder der Norge har grunnlag og
potesiale for å bli internasjonalt ledende.
Marin og maritim forskning
Med en kystlinje på mer enn 20 000 km er skipsfart og fiskerier viktig for den norske
økonomien. Særlig verdt å merke seg er de marine biologiske ressursene. I 2004 ble
det spådd en økning i inntekt på 120 milliarder kroner per år over de neste 20 årene
innen dette området. En økning som klart ville erstatte den forventede nedgangen i
inntekter fra petroleumssektoren. Marin virksomhet er av stor betydning både i
forbindelse med transport og produksjon av energi og mat [IN:27].
Forskningsgruppen Center for ships and oceanstructures ved NTNUR i
Trondheim, hadde allerede hovedfokus på utvikling av sikrere skip og fremtidens
havbruksteknologi. For at Norge skulle realisere sin ambisjon om å tidoble
produksjonen av sjømat i løpet av de neste 20-25 årene ville ny teknologi være
avgjørende. Havbruksmiljøene trengte farkoster og redskap for innsanking av fôr, og
nye merder for oppdrett av fisk. Dessuten ønsket senteret å legge vekt på utvikling av
basiskompetanse med potensial for å bli nyttig for framtiden. Eksempel her var
utnyttelse av energi fra bølger eller tidevann, gruvedrift på havbunnen, flytende bruer
og flyplasser, og utforskning av havrommet.
Det var viktig å bygge videre på aktiviteten innenfor offshore og havbruk som
eksisterte på denne tiden. I Trondheim utførtes det årlig totalt ca 650 årsverk innenfor
marin og maritim forskning, der SINTEF og NTNU sto for ca 300 og utstyrsparken
ved universitetet holdt særdeles høy standard. Som eksempel kan en nevne
havnebassenget på Tyholt. I tillegg var det startet gode programmer innenfor dette
satsingsområdet. Ett av disse, Trondheim Marine Systems Research Infrastructure
(RI), ble støttet av EU-kommisjonen og var benyttet av flere europeiske forskere for
eksperimenter.

4. Regjeringens visjon: "På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder
kunnskap, teknologi og verdiskaping" [IN:8].
32

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Både NTNUR og andre universitet i Norge ga et godt grunnlag for videre
satsing på marin og maritim forskning.
Energi og miljø
Ny teknologi og nye prosesser kan tære på omgivelsene. Fram mot 2004 var spesielt
utviklingen innen energiproduksjon i den vestlige verden bekymringsfull med tanke
på miljøet. Norges naturressurser, kombinert med et sterkt kunnskapsgrunnlag for
bærekraftig produksjon og forbruk av energi, skulle bidra til å finne alternative
løsninger på forurensende teknologi. Eksempler på muligheter innen området var
mange: utnyttelse av sol, vindkraft, biobrensel, varmepumper og hydrogen [IN:28].
Økende forurensing ble ikke bare sett på som et problem i Norge, men i store
deler av verden. Spesielt med tanke på at mange asiatiske land var i sterk økonomisk
utvikling og antatt å bevege seg mot vestlig forbruk, også med tanke på energi.
Fornybare energikilder og kunnskap om bruk av nye løsninger hadde derfor et stort
marked både nasjonalt og internasjonalt.
Til tross for mye snakk om synkende oljefunn og at oljealderen kom til å gå
over, er dette et område der Norge hadde store ressurser og allerede lå langt framme i
internasjonal sammenheng. Dette var et område en måtte fortsette å satse på, både for
egen utvikling og salg av kompetanse og teknologi til utlandet.
Medisinsk forskning
Medisinsk forskning, og spesielt biomedisin, var et stort internasjonalt
satsingsområde der Norge i 2004 lå langt bak i utviklingen. Dette var en av årsakene
til stor satsing innen området. Dersom landet ble hengende for langt etter ville vi
senere komme til å få store vanskeligheter med kunnskap for eget "bruk" og for å
komme tilbake konkurransen igjen.
Ettersom bioteknologi ikke hadde vært i fokus i etablerte norske
industriselskap, hadde Norge et uutnyttet potensial. For eksempel hadde de store
norske industrilokomotivene mye basiskompetanse innen kjemi. Kjemien igjen har
mange skjæringspunkter til bioteknologi. Noen av de norske selskapene som fantes i
markedet på denne tiden var utsprunget fra Hydro og Statoil.
NTNU hadde kommet langt på medisinske områder som ultralydteknologi og
forskning på hukommelse [IN:29], i tillegg til gode tradisjoner innen kreftforskning.
Dette var områder som kunne sette Norge på verdenskartet innen medisin.
Materialer
Norge hadde et lavt prisnivå på vannkraft i forhold til resten av verden, noe som gav
fordeler innen materialer som aluminium og silisium. En kombinasjon av dette og
høy kunnskap innen materialteknologi gjorde at landet hadde store muligheter for å
ligge i tet internasjonalt innen materialnæringen.
Mye lå til rette for å utvikle et sterkt fagmiljø, ved for eksempel NTNUR5, som
dekket de fleste aspektene ved Materialteknologi [IN:30]. Eksempler på dette var
lettmetallproduksjon, legeringer, fysikalsk metallurgi, metallprosessering,
materialdesign og rensing av silisium for produksjon av solcellepaneler. I tillegg
hadde en funksjonelle materialer som var nødvendige for miljøvennlig
energiutnyttelse og konvertering av naturgass til elektrisk kraft og kjemikalier.
5. NTNUR konsernet ble opprettet som et samarbeid mellom NTNU og SINTEF.
33

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Informasjons ­ og kommunikasjonsteknologi
Norge er et "utkantland" med store avstander til mange markeder. Alternative og
effektive informasjonsstrømmer mellom leverandører, produsenter og kunder var
derfor sett på som kritisk for å sikre norsk eksport. I tillegg ble kommunikasjon sett
på som en vital faktor for samarbeid med kompetansemiljøer over hele verden. Det
var for øvrig ikke bare viktig for å nå andre verdensdeler. Norge er et langstrakt land
og utviklingen av IKT ble betegnet som av stor betydning for å få til økt verdiskaping
i regionene og distriktene.
En annen pådriver til å satse innen informasjon og kommunikasjon var den
antatte betydningen denne teknologien ville få for tjeneste- og underholdningsytelse i
fremtiden. Da spesielt med tanke på Internett. Det ble derfor satt fokus på å finne
innovative løsninger både for det underholdende, det nyttige og det helt nødvendige.
I Trondheim var det opprettet en forskningsgruppe kalt "Center for quantifiable
quality service in communication systems", i tillegg til at Telenor var godt etablert
både i Norge og i økende grad i andre land. Disse enhetene gav et godt grunnlag for
videre utvikling.
Norge som turistmål
Norge hadde i årene før 2003 opplevd en negativ trend innen turisme, både fra
internasjonale og egne hold. Turisme ble ansett som et levedyktig næringsalternativ
for distriktene som hadde opplevd krise i primærnæringene og industri. Støtte til
kultur og naturbasert destinasjonsutvikling ble derfor trappet kraftig opp. Samtidig
gikk myndigheter og bedrifter sammen om en felles nasjonal strategi for å
markedsføre Norge internasjonalt.
I løpet av 2004 hadde det norske reiselivet kommet opp med en ny strategi for
å lokke til seg turister. Ikke lenge etter ble ideene kommersialisert. Norge satset på å
markedsføre seg som et land der det ekte, uberørte og stille stod i sentrum, men
samtidig et "opplevelsens land". Turister fikk tilbud om å se fjorder, isbreer og
stavkirker, i tillegg til mulighet for intense reiseopplevelser som jakten på spenning
og fartsfylte opplevelser. Her var det ekstremsport og adrenalinsuget som gjaldt.
Eksempler var blant annet muligheten til å oppleve basehopping, strikkhopping,
rafting og fjellklatring. Myndigheter både sentralt og lokalt gjorde gradvis livet lettere
for entreprenører og turistoperatører som ville utvikle nye tilbud for
opplevelseshungrige turister [IN:31].
Oljefondet
"Oljen vil gi oss så mye penger at vi ikke kan tåle det"
- Johan Galtung, 1977
I følge en rekke forfattere6 i det norske samfunnet hadde Galtung rett i sine
spådommer. Forestillingen om landets ufattelige rikdom ble ofte utpekt som
hovedårsak til mange av de negative trendene i det Norske samfunnet. Spesielt
medias fokus og politikernes overbud om å bruke mer av oljepengene bidro til å skape
en hvileputekultur og økt fokus på egne behov fra den enkelte. I løpet av 2005
6. Knut Birkeland med boken "Til helvete ­ og vel så det" [IN:25], Gunnar Sand med boken "Histor-
ier om forskning" [IN:4] og Ivar Frønes med boken "Digitale Skiller" [IN:32].
34

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
begynte politikerne gradvis å ta disse advarslene på alvor. I ettertid ser en at
holdningsendringene i samfunnet de påfølgende årene kan relateres til endring i
politikernes uttrykk- og handlingsmåter ved bruk av oljefondet. De reelle fakta om
rikets økonomiske tilstand, og avhengigheter av verdensøkonomien, nådde gradvis ut
til "den vanlige mann i gata" og reduserte sikkerheten landet hvilte på.
For å få til en ny økonomisk tankemåte ble det vedtatt at en uavhengig gruppe
skulle bli ansvarlig for bruk av oljefondet. På den måten hadde ikke politikerne lenger
mulighet til å overby hverandre i bruk av pengene. Sammen med regjeringen kom det
nye rådet Kunnskaps- og Investeringsrådet (KIR) fram til en grense for hvor mye av
oljeinntektene som var tilgjengelig for å balansere statsbudsjettet. Opprettelsen av
KIR forklares nærmere side 33. Fristelsen for å stadig bruke mer for saldering var da
ikke lenger et alternativ. Sammen med budsjetter som strakk seg over lengre
tidsperioder tvang dette inn mer økonomisk langsiktighet hos politikerne og etter
hvert også hos den øvrige befolkningen.
Som en ide fra Danmark ble det i tillegg opprettet et framtidsfond finansiert av
penger hentet fra skatt på norsk oljevirksomhet. Dette fondet stod de senere årene for
ekstra statlige ressurser til forskning, satsing på kommersialisering og ressurser for å
øke interesse for teknologi i samfunnet.
Roller og hvem som skulle gjøre hva ble klarlagt
Samtidig med tanker om oljefondets "eierskifte" ble det satt i gang en gjennomgang
av det norske støtteapparatet, råd og statlig eide selskap. Her kom det fram at den
norske stat brukte for mye tid og ressurser på å administrere seg selv. Konsekvensene
av gjennomgangen var en prosess for å fjerne det som fantes av tregt byråkrati og
dobbeltarbeid, og innføring av effektive arbeidsmåter for å øke verdiskaping.
Prosessen skulle bidra med følgende:
1. Fordele roller innen forskning og utvikling. Det skulle komme klart fram
hvem som hadde ansvaret for å sette strategiske føringer og hvem som hadde
ansvar for resultatene.
2. Legge til rette for internasjonal profilering, og tiltrekke dyktige fagfolk og
investorer til landet.
3. Tilrettelegging av skatter, avgifter og rammevilkår for å fremme norsk
næringsliv.
For å starte prosessen samlet en ledelsesrepresentanter fra aktuelle aktører i
næringslivet, departementer, støtteapparat, utdanningsinstitusjoner og institutter til et
fire dagers opprydningsseminar. Seminaret var i regi av Nærings- og
Handelsdepartementet og Utdannings- og Forskningsdepartementet, som også hadde
invitert representanter fra Sverige, Finland, USA og Singapore for å hjelpe til med
omorganiseringen. Dette var land som var lik Norge på ulike måter, med vekt på
kultur og næringsstruktur, og som hadde lykkes med innovasjon og nyskaping de siste
årene.
I løpet av disse fire dagene jobbet politikerne og de norske representantene med
å lage en organisering og rollefordeling de mente var hensiktsmessig for å fremme
Norge som kompetansesamfunn. De internasjonale representantene ble benyttet som
rådgivere og for innspill på hva som var gjort i deres hjemland. Det var ingen enkel
prosess, men på slutten av seminaret ble det lagt fram en modell som til dels bygget
på den gamle, samtidig som den hadde mange nye momenter.
35

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Innovasjon og verdiskapingsrådet (IVER)
Det ble avgjort at man fremdeles skulle ha et råd med hovedoppgave å legge
strategier for, og evaluere, norsk forskning. Som symbol på endringen fikk rådet nytt
navn; Innovasjon og verdiskapingsrådet (IVER). Oppgaven var hovedsakelig den
samme som Forskningsrådet hadde, men den nye enheten skulle settes sammen av få
og dyktige fagfolk. De ansatte ble delt inn i fire ulike divisjoner:
· Administrasjon og kommunikasjon: Divisjon for å ta seg av felles oppgaver
som blant annet økonomi, personalansvar, intern policy og regelverk,
opplæring, planlegging og strategier for IVER, intern kommunikasjon og
markedsføring. Denne divisjonen fikk også ansvar for å få teknologi ut i
media og til folket, og følgelig ble Teknologirådet nedlagt.
· Medisinsk forskning: Stimulere og opprettholde høyt nivå på medisinsk fors-
kning både for å møte egne behov og for å hevde Norge i internasjonal
konkurranse. Dette innebar også overordnet ansvar for å knytte sammen
grunnforskning og anvendt forskning. Spesielt skulle de følge opp Center for
Biology and Memory
ved NTNUR. Se side 34 for oversikt over NTNUR.
Divisjonen fikk også ansvar for å fremme oppmerksomhet og interesse for
området.
· Teknologi og naturvitenskap: Ansvarlig for strategi og evaluering, med fokus
på satsingsområdene. Det vil si IKT, materialteknologi, marin- og maritim
teknologi og energi og miljø. I likhet med de andre divisjonene var de over-
ordnet ansvarlig for både grunnforskning og anvendt forskning, og å fremme
interesse for egne fagområder.
· National Technology Transfer: Denne divisjonen ble satt sammen av Inno-
vasjonsdivisjonen til det gamle Forskningsrådet og STEP, med de ansvar-
sområdene som de hadde. Målet var å ha et overordnet TTO for å legge
strategier, bidra med kompetanse og internasjonalt nettverk, og tilrettelegge
forutsigbare rammevilkår til det beste for norsk næringsliv. For oversikt over
STEPs tidligere ansvarsområder, se side 14.
Det ble også foreslått at IVER skulle gis frihet til å bevilge penger etter prosjekter og
satsinger uten politikernes mange retningslinjer.
Ansvaret for forskning og forskningsresultater ble satt bort til
forskningsledelsene rundt i landet. Eksempelvis ble ansvaret i Trondheim lagt til
konsernet NTNUR som var i ferd med å bli opprettet. Konsernet fikk dermed selv i
oppgave å ta ansvar for, koordinere og evaluere all dets forskning.
Oppsummert ga denne rolledelingen regional forskningsledelse ansvaret for
resultatene, IVER ansvaret for strategiske føringer og politikerne ansvaret for
politikken. Dette var en ryddig og klar organisering av arbeidsoppgaver som gjorde
samarbeid enklere.
Kunnskaps- og Investeringsrådet (KIR)
Til tross for at Norge hadde en av verdens høyest utdannede befolkning per 2003, lå
ikke landet i tet internasjonalt innen dets satsingsområder. I løpet av
oppryddingsseminaret ble det gjort klart at det var behov for endring i Norges
innvandringspolitikk for å tiltrekke forskere og talenter i verdensklasse til landet. Et
36

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
av problemene var at svært få dyktige utenlandske forskere turte satse på
forskerkarriere i Norge. Forskere i Norge fikk for dårlig betalt, nivået på forskningen
ikke var høy nok og det ble i liten grad satset på FoU i landet.
Norge hadde også problemer med å tiltrekke investorer til landet, og med få
egne investorer ble dette sett på som viktig å endre. I starten ble det vurdert om disse
oppgavene skulle legges til Innovasjon og verdiskapingsrådet. Ut fra tidligere
erfaring var det ikke ønskelig å danne mange forskjellige råd. Rådgivning med
Singapores representanter ved seminaret førte likevel til at kunnskaps- og
investeringsrådet KIR ble opprettet. Dette skulle ha ansvar for å tiltrekke
internasjonal kompetanse og investorer, samt veilede IVER i strategiske spørsmål.
KIR ble i hovedsak satt sammen av anerkjente utenlandske forskere, ledere og
investorer som fikk frihet til å utføre tiltak for å gjøre Norge interessant for talenter i
utlandet. Et eksempel på tiltak som ble gjennomført var opprettelse av samarbeid med
nyetablerte NTNUR for promotering der høyt internasjonalt ansette forskere innen
våre satsingsområder ble tilbudt høye lønninger, mye frihet og ansvar.
Markedsføringen spilte på fordeler med lav kriminalitet, nydelig natur og meget høy
levestandard som preget det norske samfunnet. Forskningsparken ble bygget ut og
fikk rykte på seg for å være en av de best ansette internasjonalt, mens den betydelige
satsingen på verdiskaping ble brukt for å promotere Norge som "mulighetenes land".
Den største overraskelsen med omorganiseringen var kanskje at KIR ble satt til
å "våke over" oljefondet og fremtidsfondet. Det som ble sett på som problemer innen
FoU, innovasjon og nyskaping i 2004 var lite finansiering av forskning, kortsiktig
tenking og at man ikke var flinke til å satse innen noen få områder. Å la dette
uavhengige rådet ta styringen over inntektene fra oljesektoren var med på å løse
problemene. Sammen med IVER laget KIR langsiktige strategier. Rådet hadde fått
myndighet til å benytte penger fra begge fondene, så lenge pengene gikk til tiltak
innen forskning og verdiskaping. På den måten kunne de finansiere forskning ut over
støtten som departementene kom med, og satse på både grunn-forskning og anvendt
forskning uten at det ene måtte vike for den andre.
Ikke uventet var det mye misnøye hos opinionen i begynnelsen. Tak på bruk av
oljepenger gjorde at det ikke lenger var enkelt å sutre seg til lovnader om velferd og
skattelette fra politikere. Selv om det krevde tid, skjedde det likevel en gradvis
endring i samfunnet. Litt etter litt begynte man å se gode forskningsresultater fra
satsingen og at Norge ofte fikk ros internasjonalt for deres snuoperasjon. Regjeringen,
IVER og KIR la også stor vekt på å kommunisere hensikten med deres handlinger. Ut
fra oppryddingsseminaret hadde de allerede mange ledere i samfunnet som var
engasjert i endringene og som ga dem myndighet. Videre ble det brukt mye tid på å få
uformelle ledere i samfunnet med "på laget". Alle disse faktorene gjorde at det nye
gradvis ble akseptert, og i 2013 ble flertallsregjeringen gjenvalgt til en tredje periode.
Meningsmålinger viste at regjeringens legitimitet i stor grad skyltes deres evner til å
håndtere problemer, deres klare prioriteringer og at de gav informasjon om
handlingene på en måte som var enkel å forstå for resten av befolkningen.
NTNU, SINTEF og næringslivet kjemper sammen i verdenstoppen
NTNU ble i 2004 rangert som universitet nummer 301 i verden [IN:33] av
universitetet i Shanghai. For et universitet med mål om å sikre teknologisk
kompetanse på internasjonalt nivå, skapte undersøkelsen en erkjennelse av krav til
endring. Det faktum at rankingen lå langt under et ønskelig resultat ga både vilje og
37

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
evne til handling hos universitetsledelsen. Det tok derfor ikke lang tid før tiltak for å
nå målene innen forskning, kunnskap7, og nyskapning8 ble iverksatt.
Konsernledelse Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet og
forskningssenter.En gjennomgang identifiserte tre forhold som var viktige å utnytte til
fordel for videre arbeid. Universitetet hadde i 2002 lagt inn store ressurser i å etablere
tre sentre for fremragende forskning. Disse sentrene var godt i gang med sitt arbeid og
viktige enheter å bygge videre på. Det andre forholdet var det eksisterende
samarbeidet med SINTEF. Det var tydelig at et samarbeid mellom de to
organisasjonene eksisterte på denne tiden, selv om det ikke var formelt og i stor grad
basert på enkeltindividers og institutters kontakter og initiativ. På samme måte
eksisterte det et uformelt samarbeid mellom NTNU og næringslivet, basert på
enkeltpersoner og initiativ.
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet og Forskningssenter (NTNUR)
Ledelsen ved NTNU innså at et samarbeid på tvers av de tre aktørene måtte starte
med formalisering av samarbeidet med SINTEF. Synet ble forsterket av
omorganiseringsplaner og rollefordeling på nasjonalt nivå, der ansvar for
forskningsresultater og evaluering i stor grad skulle distribueres. Dette satte et større
krav til forskningsledelse både hos SINTEF og NTNU. Ledelsen i de to
organisasjonene hadde fra tidligere et samarbeid gjennom et konsept kalt GEMINI-
konseptet og som de nå tok initiativ til å gjøre mer ut av.
Ved å benytte Wageingen University and Research Center i Nederland som
modell, utviklet de to organisasjonene sammen Norges Teknisk- Naturviteskapelige
Universitet og Forskningssenter (NTNUR). Oversikt over konsernet er vist i figur 2.
Ved å opprette en felles konsernledelse ble det etablert et formalisert samarbeid,
spesielt innen fem strategiske satsingsområder. Det ble lagt vekt på at både SINTEF
og NTNU fortsatt skulle være selvstendige enheter der egne budsjett og særegen
karakter ble vedlikeholdt. Det formelle samarbeidet mellom organisasjonene ble
formet gjennom forskningsgrupper.
Konsernledelsen fikk ansvaret for å kontrollere styringene av de ulike delene
ved NTNUR. Ut over dette var fleksibilitet et nøkkelord. Universitetet hadde fortsatt
ansvaret for organisering av grunnforskning, men et viktig poeng var at det skulle gis
frihet til at denne typen forskning kunne skje hvor som helst. Universitetsforskere
skulle også ha mulighet til å danne sine egne forskningsgrupper, så lenge de var
dyktige nok og gruppen lå innenfor Norges satsingsområder. Instituttene fikk ansvaret
for organisering av anvendt forskning og mulighet for å utnytte alle forskerne som
ressurser, både de fra universitetet og de fra SINTEF. Styringen her skulle gjøres ut
fra kundebehov. Den strategiske forskningen tok utgangspunkt i politiske
målsetninger og ble ledet av høyt kompetente forskere. Denne forskningen hadde
langsiktige rammeverk og arbeidet ble utført innen de enheter som kunne levere
nødvendig kompetanse.
Konsernet knyttet til seg næringslivet i Trondheimsområdet, og spesielt spin-
offs, som nære samarbeidspartnere. Med det menes at det ble utviklet et gjensidig
samarbeid som begge parter så nytten av. NTNUR fikk kunnskap om marked og
7. NTNU skal sikre at den teknologiske kompetansen i Norge er på et høyt internasjonalt nivå
[IN:34].
8. NTNUs hovedvisjon for nyskapning: Å stimulere til entreprenørskap blant studenter, ansatte og i
samfunnet, og bidra til økt verdiskaping i Norge [IN:34].
38

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
kundebehov for å tilpasse forskningen etter hva kundene ville ha. Næringslivet på sin
side fikk tilgang til en base høyt kompetente forskere og studenter i deres nærmiljø
som kunne utnyttes til deres fordel.
Opprettelsen av NTNUR førte til bedre flyt av personell, og samarbeid, mellom
ulike miljø, bedre oversikt og utnyttelse av utstyrsparken, og reduksjon av
dobbeltarbeid. Det brede samarbeidet hevet kvaliteten på undervisningen og gav
muligheter for studenter til enkelt å knytte kontakter i næringslivet på et tidlig
stadium, både gjennom prosjekter og hovedoppgaver. Bedre flyt og mindre avstand
mellom grunnforskning og anvendt forskning bidro til en holdningsendring i
forbindelse med innovasjon og nyskapning. Begge typene forskning ble sett på som
like viktige, og nødvendige for å nå et samlet mål om kommersialisering og utnyttelse
til det beste for samfunnet. Holdningene ble videre forsterket med incentiver som
anerkjennelse, midler til videre forskning, og fleksible arbeidstider og arbeidsmåter
for forskerne. Sistnevnte var spesielt viktig for å få til flyt mellom miljøene og for å gi
rom til å delta i kommersialiserings-prosesser.
NTNUR Technology Transfer
Den siste store forandringen var etablereing av NTNUR Technology Transfer som
konsernets kommersielle utviklings­ og investeringsselskap. Det ble opprettet ved å
slå sammen SINVENT og TTO, med den hensikt å ha ansvar for konsernets
ekspertise innen kommersialiseringsprosesser.
NTNUR Technology Transfer ble ikke fullstendig selvfinansiert før i 2014. I
oppstarten mottok de det meste av sine ressurser både fra konsernet og statlige midler.
Lærdom fra tidligere opprettelse av TTO ved NTNU førte til at bevilgingene til
selskapet ble betydelig høyere enn det TTO mottok i sin tid. Utviklingen av denne
delen av konsernet var et viktig bidrag til holdningsendringer blant forskere, og
økningen i utnyttelse av forskningsresultater som viste seg de senere årene. De
ansatte ved Technology Transfer benyttet mye av sin tid ute i miljøene hos NTNU,
SINTEF, næringslivet og blant studentene. Dette, i tillegg til at selskapet klarte å
utnytte gode nasjonale og internasjonale nettverk, og lage enkle rapporteringsrutiner
bidro til at selskapet gradvis fikk bred tillit i hele konsernet.
Det var likevel håndteringen av kommersialiseringsprosessen til
"solskinnshistorier" som gjorde at Technology Transfer fikk oppslutningen de har
opparbeidet seg. Tiltaket som førte til at disse kommersialiseringsprosessene ble
igangsatt var Ide-hyllen. Et konsept som etter hvert utviklet seg til å bli vel kjent og
mye omtalt. Gode ideer som forskerne selv ikke hadde tid til å følge opp, ble stilt ut i
en ide-hylle ved Technology Transfer. Alle disse ideene kunne videre kjøpes av
næringsliv, av gründere eller benyttes av studenter ved entreprenørskolen og
deltakere i Venture Cup. I 2015 er hyllen ofte besøkt for å snappe opp gode
kommersialiseringsmuligheter.
39

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
40

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
Media
NTNUR hadde en egen markedsføring og informasjonsavdeling satt sammen av
informasjonsavdelingen ved NTNU, SINTEF Industrial Management Knowledge &
Strategy og SINTEF Media. I utgangspunktet var avdelingens ansvarsområde å
opplyse om forskningsresultater og kommersialiseringsinitiativ med utspring i
konsernet. Målene var å markedsføre NTNUR som kvalitetsvare, bevisstgjøre
samfunnet på betydningen av teknologi og forskning og gjøre næringslivet mer
oppmerksom på muligheter de har ved å samarbeide med NTNUR.
Intern opprydding
I starten brukte avdelingen det meste av sine ressurser på intern markedsføring, det vil
si etablering av nettverk internt og opplæring. Dette var et viktig ledd for å få flere
forskere til å stå frem med sine resultater og arbeider. Avdelingen etablerte godt
samarbeid med Technology Transfer, fakulteter, institutter og forskningsgruppene. De
ansatte benyttet mye av sin tid ute i miljøene for å gjøre seg kjent og "snappe" opp
nyheter. Deres evner til å fremstille forskningen på en god måte, og deres initiativ og
engasjement skapte en generell positiv innstilling til pressedekning. Det viktigste kan
likevel hevdes å være kursing av konsernets ansatte, spesielt med tanke på hvordan en
opptrer i media, og hvordan en bør kommunisere for å fenge et publikum.
Opplæringen førte til at forskerne klarte å få fram deres arbeider på en forståelig måte
og med de poenger de ønsket å belyse. Forståelsen og anerkjennelsen dette førte til
gav igjen videre motivasjon for den enkelte til selv å ta initiativ for å nå ut med
forskningsresultater.
Pådriver mot samfunnet
Når avdelingen mente de hadde opparbeidet et godt grunnlag internt, begynte de å
satse ut mot samfunnet for å fremme NTNUR. Media hadde stor innflytelse i Norge
og ble i mange sammenhenger kalt "den fjerde statsmakt" [IN:35]. Ved å sette
dagsorden var de en av de viktigste faktorene for å influere og endre tanker,
oppfatninger og fordommer [IN:36]. Påvirkningskraften strakk seg over hele spektret
i samfunnet; politikere, myndigheter, næringsliv og publikum generelt. For å øke
interessen for forskning og teknologi blant folk, satset avdelingen derfor i stor grad på
påvirkning gjennom ulike medier.
Å endre holdninger er en komplisert kommunikasjonsoppgave [IN:37], der
avdelingen i stor grad la seg på en strategi med å spille på følelser over en lang
tidsperiode. Istedenfor å fortelle hvor dårlig Norge var i forhold til andre land,
begynte de å skape stolthet og interesse gjennom hvor god Norge var på på forskning
innen satsingsområdene. Effekten ble lik det en ofte ser i idretten, der motivasjon og
interesse økte med forventningene om suksess. Det ble også lagt vekt på å spille på
lokal tilhørlighet. Den påvirkning media har øker med nærhet til mottakeren. For
Trondheim ble det derfor fokusert på både tidligere og nylige resultater fra forskning
ved NTNUR.
Informasjonsavdelinger ved andre universitet og høgskoler begynte etter hvert å
ta etter "Trondheimsmodellen". Deres kampanjer ut mot samfunnet ble tilpasset deres
miljø, men mål og budskap var det samme. Selv om det tok tid, økte både interessen
og debatten rundt forskning og verdiskaping, spesielt i studiebyene.
Tiltakene som ble satt i gang denne tiden var mange. I samarbeid med
Trondheim Kommune ble det kjøpt opp reklameplasser på busser og
bussholdeplasser. Det ble utlyst konkurranser i aviser og TV med utgangspunkt i
41

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
forskning og teknologi. Det var i disse dager at samarbeidet mellom landsdekkende
aviser, NTNUR og Venture Cup startet. Sammen laget de et konsept for å skape
interesse for nyskaping. Selv om konseptet utviklet seg i løpet av årene, var prinsippet
det samme. Avisen fulgte deltakerne tett de tre månedene konkurransen pågikk.
Leserne fikk lære deltakerne og ideene å kjenne, de fikk mulighet til å komme med
råd og tips for å hjelpe sine favoritter og til slutt stemme på deres vinner. En av
leserne som stemte på vinnerforslaget ble trukket ut og vant penger eller en sjanse til
å jobbe videre sammen med vinnerteamet i Venture cup. Som sagt, i den senere tid
har konseptet utviklet seg. Nå har dette tatt over som lørdagsunderholdning på mange
TV­kanaler. Et eksempel er Kjell Inge Røkkes program "Gründeren".
Medieavdelingen hadde en sentral rolle i å spre kunnskap om teknologi, men
etter hvert som interessen for forskning økte ble budskapet mer selvbærende. Det ble
blant annet laget dokumentarprogram og serier om forskningsresultater med stor
betydning for samfunnet. For eksempel kan en trekke fram historien om hvordan
oljeteknologien var blitt en suksess, om GSM og kreftforskning. Som en ide hentet fra
andre underholdningsområder ble "tekno- og nyskapningsnytt" et nytt innslag i
nyhetene tre ganger i uken. Her ble det tatt opp aktuelle saker, informasjon om nye
regler og rammebetingelser og tips for forskere, grundere og studenter.
I tiden etter 2005 endret debattprogrammene i Norge karakter som en
konsekvens av flertallregjeringens klare kommunikasjon og prioriteringer. Fram til da
hadde debattene kun bidratt til en synkende interesse for politikk og samfunn. De
politiske representantene hadde i stor grad mistet respekt gjennom vinglende løfter og
konkurranse om å rope høyest. I tillegg til at politikerne generelt begynte å følge
regjeringsrepresentantenes seriøsitet og valg av hvilke program de stilte opp i, ble det
innført regler for hvordan debattene skulle foregå. Undersøkelser i dag viser at
debattprogrammenes høye seertall er et resultat av deres seriøsitet og kilde til
informasjon.
Samlet påvirkning
Til tross for at informasjons og medieavdelingen ved NTNUR var pådriver, er det
samarbeidet mellom flere ulike aktører som har bidratt til samlet påvirkning og økt
interesse i det norske samfunnet. Trondheim Kommune bidro med ressurser
avdelingen ikke ville klart seg uten. Initiativ fra studenter og flere studiesteder førte
til å skape bred interesse og debatt. Media selv og skoler var med på å spre budskapet,
mens politikerne bidro til å gi interessen en mening. Aktørene klarte her sammen å
endre holdninger og interesser som medieavdelingen ikke ville ha mulighet til å klare
alene.
42

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
ETTERORD
Målet med denne boken har vært å synliggjøre og skape debatt om det vi mener er et
behov for rollefordeling og samarbeid for å øke innovasjon og verdiskaping i Norge,
og komme med ideer for å stimulere til kreativitet og initiativ. Vi ønsker å spre
kunnskap og forståelse omkring innovasjon og nyskaping i samarbeid med hverandre,
og hvilken påvirkning dette kan ha for det Norske Næringslivet.
Situasjonen er ikke prekær i dag. Norge er av FN rangert som verdens beste
land å leve i, samtidig som landet har en reservekonto liggende i Nordsjøen.
Imidlertid er ikke denne kontoen så stor som mange tror. Fastlands-Norge må kunne
stå på egne ben for å takle kombinasjonen med fallende inntekter fra
petroleumssektoren, stor vekst i antall pensjonister og eksplosivt voksende
konkurranse fra andre land. Hvis ikke Norge begynner å forberede seg på økt
konkurranse, vil Asia overkjøre oss totalt. En snuoperasjon tar tid, derfor er det viktig
å ta fatt så snart som mulig.
Arbeidet med prosjektet har avdekket en rekke tiltak som er satt i verk for å
stimulere til innovasjon og nyskapning, men som boken påpeker: Det er ikke nok
struktur og konsistens i arbeidet. Det kreves i større grad kollektiv innsats. Se tilbake
til etter andre verdenskrig der en slik kollektiv endringsprosess ble satt i gang, med
stor satsing på det som i dag sikrer vår velferd. Dette er noe vi kan og skal gjøre igjen.
43

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
HISTORIENE
Jens Glad Balchens lederfisk
"Få norske forskere har skapt flere arbeidsplasser enn Jens Glad Balchen (født 1926).
Han bygget opp et avansert fagmiljø innenfor kybernetikk, som fikk anvendelser
innenfor alt fra prosessindustri og posisjonering av fartøyer til styring av fiskestimer"
- fra: fortellinger om forskning av Gunnar Sand og Kathrine Skretting [IN:4]
Jens Glad Balchen har i lang tid forsket på hvordan fisk kan kontrolleres ved hjelp av
elektronikk, lyd og lys. Som eksempel kan en tenke seg at en slik metode kan erstatte
merder i fiskeoppdrett, erstatte kostbare ubåter eller lage "lederfisker" for å føre
fiskestimer dit beitene er best.
Balchen bygget et fiskelaboratorium for å teste sine ideer. En av ideene gikk ut
på å utstyre en japansk kaie med en ryggsekk full av elektroder og bruke ultralyd for å
gi kaien beskjed om hvor den skulle svømme. Testen i laboratoriet var vellykket og
fisken gjorde som den fikk beskjed om. Fisken har han gitt benevnelsen "Cyberfish".
Cyberfish ­ prosjektet har ikke blitt realisert. Balchen har søkt om midler fra
forskningsrådet i 20 år uten å få støtte og fiskerinæringen har heller ikke ville betale
for videre forskning.
Professor John Ugelstads kuler
"Professor John Ugelstad (1921 ­ 1997) er en av de internasjonalt best kjente norske
forskere i moderne tid. Han har gjort en monumental vitenskaplig innstas".
- Bladet Forskning [IN:38]
Ugelstads viktigste bidrag til forskningen har vært utarbeidelsen av teorien og
metoden for å fremstille monodisperse partikler, det vil si partikler av nøyaktig lik
størrelse. Disse kulene har fått navnet "Ugelstadkulene". En vesentlig del av
Ugelstads vitenskapelige virke var knyttet til anvendelsen av kulene, noe som har fått
stor praktisk betydning innenfor medisin og teknikk.
Uglestadkulene blir i dag benyttet til blant annet å behandle ryggmargskreft. De
fungerer slik at ryggmargen blir sugd ut og filtrert igjennom kulene som oppfører seg
som et filter. Når ryggmargen sprøytes inn igjen vil kreftcellene sitte igjen i
"kulefilteret". Ugelstads forskning har med andre ord satt dype spor etter seg i
utviklingen av norsk høyteknologi.
GSM (Global System for Mobile Communication)
For å realisere digital mobiltelefonering i Europa var det nødvendig å finne en
standard for mobilkommunikasjon tidlig på 1980-tallet. Som ett av åtte forslag fra
forskjellige europeiske land, nådde Norge til topps i konkurransen om hvilket
radiogrensesnitt som skulle benyttes [IN:4].
Arbeidsgruppen fra Norge bestod i hovedsak av tre personer ved SINTEF og
NTNUs Elektronikklaboratorium (ELAB) og slo blant annet det tyske teamet, som
hadde om lag 100 stykker på jobben.
At det norske bidraget vant konkurransen har ikke bare bidratt internasjonalt,
men er også beregnet til å ha spart Norge for om lag 2 milliarder til utbygging av
nettverket. Algoritmene som ble utviklet gjør at etterklang fra fjell og stein unngås,
44

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
noe som er viktig i der norske landskapet. Dersom Norge måtte benytte et av de andre
bidragene måtte en ha benyttet betydelig med ekstra ressurser til utbyggingen.
Norge viste seg som teknologisk ledende i prosessen sundt standardiseringen av
mobiltelefoneringen, men fikk likevel ingen mobiltelefonindustri. I Norge var det en
produsent av mobiltelefoner, men denne manglet en solid finansiell ryggrad og ble
solgt til utlandet. Produksjonen ble flyttet til Hong Kong. Maseng forklarer at de
norske aktørene ikke bare manglet kapital, men også kanaler mot de internasjonale
markedene, slik som NOKIA og Ericsson hadde.
Oljesektoren
I januar 1970 skjedde det et tidsskille i norsk historie da Phillips Petroleum fant den
første drivverdige forekomsten av olje på norsk sokkel [IN:4]. Johannes Moe var en
av de som var opptatt av at vi i Norge måtte mestre denne næringen selv. Dette til
tross for at vi stod uten egne fagfolk innen sentrale fag som petroleumsteknologi og
petroleumsgeologi.
Selv med et magert utgangspunkt ga ikke Johannes Moe opp og han tok selv
ansvar for å bygge opp kompetanse da han tok over som rektor ved NTH. Det ble
kartlagt hvilke fag som måtte innføres, studenter ble sendt til utlandet for opplæring
og amerikanske professorer ble hentet inn for å undervise ved NTH. I begynnelsen
jobbet Johannes i stor grad alene, uten finansiell støtte fra det offentlige. Da kirke- og
undervisningsministeren på denne tiden takket nei til å gi ekstra bevilgninger for å
bygge opp undervisningsopplegget gikk Johannes til næringslivet for hjelp. I
samarbeid med Norsk Hydro, Det Norske Veritas, Saga Petroleum, DNO og Atlantic
Oil klarte han å få i gang opprusting av utdanning og forskning innen oljenæringen.
Her er et eksempel på at det ble tatt ansvar for å selv mestre næringen istedenfor
å lene seg tilbake og leve av skatter og avgifter. Som vi vet er dette næringen som var
grunnlaget for den norske gullalderen.
45

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
BEGREPSFORKLARINGER
Anvendt forskning: Bruker kunnskapen for å nå et mål som kanskje kan kommersialiseres.
A*STAR:
Agency for Science, Technology and Research er hentet fra Singapores
organisering av råd og støtteapparat når det gjelder forskning og ut-
vikling. Kan sammenliknes med Norges Forskningsråd.
Informasjon om A*STAR kan finnes på www.gov.sg.
BNP:
Brutto Nasjonal Produkt.
Eksperter i Team:
Et fag ved NTNU som vektlegger tverrfaglighet og fokus på gruppe-
prosess i problemløsningsarbeidet. Informasjon kan finnes på
www.eit.no.
FoU :
Forskning og utvikling.
Grunnforskning:
Forskning som i hovedsak gjøres for å utvikle ny kunnskap.
IVER:
Innovasjon og verdiskaping (IVER) ble opprettet for å erstatte Norges
Forskningsråd i scenariet. Rådets mål og hensikt ble ikke endret,
navnet ble endret som et symbol på satsing på forskning for å oppnå
nyskaping.
LO:
Norges største lønnstakerorganisasjon, stiftet i 1899.
NHO:
Næringslivets Hovedorganisasjon er den største interesseorganisasjo-
nen for bedrifter i Norge, stiftet 1. januar 1989.
NTNU:
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet.
NTNUR:
Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet og Forskningssenter
ble opprettet som et samarbeid mellom NTNU og SINTEF i scenariet.
OECD:
Organisation for Economic Co-operation and Development ble stiftet i
1960 og består av 30 medlemsland som har forpliktet seg til demokra-
tisk styresett og til markedsøkonomi. Organisasjonens oppgave er å
fremme spilleregler, beslutninger og komme med anbefalinger der
multilateral enighet er nødvendig for at det enkelte land skal kunne
utvikle seg i den globale økonomien. Informasjon om OECD kan
finnes på:
http://www.oecd.org/home/
Senter for fremra-
Norges forskningsråd har iverksatt 13 sentre rundt i Norge som skal
gende forskning:
stimulere norske forskningsmiljøer til å etablere langsiktig,
grunnleggende forskning på høyt internasjonalt nivå. Målet er å heve
kvaliteten på norsk forskning.
SINTEF
Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høg-
skole (nå NTNU).
Skatteproveny:
Statens skatteinntekter/inndragning av kjøpekraft for det offentlige.
SND:
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Ble i 2004 en del av
Innovasjon Norge. Informasjon om Innovasjon Norge kan finnes på:
www.invanor.no
46

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
START :
Studentorganisasjon som arbeider for å fremme nyskaping og
entreprenørskap blant studenter i Norge. Mer informasjon kan finnes
på: www.start.ntnu.no.
TTO:
Technology Transfer Office er opprettet ved noen universiteter i Norge
for å fremme innovasjon og nyskaping, og for å være hjelp og pådriver
i kommersialiseringsprosesser ved universitetene.
UFD :
Utdannings- og forskningsdepartementet.
Venture Cup:
Forretningsplankonkurranse som hjelper studenter, forskere og andre
til å realisere en forretningsidé til en reell startup. Mer informasjon kan
finnes på: www.venturecup.org.
47

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
LITTERATURLISTE
[IN:1]: Bugge, Hans Petter, Rasmussen, Einar og Holstad, Haavard: rapport om Kommer-
sialisering av forskningsresultater
, 2003
[IN:2]: Gulbrandsen, Magnus: rapport om Kommersialisering av norsk universitetsforskn-
ing- en intervjustudie
, nr.6 2003
[IN:3]: Busch, Tor og Vanebo, Jan Ole: Organisasjon, ledelse og motivasjon, 2. utgave,
TANO 1991
[IN:4]: Sand, Gunnar og Skretting, Kathrine: Fortellinger om forskning, Trondheim: Tapir
Akademiske Forlag, 2002
[IN:5]: Dagens næringsliv, 31 mars 2004
[IN:6]: Risvik, Einar: "Forskningsledelse er mangelvare", Tekninsk Ukeblad, nr 4 2004
[IN:7]: http://odin.dep.no/nhd/norsk/index-b-n-a.html, 25.02.04
[IN:8]: Handlingsplan utgitt av nærings-og handelsdepartementet: Fra ide til verdi,
publikasjonsnummer K-0672B, 2003 eller: http://odin.dep.no/nhd/norsk/
[IN:9]: Mens vi venter på Ansgard, Adresseavisa, 27.03.04
[IN:10]: http://www.step.no, 17.02.04
[IN:11]: http://www.siva.no/, 25.02.04
[IN:12]: http://www.invanor.no/default.aspx , 25.02.04
[IN:13]: http://www.forskningsradet.no, 25.02.04
[IN:14]: http://www.teknologiradet.no/html/ 25.02.04
[IN:15]: Årsberetning 2002, SINTEF 2003, eller http://www.sintef.no, 14.04.2004
[IN:16]: Guellec, Dominique og Pottelsberghe, de la Potterie Bruno van: "The
Stimulation Effect of Government Support to Private R&D", OECD Economic Studies, nr.
29, bind 2, 1997
[IN:17]: Steensen, Anders J: "Norsk shipping kan grunnstøte", Teknisk Ukeblad, nr. 10
2004
[IN:18]: Bartelsman, E. og Beetsma R.: Why pay more? Corporate tax avoidance through
transfer pricing in OECD countries
, Department of Economics, University of Amsterdam,
2000
48

Teknologiens Fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
[IN:19]: Dreyer, Lassen og Sørensen, P.B.: Financing the Nordic Welfare States: The chal-
lenge of Globalization to Taxation in the Nordic Countries
, rapport utgitt av Nordisk Minis-
terråd, 2002
[IN:20]: Skauge-utvalget: "Forslag til endringer i skattesystemet", Norske
Offentlige Utredninger
, 2003
[IN:21]: Eide, Odd: Internasjonal og norsk økonomi, Selvaag Invest, 2004
[IN:22]: Håvard, Larsen: Et nytt mobileventyr, Dagens Næringsliv, 27.02.04
[IN:23]: Engesland, Bente E., Lunde, Geir og Snoen, Jan Arild: Horisont 21, 2000
[IN:24]: Cummings, T.G og Worley, C.G: Organization Development and Change, 7 ut-
gave, South ­Western College Publishing, 1997
[IN:25]: Birkeland, Knut. Til helvete ­ og vel så det! Lissom, Competenzia forlag, 2002
eller
http://www.competenzia.no/bok/, 25.02.04
[IN:26]: http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/3591502.html, 08.03.04
[IN:27]: http://www.ntnu.no/marin/om/index.htm, 24.03.04
[IN:28]: http://www.ntnu.no/em/om/index.htm, 24.03.04
[IN:29]: http://www.ntnu.no/medtek/, 24.03.04
[IN:30]: http://www.ntnu.no/materialer/om/index.htm, 24.03.04
[IN:31]: http://odin.dep.no/archive/krdvedlegg/01/23/profi060.pdf, 24.03.04
[IN:32]: Frønes, Ivar: Digitale skiller, Fagbokforlaget, 2002
[IN:33]: Dagsavisen, 12.01.04
[IN:34]: http://www.ntnu.no/strategi/kkk.html, 29.02.04
[IN:35]: http://www.kunnskapssenteret.com/markedskommunikasjon/
mmedia4statsmakt.htm, 24.03.04

[IN:36]: Blindheim, Trond og Sætrang, Gunnar: Premisser for påvirkning, Cappelen
Akademisk Forlag, 1997
[IN:37]: http://home.eunet.no/ane/medieorgkommunikasjon.html, 23.02.04
[IN:38]: Bladet Forskning, nr 3 1997
49

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 1: Verdiskaping i Norge - i dag og i 2015
50

Kapittel 2: Teknologi i politikken
TEKNOLOGI I POLITIKKEN
Produktet vårt har blitt en brosjyre eller eventuelt en CD-rom. Målet er at dette
produktet skal kunne distribueres til store deler av det norske folk i forkant av neste
stortingsvalg. Årsaken til at vi har laget dette produktet er at vi synes teknologi og
næringspolitikk har en for beskjeden plass i samfunnet vårt, og vi ønsker derfor at det
norske folk skal bli mer opplyst om og interesserte i hvor viktig dette er som en politisk
sak. Målet vårt blir dermed at velgerne foran neste stortingsvalg vil tenke mer over hva
som er en bærekraftig utvikling for Norge, og at de vil være mer kritisk til politikernes
løfter.

De første dagene i landsbyen gjennomførte vi flere idémyldringer for å skape en
felles forståelse av hva vi tenkte om landsbyens tema, og vi fikk delt det opp i flere
undertemaer. Det var tydelig at landsbyhøvdingen vår var innstilt på at noen måtte ta for
seg det som skjer i politikken. Flere ganger nevnte han at årsaken til at teknologien er så
fraværende i dagens norske samfunn blant annet er fordi politikerne tenker kortsiktig og
ikke legger nok vekt på å utvikle næringspolitikken i Norge. Etter noen uker delte vi oss
i grupper, og vi kalte oss "Teknologi i politikken". Vi hadde i utgangspunktet tenkt å se
på hvilken stilling politikerne har i forhold til temaet teknologiens fravær. Siden vi ser på
teknologi som en viktig forutsetning for fremgang i det norske samfunnet synes vi det er
viktig at politikerne skal vise et større engasjement for temaet. Det er for få synlige
debatter om teknologi, og det virker som om politikerne verken forstår hva teknologi er
eller hva den kan brukes til.
Produktutvikling
Selv om vi tidlig fikk kartlagt hva vi ønskte å oppnå med dette prosjektet, gikk vi gjennom
en relativt lang prosess før vi kom frem til dette endelige produktet. Vi var innom mange
ulike produktforslag som for eksempel "Håndbok i teknologi for de folkevalgte",
"Handlingsplan for lobbyvirksomhet", "Skrekkscenario, Norge med fravær av
teknologi", ordinær tilstandsrapport om føring av næringspolitikk i Norge
.
Lenge så vi for oss at vi skulle skrive en tilstandsrapport med politikerne som
målgruppe. Der skulle vi på en litt provoserende måte få frem hvor viktig det er for
Norges fremtid at politikerne bør slutte å legge så stor vekt på velferdsspørsmålene, og
heller tør satse mer på forskning og innovasjon, og generelt en mer aktiv
næringspolitikk. Etter en tid hadde vi samlet mye relevant informasjon og vi begynte å
skrive en del, men så innså vi at dette sannsynligvis aldri ville bli noe revolusjonerende
produkt. Vi vet at stortingspolitikerne hele tiden blir nedlasset av mer eller mindre
kjedelige rapporter, og at vår rapport sannsynligvis ville drukne i mengden.
Under arbeidet med rapporten som var ment for politikerne, hadde vi brukt en del
tid på å undersøke Teknologirådet nærmere. Teknologirådet skal fungere som et
51

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
bindeledd mellom politikere, næringsliv og folket generelt når det gjelder
teknologiske tema. De er et uavhengig, rådgivende organ som skal kunne holde seg så
oppdatert innenfor teknologi og dens utvikling at de kan gi veiledning og råd til
Stortinget og øvrige myndigheter når de skal ta vanskelige beslutninger om teknologi.
De har også en hel del andre oppgaver, og det står blant annet i vedtektene at en av
deres viktige oppgaver er å stimulere til en offentlig, teknologisk debatt. Til tross for
dette, var det kun to av tretti i landsbyen som hadde hørt om Teknologirådet på
forhånd. Dette gjorde oss litt nysgjerrige på om dette kanskje var et såkalt "supperåd",
og vi bestemte oss for at vi ville undersøke dette nærmere. Vi må nok innrømme at
håpet var å kunne skrive en rapport om Teknologirådet som "supperåd".
Vi leste omtrent alt vi fant om Teknologirådet og dets arbeid på internett, og så
inviterte vi et medlem som holder til i Trondheim, Rigmor Austgulen, til å komme og
fortelle litt om hva de driver med. Inntrykket vi satt igjen med etterpå var at
representantene i Teknologirådet arbeidet så mye som de kunne og kanskje enda mer.
Det virket som om de var godt orientert om hva som skjer innen teknologiutvikling i
verden, og de hadde flere store prosjekt gående. Rigmor Austgulen fortalte at et av
problemene deres er at de er for få ansatte til å kunne få gjort alt de er pålagt å gjøre,
dessuten er det ingen av dem som har i oppgave å markedsføre rådet, slik at de og
deres arbeide kan bli mer synlig for folk flest. Vi kunne ha skrevet en rapport som tok
for seg hvor viktig Teknologirådet er; at det bør utvides, få større ressurser og bli mer
synlig. Likevel synes vi dette ville bli et for snevert tema i vår sammenheng.
Derfor gikk vi tilbake til den første ideen om at næringspolitikken i Norge
trenger en klarere retning. Det innebærer at den må få et større fokus, og at Norge
snart må tørre å satse mer på nyskaping og innovasjon. I stedet for å ha politikerne
som målgruppe, tenkte vi at vi skulle prøve å nå velgerne. Norge er jo et
representativt demokrati, og da skal det til syvende og sist være velgerne som
bestemmer.
Først bestemte vi oss for å lage en del gode overskrifter som skal fenge leseren,
og under disse ville vi prøve å fortelle saklig om Norsk næringspolitikk. Vi har ikke
lagt stor vekt på designet, først og fremst fordi det har blitt lite tid til det, og fordi vi
har lite erfaring fra slik arbeid. Hvis produktet skal bli benyttet i ettertid, har vi et
ønske om at brosjyren vår skal foreligge som CD-rom, eller kanskje den kan sendes
pr e-post. Grunnen til dette er blant annet at vi har brukt en del hyperlinker i tekstene
slik at leseren selv kan besøke de ulike internettstedene vi har hentet informasjon fra,
og dette blir mer relevant om leseren åpner brosjyren på en datamaskin.
Hovedmål
Vi bestemte oss tidlig for at hensiktene for produktet skulle være å:
· Skape politisk debatt og engasjement rundt temaet "fravær av teknologi"
blant alle samfunnslag i Norge
· Gjøre fravær av teknologi til tema ved neste stortingsvalg
· Påvirke politikerne slik at de satser mer på næringspolitikk, teknologi, fors-
kning og nyskaping i Norge
Det ligger ikke i vårt prosjekts natur å kunne sette opp et kvantifiserbart
resultatmål, men resultatmålet for vår oppgave ville da ha vært å lage et produkt som
på et troverdig vis ville kunne bidra til å oppfylle disse målene i det en distribuerte
det.
52

Teknologiens Fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
Om produktet
Intensjonen med brosjyren vår er å få frem hvor viktig vi synes det er å sette
teknologispørsmål på dagsordenen. Dessuten ønsker vi at velgerne skal bli mer
kritiske til medier og politikerne, og forstå at politikk ikke bare handler om
velferdsspørsmål. Hvis vi lykkes så kan politikerne få rom for å føre en mer langsiktig
politikk, med et større fokus på næringspolitikk, forskning og innovasjon. Resultatet
kan bli at fremtiden for Norge vil se mye lysere ut, blant annet med flere
arbeidsplasser og større verdiskaping generelt.
Noen sitater/uttalelser som understreker grunnlaget for vårt arbeid:
Jeg ønsker at politikerne skal skjønne den enkle logikken; Forskning gir nyskaping,
som gir industri, som igjen gir arbeidsplasser og verdiskaping.
- Bjørn Skallerud, professor ved NTNU og styremedlem i NIF (Under Dusken høsten 2003)
...slik som pressen har makt over dagsordenen har ikke partiene mulighet for å fronte
nye saker.
- Kåre Valebrokk i et intervju på TV2 i 2002
En stor og viktig utfordring for Norge på lang sikt er de fallende olje- og
gassinntektene. Verdiskapingen fra annen konkurranseutsatt virksomhet enn olje må
trolig mer enn dobles de neste 10-20 årene dersom vi ønsker å opprettholde vår
velferdsutvikling.
- fra Nærings- og handelsdepartementets nettsider

53

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
54

Teknologiens Fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
Rikets stillstand
Dette er ikke reklame. Det er ikke et valgprogram for noe politisk parti. Det er ikke
underholdning. Det er ikke et forsøk på å kaste bort tiden din. Det har ingenting med
religion å gjøre.
Dette er arbeidet til fire studenter på NTNU som har undersøkt hvordan landet
Norge drives i dag. Vi ble skremt. Hvis du tar deg tiden til å lese gjennom denne
brosjyren, det tar kanskje en time, så vil du forhåpentligvis forstå hvorfor vi ble
skremt.
Vi roper ikke til deg slik som overskriftene til en del tabloidaviser gjør, vi
prøver ikke å tåkelegge sakene vi skriver om. Vi har gjort vårt beste for å gi deg
muligheten til å sjekke kildene våre på egenhånd, og å finne mer informasjon hvis du
ønsker det. Vi har ingenting å skjule, og vi har troen på at folk kan tenke selv.
For best å forstå hva vi snakker om så forestill deg at Norge er en person.
Eksportinntektene er inntektene for varer og tjenester vi selger til utlandet. Det er
dette Norge får utbetalt i lønn. Alt annet, som for eksempel skatter, avgifter, og salg
av varer og tjenester fra en nordmann til en annen, er bare omfordeling internt i
Norge. Det har ingenting å si for inntektene til personen Norge. Importutgiftene er det
vi betaler for utenlandske varer og tjenester. Det er dette Norge bruker pengene på.
I dag kommer store deler av lønningsposen (eksportinntektene) fra olje og gass.
Når disse forsvinner blir det mindre penger å kjøpe for. Når du forstår denne
sammenhengen vil du se hvorfor eksportinntekter er så viktige, det er nemlig dem
som gjør at vi har penger til å kjøpe varer fra utlandet. Tenk så på hvor mye vi
importerer: Biler, TV, datamaskiner, medisinsk utstyr, mat, leketøy, maskiner,
medisiner, møbler, vin. Listen fortsetter og fortsetter. Hvis vi ikke finner nye måter å
tjene penger på så har vi heller ikke råd til å importere så mye. Da må vi skjære ned på
utgiftene, og det kan medføre at vi mister mange av de velferdsgodene vi tar som en
selvfølge i dag.
Vi er veldig avhengige av oljeinntektene i Norge, og de har gjort oss sløve og
bortskjemte. Av tabloidpressen blir vi stadig vekk fortalt hvor rike vi er, men dette er
misvisende. Oljeinntektene varer ikke evig. Om 10 år vil oljeproduksjonen
sannsynligvis være halvert [PO:1]. Da må vi ha noe annet å leve av. Hvis ikke vi
endrer holdning snart, så er det lite trolig at vi klarer å få til dette.
Samtidig ser vi ofte gigantiske oppslag i tabloidpressen om hvor forferdelig vi
har det i Norge, selv om Norge har blitt kåret til verdens beste land å leve i [PO:2].
Populistiske politikere konkurrerer om å love bort mest mulig penger fra oljefondet,
og tabloidpressen fyrer opp under disse løftene. Vi skal ha lavere skatter, billigere
barnehage, lavere avgifter og vi skal jobbe mindre. Slik vi holder på nå er vi på full
fart mot en økonomisk krise. Det er ikke for sent å gjøre noe med det, men vi har ikke
så god tid heller.
Hvorfor skal jeg bry meg?
Hvorfor skal vi egentlig bry oss om manglende nyskaping i Norge? Er det egentlig et
problem at vi er så avhengige av oljeindustrien? Hva har det å si for meg?
Pensjon
Din fremtidige pensjon er avhengig av at vi får økonomisk vekst og nyskaping i
Norge. Pensjonen er ikke selvsagt, hvis vi fortsetter som vi har gjort før så vil vi ikke
55

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
ha penger til å betale pensjon til alle. Vi ser allerede i dag at det foreslås kutt i
pensjonsordningene.
Jobb
Hvis du er ung burde du stille deg spørsmålet: "Har jeg jobb om 20 år?" Når
oljeinntektene forsvinner er det nemlig en reell fare for at du ikke har det. Er det ikke
bedre å gjøre noe med problemet nå?
Velferd
Som pensjon og arbeidsplasser er også hele vårt velferdssamfunn avhengig av at vi
klarer å få til vekst i Norge. Vi bruker flere hundre millioner kroner årlig på helse,
sosial og utdanning. Hvis vi skal klare å opprettholde dette når oljeinntektene
reduseres så må vi tenke nytt.
Ansvar
Vi har alle et ansvar for det samfunnet vi lever i. John F. Kennedy uttalte: "Spør ikke
hva landet ditt kan gjøre for deg, spør hva du kan gjøre for landet ditt." Hva du gjør
for samfunnet og hva samfunnet gjør for deg avhenger av hverandre. Vi får de
politikerne vi velger, vi får det samfunnet vi fortjener. Vi er vår egen lykkes smed. Og
trass i hva avisene vil ha deg til å tro: Det nytter å gjøre noe, alle mennesker har
muligheten til å påvirke samfunnet.
Til slutt
For å sitere en gammel vismann:
En Mester løser aldri store problemer. En Mester løser problemene mens de ennå er
små.
Vi har heldigvis muligheten til å løse problemene mens de ennå er små.
Norge - et U-land (uten oljen?)
Politikere strør om seg med valgløfter, men hvor skal pengene til å dekke våre utgifter
hentes fra i fremtiden? Norge er i dag avhengig av Olje- og gassvirksomheten, men

denne vil ikke være noen evigvarende
ressurs. Visste du at oljefondet i dag
ikke er større enn å dekke utgiftene til
1,7 statsbudsjett? Men ønsker vi at
Norge skal bli et nyskapende land med
flere ben å stå på, krever dette politisk
vilje. Derfor er det viktig at vi som
velgere gjøres bevisst på hvor pengene
kommer fra og hva de brukes til. På
den måten er vi bedre utrustet til å
kunne stille spørsmål og å være kritiske
til våre folkevalgte.

56

Teknologiens Fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
Tabell 1:
Eksportinntektene fra olje- og gassvirksomheten var i 2002 på ca 185 mrd kr, og dette
tilsvarer en andel av de totale eksportinntektene på ca 45 % [PO:3]. Tabellen over
viser hovedtall for Statsbudsjettet og statens petroleumsfond. Her ser vi at
statsbudsjettets inntekter utenom olje og gass gir et underskudd som tilsvarer det
oljekorrigerte underskuddet. Dette underskuddet dekkes av overføringer fra
oljefondet. Tabellen viser at de totale overføringer fra oljefondet i perioden 2001-
2004 utgjør til sammen ca 180 milliarder kr, selv om enkelte politikere og pressen
ofte prøver å gi inntrykk av at vi nesten ikke har brukt noe.
I Bibelen 1. kongebok kap.17 kan vi lese om Elia som drar til Sarepta og møter
en enke som han ber hente litt vann og et stykke brød til seg. Dessverre eier hun ikke
mer enn hun kan gi seg og sønnen sin. Men Elia befaler henne om å gjøre som han har
sagt, og etter det gikk
melkrukken hennes og kruset
med olje aldri tomt.
Norges oljereserver er
derimot ingen Sareptas krukke
som vil ha uendelig levetid, selv
om mange av oss kanskje tror at
det er slik. Disse 185
milliardene må erstattes med
noe når oljereservene tar slutt.
Da er det ikke lenger 185
milliarder der
. Hva skal dekke utgiftspostene over statsbudsjettet når oljeinntektene
57

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
minker? Helse og sosialbudsjettet (folketrygden, kontantstøtte, barnehager osv) alene
utgjør ca 250 mrd kr. i statsbudsjettet for 2004.
Statsbudsjettets totale utgifter utenom petroleum er på ca 600 mrd kr. i 2004.
Oljefondet blir bygd opp av oljeinntektene som ikke blir brukt over statsbudsjettet.
I utgangen av 2002 utgjorde fondet ca 609 mrd kr, altså ikke større enn å dekke ett
statsbudsjett. Oljefondets
kapital i 2004 er anslått til å
utgjøre ca 995 mrd kr, dette
vil kunne dekke ca 1,7
statsbudsjett (se tabell 1).
Samtidig tutes vi ørene
fulle fra den populistiske
presse om hvor uendelig rike
vi er, og politikere som
Valgflesk
kappes med å overby
hverandre i å bevilge mer penger til alle mulige gode formål, mens andre igen har
som fanesak å senke skatter og avgifter.
Hva skal vi velgere tro på? Hvor hentes pengene fra? Å bevilge mer penger til
eldre, skole og helse samtidig som det loves store skatte- og avgiftslettelser er ikke
annet enn pose- og sekk-mentalitet i kjent Ole Brum stil, og vi som velgere lar oss fort
rive med. Men hva skal vi kunne selge til utlandet fra Norge etter at oljen har tatt
slutt? For ett eller annet sted må pengene hentes fra også i fremtiden dersom dagens
velferdsgoder skal kunne opprettholdes.
På lengre sikt vil det derfor være økt verdiskaping som teller. Har vi ikke lenger
olje å selge, må vi ha noe annet å tilby utlendingene for at vi skal kunne få penger inn
i norsk økonomi. Vi er avhengig av å få penger INN til Norge for å kunne
opprettholde dagens velferdsnivå
. Dette betyr at vi kan bruke oljepengene på en
slik måte at bruken fører til økt verdiskapingverdiskaping. Det høres imidlertid veldig
fint ut å ville bruke av oljepengene til gode formål som bedre velferdsordninger,
veier, skole, sykehus osv, men problemet er at en slik bruk bare vil øke utgiftene på
statsbudsjettet i fremtiden. Da har vi et problem når oljeinntektene begynner å minke.
Dessverre har oljen kanskje blitt en sovepute for viljen til nyskaping. Er det ikke en
fordel å begynne å tenke langsiktig allerede nå?
I 2001 hadde oljefondet en negativ avkastning, som følge av terroraksjonen i
USA (fra 619,3 mrd kr til 604,6 mrd kr - se tabell 1). Dette viser at forvaltningen av
oljefondet medfører en viss risiko som følge av at markedet svinger og situasjonen i
utlandet forøvrig. Hvilket politisk parti i Norge prioriterer nyskaping som gir
arbeidsplasser og verdiskaping slik at Norge får flere ben å stå på, fremfor valgflesk
og en milliard hit og en milliard dit, noe som er særlig populært når man er i
opposisjon? Forstår våre politikere at det må satses på industri og nyskaping i Norge?
Mange vil nok si at det gjøres mye allerede i dag, men det vi trenger er en politikk
som er målrettet og offensiv. Det er nødvendig med en offensiv satsing, hvis vi skal
gjøre Norge til et nyskapende land. På den måten unngår vi kanskje at det må en
økonomisk krise til, slik som i Finland på slutten av 80- tallet, for at vi skal våkne opp
og få A/S Norge på fote igjen.
Det er viktig at vi som velgere innser dette. Vi må være kritiske til våre
politikere, stille krav og ikke la oss lure av fagre løfter. Den eneste måten å påvirke
politikerne på er at vi som velgere setter spørsmålstegn ved hvordan politikerne
forvalter pengene våre, og hvor pengene hentes fra. Et valgløfte er ingen
engangsutgift, men vil være en utgiftspost på statsbudsjettet i mange år fremover.
58

Teknologiens Fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
Velger man å prioritere noe, må man foreta noen upopulære valg og nedprioritere noe
annet. Men velger man å prioritere nyskaping og industri, vil vi også i fremtiden ha
penger til å utbetale våre pensjoner, også når oljen og oljefondet har tatt slutt. For
oljefondet er ingen Sareptas krukke, selv om populistiske politikere og pressen prøver
å innbille oss noe annet.
Lyver politikerne for deg?
Er politikk noe annet enn kunsten å lyve i rett tid?
- Francois Voltaire
Hver dag kan vi gjennom media høre politikere uttale seg om ulike politiske saker. En
gang hvert fjerde år går vi til valgurnene og stemmer på hvem vi ønsker skal styre
landet vårt. På hvilket grunnlag er det vi velgere avgir våre stemmer?
Semmer vi på den som lover:
· størst reduksjon i skatter og avgifter?
· mest støtte til sykehus?
· mest støtte til de med unger i barnehage eller skole?
· beste betingelser for alderspensjon?
· eller kanskje på de som er flinkest til å kle seg moteriktig?
Er det egentlig mulig for en vanlig borger å forstå sammenhengen i politikken
godt nok til å se hva den, og alle valgløftene vil gjøre med økonomien og fremtiden
for Norge? Og snakker politikere alltid sant?
En av de viktigste forutsetningene for ny verdiskaping i dagens Norge, er at vi
tør satse på kunnskapsbasert industri. Vi vet at mye av den tradisjonelle norske
industrien enten blir lagt ned eller flyttet utenlands, og dette er et faktum som vi ikke
kan gjøre noe med. Prisnivået i Norge er for høyt til
at det lønner seg med arbeidsintensiv industri.
Derfor skal det satses på å grunnlegge nye
kunnskapsbaserte industrier i Norge, og flere av
partiene har dette som sentrale saker i sine politiske
program. Dette innebærer at de ønsker økt satsing
på forskning og innovasjon, og blant annet vil gi
større skattefordeler for de som vil starte
gründervirksomhet.
Problemet er at det ser ut som at disse
sakene blir nedprioriterte, og om dette er tilfellet,
kan det være mange årsaker som ligger bak.
Hovedgrunnen er nok at dette er saker som ikke
engasjerer oss velgere så mye, og på den måten blir
det upopulære saker som politikerne risikerer å tape
velgere på. Ved stortingsvalget i 1997 svarte 13,9 %
av velgerne at eldreomsorgen var den viktigste
saken, mens kun 1,8 % mente at industri- og
næringspolitikk var viktigst.
Det er på ingen måte fravær av næringspolitikk i Norge, men det skjer fjernt fra
vanlige folk; velgerne. For at politikere skal få flytte opp nærings- og
industripolitikken på prioriteringslista er det nødvendig at den blir betona mer som et
politisk valg mellom forståelige alternativer. Spørreundersøkelser viser dessuten at
det alltid har vært litt vanskelig å se hva politikerne egentlig mener.
59

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
Den vanligste måten å motta informasjon om politikk på i dag, er gjennom
massemedier. Selvsagt ønsker massemediene mest mulig seere eller lesere, og måten
Vanskelig å forstå politikerne...
1977: Det er ofte vanskelig å skjønne hvorfor
politikerne handler som de gjør

Helt uenig Vet ikke
3 %
5 %
Nokså uenig
Helt enig
13 %
29 %
Både og
9 %
Nokså enig
41 %
1997: Politikken er ofte så innviklet at alminnelige
ikke kan sette seg inn i hva det dreier seg om

Figur 1: Utdrag fra valgundersøkelsene 1977 - 1997 [PO:5].
de kan gjøre det på, er å skape sjokkerende eller dramatiske overskrifter som fanger
oppmerksomheten vår. Et av de vanligste temaene er å sette fokus på mangler i
velferdssamfunnet, og ut fra dette former folk sine ønsker og krav til politikerne.
Dette medfører at det blir massemediene som nærmest bestemmer den politiske
dagsordenen, og at politikerne ofte følger den antatte folkemeningen.
Det er vanskelig å formidle de positive virkingene ved forskning. Når
politikerne snakker til oss gjennom media, er det lettest å få tak i de enkleste
budskapene. Det er vanskelig å formidle komplekse saker gjennom korte tv-klipp. Det
som fester seg best hos oss er saker som angår oss direkte, gjerne i kroner og ører.
Skattelette, barnehagepriser, tobakksavgifter og kontantstøtte er saker som er enkle å
60

Teknologiens Fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
forstå. Derfor blir det til at politikerne fokuserer på disse sakene som berører mange
mennesker og kan medføre positiv omtale for dem selv. Penger til forskning vil på
den andre sida bare indirekte berøre folk sine liv. Men det er tross alt verdiskapingen
disse pengene fører med seg vi skal leve av i fremtiden. Oljefondet kan ikke alene
redde vår velferdsstat når inntektene fra Nordsjøen gradvis forsvinner.
Vi vil ikke påstå at politikerne våre alltid lyver, men de forteller heller ikke hele
sannheten. De forteller velgerne alt om fordeling, men sier ikke et ord om
verdiskaping. Partiene kjemper om å by over hverandre i de ulike
velferdsspørsmålene og skaper urealistiske forhåpninger til velgerne. Resultatet kan
bli at andre viktige saker ikke blir vektlagt, og at politikken blir kortsiktig og lite
gjennomtenkt. Det blir vanskelig å skille kampsaker fra valgflesk.
Teknologirådet, et supperåd?
For en politiker burde det være like stor gevinst i å kjempe for tiltak som kan skape
nye norske arbeidsplasser og gi staten inntjening på lang sikt. En
avgjørende forutsetning for at dette skjer, er at politikerne selv er
opplyst om potensialet som ligger i nyskapende, norsk forskning.
Dette er en av flere grunner til at Teknologirådet ble opprettet.

Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ som skal
vurdere den teknologiske utviklingen på alle samfunnsområder.
· De skal følge med på hva som skjer i teknologisk
utvikling i hele verden, og være oppdatert på hva som
foregår innen teknologivurdering og teknisk framsyn.
· De skal stimulere til samfunnsdebatt de muligheter og konsekvenser som ny
teknologi skaper for samfunnet og det enkelte individ.
· De skal formidle resultatene av arbeidet sitt, og gi råd og veiledninger både
til Stortinget, andre myndigheter og folk flest.
· De skal finne fram til utfordringer innen teknologi og skape debatt om dette.
· De skal produsere utredninger og vurderinger, både av teknologiske
muligheter og konsekvenser.
Som du ser har de svært omfattende arbeidsoppgaver, og de gjør en svært viktig
jobb for å sørge for at Norge er oppdatert og kan hevde seg internasjonalt. De har
imidelrtid bare 6 administrativt ansatte, mens selve Teknologirådet bare har 15
deltidsansatte. Vi synes det egentlig er imponerende hva de får til med så begrensede
ressurser, se selv på nettsidene deres [PO:14].
Vi har snakket med dem, og inntrykket vi sitter igjen med er at dette er folk som
vil utrette noe. De får til mye selv om de har lite tid og penger. De er faglig dyktige og
engasjerte, men til tider føler de seg som et politisk alibi.
Neste gang en politiker forteller om hvor viktig de synes teknologi og
nyskaping er, så fortell dem om Teknologirådet. Spør dem om de synes at 15 personer
på deltid er nok. Vi synes ikke det.
Norge er i stor grad en forbruker av teknologi, ikke en produsent. Vi satser ikke
nok på teknologisk kompetanse gjennom utdanning, forskning, produksjon og
eksport. Å investere en større del av statsbudsjettet i dette, er å investere i vår
fremtid!

61

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
Satsing på forskning?
Etter krigen har det stort sett gått oppover med norsk økonomi. Særlig de siste tretti
årene har Norge hatt en enorm økonomisk vekst. Funnet av oljen og nye investeringer
har vært katalysatorer for denne veksten. Teknologisk fremgang har gått hånd i hånd
med investeringer. Likevel har ikke den økonomiske medgangen i større grad
påvirket den norske satsingen på forskning og utvikling (FoU). I forhold til de andre
landene i Norden er satsingen i Norge svært dårlig. Helt til den økonomiske krisen på
80-tallet hadde også Finland en laber satsing. På slutten av 80-tallet skjedde det store
politiske forandringer i Europa. Sovjetunionen kollapset, og med det tapte Finland et
stort eksportmarked for varene sine. Finnene var nødt til å finne andre løsninger og
forandre den økonomiske politikken. Kunnskapsbasert økonomi ble prioritert, og i
dag står Finland som et eksempel på hvordan ting kan gjøres [PO:6].
Litt statistikk
For tiden er Norge det landet i Norden med dårligst satsing på FoU. Det ser ut som
om det paradoksalt nok er en sammenheng mellom høyere levestandard og lavere
satsing. At troen på "evige" naturressurser har gjort nordmenn sløvere og mindre
oppmerksomme på faresignalene om hva som venter oss i fremtiden.
Verdenssamfunnet er i stadig forandring. Verdens økonomi blir mer og mer
globalisert, dette fører til at selskapene blir mer internasjonale og at produksjonen
flyttes til land med billigere arbeidskraft. Den raske teknologiutviklingen gjør også
konkurransen i utvikling stadig hardere. Derfor må land som Norge, med høy
levestandard og gode velferdsordninger, basere økonomien sin på utvikling av et
innovativt og kunnskapsintensivt næringsliv. Per i dag er Norge ikke i stand til å møte
utfordringene som venter oss i fremtiden. Det er et stort omstillingsbehov i det norske
samfunnet, og spørsmålet er om vi klarer å omstille oss [PO:7]. Trenger vi virkelig en
økonomisk krise for å våkne og forstå alvoret?
S
am
Totale FoU-utgifter som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP)
me
nli
4,5
gn
er
4
vi
3,5
os
s
3
me
Danmark
2,5
d
Norge
an
2
Sverige
dr
Finland
e
1,5
lan
1
d i
No
0,5
rd
0
en
1981
1985
1989
1991
1993
1995
1997
1999
2001

får
Figur 2: Totale FoU-utgifter som andel av BNP i Norden [PO:9].
vi
62

Teknologiens Fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
en bra indikator på en del av problemet. Ser vi på andelen av BNP som brukes til FoU
(fig. 2), ser vi at fra begynnelsen av 90-tallet har alle land i Norden, bortsett fra
Norge, hatt en gradvis økning av FoU-satsingen. På begynnelsen av 80-tallet lå
Finland på lik linje med Norge (1,2 % av BNP i 1981), mens tjue år senere var bildet
et helt annet og Finnene lå på 3,4 % mot Norges 1,6 % av BNP i 2001. Dessverre for
oss fortsetter denne negative utviklingen.De helt store forskjellene kommer i
forskningsintensiviteten i næringslivet. Her kommer Norge mye dårligere ut enn
andre land i Norden. Norske foretak er ikke spesielt nyskapende [PO:8]. Det finske
selskapet Nokia har et større budsjett til forskning enn hele den norske
foretakssektoren til sammen. På 80-tallet hadde Norge en sterkere økning i ressursene
som gikk til FoU enn på 90-tallet. Fra midten av 90-tallet økte andre land i Norden
FoU - innsatsen kraftig mens Norge nesten ikke har hatt en økning gjennom hele 90-
tallet (fig. 3). Målt i faste 1990-kroner er FoU - innsatsen bare knapt 20 % høyere per
innbygger i 1999 enn ti år tidligere. En forklaring på dette kan være at de norske
selskapene opererer i et "beskyttet" marked med svak konkurranse som gjør at de ikke
prioriterer forskning og innovasjon. Med en verden i stadig forandring og stadig
tøffere konkurranse kommer dette til å slå tilbake som en bumerang. Globalisering av
verdens økonomi har ført til at også nasjonale selskaper er mye mer opptatt av profitt
og mindre av helheten og fellesskapet. Foretakene må i en større grad føre tilbake en
del av profitten til samfunnet gjennom forskning. Enten ved egne forskningsinstitutter
eller ved å finansiere forskning ved høyskoler eller universiteter.
I den offentlige innsatsen er ikke forskjellene så store. Forskjellen i 1999, målt i
faste 1990-kroner, var ikke større enn 100 NOK per innbygger mellom Finland,
Norge, Danmark og Sverige. Dette indikerer at den offentlige sektoren i Norge driver
med forskning på lik linje med våre naboer. Den offentlige sektoren i Norge,
representert ved politikerne, er nødt å legge til rette for satsingen i
n
æ
FoU i foretakssektoren. Prosentandel av totale FoU-utgifter
ri
n
90
gs
li
80
vs
70
se
kt
60
or
Danmark
50
en
Norge
.
40
Sverige
D
Finland
et
30
er
20
p
ol
10
iti
0
ke
1981
1985
1989
1991
1993
1995
1997
1999
2001
Figur 3: FoU i foretakssektoren i OECD-landene 1981-2001.
Prosentandel av totale FoU - utgifter [PO:10].
63

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
rnes ansvar å tenke langsiktig, se ting i perspektiv og sørge for at Norge følger med i
utviklingen. Det er to avgjørende og helt nødvendige ting som må gjøres.
Utdanningssystemet må reformeres slik at de som kommer gjennom den har relevant
kunnskap som næringslivet har behov for, næringslivet må baseres på forskning i
langt større grad enn det som er tilfelle i dag. I "Education Policy Review - Lifelong
Learning in Norway" [PO:11] anbefaler OECD at høyere utdanning i større grad
rettes mot behovene i arbeidslivet og å legge mindre vekt på økning av det generelle
utdanningsnivået. Det er her Norge ser ut til å mislykkes så langt.
En god indikator på at noe er feil i den norske satsingen er at vi følger det
typiske satsingsmønsteret for U-land. Mens vestlige, utviklede land satser med større
balanse innenfor hele spektret av vitenskaper, satses det i land under utvikling for det
meste på en forskningsprofil konsentrert om råvareproduksjon. I Norge satses det på
geofysikk, geologi og fiskeribiologi, en råvareprodusentenes forskningsprofil
[PO:12]. Det er viktig at regjeringen utarbeider langsiktige planer og velger riktige
områder som det skal satses på. Forskningsrådet har foreslått IKT og bioteknologi
som fremtidens satsningsområder. Regjeringen bør følge råd fra ekspertene, men
samtidig må den være i stand til å se andre utviklingsbehov og støtte fri forskning.
Dagens økonomi basert på naturressurser holder ikke i det lange løp. I stedet bør
økonomien være kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert økonomi krever stadige
investeringer og ny kunnskap, men er mer stabil enn en økonomi basert på
naturressurser.
For at Norge ikke skal komme inn i den "onde sirkelen": dårlig satsing -
dårligere forskere - svakere økonomi, er det mye som må forandres. Øke satsingen er
en selvfølge, men det alene løser ikke alle problemer. Det er mange andre ting det må
tas tak i. Alt fra skolesystemet, næringslivet, det offentlige, politikerne til vanlige
folks oppfatning må forandres.
Det er i dag vi bestemmer fremtiden
Oljen har gjort Norge til et av de aller beste land å leve i [PO:2], men vi må ikke
forvente at også kommende generasjoner skal kunne leve av oljen. Selv om mange
ikke ser ut til å være klar over det så varer ikke naturressursene evig. Vi må basere vår
økonomi på kunnskap og da er forskning og utdanning et tema som må prioriteres
mye høyere. Dere velgere må stille strengere krav til politikerne, og forskning og
utdanning er et tema som avgjør landets fremtid. Det er viktig "å leve i nuet", men
også være rustet til å takle de største utfordringene som kommer i fremtiden. Holder
vi oss passive kommer vi til å møte disse utfordringer ganske snart.
Målet vårt er ikke å presentere mange lettvinte løsninger, det er mange som har
prøvd dette før oss. Målet vårt er å få deg som leser dette til å innse at det finnes et
problem som vi må ta på alvor før det er for sent. Det er i dag vi bestemmer fremtiden
- ikke bare for oss selv men også for de kommende generasjoner. Det verste vi kan
gjøre er å gjøre ingenting.
64

Teknologiens Fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
Hva du kan gjøre
Siden du har lest helt hit, så håper vi du sitter igjen med noen av de samme tankene
som vi har. Vi mener at politikere og medier i Norge i dag presenterer et veldig
kortsiktig syn på samfunnet. Vi mener også at man bør gjøre noe med dette nå, slik at
vi slipper en økonomisk krise om 15-20 år. Vi har liten tro på tabloidpressen, men vi
har stor tro på deg. For å gjøre noe nå trenger vi hjelp fra så mange som mulig. Det er
ikke umulig å endre på situasjonen, men det krever litt innsats fra hver enkelt. Det er
mange ting du kan gjøre for å hjelpe til:
Vær kritisk
Vær kritisk til hva massemediene påstår. Les mer enn bare overskriften. Skriv gjerne
leserinnlegg hvis du ser påstander som er gale eller som bærer preg av kortsiktig
tankegang. Sjekk kilder, vær mistenksom til de som påstår ting uten å oppgi kilder.
Det samme gjelder for politikere. Send dem et brev og si hva du synes.
Bruk stemmeretten
Stem på noen som tenker langsiktig ved neste stortingsvalg. Les partiprogrammene,
se hvem som planlegger mer enn fire år frem i tid. Fremtiden er viktigere enn billigere
bensin.
Stem med lommeboka
Mange massemedier bryr seg tydeligvis kun om en ting: Penger. Den mest effektive
måten å stoppe korttenkte massemedier på er å slutte å gi dem penger, og å oppfordre
alle andre til å gjøre det samme. De forsvarer seg jo med at de bare gir folk det de vil
ha, så da bør de legge om kursen hvis folk sier at de vil ha noe annet.
Opplys andre
Når du hører påstander som er feil, så si fra til folk. Opplys dem gjerne om hvordan
de selv kan finne ut mer om situasjonen. Teknologiportalen på nett [PO:13] er et greit
sted å starte for å finne mer informasjon. Brenn gjerne en kopi av denne CD-en og gi
til folk du kjenner. Eller til folk du ikke kjenner, slik som vi gjør.
Opplys deg selv
Søk informasjon selv. Prøv å finne flere uavhengige kilder som omtaler saker du
interesserer deg for. Internett er et fantastisk hjelpemiddel for å finne mange
forskjellige kilder. Du vil kanskje bli overrasket over hvor misvisende tabloidpressen
presenterer sakene sine. Husk at ingen er objektive, alle informasjonskilder er
påvirket av interessene til forfatteren.
65

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 2: Teknologi i politikken
Referanser
[PO:1]: Ådne Cappelen, Torbjørn Eika, Per Richard Johansen og Jørn-Arne
Jørgensen. Makroøkonomiske konsekvenser av lavere aktivitet i oljevirk-
somheten framover.
http://www.ssb.no/emner/00/90/notat_200343/notat_200343.pdf 21.4.2004
[PO:2]: United Nations Development Programme. Human Development Report
2003.
http://hdr.undp.org/reports/global/2003/pdf/hdr03_complete.pdf 21.4.2004
[PO:3]: Statistisk Sentralbyrå. Fra industri til olje.
http://www.ssb.no/norge/sekundaer/main.html 21.4.2004
[PO:4]: Finansdepartementet. Statsbudsjettet 2004.
http://www.statsbudsjettet.dep.no/2004/satsinger.asp?id=27#m 21.4.2004
[PO:5]: Dag Kiberg, Kristin Strømsnes, Eirik Vasstrand, Katarina Klarén. De nor-
ske valgundersøkelsene 1977, 1981, 1985, 1989, 1993 og 1997 Rapport nr
117 http://www.nsd.uib.no/data/individ/pdf-filer/rapport117.pdf 21.4.2004
[PO:6]: Olle Persson, Terttu Luukkonen og Sasu Hälikkä. A Bibliometric Study of
Finish Science. http://www.vtt.fi/ttr/pdf/wp48.pdf 21.4.2004
[PO:7]: Nærings- og Handelsdepartementet. Fra idé til verdi: Regjeringens plan for
en helhetlig innovasjonspolitikk.
http://odin.dep.no/archive/nhdvedlegg/01/09/fraid001.pdf 21.4.2004
[PO:8]: Statistisk Sentralbyrå. Innovasjon i Norsk næringsliv.
http://www.ssb.no/emner/10/03/innov/ 21.4.2004
[PO:9]: Forskningsrådet. Totale FoU-utgifter som andel av brutto nasjonalprodukt
(BNP) i OECD-landene 1981-2001.
http://www.forskningsradet.no/bibliotek/statistikk/indikator_2003/tab-
lea.5.3.html 21.4.2004
[PO:10]: Forskningsrådet. FoU i foretakssektoren i OECD-landene 1981-2001.
Prosentandel av totale FoU-utgifter.
http://www.forskningsradet.no/bibliotek/statistikk/indikator_2003/tab-
lea.5.5.html 21.4.2004
[PO:11]: OECD. "Education Policy Review - Lifelong Learning in Norway"
http://www.oecd.org/dataoecd/38/24/1937973.pdf 21.4.2004
[PO:12]: Forskningsrådet. Relativ publiseringsaktivitet i utvalgte fagfelt i fire nord-
iske land i perioden 1994-1998.
http://www.forskningsradet.no/bibliotek/statistikk/indikator_1999/tabeller/
4-1-2.html 21.4.2004
[PO:13]: http://www.etteroljen.no
[PO:14]: Teknologirådet http://www.teknologiradet.no 21.4.2004
66

Kapittel 3: Teknologihåndbok for
Trondheim
Vår gruppe har utarbeidet et eksempel på en håndbok om hverdagsteknologi, beregnet på
ungdomsskoleelever. Håndboka er ment å vekke nysgjerrighet for teknologi i
nærmiljøet.
Gruppa vår dannet seg først rundt temaet Teknologi for alle. Ganske raskt kom vi
videre mot en uttrykksform som vi så for oss som en slags reisehåndbok. Alle i gruppa så
på dette som en fin idé og vi kom i gang med det praktiske arbeidet. Fra å ha 12-åringer
som målgruppe utviklet ideen seg mer mot faget "teknologi i skolen", som omfatter 8., 9.
og 10. klasse i ungdomsskolen. Dette er en alder da det er mulig å påvirke folks holdning
til teknologi, slik at de forstår viktigheten av det. Vi hadde da noen samtaler med John
Dinesen som har ansvaret for utviklingen av læreplaner for dette faget. Nå gikk vi mer
mot en "teknologihåndbok" med stedstilknytning. Brosjyren eller boken vi har lagd tar
sikte på å være en slags interesseskaper for ungdommen som går på skolen inn mot faget
teknologi. Ved å ta for oss forskjellig teknologi i dagliglivet og forklare den på en
forståelig måte, er målet at ungdommen skal få øynene opp for hvor spennende dette er.
Samtidig har vi hatt som hensikt å stedstilknytte de fleste temaene med et lokalt sted
hvor man kan se temaet i det daglige bruk.
Rent praktisk hadde vi i starten en idémyldring for å komme frem med flest mulig
temaer. Videre fordelte vi noen temaer på hver av gruppemedlemmene slik at vi hver for
oss lagde et førsteutkast. Så hadde vi fellesøkter hvor vi gikk gjennom materialet og kom
med kommentarer og synspunkter på hverandres arbeid. Videre i prosessen fordelte vi
litt mer oppgaver. Noen fortsatte med finpuss på materialet, mens andre gikk mer over på
prosessrapporten og arbeidet med den. Men i bunn grunn står vi alle likeverdig ansvarlig
for det ferdige produktet og dets faglige innhold.
67

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
68

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Teknologihåndbok
for Trondheim
69

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Teknologihåndboka er utarbeidet av Landsby 39: Teknologiens fravær, i emnet Eksperter i Team, NTNU,
2004.
En fullfargeversjon av håndboka i Adobe PDF-format vil være tilgjengelig fra http://www.etteroljen.no.
Flyfoto av Gløshaugen (side 1 og 16-17) og Tyholt (side 34-35 og 40) er er tatt av NTNU Info/Bård F.
Gimnes.
70

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Innholdsfortegnelse
Elgeseter bru
6
Energi
8
Fritt fall
10
Friksjon
11
Litt om desimale prefi kser
12
Betongens historie
14
Brubygging av legoklosser og tape
15
Gløshaugen
16
Grunnleggende elektronikk
18
Lyskryss
24
Solceller
26
Varmepumper
28
Kraftoverføring - Hvordan løfte tunge objekter
30
Plast
32
Tyholt
35
Heiskjøring med baderomsvekt
36
Hvor mange km/t er en m/s?
37
Høydemåling av bygninger, tårn og trær
38
Hydrodynamiske laboratorier
40
Bølger
41
Hvordan fungerer en TV?
42
71

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Trondhe
sentralb
Torget
Nidarøhallen
Nidarosdome
Elgeseter bru
Studentersamf
St. Olavs
Hospital
G
72

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
eim
banestasjon
en
Kristiansten
festning
Tyholt
fundet
Gløshaugen
Lerkendal stadion
73

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Elgeseter bru
Den tidligst kjente brua ved Elgeseter ble bygd på 1100-tallet. Brua eksisterte frem
til 1680-årene. I 1853 ble Kongsgårds bru bygd, en bru på trepæler litt vest for den
nåværende traséen. Den ble brukt til jernbanetrafi kk frem til 1884. Etter det gikk den
over til å være veibru. På grunn av en utvidelse av sporveien til Elgeseter, ble brua bygd
om og forsterket. Resultatet var imidlertid at det ble dårlig plass for både fotgjengere og
kjørende.
Etter andre verdenskrig var en ny bru en prioritert oppgave. Den nåværende Elgeseter
bru er 200 meter lang, 16,5 meter høy og 23,4 meter bred, og tar imot trafi kken sørfra på
E6 gjennom Trondheim.
Rett øst for den nordlige enden av brua ligger Nidarosdomen, mens ved sørenden av
brua ligger det store, runde, røde huset til Studentersamfundet.
74

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
75

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Elgeseter bru
ENERGI
Energi kan være vanskelig å forstå siden
det er et litt uklart begrep. Vi har alle en
formening om hva energi er. Alle personer
og ting har energi, men man merker
vanligvis energien bare når den overføres
eller omformes. For eksempel stråler sola
slik at vi føler varme. Det fi nnes mange
typer energi. Vi kan nevne strålingsenergi,
varme og mekanisk, elektrisk og kjemisk
energi.
Viktigere enn å forstå nøyaktig hva energi
er, er å forstå hvordan energi virker. Ser
vi på hvilke forandringer energi medfører,
blir det lettere å forstå mange fysiske
fenomener. En av de viktigste naturlovene
i fysikken lyder:
Energi kan verken skapes eller tapes, bare
omformes fra en form til en annen. Den
totale mengden energi forandrer seg aldri.

Et viktig begrep i forbindelse med energi
er arbeid. Arbeid er ikke en energiform,
ikke gjort noe arbeid på dem. Vektløfteren
men en måte å overføre energi på mellom
blir trolig nokså sliten etter en stund, men
steder eller ulike former. Vi utfører
gjør fremdeles ikke noe arbeid på vektene
arbeid for eksempel når vi løfter noe mot
så lenge de ikke fl yttes.
tyngdekrafta. Arbeid gjort på et objekt
av en kraft defi neres som produktet av
Vi skal nå se litt nærmere på den
krafta og avstanden objektet blir fl yttet.
mekaniske energien for ulike objekter.
På kortform: arbeid = kraft x veg. Hvis vi
Spesielt skal vi studere hvordan den
løfter to melkekartonger en halv meter,
varierer med måten objektene er plassert
gjør vi dobbelt så mye arbeid som når vi
på og fl ytter seg i forhold til hverandre.
løfter en melkekartong tilsvarende avstand. Mekanisk energi fi nnes som potensiell
Grunnen er at krafta vi løfter med må være energi og bevegelsesenergi.
dobbelt så stor.
Navnet potensiell energi kommer av at et
En vektløfter som løfter vekter på 100 kg
objekt med slik energi har potensial eller
gjør et arbeid på vektene som er lik krafta
mulighet for å utføre arbeid. Når du for
han løfter med multiplisert med avstanden
eksempel løfter ei bok, gjør du et arbeid
vektene løftes. Holder han eller hun
mot tyngdekrafta og gir boka potensiell
derimot vektene i ro over hodet, blir det
energi. Potensiell energi i seg selv er
8
76

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Elgeseter bru
Dersom vi utfører arbeid på et objekt
ved for eksempel å sette det i bevegelse,
forandrer vi energien det har. Når objektet
er i bevegelse, kan det utføre arbeid. Vi
kaller objektets bevegelsesenergi av og til
for kinetisk energi. Denne er avhengig av
objektets masse og hastighet.
Det eksisterer en viktig sammenheng
mellom arbeid og bevegelsesenergi. Denne
sier: arbeid = endring i bevegelsesenergi.
Tenk deg at du dytter en kasse bortover
gulvet. Forandringen i kassens
bevegelsesenergi er, når vi ser bort fra
friksjonskrefter, lik arbeidet av krafta du
dytter med.
Norske kraftverk drives av energien i
oppdemmet vann. Når vannet renner til
kraftverkene, blir den potensielle energien
til bevegelsesenergi. På kraftverkene blir
denne energien omformet til elektrisk
derimot ikke så interessant, det er først når
energi som sendes gjennom ledninger
den blir endret at spennende ting kan skje.
til hjemmene våre. Der brukes den blant
Da utføres det arbeid, eller så omformes
annet til lys, oppvarming, matlaging og
energien til en annen form.
drift av elektriske apparater.
Forslag til aktiviteter:
· fi nn informasjon om vindmøller

hvordan virker de?

påvirker de vindhastigheten?
· hold et eple i hodehøyde. Hvilken
energi har eplet nå? Slipp eplet.
Hvilken energi har eplet nå? Hva
skjer når eplet treffer bakken?

9
77

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Elgeseter bru
FRITT FALL
Tyngdekrafta virker på alle ting slik
at de trekkes mot jorda. Et objekt er i
fritt fall dersom den eneste krafta som
virker på det, er tyngdekrafta. I løpet av
hvert sekund objektet er i fritt fall, øker
hastigheten med 9,8 m/s eller 35,5 km/t.
Vi sier at objektet har en akselerasjon på
9,8 m/s2 og kaller denne størrelsen for
tyngdeakselerasjonen. Det er vanlig å
benytte bokstaven g for denne.
Tyngdeakselerasjonen er den samme for
alle objekter uansett masse. Derfor faller
ei tung og ei lett kule like fort. Men den
varierer litt etter hvor man er. Variasjonen
er liten på jorda, men på månen har
tyngdeakselerasjonen 1,63 m/s2. Det vil
si at man føler seg seks ganger så tung
på jorda som man ville følt seg på månen.
Grunnen til dette er at månen er mye
mindre enn jorda. På den største planeten,
Jupiter, er tyngdeakselerasjonen 20,9 m/s2.
Her ville man følt seg over dobbelt så tung
Har du prøvd å slippe steiner fra ei bru?
som man gjør på jorda.
Da har du sikkert lagt merke til at de
hastighetene vi har i tabellen ovenfor,
Under er det vist en tabell over hvilken
virker usannsynlig høye. Grunnen er at
hastighet et objekt i fritt fall teoretisk
vi i virkeligheten har friksjon i form av
kan få etter en gitt tid. Dette kan du for
luftmotstand. Dette er det ikke tatt hensyn
eksempel bruke til å anslå hvor høy ei
til i tabellen. Et objekt som slippes vil
bru er. For eksempel kan man se at etter
få lavere akselerasjon enn det ville fått i
ett sekund har steinen du slipper fått en
fritt fall. Luftmotstanden er avhengig av
hastighet på 9,8 m/s og tilbakelagt en
objektets form og hastighet. Et stort objekt
strekning på 4,9 meter.
må pløye gjennom mer luft enn et lite.
Dersom dette skjer fort, blir motstanden
Tid
Hastighet Hastighet
Tilbakelagt strekning
(sekunder)
(m/s)
(km/t)
(meter)
0
0
0
0
1
9,8
35,28
4,9
2
19,6
70,56
19,6
3
29,4
105,84
44,1
4
39,2
141,12
78,4
5
49,0
176,40
122,5
10
78

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Elgeseter bru
større. Til slutt vil fallhastigheten nå et
Forslag til aktiviteter:
maksimum og stabilisere seg.
· undersøk om to steiner får lik
akselerasjon når de slippes fra en viss

Luftmotstand gjelder ikke bare for
høyde, for eksempel Elgeseter bru.
bevegelse med tyngdekrafta. Hva gjør
Treffer de bakken samtidig?
du for å minimere luftmotstanden når du
sykler?
FRIKSJON
Når du dytter en kasse langs gulvet,
merket motstand?
merker du en motstandskraft. Ofte

hører du også knirkelyder. Dette er på
Når du bremser på sykkel, bidrar
grunn av friksjon. Generelt sier vi at det
friksjonskrafta mellom bremseskivene
virker en friksjonskraft når to overfl ater
og sykkelen til at du stopper opp. Men
glir mot hverandre. Den oppstår på
hvor blir det av den bevegelsesenergien
grunn av ujevnheter i kontaktfl atene.
du og sykkelen hadde? Vi har lært at
Krafta er avhengig av hvilke materialer
energi verken kan skapes eller tapes, bare
fl atene består av og hvordan de trykkes
omformes mellom ulike energiformer. I
sammen. En friksjonskraft virker mot
dette tilfellet går energien over til varme
bevegelsesretningen. Egentlig er ikke
og lyd.
det så unaturlig; hvordan skulle vi ellers
Forslag til aktiviteter:
· velg ut et bestemt antall materialer og ranger disse fra høyest til lavest friksjon
når du drar dem langs gulvet
· gni på en overfl ate slik at den blir varm. Kan du forklare hva som skjer?
· er det mulig å minske friksjonen? Hvorfor smører vi for eksempel ski?

11
79

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Elgeseter bru
LITT OM DESIMALE PREFIKSER
Desimale prefi kser (F.eks kilo, mega,
data har kanskje opplevd at det er 1024
milli osv.) er ord vi legger til for å slippe
byte i en kilobyte. Dette er en tilnærming
å skrive ut hele tallet. Desimale prefi kser
til 1000. Når man lager minnekretser vil
fl ytter enten komma eller legger til nuller.
man alltid doble minnet. Å doble blir det
samme som å gange noe med 2. F.eks er en
Eksempel: Kilo betyr tusen.
kilobyte 2 ganget 10 ganger med seg selv.
2 kilogram betyr 2000 gram.
2×2×2×2×2×2×2×2×2×2 = 1024. Å kalle
4 kg = 4000 g.
1024 byte for en kilobyte er feil, og det har
6 kg = 6000 g
nå offi sielt byttet navn, slik at 1 kilobyte =
1000 byte , og 1024 byte = 1024 kibi byte.
Går du i butikken og sier at du vil ha to
Det kan nevnes at bi betyr 2.
kilo epler, bestiller du egentlig 2000 epler.
Siden vi til vanlig kjøper epler i gram
Eksempel: centi betyr hundredel =
forstår forhandleren det som at du ønsker
1/100
2000 gram eple.
Har du hundre stykker av noe som er en av
hundre (hundredel) utgjør det en.
2 km = 2 kilometer = 2×1000 meter =
For eksempel har vi centimeter. Altså
2000 meter
hundredelsmeter. Hundre centimeter utgjør
2.3 km = 2.3 kilometer = 2.3×1000 meter
en meter.
= 2300 meter
Vi har også mynter som deles opp i
0.4 km = 0.4 kilometer = 0.4 × 1000 meter
hundredeler. F.eks dollaren deles om i
= 400 meter
cent. Ordet cent er da avledet av ordet
centi som betyr hundredel.
Elektrisk motstand måles i ohm, det blir
Det går 100 cent i en dollar. Det samme
helt likt som for gram.
med Euro. Vi har 100 eurocent i en Euro.
2 kilo Ohm = 2000 Ohm
Altså hvis vi har 200 Eurocent, har vi 200
3 k Ohm = 3000 Ohm.
× 1/100 Euro = 2 Euro.
Når det står noe oppgitt i kilo(k), kan du
Når noe er oppgitt i centi, så kan du bare
bare fjerne kilo og gange det med tusen.
fjerne centi, og gange det med en hundre
Eks:
del. Eks.
4 kg = 4 × 1000 gram = 4000 gram
150 centimeter = 150 × 1/100 meter = 1.5
3,2 kg = 3,2 × 1000 gram = 3200 g
meter
4.2 kW = 4.2 kilo watt = 4.2 × 1000 W =
4200 W
Eksempel: milli betyr tusendel =
Forstår du denne?
1/1000
1000 kB = 1000 × 1000 byte = 1 000 000
1000 milli gram = 1000 tusendeler gram
byte = 1 million byte = 1 mega byte = 1
= 1000 /1000 gram = 1 gram
MB
100 milligram er det samme som 100 ×
(PS: for de av dere som holder på med
1/1000 gram = 100/1000 gram = 0.1 gram
200 mg = 200 milligram = 200 tusendeler
12
80

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Elgeseter bru
gram = 200/1000 gram = 0.2 gram.
Når noe er oppgitt i milli kan vi bare fjerne
2000 milli = 2000 tusendeler = 2000 /1000 milli(m) og dele på tusen.
= 2
Eks: 5000 mg = 5000/1000 g = 5 g.
150 mm = 150 millimeter = 150 / 1000
700 mm = 700 / 1000 m = 0.7 m.
meter = 0.150 meter
400 mA = 400 milli Ampere = 400 / 1000
ampere = 0,4 ampere = 0.4 A.
Vanlige desimale prefi kser du møter i hverdagen er:
Desimalprefi ks
Symbol
Betyr
Mega
M
Million (1 000 000)
Kilo
k
Tusen (1000)
Centi
c
Hundredel (1 / 100)
Milli
M
Tusendel ( 1 / 1000)
13
81

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Elgeseter bru
BETONGENS HISTORIE
«Det fi nnes et stoff (genus pulveris)
som av naturen bevirker forunderlige
ting. Dersom dette pulveret blandes med
kalk og knust stein, gir det ikke bare
alminnelige bygninger stor styrke, men
selv murer som er bygget i havet får så stor
styrke at verken strøm eller bølger formår
å ødelegge dem.»
Dette ble skrevet av Vitruvius i år 25 f.Kr
de mest vanlige:
i verket «De architura libri X.» 2000 år

Standard sement: «vanlig» sement
senere står Colosseum som et bevis på

Standard FA : Sement der en bruker
betongens styrke og holdbarhet.
fl yveaske som en del av bindemiddelet.
Flyveaske er et avfallstoff fra kullfyrte
Forskning viser at betongen har blitt brukt
kraftvert som blir brukt som en resurs.
på gulv i Jugoslavia allerede i år 5600

Anleggsement: Veldig sterk sement.
f.Kr. Egypterne brukte gips og kalk, som
Bruktes i store betongbruer og
er hovedbestanddelene i moderne betong,
oljeplattformer.
da de bygde pyramidene. Betong har

Industrisement : sement som herder
en lang historie, men moderne sement
raskt. Brukes i fabrikker som
(portlandsement) ble ikke patentert før i
produserer ting i betong som eks. rør,
1824.
ferdigstøpte gulv og vegger osv.
Uttrykkene betong og sement blir ofte
Normal betong er grå, men i den siste
brukt upresist. Sement er limet som binder
tida er hvit betong blitt mer og mer
sanden og steinen sammen, men betong er
populært. Realfagbygget på Gløshaugen
hele produktet med sement, sand og stein.
og Teknobyen er eksempler på bruk av
hvit betong. Med basis i hvit betong kan
Betongens materialegenskaper:
man tilsette fargestoff og få den fargen på
1 Betong er et materiale som har veldig
betongen man ønsker.
forskjellige egenskaper i trykk og strekk
Det tåler ca 10 ganger så mye på trykk
De fl este vet at man bruker betong når
som i strekk.
man bygger hus, blokker, bruer og veier.
2 Betong er fl ytende når den blir blanda,
Men betong er også brukt til å lage fl ere
men stivner etter noen timer. Dette gjør
plattformer i Nordsjøen, fl yteskrog til
at en i prinsippet kan lage hvilken som
husbåter, møbler og kunstskulpturer for å
helst form på betongen.
nevne noe.
3 Betong er svært basisk pH 13,5. Så
lenge pH i betongen er over 12 ruster
Kilder
ikke armeringsjerna inni betongen.
http://www.norcem.no/html/ombetongfou/
4 Vi kan endre noen av egenskapene ved
index.htm
å bruke forskjellige sementer. Vi nevner
http://www.betongost.no/
14
82

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Elgeseter bru
BRU AV LEGOKLOSSER OG TAPE
Prøv selv: sett noen klosser oppå
Når en taper sidene blir det vanskeligere å
hverandre. Er klossene sterkest på trykk
trekke klossene ifra hverandre. Det er fordi
eller strekk? Blir de sterkere på trykk eller
tapen holder klossene sammen og gjør
strekk dersom du taper sammen klossene?
dem sterkere på strekk.
Legg så klossene ned på pulten med ei bok Når en legger klossene ned på pulten
i kvar ende. Legg litt vekt oppå. Merker
med bøker i enden oppstår det strekk på
noen forskjell på egenskapene med og uten undersida som følge av bøying. Det er
tape? Dersom du bare har lov til å tape ei
derfor viktig å tape undersida.
side, hvilke side bør du da tape. Hvorfor?
Lag en konkurranse der en skal bygge en
Betongens egenskaper som er beskrevet på lengst mulig bro av legoklosser og tape.
side 14 kan til en hvis grad sammenlignes
Bruk minst mulig tape. Hvor langt klarer
med legoklosser. De er mye sterkere
en å bygge. Hvor mye vekt kan en legge
på trykk enn på strekk. Tape kan
oppå. Diskuter hva dere har bygd. Er noe
sammenlignes med hvordan armeringa
tape overfl ødig? Kan dere kutte noe tape
virke i betongen. Den tar strekket. Uten
uten å ødelegge broa?
tape er det lett å trekke ifra hverandre.
15
83

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
Gløshaugen er det opprinnelige universitetsområdet
for tidligere NTH (Norges Tekniske Høgskole), og er
nå stedet der de teknologiske utdannelsene ved NTNU
holder til. Her ligger det mange ulike bygg relativt
tett inntil hverandre, fl ere av dem har en tydelig plass
innen Trondheims bybilde, for eksempel den gamle
hovedbygningen, Realfagbygget og høyblokkene i
sentralbygget.
NTH/NTNU har i mange år vært det stedet der
fl esteparten av Norges sivilingeniører har studert og blitt
uteksaminert. Utdannelsen på fem år er Norges lengste
teknologiske profesjonsstudium (dvs. rettet mot praktisk
arbeid, og ikke forskning). Karakterkravene ved enkelte
linjer er meget høye, men til gjengjeld er sivilingeniører
fra NTNU som regel svært ettertraktet innen sitt felt.
84

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
85

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
GRUNNLEGGENDE ELEKTRONIKK
Strøm og spenning
Strøm er elektroner som beveger seg. Når man måler strøm, måler man i virkeligheten
antall elektroner som går forbi et punkt i løpet av en liten tid. Strøm måles i
ampere (forkortes A). Hvis det går en strøm på 1 ampere, betyr det at det går
6 250 000 000 000 000 000 elektroner forbi et punkt på ledningen i løpet av ett sekund.
Det er en milliard ganger mer enn det er mennesker på jorden.
Spenning kan ses på som hvor hardt det trykkes på elektronene. Spenning måles i volt
(forkortes V). Når du kjøper et batteri kan du velge mellom forskjellige spenninger.
For eksempel får du batterier på 12V, 9V, 6V, 4.5V, 1.5V. Spenningen sier noe om hvor
hardt batteriet kan skyve elektronene. Det sier ikke noe om strømmen. Strømmen er
avhengig av hva batteriet kobles til. Kjøper du et 9 V batteri betyr det at du får et batteri
som har en potensialforskjell på 9 volt mellom polene. Når vi tegner batteriet inn i et
kretsskjema, er det vanlig å si at pluss-polen er +9V og minus-polen ligger på 0V. Til
sammen utgjør dette en spenningsforskjell på 9 volt.
Et batteri kan illustreres med to tanker, som vist på fi guren under. Hver tank er en
batteripol(pluss-pol og minus-pol). Er det mer vann i den ene tanken, kan det gå
en strøm mellom dem. Denne vannstrømmen mellom tankene kan sammenlignes
med strøm gjennom en ledning. Forskjellen mellom vannhøyden i tankene kan
sammenlignes med spenningsforskjellen mellom polene. Bildet til høyre har ingen
spenningsforskjell(samme vann-nivå, og følgelig kan det ikke gå noen strøm mellom
tankene).
18
86

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
Forslag til aktiviteter:
· Batteriladere gir ofte ut konstant strøm. Det vil si at strømmen er den samme
uansett hva som kobles til. Sjekk hvor stor strøm en mobillader leverer. (Noen
ganger kan det stå mA i stedet for A, m står for milli, og betyr tusendel. Altså
oppgis det i hvor mange tusendeler det er. Eks: 500 mA = 500 / 1000 A = 0.5 A, 30
mA = 30 / 1000 A = 0.03A).

· Hvor mange elektroner går det forbi et punkt på ledningen hvert sekund hvis
mobilladeren din leverer 500mA = 0.5A
Svar : 6 250 000 000 000 000 000 × 0.5 = 3 125 000 000 000 000 000 elektroner
Gjør det samme for en annen lader.

Måling av strøm og spenning.
Måling av strøm ved hjelp av et amperemeter
Strøm måles i ampere. Når du måler strøm, måler du i virkeligheten elektronstrømmen
forbi et punkt. Derfor er amperemeteret laget slik at du må sette det inn i kretsen. Tenker
du på strøm som vann som renner gjennom en hageslange, kan du forstå at når det fl yter
vann i den ene enden av slangen, fl yter det like mye vann i den andre enden av slangen.
Dette gjelder også for elektrisk strøm. Det fl yter like mye strøm før og etter motstanden
på bildet under.
Vi skal snart gå igjennom Ohms lov. Med Ohms lov kan du fi nne at amperemeteret vil
måle 0.1 A.
19
87

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
Måling av spenning ved hjelp av et voltmeter.
Når du måler spenning, måler du «trykket» over komponentene. Du måler altså
«trykkforskjell» mellom to punkter. Dette gjør at voltmeteret plasseres over
komponentene.
Vi sier at vi måler spenningen over komponenten. Voltmeteret under vil vise 9 volt.
Legg merke til at begge voltmetrene vil vise det samme. Ledninger leder bare strøm,
og det er det samme hvor på ledningene vi setter målepunktene.
Merk: Amperemeteret og voltmeteret er laget slik at de ikke skal påvirke kretsen.
20
88

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
Motstander
Under kan du se et bilde av motstander. De brukes til å begrense strømmen eller til å
fordele spenningen (spenningsdeler). Disse to bruksområdene vil bli forklart senere.
Når vi tegner elektriske kretser, antar vi at ledninger ikke har noen motstand.
Komponenter som har motstand gjør at strømmen reduseres, og en del av
spenningen(trykket) legger seg over komponenten. Finnes det fl ere motstander i serie
i en krets, vil spenningen fordele seg over motstandene. En stor motstand vil da få
mesteparten av spenningen over seg.
Kretsen ved siden av har et batteri med en
potensialforskjell på 10 volt. Altså har det
en spenning på 10 volt. Amperemeteret har
ingen innvirkning på kretsen, så det kan vi
se bort i fra. Over motstanden på 82 Ohm
vil det ligge 8,2 volt. Over motstanden på
18 Ohm ligger det 1.8 volt. Etter å ha lært
Ohms lov vil du klare å regne ut dette.

Måler vi spenningen over 38 Ohms
motstanden, vil vi måle 7.6 volt. Måler vi
spenningen over 12 Ohms motstanden vil
vi måle 2,4 volt. Vi ser at det ligger mest
spenning over 38 Ohms motstanden. Dette
er fordi den er større enn den på 12 Ohm.
Vi ser at til sammen blir 7,6v + 2,4v =
10,0 volt. Dette er lik spenningen batteriet
har.

Til nå er det ikke meningen at du skal forstå hvorfor de forskjellige spenningene ligger
over motstandene. Det du skal legge merke til er at den største motstanden har mest
spenning over seg. Legg også merke til at summen av spenningene som ligger over
motstandene blir lik batterispenningen.
21
89

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
Før vi går videre bør vi introdusere Ohms lov.
U = R × I (Huskeregel: URI(N).)
Her er U spenningen som måles i volt [V]
R er motstandsverdien som måles i Ohm [].
I er strømmen som måles i ampere [A].
Ved å dele og gange litt får vi følgende formler for å fi nne I og R
I = U/R
R = U/I
Eksempel:
Vi ønsker å fi nne strømmen amperemeteret kommer til å måle.
Her har vi koblet 9V til en motstand. Vi sier at det ligger 9 volt over motstanden. Altså
er :
U = 9 volt.
Motstanden er på 90 Ohm, altså er R = 90 Ohm.
Strømmen blir da I = U / R = 9V / 90 Ohm = 0.1 A
Strømmen som blir målt er 0,1 ampere.
22
90

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
Eksempel:
Du har ikke amperemeteret på tegningen, derfor ønsker du å regne ut hva det ville vist.
Som sagt har ikke amperemeteret noen innvirkning på kretsen, og vi kan derfor late som
det ikke er der. Over motstanden ligger det U = 9 volt. Motstanden er på R = 4.5 Ohm.
Strømmen gjennom motstanden blir da: I = U /R = 9V / 4.5 Ohm = 2A.
23
91

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
LYSKRYSS
Et lyskryss er noe vi alle har vært i kontakt med. Men vi har kanskje ikke tenkt
noe særlig over hva som ligger bak det. Et normalt irritasjonsmoment er at det tar
lang tid før vi får grønt lys. Bakgrunnen til dette kan være forskjellig. Når vi står
i et kryss midt på natten uten møtende biler eller andre fotgjengere kan det synes
meningsløst å ikke få grønt lys. Vi skal her se litt nærmere på oppbygningen og
funksjonen til de forskjellige komponentene i et lyskryss.


Styringsenhet:
Lyskilden:
Selve hjernen er en liten datamaskin,
Hva vi normalt tenker på som en
gjerne kalt PLS (Programmerbar
«lyspære», har den mer korrekte
Logisk Styring) i en slik sammenheng.
tittelen glødelampe. Dette fordi den
Denne styrer lysene i de forskjellige
skaper lys ved at en tynn metalltråd
kjøreretningene og for fotgjengerne.
(Wolfram), utsettes for en slik strøm at
Til å hjelpe seg kan det også være
den blir svært varm, nesten halvparten
tilkoblet følere som fungerer enkelt
så varm som sola (Ca 2700° C). I dette
sagt som av/på brytere, slik at man for
temperaturområdet begynner den å gløde
eksempel kan unngå den unødvendige
og den sender ut et synlig lys. På grunn
ventingen nattestid når det ikke fi nnes
av den høye temperaturen på den såkalte
andre i nærheten. Slike følere kan være
glødetråden, skjer det en fordampning
trykksensorer som reagerer på vekten
av metallet i tråden. Dette og noen andre
av en bil, optiske sensorer som fysisk
faktorer fører til en levetid på rundt 6-
registrer tilstedeværelsen av en bil (kan
7000 timer. Den høye temperaturen gjør
gjøres både med lyd og lyssignaler som
også sitt til at lampen fungerer som en
refl ekteres), trykknapper for fotgjengere
varmekilde i tillegg til å sende ut lys.
osv. Uten hjelp av slike følere er lyset kun
Denne typen kilder, vel og merke litt
styrt av forhåndsinnstilte tidsintervaller, og annerledes enn de vi fi nner i vårt eget
alternativet er som man i enkelte tilfeller
hus men etter samme virkemåte, ble
benytter seg av, å sette lyskrysset ut av
mest brukt i lyskryss. Forskjellen til de
funksjon til tider hvor det er ønskelig.
såkalte «halogenlampene» som benyttes
Spesielt nattestid med lite trafi kk.
her, er blant annet en høyere temperatur.
24
92

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
LED (Light Emitting Diode) Glødelampe
Dette kan gjøres fordi de har en mindre
lyspartikler. Ved å forandre materialene
glasskolbe rundt glødetråden, samt en
slik at mengden arbeid for å krysse mellom
gassfylling som gjør at det fordampede
disse to materialene varieres, varieres
materialet går i et kretsløp tilbake til
også lyset produsert. Et lys i størrelsen
glødetråden. På denne måten reduseres
til et lyskryss, bygges opp av mange små
ikke levetiden til tross for den høye
lysdioder, dette gjør også at det blir et
temperaturen.
jevnere lys og dermed et mer synlig lys.
Man har nå begynt å bruke en annen
Fargen:
type lyskilde, nemlig lysdioder. Fordelen
Lyskrysset består som sikkert kjent av
med disse er at de har en lang levetid,
tre forskjellige farger; rødt, gult og grønt.
over 100000 timer, er veldig sterke mot
Det er ikke dermed sagt at man har tre
rystelser samt gjentatte av og påslag.
forskjellige typer farger på lyskildene. For
En annen positiv side er at de er veldig
å oppnå de forskjellige fargene kan man
strømeffektive. De bruker kanskje rundt
sette et slags deksel (fi lter) foran lyskilden
20 % av den energien et konvensjonelt
som bare slipper igjennom de ønskelige
lyskryss bruker. Man sparer her inn
fargene. På samme måte som hvis man
en del av den energien som går bort
setter et farget ark foran en lommelykt,
i glødelampen til å skape den høye
kan man få forskjellige farger enn det
temperaturen. Uten å gå nær inn på
normalt gul/hvite lyset man får fra en
virkemåten, kan man si den har en helt
lommelykt. Dette var mer aktuelt før man
annen virkemåte enn glødelampen. Lyset
startet å bruke LED som lyskilder, fordi
fremstilles ved en overgang mellom
her oppnår man fargene på en annen måte
to forskjellige materialer. Mellom
som beskrevet over.
materialene har man lagt inn spesielle
krystallmaterialer som lager fotoner eller
Visste du at:
· Lysdioden er en elektrisk komponent som lyser med et inkoherent
monokromatisk lys når en fremriket spenning påføres.

· I Madrid gjøres det for tiden forsøk med snakkende lyskryss.
25
93

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
SOLCELLER
Mange har sikkert sett solcelledrevne
spenningen som vi kan få ut av én celle
kalkulatorer eller større solcellepaneler på
er altfor liten til at vi kan få så stor effekt
hytter og lignende. Men hvordan virker
som vi ønsker ut av den. Derfor kobles det
disse solcellepanelene egentlig?
sammen mange celler i serie. Da kan vi
legge sammen spenningen fra hver celle
Det som skjer i solcellene er at energien
og få en samlet spenning for hele panelet.
som kommer inn fra sola blir omformet
Denne spenningen vil variere etter hvor
til elektrisk energi. De fl este solceller
mange celler som er koblet sammen og
består av grunnstoffet silisium som er
det viktigste av alt, hvor mye sol som
blandet med for eksempel stoffene bor
stråler inn på panelet. Ett av problemene
eller fosfor. Poenget med å blande inn litt
med solcellepaneler i Norge er at
andre stoffer, er at silisiumet da lettere gir
solinnstrålingen er veldig varierende. Tenk
slipp på elektronene (elektroner: se eget
bare på vinteren i Nord-Norge hvor det er
kapittel om grunnleggende elektronikk)
helt mørkt i en lang periode og effekten fra
sine og vi får da en strøm i cellen. Det
panelene vil være null. Men på sommeren
er da viktig at denne strømmen lett kan
kommer det masse energi ned på jorda fra
fl yte i solcellen og det gjør den fordi det
sola. Vi vet alle hvor varm asfalten blir
oppstår et elektrisk felt i cellen. Vi kan si
når det er strålende solskinn på sommeren.
at vi har en spenning i cellen som dytter
Da er det nesten så man ikke klarer å gå
på elektronene slik at de strømmer fra en
uten sko. Nå klarer ikke solcellepanelene
side til en annen side. Nå har vi både en
å nyttegjøre all den energien som kommer
spenning og en strøm i cellen, og det er
inn fra sola, men mange av panelene som
alt vi trenger for å drive for eksempel en
selges i dag klarer å nyttegjøre rundt 15%
lyspære, men spenningen og strømmen
av energien, men det er veldig viktig at de
fra én celle er ikke så veldig mye og vi får
er stilt inn mot der hvor sola stråler aller
nok ikke så veldig mye lys ut av den. Om
mest.
vi ser på et stort solcellepanel som mange
hytter har montert på veggen, består dette
På bildet over kan vi se at panelet består av
panelet av fl ere solceller. Grunnen er at
mange solceller som er koblet sammen for
26
94

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
å oppnå den spenningen som er ønsket.
28m bred og veggen er en prototype som
dekker 4 etasjer. Av det totale arealet
Solcellepanelene vil produsere energi når
er ca 190m2 dekket med glassmoduler
det er sol ute, og det er som regel når det
med solceller. Det totale antallet
er mørkt at vi virkelig trenger lys. Så hva
solceller er 6720 enheter. Netto dekker
gjør vi da? Det som det går an å gjøre er å
solcellene ca 100m2 og har en beregnet
lagre energien som produseres i løpet av
maksimal strømproduksjon på 16kW i
dagen i store batterier og dermed kan man
den mest gunstige situasjonen - det vil
bruke det når det er mørkt.
si klar himmel og sol midt på dagen på
forsommeren. Beregningsmessig gir denne
prototypen ca 12000kWh per år. Dette
Solcelleveggen ved NTNU
tilsvarer mellom en halv til en tredjedel av
Ved NTNU i Trondheim fi nnes det en
energibruken til en familie som bor i en
solcellevegg på den ene bygningen som
enebolig.
er hele 450m2 stor. Den er 16m høy og
Solcelleveggen ved NTNU
Forslag til aktivitet
Hvis du har en kalkulator som kun er drevet av solceller, kan du se hva som
skjer om du legger fi ngeren over en liten del av solcellepanelet. Skjer det
noe med tallene i displayet på kalkulatoren? Hva skjer dersom du bruker
kalkulatoren en plass det er litt lite lys? Hvorfor skjer dette?

Svar: Dersom du skjermer for solcellene eller lyset inn på cellene blir svakt,
betyr det at det ikke produseres den effekten som må til for å drive kalkulatoren
skikkelig. Spenningen blir for lav, og derfor blir tallene i displayet utydelige.
Hvis spenningen blir veldig lav, ser du ikke tallene i det hele tatt.

95

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
VARMEPUMPER
I dag selges det fl ere varmepumper enn
er en såkalt strupeventil som senker
noen gang, men hvordan fungerer de
trykket og temperaturen til det som
egentlig og hvorfor er de så populære?
sirkulerer i rørene i systemet.
Det som er spesielt med varmepumper, at
Fordamperen står altså på det stedet vi
de klarer å hente varme fra en plass hvor
ønsker å hente varme fra. Dette kan være
det er lav temperatur og levere varmen
utenfor husveggen eller inne i kjøleskapet
til et sted hvor det er høy temperatur.
eller en fryser. Kompressoren gir fra seg en
For eksempel kan en varmepumpe hente
del varme, og derfor er det ikke så veldig
varme fra utelufta selv om denne lufta
lurt å plassere den inne i kjøleskapet.
bare er 2°C og levere varme inn i huset
For varmepumpene som er beregnet for
med en temperatur på kanskje 22°C. Det
hus så vil ofte kompressoren plasseres
virker jo litt rart at den kalde lufta ute kan
ute fordi den bråker litt. Kondensatoren
varme opp huset vårt, og det kan virke
er plassert der vi ønsker å levere varmen
veldig forvirrende, men det er akkurat
mens strupeventilen plasseres mellom
slik et kjøleskap virker. For at kjøleskapet
kondensatoren og fordamperen. Det
skal kunne holde maten kald, må varmen
er som regel ønskelig å få et så lite og
som kommer inn hver eneste gang døren
kompakt system som mulig på grunn av
åpnes, fjernes. Denne varmen fjernes fra
plassbegrensing.
inne i kjøleskapet og kommer ut igjen bak
kjøleskapet. Det er derfor kjøleskapene er
Det kan være litt forskjellige væsker
så varme bak. Det er ikke så lett å forklare
(medier) som sirkulerer i rørene i en
dette på en enkel måte, men la oss prøve.
varmepumpe. Det viktige er at man fi nner
et medium som har de egenskapene vi

Kompressor
Kondensator
leter etter. Dette kan være om det er giftig,
Fordamper
brennbart, om det koker ved den rette
temperaturen osv. Vi kommer til å bruke
ordet medium om væsken eller gassen
heretter.
Det helt grunnleggende for å forstå hele
Strupeventil
varmepumpens virkemåte, er å forstå at et
medium som fordamper vil ta opp masse
En varmepumpe består hovedsaklig
energi i form av varme. Om du hadde målt
av fi re deler. Vi har en fordamper som
temperaturen på vann som koker i en kjele
tar opp varmen ute eller i kjøleskapet,
hadde du sett at selv om vannet koker og
en kompressor som suger av gass i
koker og det blir mindre igjen av det, så
kondensatoren og minker trykket i denne
holder temperaturen seg konstant. Dette
samtidig som trykket i gassen øker på
er fordi den energien som tilføres kjelen
den andre siden av kompressoren. Vi har
via platen og som går med til å fordampe
en kondensator som avkjøler den varme
vannet blir lagret i dampen.
gassen i rørene og den siste komponenten
Vi kan begynne med fordamperen. Her
28
96

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
er det et medium som har et veldig lavt
i kondensatoren og den vil også gå fra
kokepunkt, lavere enn temperaturen
damp tilbake til fl ytende væske igjen,
ute eller i kjøleskapet/fryseren. Derfor
men fremdeles er trykket veldig høyt og
begynner mediet å koke helt til det bare
for å gjøre noe med det fl yter væsken til
er damp i rørene. Mediet har dermed tatt
slutt gjennom en strupeventil også kalt
opp masse varme. Dette kan sees av bildet
en trykkreduksjonsventil. Nå vil trykket
under hvor det er en fordamper som tar
senkes og dermed også temperaturen
opp varme fra utelufta. Fordi mediet som
fordi det som vi allerede har sagt er en
går gjennom fordamperen er så veldig
sammenheng mellom trykk og temperatur.
kaldt for å kunne ta opp varme fra utelufta, Nå er mediet tilbake i fordamperen der vi
vil det legge seg masse is på fordamperen.
startet og kan ta en ny runde i systemet.
Dette er ikke ønskelig, men fordamperen
på bildet er et kunstverk og det er litt av
Vi har med dette systemet klart å hente
poenget at det skal fryse på for at det skal
varme fra en plass det er kaldt og levere
se fl ott ut.
det en plass det er varmt. Den eneste
energien vi har tilført, er til kompressoren
som har pumpet opp trykket på gassen.
Vi har rett og slett hentet masse gratis
varme fra utelufta og levert den inne.
Ofte snakkes det om varmefaktorer og
det er forholdet mellom hvor mye varme
som varmepumpen leverer og hvor mye
energi vi må bruke i kompressoren for å
få hentet og levert varmen. Hvis vi har
en varmefaktor på 3, betyr det at hvis vi
trenger 3000Watt med varme i rommet
så må varmepumpen bruke en effekt på
1000Watt. Vi har dermed spart masse
effekt i forhold til å kun bruke elektriske
En fordamper for en varmepumpe ved Kjelhuset på NTNU ovner. Da måtte vi jo ha brukt alle de
Gløshaugen. Kunstverket er laget av Carl Nesjar
3000Wattene effekt, men nå sparer vi altså
2000Watt! Over tid vil vi nå altså spare
Kompressoren er med på å suge av gassen
masse energi, men det er veldig viktig å
og holde trykket i fordamperen lavt. I
huske på at denne varmefaktoren ikke er
tillegg øker den trykket i gassen på vei
konstant. Den avhenger nemlig veldig
gjennom kompressoren, og dermed har
av hvor varmt det er ute og hvis det er
gassen fått et veldig høyt trykk når den
ekstremt kaldt ute vil det være veldig
kommer ut på den andre siden. Nå er
vanskelig å hente noe varme fra utelufta i
det slik i naturen at trykk og temperatur
det hele tatt og da kan varmefaktoren gå
har en sammenheng. Når trykket økes
ned mot én. Det betyr at vi ikke sparer noe
vil også temperaturen i gassen øke til
på å bruke varmepumpe i forhold til en
en temperatur som må være høyere enn
elektrisk ovn.
temperaturen i rommet for at vi skal få
levert noe varme i det hele tatt. Derfor
kan gassen avgi varmen sin til rommet
29
97

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
KRAFTOVERFØRING - HVORDAN LØFTE TUNGE OBJEKTER
En maskin kan sies å være noe som forsterker eller forandrer retning på krefter.
Vi utfører arbeid på den ene enden gjennom krafta F som peker nedover, den andre
enden utfører arbeid på lasta gjennom krafta F som har retning oppover. Dersom vi ser
bort fra varmetap på grunn av friksjonskrefter, står vi igjen med sammenhengen:

(arbeid)inn = (arbeid)ut

(kraft × veg)inn = (kraft × veg)ut

(F×d)inn = (F×d)ut
Innretningen vår forandrer først og fremst retningen på krafta. Av sammenhengen
legger vi også merke til at når støttepunktet P er nær lasta, vil liten kraft inn gi stor
kraft ut. Krafta inn virker over en lang distanse, mens lasta fl yttes over en tilsvarende
kort distanse. Vi kaller ofte denne distansen for armen til krafta. I fi guren har vi brukt
bokstaven d for distansene kreftene virker over. Men ingen maskin kan forsterke arbeid
eller energi, det strider mot prinsippet om bevaring av energi.
Tilsvarende prinsipp har vi for jekker. Disse fi nurlige små tingene kan løfte tunge biler,
uten at vi blir slitne. Dersom vi kan trykke håndtaket ned 25 cm, vil kanskje bilen løftes
bare en hundredel av dette, men med en kraft som er hundre ganger større.
Studerer vi trinser eller enkle taljer, fi nner vi igjen samme tankegang. Hvorfor kan man
løfte dobbelt så tungt med samme kraft når man bruker oppsettet til høyre i forhold til
30
98

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
når man bruker oppsettet til venstre? Trinser er bare
jekker i forkledning. På fi guren under har vi prøvd å
illustrere dette.
Dersom vi drar like hardt i de to oppsettene, vil
det med oppsettet til høyre kjennes ut som vi bare
løfter halvparten så tungt, selv om lasta er den
samme. Hvorfor er det slik? Se på fi guren ovenfor.
På oppsettet til venstre har både kraft vi drar med og
krafta som virker på lasta like stor arm. På oppsettet
til høyre derimot er armene ulike. Armen til krafta
som virker på lasta er her bare halvparten av armen
til krafta vi løfter med. Det vil si at krafta på lasta
blir dobbelt så stor for at arbeidet skal balansere etter
formelen (kraft × veg)inn = (kraft × veg)ut.

Forslag til aktiviteter:
· eksperimenter med trinser. Hvor effektive oppsett kan du lage?
· lag en konkurranse for å se hvem som er sterkest dra i hver deres ende av
oppsettet nedenfor

Fest punktet 3 til noe fast. Vil du dra i punkt 1 eller 2 for å ha størst sjanse for å
vinne?

31
99

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
PLAST
I dag fi nnes plast nærmest overalt.
forskjellige egenskaper.
Vi fi nner plast i elektriske apparater,
husholdningsartikler, maskiner, emballasje, Det fi nnes i dag mange forskjellige måter
klær, møbler, båter, bilkarosserier,
å forme plast på. Vi vil her kort nevne de
byggevarer osv. Plast er i virkeligheten
viktigste bearbeidelsesmetodene.
en fellesbetegnelse på en stor gruppe
Belegging: Oppvarmet,
materialer, på samme måte som ordene
fl ytende plast legges i et jevnt
metall og tre. Ordet plast er avledet fra det
sjikt over materialet som skal
engelske ordet plastic (formbar), som igjen
belegges. Brukes til å belegge
stammer fra det latinske ordet plassein,
melkekartonger, regntøy osv.
som betyr å forme. Forbruket av plast har
Ekstrudering: Plastråvaren blandes,
økt meget sterkt siden 1960-talet.
smeltes i en sylinder, transporteres
til utgangsdyse. Utgangsdysen
Plast kan deles i to hovedgrupper:
former produktet slik man ønsker
Termoplaster som gang på gang kan gjøres
det. Den kan sammenlignes med
myke og formes ved oppvarming.
åpningen i en kaviartube, det er
Herdeplaster som gjennomgår en kjemisk
utgangsdysens form som lager
herdereaksjon under formgivingen slik
mønster i kaviaren. Eksempel der
at den ikke kan gjøres plastisk igjen.
dette brukes er ved produksjon av
Under disse hovedgruppene fi nnes en
rør, fi ber og profi ler.
mengde forskjellige plasttyper med vidt
Formblåsing: Det lages en strømpe
32
100

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Gløshaugen
av plast som plasseres i en form.
Vil du vite mer?
Formen lukkes og luft blåses inn
http://www.home.no/plastsiden/
i strømpen som presses ut mot
Interaktiv side om plastikk
formens sider. Flasker og kanner
http://www.atolia.com
lages som oftest slik.
Kalandrering: Oppvarmet, fl ytende,
presses mellom to valser til ønsket
den varmes opp samtidig som man
tykkelse. På samme som man
benytter trykk, og eller vakuum for
kjevler en deig. Eksempler på dette
at plasten skal formes etter formen.
er gulvbelegg, fl iser og folie.
Gjenstander med komplekse
Rotasjonsstøping: Plast i pulver-
fasonger, Eks. elektriske kontakter,
/pastaform plasseres i form, lukkes,
reklameskilt og støpsler
varmes, roteres og veggene i
formen dekkes av et jevnt plastlag.
Søppeldunker, brenseltanker,
Liming av plast:
tønner og plastbåter formes ofte
Liming av plast kan være ganske
slik.
vanskelig. Et lim kan virke kjempegodt på
Sprøytestøping: Oppvarmet
en type plast, mens det ikke virker på en
fl ytende plast presses inn i en kald
annen. Det er derfor viktig å vite hvilke
lukket form. Brukes til produksjon
type plast man har, og hvilke type lim man
av det «meste»
bør bruke på denne. Det står som regel på
Pressing / Vakuumforming:
limpakningen hvilke type plast den limer.
Plasten plasseres i en form hvor
33
101

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
102

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Tyholt
Tyholttårnet er et 124 meter høyt radio og telekommunikasjonstårn. Det ble tatt i
bruk i 1985 og drives av Telenor. Tårnet inneholder foruten installasjoner knyttet til
telekommunikasjon også et publikumsgalleri i en høyde på 67 meter. På 74 meters
høyde fi nner man en restaurant. Tårnet er et populært utkikkspunkt og fra restaurant-
en har man panoramautsikt i alle himmelretninger. Det spesielle med restauranten
er at gulvet dreier rundt og i løpet av en time vil man ha tilbakelagt en hel runde.
Telenor har også et stort bygg i nærheten, der de har store deler av sin virksomhet i
Trondheim.
NTNU og SINTEFs senter for marin teknologi ligger rett ved Tyholttårnet. Her ut-
føres det skipsforskning på verdensnivå.
Dessuten driver NRK radio- og TV-produksjon på Tyholt.
103

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Tyholt
HEISKJØRING MED BADEROMSVEKT
Når du står på en baderomsvekt, trykkes
en fjær sammen inne i den. Nåla på vekta
står i ro når fjærkrafta er like stor som
tyngdekrafta på deg. Vi sier at du og vekta
er i statisk likevekt. Nåla er justert slik at
den viser massen din.
Vi må skille mellom begrepene masse
og vekt. Vekta av en gjenstand er krafta
gjenstanden virker på underlaget med.
Hva skjer når du står på en baderomsvekt
i en heis? Du har kanskje lagt merke
til at når vi kjører en heis uten vinduer
oppover eller nedover med konstant fart,
så kan vi ikke avgjøre hvilken veg heisen
går. Det kan vi derimot når heisen starter
Visste du at:
og stopper. Når heisen begynner å kjøre
I New York ligger Empire State
oppover, føler vi oss tyngre. Når heisen
Building som er 443 meter til øverste
stopper på veg opp, føler vi oss lettere.
antennespiss og 102 etasjer høyt.
Grunnen er at heisen, og vi, endrer fart.
Heisene der går med en hastighet på
Kreftene som virker på oss forandrer seg.
6,1 meter per sekund. En slik heis
Men tyngdekrafta er alltid den samme på
ville tatt deg til topps i Tyholttårnet
oss.
på 10 sekunder.
Tenk deg at du står på en baderomsvekt i
en heis. Oppover vil nåla gi større utslag
fordi fjæra inne i vekta trykkes mer
36
104

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Tyholt
sammen. Tilsvarende vil nåla gi mindre
av og letter? Det er typisk at vi virkelig
utslag på veg nedover fordi fjæra trykkes
merker kreftene når farten vår endrer seg.
mindre sammen. Du føler deg tyngre
Når fl yet er i marsjhøyde, merker vi ikke
eller lettere fordi krafta på deg fra heisen
noe særlig.
varierer.
Samme effekt opplever vi også på andre
områder. Har du noen gang tatt fl y og kjent
krafta som suger deg fast i setet når det tar
Forslag til aktiviteter:
· skru fra hverandre en baderomsvekt og undersøk hvordan den virker
· hvor lang tid går det fra heisdørene lukkes på bakkenivå i Tyholttårnet før
du er på toppen? Når du kommer ut fra heisen, er du 67 meter opp i tårnet.
Hva er gjennomsnittshastigheten til heisen?

HVOR MANGE KM/T ER EN M/S?
Fartsmålerne i biler viser hastigheten i km/t. En bil som kjører i 70 km/t kjører 7 mil
i løpet av en time. Ofte er det lettere å jobbe med enheten m/s. Dersom du sykler med
hastigheten 5 m/s, vil det si at du fl ytter deg 5 meter på ett sekund og 10 meter på to
sekunder. Vi kan bruke enhetene km/t og m/s på akkurat de samme områdene, de får
bare litt forskjellig måltall. En kilometer er 1000 meter. En time er seksti minutter, og
ett minutt er seksti sekunder. Hvor mange sekunder er det da i en time? Riktig, 3600.
Dermed får vi
1 km/t = 1000/3600 m/s = 0,28 m/s
Tilsvarende kan vi beregne
1 m/s = (1/1000)/(1/3600) km/t = 3,6 km/t
Visste du at:
I en del engelskspråklige land bruker man enheten mph (miles per hour) i stedet
for km/t. Man bruker at 1 mile er 1,609 km. Det vi si at når det er skiltet med en
fartsgrense på 60 mph i Storbritannia, tilsvarer det 96,5 km/t.

37
105

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Tyholt
HØYDEMÅLING AV BYGNINGER, TÅRN OG TRÆR
Høyder på tårn, fl aggstenger, hus og
dannet av tårnet, tårnets skygge og sola.
lignende kan måles ganske enkelt. Den
Ta oppstilling ved objektet, og gå med
viktigste forutsetningen er litt solskinn!
meterlange skritt til enden av skyggen.
Hvor lang er skyggen?
Du trenger:

- en pinne
Kall lengden av pinnen h, lengden av
-
målebånd
skyggen av pinnen s og lengden av
objektets skygge S. Høyden av objektet
Gjennomføring:
fi nner du nå som H=S×h/s. Ved å lage
Når sola skinner på det objektet du vil
et problem som er ganske likt det
måle høyden av, kaster det en skygge.
opprinnelige, men mindre og enklere har
Finn fram pinnen. Hold den vinkelrett på
du klart å løse det store problemet!
bakken, og mål lengden av skyggen den
kaster. Dersom du har stor tålmodighet,
kan du vente til lengden av skyggen av
pinnen er like lengden av pinnen. Mål så
Man kan også måle høyde på en annen
lengden av skyggen av det objektet du har
måte.
valgt. Høyden av objektet er nøyaktig lik
lengden av skyggen.
Du trenger:

- en medhjelper
Har du litt dårligere tid, kan målinga
-
et
A4-ark
gjøres på en litt annen måte. Hold pinnen
-
målebånd
vinkelrett på bakken, og mål lengden
av skyggen den kaster. Du har nå laget
Forberedelse:
trekant som er formlik med trekanten
Lag et merke X med tusj på arket 20 cm
38
106

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Tyholt
fra toppen. Lag et lignende merke Y 0,2
cm over det første merket. Avstanden
mellom X og Y (0,2 cm) skal tilsvare en
hundredel av lengden fra X og opp til
toppen av arket.
Gjennomføring:
Hold arket, gjerne litt sammenbrettet,
på strak arm. Stå et stykke unna og sikt
mot objektet du vil måle høyden av. Flytt
deg til du fi nner det stedet der siktelinja
fra toppen av arket treffer toppen av
objektet samtidig som siktelinja fra X
treffer bakkenivået til objektet. Behold
posisjonen og sikt langs Y. Dirigerer
medhjelperen din ved objektet til å fi nne
det punktet der siktelinja treffer objektet.
Mål avstanden fra dette punktet og ned
til bakken. Avstanden er en hundredel av
objektets høyde. Gang med hundre, og du
fi nner ut hvor høyt objektet er! Hvem sier
at forholdstall ikke er nyttig?
Forslag til aktiviteter:
· hvor høyt er Tyholttårnet?
· hvor høy er skolen din?
· hvor nøyaktig vil du si målingene kan gjøres?
· lag en skalategning av Tyholttårnet i målestokk 1:1000

39
107

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Tyholt
HYDRODYNAMISKE LABORATORIER
Ved Tyholt utføres det mye marin og
høyde. Ved hjelp av målinger fi nner man
maritim forskning, blant annet på hvordan
ut fremdrift, trekkraft, trykk og en rekke
skip og oljeplattformer oppfører seg i
andre fysiske forhold under testing av
vann. For å få testet dette mest mulig
skipsmodellene.
realistisk har forskerne mulighet til å teste
skipsmodeller i ulike bassenger. Grunnen
til at man bruker fysiske modeller og vann, Havlaboratoriet
selv om det i dag fi nnes datamodeller,
Havlaboratoriet er 80 × 50 meter i areal
er at væskebevegelser og turbulens er
og kan reguleres til så mye som 10
svært vanskelig å regne ut nøyaktig nok
meters dybde. Her er det mulig å simulere
ved hjelp av en matematisk modell på
havstrømmer, vind og kunstige bølger
en datamaskin. Det er Institutt for marin
(opp til 90 cm høye). Modellene her kan
teknikk ved NTNU og MARINTEK ved
typisk lages i et forhold på omtrent 1:
SINTEF som driver disse laboratoriene, og 20 sammenlignet med virkeligheten. Ved
dette miljøet er i dag blant verdens beste
å bruke skips/- og plattformmodeller,
på området.
og å tilpasse det kunstige været slik
at det etterligner virkeligheten, er det
Skipstanken
mulig å undersøke på forhånd hvor godt
Skipstanken gjør det mulig å teste de
skip og andre installasjoner vil klare
fl este egenskaper ved skip. I en tank på
seg, og oppdage feil og svakheter på
260 meters lengde kan man lage bølger på
forhånd, før man konstruerer noe i full
opptil 0,9 meter og undersøke effekten på
størrelse. Testmulighetene inkluderer også
skipsmodeller på inntil 8 meters lengde.
undersjøiske konstruksjoner. Det er altså
Hvis for eksempel modellen formes som
en billig måte å teste ut nye idéer eller å
en oljetanker på 400 meter, vil det si at
fi nne best mulig løsninger på et problem i
de simulerte bølgene tilsvarer 45 meters
praksis.
40
108

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Tyholt
BØLGER
Hva er en bølge? Vann som beveger seg,
starter. Men alle kulene midt i mellom i
vil nok de fl este si. Klarer du å beskrive
rekken ligger fortsatt på samme sted som
det mer eksakt enn det? Bruk gjerne noen
før. Energi overføres altså uten bevegelse i
minutter på å tenke over det og skrive ned
mediet som overfører energien.
med egne ord hva du tror. Er det nøyaktig
samme vann i en bølge når den er langt ute Elektromagnetiske bølger er en del av
som når den kommer fram til stranda?
hverdagen vår. Radio, TV, mobiltelefoner,
mikrobølgeovner og røntgenapparater
Hvis du har et langt tau og noen til å hjelpe er eksempler på menneskeskapte
deg kan du gjøre et forsøk. Hold i hver
objekter som sender eller mottar slike
deres ende av tauet og strekk tauet nesten
bølger, men også vanlig, synlig lys og
ut. Hvis du nå rykker tauet raskt opp og
varmestråling er elektromagnetiske
ned, hva skjer? Hva har det du ser å gjøre
bølger. Forskjellene på disse bølgene er
med bølger?
faktisk bare energien de har, nærmere
bestemt i form av bølgelengden eller
Er bølger noe som bare forekommer i
frekvensen. Bølgelengden er avstanden
vann? Nei, bølger kan bevege seg gjennom mellom to bølgetopper, mens frekvensen
mange forskjellige stoffer. Men etter at
er antall bølgetopper som passerer i løpet
en bølge har passert er stort sett stoffene i
av en bestemt tidsperiode, vanligvis ett
samme posisjon som før bølgen kom. Midt sekund. Ettersom alle elektromagnetiske
ute på havet f.eks., beveger vannet seg
bølger beveger seg med lysets hastighet,
bare vertikalt, altså opp og ned på samme
er frekvens og bølgelengde omvendt
sted. Det kan du blant annet se på sjøfugler proporsjonale. Det vil si at hvis
som ligger og dupper i vannet. Men hva
bølgelengden blir dobbelt så lang, blir
er da en bølge? En bølge er transport
frekvensen den halve. Desto kortere
av energi. Hvert vannmolekyl mottar
bølgelengde (og høyere frekvens), jo mer
energi og sender den videre til neste
energi har bølgene. Radiobølger har svært
vannmolekyl. Du kan se prinsippet ved å
lite energi og tilsvarende lang bølgelengde
legge klinkekuler helt inntil hverandre i
på mer enn 10 centimeter. Synlig lys ligger
en rekke, og så sende en klinkekule mot
på 400 til 700 nanometer (milliarddels
den ene enden. Den stanser når den treffer
meter), mens røntgen- og gammastråling
den første kulen, og den siste i rekken
måles i picometer (billiondels meter).
Bølgelengde
41
109

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Tyholt
HVORDAN FUNGERER EN TV?
De fl este hjem har et eller fl ere TV-apparat
elektronene som treffer skjermen.
og folk fl est bruker TV hver dag. Vi skal
se på hvordan en TV fungerer. Siden
Hva som vises på skjermen kommer an på
billedrørs-TV er den vanligste TV typen
hva som kommer inn, enten det kommer
forklarer vi om dem, men det fi nnes også
fra en antenne, kabel, satellitt, videospiller
andre typer som LCD og plasma TV.
eller DVD-spiller. Hvis det kommer fra
en vanlig TV-antenne så kommer signalet
Katoden sender ut elektroner, som blir
fra Tyholttårnet. Signalet blir sendt
styrt magnetisk, mot den fosfordekkede
som elektromagnettiskebølger som blir
skjermen. I en farge-TV er skjermen
nærmere forklart i bølge kapittelet. Det
dekket av tre typer fosfor (i striper eller
brukes stort sett analoge TV-signaler til
punkter) som lyser i rødt, grønt og blått når å sende ut TV-bilder i Norge, men TV-
de blir truffet av elektroner. Skyggenettet
selskapene vil snarest mulig gå over til
fi ltrerer bort to av fargene slik at det bare
digitale TV-signaler. Det er fl ere grunner
blir en farge per punkt på skjermen. Hvert
til det: det er billigere å sende, de digitale
punkt blir truffet mange ganger i løpet
TV-signalene tar mindre plass, de rekker
av et sekund slik at TV-bildet ser stabilt
lenger, TV-bildet og lyden blir bedre,
ut. Det ledende materialet fører bort de
og TV-selskapene kan legge inn såkalte
B
A
E
C
D
F
Her er en tegning av hvordan en TV ser ut inni, sett fra siden.
A: katode B: ledende materiale C: anode
D: fosfordekket skjerm E: elektronstrøm F: skyggenett
42
110

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
Tyholt
tilleggstjenester (som fi lmutleie). Med digital-TV
Vanskelige ord:
blir det slutt på uklart TV-bilde, enten får en inn et Elektrode: leder elektrisitet inn i et
medium.
perfekt bilde eller så får en ikke noe bilde i det hele Katode: negativ elektrode.
tatt.
Anode: positiv elektrode.
Fosfor: her ikke bare grunnstoffet,
men også andre stoff som avgir lys ved

Arranger gjerne et besøk hos NRK på Tyholt for å
bestråling av energi.
se hvordan et TV-program lages.
Litteraturliste:
http://www.pbs.org/opb/crashcourse/
http://forbrukerportalen.no/Artikler/forbrukerrapporten/2001/1024319061.84
http://home.howstuffworks.com/tv.htm
43
111

Teknologiens Fravær
Kapittel 3: Teknologihåndbok for Trondheim
112

Kapittel 4: Teknologi for alle
Bakgrunn for oppgaven
Vi som lever i Noreg i dag har det veldig bra. Olja strøymer opp frå botnen av Nordsjøen,
og utlendingane gir oss gladeleg milliardar av kroner for å få sin del av det svarte gullet.
Desse milliardane er meir enn nok til å dekkje vegbygging, barnehageplassar, skulegang,
sjukeløn og pensjonar. Kvifor skal vi ha otte for framtida, når pengestraumen aldri ser ut
til å ta slutt?
Dessverre er ikkje stoda så bra som det kan høyrast ut som. Sjukefråveret aukar for
kvart år, eldrebølgja er venta å skylje innover oss i kvar ein augneblink og
oljeproduksjonen vil gå gradvis nedover dei neste tiåra. Korleis skal vi då klare å skaffe
dei milliardane vi treng? Før vi fann olje, hadde vi industri som sørgde for inntekter, men
dei lettente oljemilliardane har gjort nordmannen arbeidssky og dyr, og det meste av
industrien er nedlagd eller utflytta. Når norske elevar skårar dårleg på internasjonale
målingar, og Noreg satsar langt mindre på forsking enn gjennomsnittet av OECD-landa,
er det heller ikkje truleg at Noreg vil vere i tet når det gjeld innovasjon og skaping av ny
industri.
Det er på bakgrunn av dette at landsbyen "Teknologiens fravær" vart oppretta.
Oppgåva er å lage ein handlingsplan for å få teknologien på dagsordenen, og for å auke
den allmenne interessa for teknologi her i landet.
Vi har valt å fokusere mest på å auke den allmenne interessa for teknologi, fordi vi
meiner at interesse og forståing for teknologien og rolla han har i samfunnet, er essensielt
for å kunne setje teknologien på dagsordenen.
Vi har prøvt å få fram ein del idear for korleis ein kan stimulere interessa for
teknologi. Vi ønskjer å nå ei brei målgruppe, frå barn i skulealder til yrkesaktive
femtiåringar. Det er personar innanfor dette spekteret vi ser for oss at vekkinga må skje,
dersom vi skal få nokon effekt av det.
Barneskuleelevar og ungdomsskuleelevar må stimulerast slik at fleire får augo opp
for teknologien. Det er klart ønskjeleg at fleire satsar på ei realfagleg eller teknologisk
utdanning, men det er fleire grunnar til at vi ikkje ønskjer at dette skal verte ein
kampanje for å rekruttere elevar til realfaga. For det første finst det allereie mange gode
tiltak for å få fleire til å velje realfag, så vi ser ingen grunn til å finne opp krutet på nytt.
Det vi derimot synest er den viktigaste grunnen, er at ein kampanje for rekruttering til
realfag kan motverke det vi ønskjer å oppnå: I staden for å auke den allmenne interessa
for teknologi, vil ein få ei todeling mellom dei som går vidare med realfag (den
teknologiske eliten), og resten. Av denne grunnen ønskjer vi å skape interesse og
engasjement hos alle, ikkje berre dei som skal satse på ein teknologisk karriere.
Den andre hovudgruppa vi satsar på å nå, er dei som har stemmerett. Så lenge
kunnskapen om teknologi er fråverande blant folk flest, vil også debatten om teknologi
vere fråverande. Om ein kunne skape eit folkeleg engasjement for teknologiske
113

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
spørsmål, måtte politikarane til slutt ta konsekvensen av det og setje det på
dagsordenen.
Vi har vurdert fleire kanalar for å få fram bodskapen. Fjernsynet er eit kraftig
medium som kan brukast for å nå ei stor målgruppe. Vi har også tenkt på litt meir
utradisjonelle kanalar, som dopapir og matpapir. Tanken bak desse er at folk må vere
interesserte i å ta imot bodskapen om ein skal få nokon effekt. Stader der folk ikkje
har anna å gjera enn å lese det dei måtte ha for handa, meinte vi måtte vere ideelle. Av
dette kom vi til at brosjyrar på venterom og om bord på bussar og tog, sannsynlegvis
ville verte lesne, og at dette også ville gjelde for tekst på dopapir og matpapir.
Sidan meininga med framstøytane våre er å skape interesse for teknologi og
naturvitskap, er det viktig at folk får vite korleis dei skal gå fram for å finne ut meir.
Vi har difor tenkt at tekstane må innehalde ei internettadresse som er kort og lett å
hugse, der ein kan finne meir informasjon.
Fra idé til produkt
Som tidligere nevnt er målet vårt å formidle naturvitenskap og teknologi på en
engasjerende måte til et bredt publikum. For å nå dette målet må teknologi og
vitenskap gjøres lett tilgjengelig. Vi har ved gjentatte idémyldringer og andre kreative
prosesser prøvd å finne et forum hvor vi når målgruppen på en ny måte. En av våre
forutsetninger var at målgruppen ikke skulle få følelsen av å få informasjonen
"trykket" på seg. Dagens samfunn er preget av stor informasjonsflyt, og man har
reklame rundt seg uansett hvor man befinner seg. Vi ønsker verken å ha en ordinær
propagandaprofil eller fremstå som en reklamekampanje. I utarbeidelsen av ulike
ideer kretset vi i den kreative prosessen rundt problemstillingen "når og hvor tar vi
oss tid til å lese informasjon på produkter?" som førte oss videre til spørsmålet "hvor
kjeder vi oss?"
For å begrense oppgavens omfang, bestemte vi oss for å velge én hovedidé for
mulig realisering. Etter ønske om å realisere den beste ideen, tok vi for oss den som
syntes å være mest sannsynlig at potensielle sponsorer eller andre støttespillere ville
ønske å sette ut i livet.
Matpapir, toalettpapir og mellomleggspapir
Ideen vår er å trykke teasere på matpapir og toalettpapir, da disse produktene per i dag
ikke benyttes som informasjonskanaler. Med teasere mener vi utsagn som er egnet til
å vekke interesse hos leseren, enten ved å pirre nysgjerrigheten eller ved å provosere.
Toalettpapir brukes til ulike ting, ikke bare det selvsagte området. Toalettpapir brukes
til å tørke opp ting man søler, nesepapir etc. Badet og toalettet er steder man tilbringer
en del tid på i det daglige. Ofte kjeder man seg når man sitter på toalettet, og mange
har derfor med seg blader, bøker etc. som de leser. Det er da stor sannsynlighet for at
en påskrift på toalettpapiret også vil bli lest. Matpapir har de aller fleste et forhold til.
Det brukes i alle aldersgrupper, fra man begynner i barnehage til man som
besteforeldre har barnebarn på besøk og lager skolemat. Det brukes ikke bare i
hverdagen, men også på fjellturer, skiturer, på stranden, i båten, det vil si steder hvor
hele familien er samlet i rolige, behagelig omgivelser. Omgivelser som er preget av
avslapping og god tid. Når matpakken tas frem i fellesskap er det stor sannsynlighet
for at de voksne i familien og lærerne på skolen, vil bruke muligheten til å pirre
nysgjerrigheten til sine barn og elever med påskriften på matpapiret. Målet er at deres
egen nysgjerrighet for teknologi også vekkes.
114

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Vi har tro på at dette er en ny og effektiv måte å formidle teknologi og
naturvitenskap på. Teaserne skal inneholde tekster som enten er provoserende eller
pirrer nysgjerrigheten. De skal også ha en internettadresse som viser til en side med
mer informasjon om emnet (figur 1 og 2).
I vedlegg 1 har vi en liste med eksempler på teasere som kan brukes
Figur 1: Utkast til matpapir.
Figur 2: Forslag til teaser på matpapir.
Hvorfor denne ideen?
Vi valgte å gå videre med trykk på toalettpapir og matpapir da vi synes denne ideen er
utradisjonell og spennende. Trykk på toalettpapir benyttes ofte i form av blomster,
hjerter og liknende motiv. Dette gjør at forbrukerne er vant til å bruke toalettpapir
med trykk og ser ikke ulemper ved å kjøpe slike produkter.
Det mest utradisjonelle med ideen vår, er trykk på matpapir. Det har tidligere
vært en kampanje, i regi av Tine, med trykk på matpapir. Papiret ble distribuert ved at
de delte ut gratis matpapir i matbutikker.
Idémyldringen i startfasen gav flere gode ideer. Vi kunne med hell valgt noen av
disse som vår hovedidé, men flere av ideene har vært prøvd ut før. Mange av ideene
er ikke lenger like nye og spennende, men likevel så gode at de er verdt å nevne etter
hovedideen. Vi vil benytte en informasjonskanal som ikke er kommersialisert, vi vil
tenke nytt og prøve nye fora.
115

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Det er viktig å forstå at vi ikke forkaster noen av de andre ideene. Vi presenterer
disse ideene for at det skal være mulig for andre å gå videre med en eller flere av
ideene.
Videre vil vi grundig presentere hovedideen vår, som tidligere nevnt er trykk på
toalettpapir og matpapir, før et utvalg av de andre ideene fra idémyldringen
presenteres.
Er det interesse for ideen?
Vi laga ei spørjeundersøking som skulle gi oss meir informasjon om kva vanar folk
hadde med handling og bruk av produkta, samt kva dei tenkte om dei. Denne
undersøkinga la vi ut på Internett og distribuerte adressa via e-post til vener og
kjende.
Heile gruppa var med på å utforme og forbetre spørsmåla og alternativa som
vart brukte i undersøkinga. I tillegg fekk vi gode innspel frå andre i landsbyen, samt
testpersonar som vi prøvde undersøkinga på. Vi tok også med
marknadsføringsstudentar på råd, både i utforminga og evalueringa av undersøkinga.
Gode formuleringar i spørsmåla og svaralternativa er veldig viktig for å hindre at
forskjellige personar oppfattar dei ulikt.
Det vi primært ville ha svar på i undersøkinga, var kor stort forbruket av
matpapir, mellomleggspapir og toalettpapir var, og kva preferansar folk hadde når dei
skulle kjøpe desse produkta. Denne informasjonen ville vi bruke til å bestemme kva
produkt ein bør satse på og korleis utforminga bør vere. Den fullstendige
undersøkinga er i vedlegg 2.
Dei første spørsmåla vi stilte, var generelle spørsmål som gav
bakgrunnsvariablar vi kunne analysere resultata ut ifrå. Vi spurde om kjønn og alder,
slik at vi kunne finne ut om kvinner og menn svarte ulikt, og om ulike aldersgrupper
gav ulike svar.
Når det gjaldt matpapir og mellomleggspapir, var vi usikre på kor utbreidd
bruken av desse var. Dessutan lurte vi på korleis folk ville reagere på at det var trykk
på slikt papir. Det kunne tenkjast at somme ville vere redde for helseskadelege
effektar når trykket på papiret kom i kontakt med maten. For å få svar på dette stilte vi
desse spørsmåla:
· Kor ofte bruker du matpapir?
· Bruker du mellomleggspapir?
· Trur du det er farleg for maten at det er trykk på matpapiret?
· Ville du ha hatt motførestillingar mot å kjøpe matpapir med trykk på?
For toalettpapiret hadde vi andre problemstillingar vi ville undersøkje. Éin ting var
kvar folk bruker toalettpapir oftast, fordi det er forskjellig type papir som blir brukt i
heimar og på offentlege toalett. Vi lurte også på kor mykje toalettpapir folk kjøper om
gongen, slik at vi kunne vurdere kor fort butikkane blir utselde, og kor ofte
kampanjen kan endrast. Kva veg folk hengjer opp toalettrullen, er avgjerande for
korleis trykket på rullen skal vere. For å vite kor ofte dei ulike trykka kan gjentakast,
ville vi også vite kor mange tørk som blir brukt per toalettbesøk. Vi stilte difor desse
spørsmåla:
· Kvar bruker du toalettpapir oftast?
· Kor mykje toalettpapir kjøper du om gongen?
· Korleis hengjer du opp toalettpapiret?
· Kor mange tørk bruker du per toalettbesøk i gjennomsnitt?
116

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
I tillegg til desse spørsmåla, lurte vi på korleis ulike eigenskapar ved toalettpapiret
påverka folk i valet av toalettpapir. Svara kan brukast til å velje utforming, kvalitet og
type på toalettpapiret som skal brukast. Eigenskapane vi bad om at deltakarane i
undersøkinga vurderte, var:
· Pris
· Kvalitet (dvs. kor mjukt papiret er)
· Utsjånad
· Miljøomsyn
· Papirmengd
I tillegg tok vi med eit felt der deltakarane kunne skrive kommentarar til
undersøkinga eller idear som dei måtte ha.
Resultater fra spørreundersøkelse
Totalt var det 239 som svarte på undersøkelsen vår, hvorav 54 % var menn og 46 %
var kvinner. Av de 239 spurte var 85 % i alderen 20-29 år. Årsaken til dette er at vi
sendte ut link til spørreundersøkelsen per e-post og de e-postlistene vi kjenner til er i
tilknytning til venner og bekjente. Gruppemedlemmene i denne gruppen er også i
alderen 20-29 år, og det er derfor naturlig at de fleste av de spurte tilhører samme
aldersgruppe. Det var kun én person over 60 år som deltok på spørreundersøkelsen.
Dette kan ha flere årsaker. Det ene kan være at vi ikke hadde god nok tid til å
markedsføre undersøkelsen for eldre aldersgrupper. Det andre kan være at de eldre
aldersgruppene har liten eller ingen erfaring med bruk av Internet. Det er heller ikke
så mange under 20 år som har deltatt på undersøkelsen vår.
Vi har her kun valgt å belyse de resultatene vi mener er relevante for vår
oppgave, men alle resultatene finnes i vedlegg 3.
Undersøkelsen viser at 58 % av de spurte bruker matpapir. Det er 52 % av de
spurte som sjelden eller aldri bruker mellomleggspapir. Vi valgte derfor å gå videre
med matpapir og ikke mellomleggspapir i vår realiseringsplan.
Totalt var det kun 16 % som trodde at trykk på matpapir var farlig for maten, 50
% trodde ikke det og de resterende 34 % visste ikke. På bakgrunn av dette resultatet,
er det mulig å realisere trykk av teasere på matpapir.
78 % av de spurte har ingen motforestilling mot å kjøpe matpapir med trykk på.
36 % av disse har ingen motforestillinger så lenge dette matpapiret er billigere enn
andre matpapirprodukter (se figur 3).
Ville du ha hatt motforestillinger til å kjøpe
matpapir med trykk på?
Ja, uansett
23 %
22 %
Ikke hvis det står
noe interessant
19 %
Ikke hvis det er
billigere
36 %
Nei, uansett ikke

Figur 3: Kakediagram av resultater.
117

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Undersøkelsen viser også at de aller fleste bruker toalettpapir hjemme, og vi bør
derfor ta kontakt med toalettpapirforhandlere rettet mot dagligvareforretninger for å
få ideen vår ut i livet (se figur 4).
Hvor bruker du toalettpapir oftest?
6 %
Hjemme
Andre steder
94 %
Figur 4: Kakediagram av resultater
Deltakerne i undersøkelsen er todelt når det gjelder hvor mye toalettpapir de
kjøper av gangen. Halvparten kjøper 4-6 ruller, mens den andre halvparten kjøper
flere enn 6 ruller samtidig. Dette betyr at vi kan skifte kampanje på toalettpapiret
relativt ofte for eksempel én gang i måneden.
70 % av de spurte henger opp toalettrullen ut fra veggen, derfor vil vi trykke
teksten på utsiden av rullen.
Ca. 60 % bruker i gjennomsnitt mellom 5-10 tørk per toalettbesøk, noe som
betyr at vi burde gjenta teaserne på hvert syvende tørk.
På spørsmål om viktigheten av pris ved kjøp av toalettpapir, svarte ca 70 % av
de spurte at prisen hadde stor betydning. Dette viser at prisen på vårt produkt bør
ligge under eksisterende produkt (se figur 5).
Hvor viktig er prisen?
50
40
t 30
sen
r
o
20
P
10
0
1
2
3
4
5
Viktighet
Figur 5: Stolpediagram av resultater
Fra undersøkelsen kan vi trekke ut at pris er viktigere enn kvalitet/mykhet,
mens utseende derimot ikke er viktig i det hele tatt. Når det gjelder miljøvennlig
toalettpapir, er svarene jevnt fordelt over de fem alternativene, men hovedandelen
ligger likevel på det midterste alternativet som vi definerer som "greit nok"/"vet
118

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
ikke". Det er vanskelig å trekke ut en bestemt mening om miljøvennlighet.
Hovedandelen av de spurte synes mengden papir på rullen er viktig.
Et sammendrag av undersøkelsen
Undersøkelsen viser at de fleste forbrukere av både matpapir og toalettpapir er
prisbevisste, og for å realisere vår idé, bør vi prøve å skaffe en sponsor som kan
redusere prisen på produktene.
På bakgrunn av resultatene over, har vi valgt å kun lage en realiseringsplan for
matpapir og ikke for mellomleggspapir da flere bruker matpapir. Når det gjelder trykk
på matpapir, er dette akseptert av de fleste. Vi ser derfor ingen grunn til å forkaste en
realisering av matpapir-ideen vår.
Når det gjelder toalettpapir, spiller det liten rolle hvilken type papir vi velger å
bruke, og vi kan godt bruke svart/hvitt-trykk på papiret. Siden størsteparten av de
spurte bruker toalettpapir hjemme, bør vi i utgangspunkt ta kontakt med forhandlere
som leverer dette produktet til dagligvareforretninger.
Undersøkelsen viser at det finnes et marked for vår idé, og vi synes ideen er så
utradisjonell og god at den egner seg for salg i dagligvareforretninger.
Kritikk av undersøkelsen
I etterkant av undersøkelsen ser vi ulike ting som burde vært gjort annerledes. Først
og fremst ble undersøklesen kun distribuert på Internet, noe som begrenset
svargruppen. Dette gjorde derimot undersøkelsen effektiv og svarene lette å behandle.
Vi burde ha distribuert undersøkelsen til et spørre aldersspekter. Dette ville vært
mer representativt for befolkningen. I vår undersøkelse lå hovedvekten på
aldersgruppen 20-29 år. Disse kan ha annen økonomi og andre vaner enn eldre
aldersgrupper.
Et par av spørsmålene ble stilt på en ledende måte, noe som kanskje førte til at
svarene ikke ble objektivt vurdert av deltakerne. Noen av spørsmålene hadde graderte
svaralternativ, hvor deltakerne kunne svare mellom 1 og 5. Dette kunne være et for
vidt spekter, hvor deltakerne ikke skilte bevisst mellom for eksempel 3 og 4, i tillegg
kan ulike deltakere ha ulik norm på slike skala. Dette vil påvirke våre resultater.
Spørsmål vil bli tolket forskjellig på bakgrunn av erfaring, kjønn og alder. Disse
feilmarginene kan ikke vurderes eller forhindres, og må ses på som en generell
usikkerhetsmargin.
Realisering
For å realisere hovedideen vår, har det vært nødvendig å sette seg grundig inn i
hvordan det norske markedet for toalett- og matpapir fungerer. Dette er informasjon
vi var nødt til å samle på egenhånd da det ikke finnes noen oversikt tilgjenglig.
Arbeidet har vært svært tidkrevende da det ofte tar lang tid å etablere de riktige
kontaktene. Dette kapittelet vil omfatte en rapport om hva vi har gjort og hva som bør
gjøres videre. Dersom noen ønsker å bringe ideen vår videre, for eksempel neste års
EiT-landsbyer eller andre studenter, har de i denne rapporten et fint utgangspunkt for
å gjennomføre dette prosjektet.
Forretningsidé
For at produktet skal bli en suksess, må vi oppnå så stor utbredelse blant forbrukere
som mulig. Strategien vår er at vi ved hjelp av sponsorer skal ha mulighet til å
119

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
konkurrere på pris i det markedssegmentet vi velger. Denne strategien støttes av
resultatene fra spørreundersøkelsen vi utførte. For å få til dette er vi avhengig av
sponsorer. Disse kan være instanser som ønsker en økt interesse for teknologi og
naturvitenskap. For eksempel: utdanningsinstitusjoner, fagforeninger,
interesseorganisasjoner, formuede privatpersoner, næringsliv, politikere etc. som
NTNU, Tekna, SINTEF, NHO, Statoil, Kristin Clemet, Rimi-Hagen, Kjell-Inge
Røkke. Det er ikke tenkt at vi skal tjene penger på salget av papiret. Målet vårt er kun
å vekke interesse og skape nysgjerrighet rundt teknologi. Antall besøkende til
nettsiden vi informerer om, vil være et bra mål på om vi har lyktes. Den største
utfordringen vår blir å skaffe sponsorer, samt å få dagligvarekjedene til å distribuere
produktet vårt.
Nettsiden vi har tenkt oss vil være et samlingspunkt for alle reklamekanalene vi
omtaler. Enten det er toalettpapir, matpapir eller noen av de andre ideene nevnt senere
i oppgaven, vil portalen knytte de sammen og være en kilde til mer informasjon. Vi
ser også for oss at sponsorer får innpass på denne siden.
Vi er forøvrig også nødt til å undersøke hvilke lover og regler som gjelder m.h.t.
subsidiering. Det er ikke utenkelig at konkurransetilsynet eller EU griper inn.
Dessuten bør vi undersøke om det er mulighet for å beskytte ideen vår slik at ikke
andre aktører utkonkurrerer oss.
Vi har vært i kontakt med Rune Tranås ved Universitetsdirektørens gruppe for
nyskaping ved NTNU, for å undersøke om det kunne være interessant for NTNU å
sponse ideen vår. Han ga oss positive tilbakemeldinger, men ville ha et ferdig konsept
med mer detaljer før han kunne ta nærmere stilling til det. Det må gjøres forarbeid i
form av å sette opp et oversiktlig budsjett, og kostnadene forbundet med salg av
produktet må settes opp mot inntektene i en kalkyle. Anne Kathrine Dahl som er
Informasjonsdirektør ved NTNU ble nevnt som en mulig kontaktperson. Hun
bevilger penger til rekruttering til NTNU. Informasjonsavdelingen ved NTNU har
blant annet finansiert en reklamefilm for å fronte rekruttering til studiene. Den vises
per dags dato både på TV og kino.
Etablering av kontakter
For å sette oss inn i toalett- og matpapirmarkedet var vi nødt til å orientere oss i ulike
dagligvarebutikker og på Internet etter hvilke merker og produsenter som eksisterer i
dag. Vi sendte en forespørsel i form av e-post til nesten samtlige aktører innen
dagligvarehandelen og fikk raskt svar med videre henvisninger. Dessverre viste det
seg at det var vanskelig å komme i kontakt med mange av de nye forbindelsene vi
fikk oppgitt. Dette skyldes sannsynligvis at de prioriterer større kunder og prosjekt (se
vedlegg 5), men vi klarte å få tak i Tommy Nergård, key account manager i SCA. Han
ga oss en innføring per telefon og e-post i det norske toalettpapirmarkedet .
120

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Distributører
I Norge har vi noen få store dagligvarekjeder som står for nesten all omsetning av
mat- og toalettpapir [TA:1]:
Norgesgruppen ASA
Reitangruppen
ICA Norge
COOP Norge AS
Spar
REMA 1000
RIMI
COOP Obs!
Meny - Ultra AS
ICA
COOP Mega
Kiwi
COOP Prix
Bunnpris
++
For at vi skal kunne oppnå en effektiv distribusjon, er vi avhengige av at noen
av kjedene er villige til å ta inn produktet vårt. Vi har kontaktet samtlige kjeder, men
har ikke fått noen konkrete svar (se vedlegg 4).
Merkevarer
Produsenter av mat- og toalettpapir har som regel sine egne merkevarer. De står selv
for markedsføringen til sluttbruker, men benytter ulike eksterne distributører som for
eksempel Norgesgruppen til å spre produktet sitt. Et annet tilfelle er distributører som
har sine egne merkevarer for eksempel Rimi mat- og toalettpapir. Da benyttes ulike
produsenter til å lage distributørens papir. Det siste tilfellet er "tradere" som kan
opptre som et ledd mellom produsent og distributør. Deres forse er unik kunnskap om
markedet. Vår strategi er å bli et slikt mellomledd der vi skal prøve å få i stand en
avtale med en produsent, distributører og sponsorer [TA:2].
Produsenter av toalettpapir
Det eksisterer i dag toalettpapir i det norske markedet som spenner over et nokså vidt
kvalitetsspekter. Alt fra billig, grått papir som er produsert av råvarer basert på
resirkulert papir, til hvitt høykvalitetspapir produsert av 100% nyfiber. I tillegg finnes
det toalettpapir av ulik farge, som regel er dette papir av høy kvalitet. Papir med trykk
og mønster har ofte en noe bedre kvalitet. Etterspørsel i markedet etter denne typen
papir er nokså stor.
Produsenter
Beskrivelse
Merkevarer
SCA
Globalt selskap med hovedkvarter i München og fab- Edet
rikker blant annet i Sverige
Velvet
Tork
Metsä tissue
Finsk selskap med Europa som marked og fabrikk Lambi
bl.a. i Sverige.
Serla
Leni
Georgia Pacific
Amerikansk selskap med europeisk avdeling
Lotus
Smurfit Munksjö
Svensk selskap med globalt satsningsområde. Eier Ekko
Norges eneste fabrikk som produserer toalettpapir, Unik
Sundland-Eker i Drammen
Tørres
God Rull
121

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Det er et lite antall produsenter som lager toalettpapir for det norske og
europeiske markedet. Under følger en oversikt over disse [TA:2 og TA:3]. Se vedlegg
6 for kontaktinfo.
For vårt prosjekt vil sannsynligvis Sundland-Eker (Smurfit Munksjø) være det
beste valget. Denne fabrikken krever ikke altfor store volum og har gjennomført
tilsvarende prosjekt for Statens forurensningstilsyn og Miljøheimevernet tidligere
[TA:4]. Vi vil beskrive to av disse prosjektene nærmere senere i dette kapittelet.
Produsenter av matpapir
Vi har dessverre fått liten respons fra produsenter av matpapir. Vi vil anbefale å ta
kontakt med Tine (www.tine.no) for å undersøke hvilke erfaringer de har gjort med
trykk på matpapir. Ellers følger en oversikt over hvilke produsenter som er aktuelle.
Se vedlegg 6 for kontaktinfo.
Produsenter
Beskrivelse
Merkevarer
Duni
Nord-Europeisk selskap med globalt markedsområde
Nordic Paper
Norsk-Svensk selskap med 20 % andel av
verdensmarkedet. Har fabrikker i Norge
Terje Høili AS
Importør, ikke produsent.
Quick
Distribuerer produktene gjennom REMA 1000
Krav fra produsentene
Alle produsenter av enten egne merkevarer eller distributørens egne merker har et
volum- og verdikrav for å starte opp produksjon av et eget papir slik vi her tenker på.
Hvilke minimumskrav til volum og verdi som eksisterer vil variere fra produsent til
produsent. Større aktører som leverer til store deler av Europa vil nok ha større krav
til minimumsvolum enn mer nisjebaserte produsenter. Tall vi har fått fra en stor aktør
innen toalettpapir anslår et volum på minst 300-400 tonn med en omsetning på 2-3
mill. pr. år.
Produsentene ser helst at produktet har så lang levetid som mulig p.g.a.
etablerings-kostnader.
Det er ikke usannsynlig at man krever minimum 50 % distribusjon i en av de
fire "paraplykjedene". Eksempelvis må hele KIWI-kjeden distribuere produktet
[TA:2].
Statens forurensningstilsyn (SFT)/Miljøheimevernets (MHV) tilsvarende
prosjekt
Prosjektet "På naturens vegne" ble gjennomført i 1993. Dette var en
opplysningskampanje i regi av SFT/MHV i samarbeid med Sundland-Eker. "Dovett-
regler" ble trykket på toalettpapiret (se figur 6).
122

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Figur 6: Opplysningskamanje i regi av SFT/MHV
COOP og Norgesgruppen ble med på kampanjen og distribuerte produktet i
forretningene sine. For å skape blest om kampanjen fikk de daværende
miljøvernminister, Thorbjørn Berntsen med på åpningen. Vi tenkte derfor det måtte
være ideelt for oss å få med Kristin Clemet på vår kampanje.
Det som skiller produktet som ble laget for 10 år siden og vårt produkt er
prisen. "På naturens vegne" ble solgt til selvkost, mens vi har tenkt å subsidiere
papiret. Resultatet av kampanjen den gang var i følge Toril Hofshagen fra SFT
positive tilbakemeldinger fra forbrukerne, men noen butikker hadde restopplag fordi
papiret var priset høyere enn papir av samme kvalitet, uten trykk.
Andre erfaringer som ble gjort var at tilsvarende prosjekt bør kjøres som en
kampanje. Grunnen er at dagligvarebutikkene i dag ikke har ledig plass i hyllene sine
til nye produkter. Trykk på papiret kan av skeptikere bli oppfattet som helsefarlig,
men dette er blitt undersøkt av Sundland-Eker og har vist seg å ikke være verken
helsefarlig eller skadelig for miljøet. Angående trykk på matpapir ble vi anbefalt å ta
kontakt med Dagligvares miljø og emballasjeforum (DME) for å undersøke mulige
helsefarer. For kontaktinformasjon se vedlegg 6.
Vann- og avløpsetatens tilsvarende prosjekt
Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune holder i dag på med et tilsvarende
opplysningskampanje i samarbeid med Sundland-Eker [TA:4]. De har valgt å gå for
en løsning med bånd rundt papiret, altså ikke trykk på selve toalettpapiret (på samme
måte som i figur 7).
123

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Figur 7: Eksempel på reklamebånd rundt dorull.
De satser på å dele ut produktet på stands og messer og de har tenkt å konsentrere seg om
området rundt Oslo. For kontaktinformasjon se vedlegg 6.
Oppsummering
Vi har i dette kapittelet sett på korleis hovudideen vår kan setjast ut i livet. Gjennom
ei spørjeundersøking har vi slege fast at det er interesse for ideen blant forbrukarar.
Dessutan har vi funne ut at prisen er det viktigaste kriteriet ved kjøp av toalettpapir,
og at prisen også er viktig for viljen til å kjøpe matpapir med trykk på. Dette krev at
dei som vil gjennomføre ideen, må finne sponsorar som er villige til å subsidiere
produkta, slik at dei blir billegare enn konkurrerande produkt.
Vi har også sett på nokre andre prosjekt med liknande innhald, og det kan vere
lurt å sjå nøgnare på korleis desse prosjekta har gått, og kva lærdom dei som
gjennomførte dei, har fått.
Det første ein må gjere når ein vil setje prosjektet ut i livet, er å ta kontakt med
produsentar og distributørar. Dei kan gi meir detaljert informasjon om kva krav dei
stiller, og kva produksjon og distribusjon vil koste. Når dette er gjort, må oversikt
over kostnader og plan for å gjennomføre ideen presenterast for aktuelle sponsorar.
God marknadsføring er viktig for at bodskapen skal kome ut. Det kan difor vere
lurt å knyte til seg kjende og profilerte personar som kan vere med på å fremje
kampanjen. Dessutan er må det jobbast meir med innhald og layout på teaserane. Til
dette vil vi tilrå å nytte eit PR-byrå, eller andre med kunnskap innanfor
marknadsføring.
I det neste kapittelet vil vi gå gjennom nokre andre gode idear for å auke
interessa for teknologi. Desse ideane kom vi fram til medan vi diskuterte kva idé vi
skulle ha hovudfokus på.
124

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Andre ideer
Gjennom idémyldringer tidlig i prosessen vår, kom vi opp med mange ulike ideer.
Flere av disse ser vi på som gode tiltak for å skape økt interesse for teknologi. Vi
valgte å gå inn i dybden på én idé, men har også beskrevet noen andre ideer og
kommet med forslag til gjennomførelse av disse. Dette har vi valgt å gjøre for å hjelpe
andre som har lyst til å ta tak i disse ideene og gjennomføre dem. I beskrivelsene har
vi lagt vekt på hvorfor vi synes disse ideene er gode og hvordan de kan settes ut i
livet. Vi har også laget bildeutkast til noen av ideene.
Melkekartong
Vi har alle blitt opplært til at melk er sunt og godt for kroppen. Man kan få kjøpt melk
i stort sett alle butikker og kantiner, og barne- og ungdomsskolene pleier å ha et
samarbeid med Tine om skolemelk til elevene.
De fleste familier pleier å ha melk i kjøleskapet, enten det er til matlaging eller
for å drikke. Melk er lett tilgjengelig, og ved å få publisert noe på melkekartongen har
vi mulighet til å nå mange mennesker i alle aldersgrupper.
Mange har lange frokoster i helgene der melk ofte er en av tingene som blir satt
på bordet. Det er kanskje først og fremst barnefamilier dette gjelder. Man har god tid
ved bordet og mange velger antakeligvis å lese på melkekartongen. Ved
familiefrokoster er det helst barn, unge og foreldregenerasjonen man når fram til.
Andre spiser kanskje frokost alene, og denne gruppen kan ofte kjede seg ved
frokostbordet og av den grunn sette pris på tekster på melkekartongene.
Det som blir publisert på melkekartongen kan rettes mot forskjellige
målgrupper. De ulike generasjonene interesserer seg for forskjellige ting, og ved å ta
dette i betraktning kan man rette seg inn mot de forskjellige målgruppene.
På melkekartongen har man større plass, så det kan skrives en større tekst. Dette
kan eksempelvis være en forklarende tekst om diverse fysiske fenomener, eller
praktiske oppgaver (se figur 8 og 9).
Teksten skal omhandle et teknologisk tema hvor formålet er å vekke interesse
for teknologi. Ønsket er å pirre lesernes nysgjerrighet slik at de går inn på den
oppgitte URL-en for å finne ut litt mer om temaet og andre relaterte ting.
Visste du at man kan lage plastikk av Helmelk?

Først varmes helmelken forsiktig opp til det begynner å koke og deretter røres det inn noen
skjeer eddik.
Fortsett røringen til løsningen blir til en gele.
Denne gelen kjøles ned, vaskes og man har laget plastikk.

Se http://www.etteroljen.no for forklaring på fenomenet.
Figur 8: Forlag til informasjon på melkekartong [TA:5].
125

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Figur 9: Eksempel på tekst på melkekartong
Venterom
Reklame på plakater og flygeblad er vanlig der folk bruker tid på å vente,
eksempelvis på venterom og kollektiv transport. Disse stedene er effektive for
reklame fordi det er steder mange ferdes og har tid til å se og tenke over den.
Kampanjer vi kan fronte gjennom disse kanalene vil omhandle korte teknologiske
fakta, små spørsmål og generell teknologisk informasjon på flygeblad, brosjyrer og
veggplakater.
Kampanjene kan ledes ut ifra hvor de blir benyttet. På venterommet til et
legesenter kan kampanjen gå på legeyrket og apparatur leger benytter (se figur 10).
Mens på en buss kan kampanjen være rettet mot teknologiske fakta om buss, fra
dreiemoment til informasjon om gassdrevne busser.
CT av buken
På et CT-bilde fremstilles kroppen som en pølseskive. Ved en CT-undersøkelse
tas mange slike skiver slik at vi kan se mange bilder av det samme organet.
Noen moderne CT-maskiner kan også sette sammen alle disse skivene og lage
tredimensjonale modeller.

Figur 9: CT-bilde [TA:6].
126

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Målet ved bruk av disse kanalene vil være å komme ut til en stor gruppe
mennesker og belyse teknologi på en lettfattet og interessant måte. Vi vil prøve å pirre
nysgjerrigheten og få folk til å oppsøke nye fora for mer informasjon.
Postkort
Mange pressgrupper har nytta postkortaksjonar for å få sakene sine på dagsordenen.
Slike aksjonar foregår ved at pressgruppa trykkjer opp ferdigadresserte postkort med
ein bodskap som skal påverke mottakaren. Mottakaren er ein oftast institusjon som
har ansvaret for saka det gjeld, til dømes eit departement. Desse korta blir delte ut til
personar som skriv under på dei og sender dei i posten. Dette er ein metode som blir
mest brukt i saker av typen protestar mot bilavgifter og nedlegging av sjukehus. Sjølv
om metoden gjerne blir sett på som useriøs, har politikarar gong på gong vist at dei
ikkje har ryggrad til å stå imot presset når nokon ropar høgt nok. Så lenge det er ein
krig for å kome til orde i samfunnsdebatten, kan ingen verkemiddel vere uprøvde.
Ein mogleg postkortaksjon kan vere å prøve å påverke handsaminga av
statsbudsjettet slik at det blir løyvt meir pengar til forsking. Då kan ein lage postkort
som har slagord og krav om å få forskingsløyvingane opp på OECD-nivå. Postkorta
kan vere adresserte til politikarar på Stortinget eller i Regjeringa (se figur 11).
Figur 10: Eksempel på postkort.
Kunnskapskonkurranse
Dersom ein skal vekkje interessa for teknologi blant yngre, er TV truleg det mediet
som har størst slagkraft. Det finst allereie gode TV-program som handlar om
teknologi og naturvitskap, til dømes Newton og Schrödingers katt. Desse programma
gir barn og ungdom lettfattelege forklaringar på naturvitskaplege fenomen og
teknologiske nyvinningar, men dei er nokså anonyme og forsvinn mellom dei andre
programma som er retta mot den same målgruppa.
Vi ser for oss at ein kunnskapskonkurranse er betre eigna til å skape
engasjement. Tidlegare har NRK hatt spørjeprogrammet 5på, og TV2 har hatt
Klisterhjerne. Begge desse programma var suksessar, men ingen av dei hadde fokus
på teknologi og naturvitskap. Dersom ein hadde laga oppgåver som kravde både
teoretisk og praktisk kunnskap, kunne ein ha fått eit interessant og engasjerande
127

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
program. Den praktiske biten er viktig å ha med slik at ein får gjort tydeleg at
kunnskapen verkeleg kan brukast til noko.
Her følgjer nokre døme på korleis oppgåvene kan sjå ut:
· Deltakarane må velje dei rette saltløysingane for å lage ei galvanisk celle
som tenner ei lyspære (se figur 12).
· Deltakarane skal analysere ein elektrisk krins og endre han slik at ei klokke
ringjer.
· Deltakarane får eit prøveskot med ein kanon, og ut ifrå det dei finn ut skal dei
endre vinkelen til kanonløpet slik at dei treffer ei korg.
Figur 11: Eksemple på galvanisk celle [TA:7].
Tegneserie
Et virkemiddel for å fange den teknologiske interessen hos barn i tidlig alder kan være
gjennom tegneserier. Ikke bare vil en tegneserie øke barns leseferdigheter, men man
kan også stimulere til interesse for teknologi gjennom å ha historier som omhandler
utvikling av teknologi, matematikk, fysikk og andre teknisk-naturvitenskapelige
områder.
Denne tegneserien kan bygges som et merkenavn, og bør være det barna leser
på sengekanten, ved frokostbordet og i sofaen etter middag istedenfor "Donald Duck"
osv. (Nå skal det nevnes at Donald Duck & Co. er en av de nåværende tegneseriene
som har mest av slikt innhold.) Et eksempel på en slik tegneserie er serien om
Ingeniør Knut Berg av Hallvard Sandnes og Jostein Øvrelid fra 1940-tallet (se figur
14). Denne serien handlet om ingeniøren Knut Berg som levde i en fremtidsverden
med avansert teknologi.
En tilsvarende tegneserie idag kan bygges rundt en eller flere hovedpersoner, og
innholdet trenger ikke utelukkende være teknologi-stimulerende. Det teknologiske
128

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
innholdet bør også rettes mot dagens teknologi og knyttes opp mot næringslivet på en
måte som barn og ungdom kan forstå.
Figur 12: Eksempel på tegneserie som kan benyttes i en kampanje [TA:8].
Figur 13: Forside av bladet "Ingeniør Knut Berg på eventyr" fra 1940-tallet [TA:9].
Tekno-Idol
Tanken bak ideen om å skape et Tekno-Idol stammer fra tv-konseptet Idol som er en
talentkonkurranse hvor vinneren får en platekontrakt. Dette konseptet har blitt svært
populært i blant annet USA, Storbritannia, Tyskland og ikke minst i Norge. Ideen er å
skape et idol med teknologisk bakgrunn, ikke musikalsk som til tross for sin
teknologiske bakgrunn kan bli like anerkjent og populær som idolet Kurt Nilsen.
For å kunne sette ideen Tekno-Idol ut i livet, behøver vi svært god
pressedekning. Vi kan enten basere oss på et liknende tv-konsept som Idol eller vi kan
skape et idol selv.
Ved å basere oss på et tv-konsept som Idol, kan man gjennom en
talentkonkurranse skape et teknologisk forbilde. Vinneren av en slik konkurranse kan
vinne stipend til forskning eller penger til videre utdanning. Denne
talentkonkurransen kan avholdes for ulike aldre og nivå (se figur 15).
129

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
For å kunne skape et idol selv, må vi først finne en person som ser seg villig til å
stille opp i media, som kan presentere teknologi på en allmenn og interessant måte og
som kan ta på seg det ansvaret en slik oppgave medfører. For å kunne skape et slikt
idol, må vi, i tillegg til en godt egnet person, ha et svært godt samarbeid med pressen.
Det er ved hjelp av massemedia at vi skal nå ut til folket og skape idolet. I tillegg til
intervjuer og artikler i massemedia, kan det være lurt med ulike reklamekampanjer.
Profileringen av personen kan gå på at personen viser frem sitt fagområde på en
kortfattet og underholdende måte.
En godt egnet person til Norges første Tekno-Idol er etter vår mening Unni
Eikeseth fra tv-programmet Newton. Eikeseth har teknologisk bakgrunn innen kjemi
og er allerede kjent for både voksne og barn. Gjennom Newton er hun allerede en
talsperson for teknologi, men ved hjelp av flere medier enn tv, har hun potensial til å
bli enda mer kjent.
Ved å sette denne ideen ut i livet, håper vi den kan bidra til å skape engasjement
og interesse for teknologi blant flere aldersgrupper, barn, ungdom og foreldre. En slik
idolisering kan hjelpe til for å gjøre teknologi spennende og folkelig og for å endre de
negative holdningene til realfag. Ett av målene ved denne ideen, er at det heretter skal
henge plakater med Tekno-Idol på alle gutte- og jenterom og ikke plakater med
popstjerner eller filmstjerner som Robbie Williams, Britney Spears eller Tom Cruise.
Figur 14: Humoristisk eksempel på fronting av Tekno-Idol
Stunt på kjøpesenter
For å nå målet vårt om å formidle naturvitenskap og teknologi på en engasjerende
måte til et bredt publikum, må man gjøre teknologi og vitenskap lett tilgjengelig. Med
andre ord bringe teknologi til målgruppen. Et forum der hele målgruppen nås er
nettopp et sted alle ferdes. Kjøpesentre øker stadig sin omsetning og størrelse, dette
tyder på at antall besøkende er høyt og mangfoldig.
Barnefamilier er høyt representert på kjøpesentre, kanskje i høyest grad om
helgen når hele familien har fri. Både barn og voksne tiltrekkes av ting som skjer,
aktiviteter som skaper liv. Dette kommer av den naturlige iboende nysgjerrigheten i
oss mennesker. Ved å by på opplevelser for de besøkende på kjøpesenteret, uavhengig
av alder og teoretiske og praktiske forutsetninger kan man skape interesse og
nysgjerrighet for teknologi. Dette kan gjøres ved å demonstrere naturvitenskapelige
og teknologiske fenomen er ved hjelp av modeller og eksperimenter. For å bli lagt
merke til i det til tider kaotiske miljøet som regjerer på et kjøpesenter er det viktig å ta
i bruk virkemidler som fanger oppmerksomhet. Artige maskoter med fargerike
kostymer og utdeling av flygeblad for hvor og når vil gi god blesteffekt. Når det
gjelder eksperimentene som demonstreres, er det en fordel at det er ting som lager litt
lyd og som er enkelt å følge med på i en stor folkemengde.
Mulige eksperimenter:
· Lage gnist
130

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
· Supergnist
· Boble-bombe
· Hjemmelaget brannslukningsapparat
· Å suge et egg ned i en flaske
· Vulkan
Disse stuntene er beskrevet mer inngående på hjemmesiden til Vitensenteret i
Trondheim [TA:5]. Målet med denne formen for stunt vil være å belyse teknologien
og naturvitenskapen og inspirere de besøkende til å lære mer.
Teknologi og vitenskap på TV
På internasjonalt fjernsyn satses det på programmer som underholder og opplyser.
Discovery Channel og BBC er eksempler på TV-kanaler som har klart dette med stor
suksess. Discovery Channel sender blant annet konkurransen Scrapheap eller
Skraphaugkonkurransen. Programmet går ut på at to lag av dyktige konstruktører
konkurrerer mot hverandre. De skal bygge et gitt produkt og alt de har til rådighet er
skraphaugen og verktøy. Produktet kan være en bil, fly eller et annet ingeniørprodukt.
Rough Science er et BBC-program som tar utgangspunkt i at det januar 2004 lander
to romskip på Mars for å finne tegn til liv på planeten. Ved å bruke inspirasjon fra
disse og andre utforskninger av verdensrommet setter programleder Kate Humble et
team av dristige og eventyrsøkende forskere på ulike verdensromrelaterte
utfordringer. Begge disse programmene er eksempler på seersuksesser som har
engasjert et bredt spekter både innen kjønn og alder.
NRK har til en viss grad satset på tekniske og naturvitenskapelige programmer,
men de har ikke lykkes med å lage seersuksesser på lik linje med BBC og Discovery.
Newton, Schrødingers katt og Kunnskapskanalen er eksempler på
naturvitenskapelige program NRK har satset på. Kunnskapskanalen er et tilbud til
dem som ønsker inngående kunnskap og faglig stoff fra universitets-, høgskole- og
forskningsmiljøer. Initiativet til programserien ble tatt av Universitetet i Oslo,
Høgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo, Diakonhjemmets
høgskolesenter, Nasjonalgalleriet og Institutt for samfunnsforskning i samarbeid med
NRK. Sendingene legger vekt på å dekke fag- og forskningsspørsmål på en inngående
måte, og følge faglige analyser og diskusjonslinjer i en sammenheng, uten å bli brutt
opp av utenforliggende hensyn. Schrødingers katt er et naturvitenskaplig
dokumentarprogram som tar opp dagsaktuelle tema. Newton er et program som
utforsker ulike ting fra den tekniske og naturvitenskapelige verden med barn og unge
som målgruppe.
Flere kreative forslag
Vi har også kommet fram til flere ideer, men kommer ikke til å gå nærmere inn på
dem her. Her er allikevel noen eksempler:
· Plaster, klistremerker og nøkkelringer/reflekser med teknologisk teaser og
URL.
· Minibank-kvittering med URL-underskrift.
· Pop-ups: teknologisk informasjon.
· NTNU-mail: sende med en undertekst på hver mail som blir sendt fra
NTNU.
· Teaser på mobilskjermen i steden for logo.
131

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
· SMS-konkurranse der man får tilsendt teknologiske spørsmål pr SMS.
· Radio-/TV-spot: korte innslag med teknologisk informasjon.
· Bensinpumpe: noe morsomt og opplysende å se på mens man fyller bensin.
· Billetter, sjokolade, brus-/vannetiketter, teknologibrød: Små informasjons-
bobler.
· Veggaviser, reklametavler; på toaletter på restauranter og utesteder.
· Teasere på sanitærposer og søppelbøtter på offentlige toalett.
· Teasere på plastposer.
Konklusjon
Startfasen av prosjektet vårt var preget av mye optimisme. Vi hadde store ambisjoner
over hva vi skulle klare å utrette i løpet av våren. Det viste seg dessverre at prosjektet
var alt for tidkrevende. Å etablere kontakter tok alt for lang tid, og dessuten har det
vært svært begrenset hva kontaktene har kunnet gi oss av konkret informasjon.
Mange av spørsmålene våre var avhengig av en masse usikre faktorer: Ville noen
sponse oss? Var vi interessante for produsentene? Kunne vi garantere at forbrukerne
ville kjøpe papiret vårt? Det er med andre ord en del risiko forbundet med prosjektet
vårt. Det er derfor svært forståelig at organisasjonene ville diskutere dette internt før
de kommer med en uttalelse. Dette gjelder både produsenter, distributører og ikke
minst sponsorer. Et annet problem er at samtlige aktører vil ha mest mulig
informasjon før de i det hele tatt vil ta stilling til prosjektet. Problemet vårt blir derfor
at vi må få noen på laget uten at de har noe særlig informasjon på forhånd.
Ideen vår er et gullkorn! Den er gjennomførbar ettersom lignende prosjekt har
vært utført tidligere. Et viktig argument for at vi skal lykkes bedre enn tidligere forsøk
er strategien vi har om sponse produktet. Vi vil derfor oppfordre andre til å fortsette
arbeidet der vi stoppet. Det vil være svært synd om alt arbeidet vi har lagt ned ikke
blir utnyttet.
132

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Kilder
[TA:1] http://www.dagligvarehandelen.com/xp/pub/venstre/hvem/index.html, 31.03.04
[TA:2] Tommy Nergård, Key Account Manager ved SCA, våren 2004
[TA:3] http://www.top500.de/g0022199.htm, 31.03.04
[TA:4] Berit Rolid, kontaktperson ved Sundland-Eker, vÂren 2004
[TA:5] http://www.viten.ntnu.no, 29.03.04
[TA:6] http://www.lommelegen.no/art/art2288.asp, 29.03.04
[TA:7] http://www.iu.hio.no/~kirstena/kjemi_og_miljo/gamlefiler/
Kapittel%2010%20Elektrokjemi%20kompendium.pdf, 29.03.04
[TA:8] www.tegneserien.no
[TA:9] www.seriefokus.no/Historikk/1940.html, 29.03.04
[TA:10] http://magasinet.startsiden.no/magasinet/content/view/full/14549, 29.03.04
[TA:11] http://magasinet.startsiden.no/magasinet/content/view/full/14477, 29.03.04
[TA:12] http://www.ntnu.no/gemini/2003-04/16-19.htm, 29.03.04
133

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Vedlegg 1
Forslag til tekster som kan benyttes i ulike kampanjer [TA:10, TA:11 og TA:12].
Visste du at:
En bil som kjører i konstant 96 km/t vil bruke mer enn 48 millioner år på å nå den
nærmeste stjernen til jorden (bortsett fra solen da).
Når en romferge tar av så utvikles det mer kraft enn alle bilene i Storbritannia til sammen.
Solen forbruker så mye energi at alt som finnes av kull, olje, gass og ved på jorden, ikke
ville holde solen brennende mer enn et par dager.
Fotavtrykkene etter astronautene på månen er der enda, siden det ikke er vind og vann
som eroderer på månen. Man regner med at avtrykkene vil være der i minst 10 millioner
år.
Alt det genetiske materialet fra de sæd- og eggcellene som har produsert jordens
nåværende befolkning, kan få plass på en liten knapp.
Spam utgjør rundt 50 % av all e-post.
Installering av spamfiltre beskytter mot å motta spam.
Det på verdensbasis spres rundt 2.5 milliarder søppelmailer daglig.
Spam og virus ikke er ensbetydende, men at det ofte er en sammenheng mellom disse.
Det er ulovlig å sende spam i Norge.
Flere tjener seg søkkrike på spam ved at mottakeren trykker på linkene/vedleggene i
e-posten.
Mailadressene til mottakerne av spam ofte blir funnet på internettsider.
Når du kobler deg opp mot Internet, øker Internet med en maskin.
En IP-adressekan sammenlignes med en gateadresse .
Provoserende spørsmål:
Hva skal du leve av etter oljen?
134

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Vedlegg 2
Markedsundersøkelse
I forbindelse med et prosjekt ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, skal vi i
regi av "Eksperter i Team" (EiT) undersøke mulighetene for å ha "reklame" på matpapir
og dopapir.
EiT er et tverrfaglig, obligatorisk emne i 4. årskurs ved sivilingeniør-utdanningen.
Studenter fra forskjellige linjer er satt sammen i grupper for å løse en problemstilling innen
et bestemt tema. Temaet vårt er "Teknologiens fravær" og problemstillingen vår er:
"Hvordan øke den allmenne interessen for teknologi?". Ideen vår er å trykke teasere i form
av "Visste du at:.." på matpapir/dopapir med en link til en web-side. Teaserene er ment for
å skape nysgjerrighet rundt teknologi og dermed økt interesse.
Videre ser vi for oss at man kan sponse disse produktene og dermed gjøre det til markedes
mest prisgunstige alternativ for å oppnå stor utbredelse.
Undersøkelsen er helt anonym. Dersom du har spørsmål til undersøkelsen, kan du sende e-
post til eigillk-eit@list.stud.ntnu.no. Det er totalt 15 spørsmål, og vi håper du tar deg tid til
å svare på alle. På forhånd takk!
Top of Form
Generelle spørsmål
1. Kjønn?

Mann

Kvinne
2. Alder?

Under 20 år

20-29

30-39

40-49

50-59

Over 60 år
135

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Matpapir
3. Hvor ofte bruker du matpapir?

Daglig

Noen ganger i uka

Noen ganger i måneden

Aldri
4. Bruker du mel omleggspapir?

Sjelden/aldri

Av og til

Ofte
5. Tror du det er farlig for maten at det er trykk på matpapiret?

Ja

Nei

Vet ikke
6. Ville du ha hatt motforestillinger mot å kjøpe matpapir med trykk på?

Ja, uansett

Ikke hvis det står noe interessant

Ikke hvis det er billigere

Nei, uansett ikke
Toalettpapir
7. Hvor bruker du toalettpapir oftest?

Hjemme

Andre steder
8. Hvor mye toalettpapir kjøper du om gangen?

Kjøper ikke toalettpapir selv

En rull

2-3 ruller

136

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
4-
4- 6 r
6 rululle e
r r

FlFler
ere e
9. H
9. Hv vor
or dan h
dan h eng
eng er
er d d
u u opp
opp t toal
oale ettp
ttp api
apir r
ete?t ?


Inn
Inn mot v
mot ve e
g g
g gen (
en (il il ustr
ustr er
er t v
t ve ed |p)
d |p)


Ut f
Ut fr r
a a
v v
e egge
ggen n (illu
(illu stre
stre rt v
rt ve e
d d |q
|q) )


Vet ikke
Vet ikke
10. H
10. Hv vor
or ma
ma ng
ng e tør
e tørk k
b b
r ruker
uker du
du per
per t t
o o
alal
etettbes
tbes øk i
øk i g g
j jennoms
ennomsninitt?
tt?

U Under
nder 5
5


5-
5- 10
10

MM
e e
r r enn 1
enn 10 0
D D
e e
rsrsom
om du i
du i kke k
kke kjøjøper
per toal
toale ettp
ttp api
apir r
e et s
t selevlv, skal
, skal du p
du på å
d d
e e
n n
e e
stste s
e sp pør
ør smål
småle e
n ne sv
e sv ar
are e
h h
v v
o o
r r
d d
a a
n n du
du tro
tror r
d d
u u
v ville
ille h h
a a
t t
e e
n n
ktkt om
om du sku
du sku lle
lle h h
a a
n n
dldele toa
toaleltettptpap
ap ir.
ir.
N N
å å
r r du h
du ha a
n n
dldele
r r to
toalalett
ettp papi
apir, r, hv
hv or
or v v
i iktig
ktig er
er de
de føl
følg gende eg
ende eg ens
ensk kape
ape ne
ne til til toal
toaletettpa
tpapiprire
et:
11. Pr
11. Pris is
? ?


1 -
1 - uv
uvik itkitgi g

2 2

3 3

4 4


5 -
5 - v v
i iktig
ktig
12. Kv
12. Kvalal
it itet/
et/mm
y y
k khet?
het?


1 -
1 - uv
uvik itkitgi g

2 2

3 3

4 4


5 -
5 - v v
i iktig
ktig
13. Utseende?
13. Utseende?


1 - uviktig
1 - uviktig


2 2


3 3

137

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle

4

5 - viktig
14. Miljøvennlighet?

1 - uviktig

2

3

4

5 - viktig
15. Mengde papir på rullen?

1 - uviktig

2

3

4

5 - viktig
Kommentarer
Har du kommentarer til undersøkelsen, eller forslag til andre utradisjonelle reklamekanaler enn
dopapir og matpapir, setter vi pris på om du skriver dem her:

Send svar
138

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Vedlegg 3
Datagrunnlag fra spørreundersøkelsen
På grunn av den skjeve aldersfordelingen blant deltakerne i undersøkelsen, har vi
utelatt resultatene som er sortert på de ulike alderstrinnene.
Resultat fra hele undersøkelsen
Kjønn?
· Mann: 128 (54%)
· Kvinne: 111 (46%)
Alder?
· Under 20 år: 1 (0%)
· 20-29: 203 (85%)
· 30-39: 20 (8%)
· 40-49: 6 (3%)
· 50-59: 8 (3%)
· Over 60 år: 1 (0%)
Hvor ofte bruker du matpapir?
· Daglig: 44 (18%)
· Noen ganger i uka: 43 (18%)
· Noen ganger i måneden: 54 (23%)
· Aldri: 98 (41%)
Bruker du mellomleggspapir?
· Sjelden/aldri: 122 (51%)
· Av og til: 47 (20%)
· Ofte: 70 (29%)
Tror du det er farlig for maten at det er trykk på matpapiret?
· Ja: 40 (17%)
· Nei: 119 (50%)
· Vet ikke: 80 (33%)
Ville du ha hatt motforestillinger mot å kjøpe matpapir med trykk på?
· Ja, uansett: 52 (22%)
· Ikke hvis det står noe interessant: 45 (19%)
· Ikke hvis det er billigere: 86 (36%)
· Nei, uansett ikke: 56 (23%)
Hvor bruker du toalettpapir oftest?
· Hjemme: 225 (94%)
· Andre steder: 14 (6%)
Hvor mye toalettpapir kjøper du om gangen?
· Kjøper ikke toalettpapir selv: 7 (3%)
· En rull: 2 (1%)
139

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
· 2-3 ruller: 3 (1%)
· 4-6 ruller: 120 (50%)
· Flere: 108 (45%)
Hvordan henger du opp toalettpapiret?
· Inn mot veggen: 36 (15%)
· Ut fra veggen: 169 (70%)
· Vet ikke: 35 (15%)
Hvor mange tørk bruker du per toalettbesøk i gjennomsnitt?
· Under 5: 53 (22%)
· 5-10: 141 (59%)
· "Mer enn 10: 46 (19%)
Hvor viktig er de følgende egenskapene til toalettpapiret? (1 er uviktig, 5 er viktig)
Pris?
· 1: 3 (1%)
· 2: 19 (8%)
· 3: 50 (21%)
· 4: 65 (27%)
· 5: 103 (43%)
Kvalitet/mykhet?
· 1: 20 (8%)
· 2: 40 (17%)
· 3: 81 (34%)
· 4: 53 (22%)
· 5: 46 (19%)
Utseende?
· 1: 145 (60%)
· 2: 49 (20%)
· 3: 33 (14%)
· 4: 10 (4%)
· 5: 3 (1%)
Miljøvennlighet?
· 1: 37 (15%)
· 2: 37 (15%)
· 3: 79 (33%)
· 4: 53 (22%)
· 5: 34 (14%)
Mengde papir på rullen?
· 1: 24 (10%)
· 2: 23 (10%)
· 3: 84 (35%)
· 4: 57 (24%)
· 5: 52 (22%)
140

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Resultat for mennene som deltok i undersøkelsen
Alder?
· Under 20 år: 1 (1%)
· 20-29: 107 (84%)
· 30-39: 15 (12%)
· 40-49: 1 (1%)
· 50-59: 3 (2%)
· Over 60 år: 1 (1%)
Hvor ofte bruker du matpapir?
· Daglig: 19 (15%)
· Noen ganger i uka: 21 (16%)
· Noen ganger i måneden: 24 (19%)
· Aldri: 64 (50%)
Bruker du mellomleggspapir?
· Sjelden/aldri: 74 (58%)
· Av og til: 24 (19%)
· Ofte: 30 (23%)
Tror du det er farlig for maten at det er trykk på matpapiret?
· Ja: 21 (16%)
· Nei: 61 (48%)
· Vet ikke: 46 (36%)
Ville du ha hatt motforestillinger mot å kjøpe matpapir med trykk på?
· Ja, uansett: 33 (26%)
· Ikke hvis det står noe interessant: 22 (17%)
· Ikke hvis det er billigere: 47 (37%)
· Nei, uansett ikke: 26 (20%)
Hvor bruker du toalettpapir oftest?
· Hjemme: 122 (95%)
· Andre steder: 6 (5%)
Hvor mye toalettpapir kjøper du om gangen?
· Kjøper ikke toalettpapir selv: 4 (3%)
· En rull: 1 (1%)
· 2-3 ruller: 2 (2%)
· 4-6 ruller: 59 (46%)
· Flere: 62 (48%)
Hvordan henger du opp toalettpapiret?
· Inn mot veggen: 12 (9%)
· Ut fra veggen: 93 (73%)
· Vet ikke: 23 (18%)
Hvor mange tørk bruker du per toalettbesøk i gjennomsnitt?
141

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
· Under 5: 22 (17%)
· 5-10: 73 (57%)
· Mer enn 10: 33 (26%)
Hvor viktig er de følgende egenskapene til toalettpapiret? (1 er uviktig, 5 er viktig)
Pris?
· 1: 3 (2%)
· 2: 11 (9%)
· 3: 26 (20%)
· 4: 35 (27%)
· 5: 53 (41%)
Kvalitet/mykhet?
· 1: 13 (10%)
· 2: 19 (15%)
· 3: 45 (35%)
· 4: 30 (23%)
· 5: 21 (16%)
Utseende?
· 1: 82 (64%)
· 2: 21 (16%)
· 3: 21 (16%)
· 4: 4 (3%)
· 5: 0 (0%)
Miljøvennlighet?
· 1: 27 (21%)
· 2: 23 (18%)
· 3: 43 (34%)
· 4: 21 (16%)
· 5: 14 (11%)
Mengde papir på rullen?
· 1: 15 (12%)
· 2: 13 (10%)
· 3: 49 (38%)
· 4: 28 (22%)
· 5: 23 (18%)
Resultat for kvinnene som deltok i undersøkelsen
Alder?
· Under 20 år: 0 (0%)
· 20-29: 96 (86%)
· 30-39: 5 (5%)
· 40-49: 5 (5%)
· 50-59: 5 (5%)
· Over 60 år: 0 (0%)
142

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Hvor ofte bruker du matpapir?
· Daglig: 25 (23%)
· Noen ganger i uka: 22 (20%)
· Noen ganger i måneden: 30 (27%)
· Aldri: 34 (31%)
Bruker du mellomleggspapir?
· Sjelden/aldri: 48 (43%)
· Av og til: 23 (21%)
· Ofte: 40 (36%)
Tror du det er farlig for maten at det er trykk på matpapiret?
· Ja: 19 (17%)
· Nei: 58 (52%)
· Vet ikke: 34 (31%)
Ville du ha hatt motforestillinger mot å kjøpe matpapir med trykk på?
· Ja, uansett: 19 (17%)
· Ikke hvis det står noe interessant: 23 (21%)
· Ikke hvis det er billigere: 39 (35%)
· Nei, uansett ikke: 30 (27%)
Hvor bruker du toalettpapir oftest?
· Hjemme: 103 (93%)
· Andre steder: 8 (7%)
Hvor mye toalettpapir kjøper du om gangen?
· Kjøper ikke toalettpapir selv: 3 (3%)
· En rull: 1 (1%)
· 2-3 ruller: 1 (1%)
· 4-6 ruller: 61 (55%)
· Flere: 45 (41%)
Hvordan henger du opp toalettpapiret?
· Inn mot veggen: 24 (22%)
· Ut fra veggen: 75 (68%)
· Vet ikke: 12 (11%)
Hvor mange tørk bruker du per toalettbesøk i gjennomsnitt?
· Under 5: 31 (28%)
· 5-10: 67 (60%)
· Mer enn 10: 13 (12%)
Hvor viktig er de følgende egenskapene til toalettpapiret? (1 er uviktig, 5 er viktig)
Pris?
· 1: 0 (0%)
· 2: 8 (7%)
· 3: 24 (22%)
143

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
· 4: 29 (26%)
· 5: 50 (45%)
Kvalitet/mykhet?
· 1: 7 (6%)
· 2: 21 (19%)
· 3: 36 (32%)
· 4: 22 (20%)
· 5: 25 (23%)
Utseende?
· 1: 63 (57%)
· 2: 27 (24%)
· 3: 12 (11%)
· 4: 6 (5%)
· 5: 3 (3%)
Miljøvennlighet?
· 1: 10 (9%)
· 2: 14 (13%)
· 3: 36 (32%)
· 4: 32 (29%)
· 5: 19 (17%)
Mengde papir på rullen?
· 1: 9 (8%)
· 2: 9 (8%)
· 3: 35 (32%)
· 4: 29 (26%)
· 5: 29 (26%)
Noen av kommentarene som ble gitt av deltakerne i undersøkelsen:
"Man bør ikke betale for å få reklame. Dersom det skal være reklame skal det
koste minimalt, eller eventuelt være gratis."
"Er litt usikker på om eg ville tatt med meg eit tørk dopapir bort til pcen dersom
det stod ein interessant link på det. Og husken min angåande webadresser er rimelig
laber. Hadde eg brukt matpapir kunne det kanskje vore noko anna..."
"God idé! :) ...Men ikke for mye/for stor reklame for sponsorene..."
"Jeg ville syntes at det var motbydelig med reklame på dopapir og nektet å
kjøpe det på prinsipiellt grunnlag."
"Mange selskaper ønsker i dag å utnytte tilgjengelige reklamekanaler. Synes
derfor ideen med både matpapir, mellomleggspapir (spesielt) og toalettpapir var
kreativ og sannsynligvis salgbar."
144

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Vedlegg 4
Realisering
E-post til distributører:
I forbindelse med et prosjekt ved Norges teknisk-naturvitenskaplige
universitet, skal vi i regi av "Eksperter i Team" (EiT) undersøke
mulighetene for å ha "reklame" på matpapir og toalettpapir. Denne
henvendelsen gjelder spørsmål vedrørende distribusjon.
EiT er et tverrfaglig, obligatorisk emne i 4. årskurs ved
sivilingeniør-utdanningen. Studenter fra forskjellige linjer er satt sammen
i grupper for å løse en problemstilling innen et bestemt tema. Temaet vårt
er "Teknologiens fravær" og problemstillingen vår er: "Hvordan øke den
allmenne interessen for teknologi?". Ideen vår er å trykke teasere i form
av "Visste du at:.." på matpapir/toalettpapir med en link til en web-side.
Teaserene er ment for å skape nysgjerrighet rundt teknologi og dermed økt
interesse.
Vi har allerede vært i kontakt med forskjellige produsenter av matpapir og
toalettpapir. Disse stiller en del krav til omsetning og distribusjon.
Planen er videre at vi skaffer sponsorer i form av utdanningsinstitusjoner,
fagforeninger, interesseorganisasjoner, formuede privatpersoner, næringsliv
etc. Ved å sponse produktet kan man gjøre det til markedes mest prisgunstige
alternativ for å oppnå stor utbredelse, men vi er fortsatt avhengig av å
skaffe distributører. Prosjektet skal kartlegge mulighetene for å realisere
ideen vår. Vi lurer på om Rema 1000 Norge kan være interessert i å
distribuere et slikt produkt. Isåfall, hvilke krav stiller dere? I første
omgang trenger vi kun en overordnet beskrivelse.
Prosjektet vårt nærmer seg deadline. Vi vil derfor være svært takknemlig for
et svar før påske. På forhånd takk for hjelpen!
Mvh
Eigil Lien Kvelstad
http://eigil.info
på vegne av PR-gruppa ved landsby 39, EiT 2004
145

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Vedlegg 5 - Svar fra ICA Norge
VEDR.: FORESPØRSEL OM SPONSORSAMARBEID
Vi viser til Deres henvendelse.
ICA Norge AS er et av Norges ledende dagligvarekonsern og omfatter kjeder som RIMI,
ICA Supermarked, ICA Nær og Maxi. Vi får daglig et stort antall henvendelser vedrørende
sponsing, annonsestøtte og annen økonomisk støtte. ICA Norge AS er bevisst sitt sosiale
ansvar og er allerede involvert i en rekke sponsorater. Vi ønsker i tiden fremmover å priori-
tere disse og må dessverre meddele at vi ikke har anledning til å støtte Dem.
Vi ber om forståelse for vårt standpunkt og ønsker Dem lykke til videre.
Jeg vil allikevel foreslå at dere tar kontakt med deres lokale RIMI butikk for å spørre bu-
tikksjefen om han/hun kan hjelpe dere.
Med vennlig hilsen
For ICA Norge
Konserndirektør Christian Sulheim
Informasjon og samfunnskontakt
146

Teknologiens Fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
Vedlegg 6 - kontaktinformasjon pr 14.04.2004
Kontaktperson
E-post
Norgesgruppen
firmapost@norgesgruppen.no
ASA:
Reitangruppen
firmapost@reitangruppen.no
ICA Norge AS
firmapost@ica.no
COOP Norge AS
info@coop.no
SCA
Tommy Nergård -
tommy.nergaard@sca.com
tlf: 91850363
http://www.scahygieneprod-
ucts.com
Metä tissue
Finn Hauge - tlf: 90897296 http://metatissue.com
Per Christian Olsen
- tlf: 77020640/90885999
Georgia pacific
http://www.gp.com/
consumerproducts/index.html
http://www.gp-europe.com
Smurfit Munksjö
Berit Rolid - tlf: 32809500 berit.rolid@sunek.no
http://www.munksjo.se
Duni
Markedssjef Grete Nygård grete.nygård@duni.no
- tlf: 23304506
http://www.duni.no
Nodic Paper
Markedssjef Jan Runo -
jan.runo@nordic-paper.com
tlf 69138500
http://www.nordic-paper.com
Terje Høili AS
Roar Karlsen -
firmapost@hoeli.no
tlf: 69211200/69396600
Prosjekt SFT/MHV Toril Hofshagen
toril.hofshagen@norvar.no
- tlf: 62 55 30 26/90034244
Berit Rolid - tlf: 32809500 berit.rolid@sunek.no
Prosjekt, vann og
Vivi Paulsen -
vivi.paulsen@vav.oslo.kom-
avløpsetaten i Olso tlf: 23 43 71 29
mune.no
Kommune
147

Landsby 39: Teknologiens fravær
Kapittel 4: Teknologi for alle
148

Kapittel 5: EtterOljen.no
Å nei! Ikke enda en gammel nettside
Det finnes folk som vil at Norge skal være et skapende land; som vil at vi skal ha noe å
leve av etter at inntektene fra sokkelen reduseres. Men som flere av kapitlene i denne
rapporten har pekt på, er det et problem at så få av oss vet av hverandre - og samarbeider
med hverandre. Vi trenger et felles løft for å redde Norge. Som et første steg på veien har
vi valgt å lage et møtested for disse personene på nettet. Vi har kalt det EtterOljen.no,
fordi vi, dagens ungdom, må finne ut hva vi skal leve av etter at oljeinntektene begynner
å falle.
Vår visjon er at Norge skal ha levedyktige og teknisk avanserte næringer, med en
kunnskapsrik befolkning, og med den politiske handlekraften som kan ta oss dit. Vi
ønsker å profilere disse saken overfor folk, og få de rette personene til å snakke sammen.
Vi må presentere løsninger, og ha en plattform for å påvirke. Et nettsamfunn kan hjelpe
til med alt dette.
Dette kapitlet kommer kort til å presentere visjonene våre for nettsamfunnet - fra å
nå være et sted der materialet fra denne rapporten presenteres på nettet, til vi
forhåpentligvis får det til å bli et selvdrevet og populært nettsamfunn med mange høyt
profilerte brukere. Vi vil særlig at kjente gründere og formidlere av forskning registrerer
seg med bilde og "blog" og blir aktive medlemmer. På sikt er det ulitmate målet for
nettsamfunnet å samle hele det norske nyskapingsmiljøet, noe vi alle vil kunne høste
fruktene av.
Diskusjon eller date?
Det er et uomtvistelig faktum at i den vestlige verden er Internet i ferd med å bli den
ultimate kanal for kommunikasjon. Det er imidlertid fortsatt et virvarr av måter dette
skjer på. Hva denne kommunikasjonen går ut på varierer også sterkt. Fortsatt er det
"mindre seriøs" kommunikasjon av typen "spraydate" og chat som er det mest populære.
Det er imidlertid i ferd med å skje et nytt generasjonsskille, der de seriøse brukere tar
over, og mye av "støyen" fra den andre nettbruken (eller misbruken som enkelte vil kalle
det) filtreres vekk.
Opprettelser av nettsamfunn er på mange måter et av sunnhetstrekkene i denne
utviklingen. Det som skiller et nettsamfunn fra en vanlig side, er at en rekke aktive
brukere har disse sidene som sitt "hjem". Brukerne kan blant annet kommentere
aktualiteter, diskutere og publisere artikler. Man kan illustrere dette ved å sette opp en
skala med den personlige hjemmesiden i den ene enden, og den nesten anonyme chat-
kanalen i den andre. Et nettsamfunn vil helle mer mot den personlige hjemmesiden, men
allikevel ha mange av de kommunikative trekkene til chat-kanalene.
149

Teknologiens Fravær
Kapittel 5: EtterOljen.no
I vårt tilfelle vil en seriøs redaksjon filtrere vekk "nett-støy", og sikre kvaliteten
på det som publiseres. Dette er en forutsetning for å trekke til seg seriøse brukere, og
dermed også være interessant for andre lesere.
Utfylle forskningskanalene
I Norge har vi mange formidlere av forskning, og en del satsinger på innovasjon.
Teknisk Ukeblad [RE:1] kommer ut både på papir og på nettet. Forskning.no [RE:2]
publiserer norske forskningsresultater på nett. Disse to kanalene er landsdekkende og
meget aktive. Magasiner som formidler forskningsnyheter kommer også ut fra
universiteter og bedrifter. Disse leses ofte av andre forskere og teknologer.
Populærvitenskapelige blader og programmer i TV og radio sprer forskningsnyheter
til folk flest. Nyheter om forskning og innovasjon blir også rapportert i vanlige aviser
og nyhetssendinger. Mengden av slike nyheter er altså rimelig stor, mens
oppmerksomheten om dem varierer.
Det er på ingen måte et mål for oss å konkurrere ut disse kanalene. Vi mener
allikevel at vårt nettsamfunn er både et supplement og et alternativ til dem. Det er
behov for et åpent møtested der fokuset ligger på nyskaping og på Norges
økonomiske fremtid.
Flere av redaksjonene for forsknings- og vitenskapsnyheter har startet nettfora
for diskusjon av aktuelle saker. Problemene med slike fora er at aktiviteten ofte er lav,
og at få deltar i dem. Nett-diskusjoner blusser også opp internt på universiteter og
innen bedrifter, men disse er ofte stengt for utenforstående. Åpne "news"-
diskusjonsgrupper om samfunn og teknologi har eksistert i lengre tid, men domineres
ofte av "søppelmeldinger" og personangrep.
Debatten om innovasjon foregår på nettet, i massemediene, i styrerommene, på
universiteter og skoler, i politiske partier, og i arbeidslivets organisasjoner. Men
nyskaping og forskning er sjelden blant de viktigste temaene. Fordeling av penger,
maktkamp og andre mer dagligdagse spørsmål får størst fokus.
Et møtested for de som fortsatt vil ha jobb i Norge om 20 år
Nettsidene kan samle både unge og eldre som er interessert i fremtiden, på tvers av
politiske og andre skillelinjer. Oppsummert i punktform er målet at EtterOljen.no
skal:
· Presentere produktene fra vår "landsby" i Eksperter i team.
· Være et supplement og et alternativ til forskning.no og tu.no.
· Være med på å skape interesse for nyskaping hos folk flest.
· Gi en oversikt over alle de gode kreftene som jobber for at Norge skal være
et skapende land.
· Invitere ildsjeler og flinke formidlere til å komme med sine meninger, og få
teknologer mer inn i samfunnsdebatten.
· Videreformidle nyheter om forskning og nyskaping.
· Produsere egne nyhetssaker og andre artikler.
· Lage et samlingspunkt for aktuell debatt og uformelt samkvem på nettet.
· Underholde og påvirke folks holdninger
150

Teknologiens Fravær
Kapittel 5: EtterOljen.no
Milepæler frem mot målet
Hvis EtterOljen.no skal bli et virkelig nettsamfunn, og ikke "bare enda en gammel
nettside", er det noen "milepæler" som må nås på veien frem til målet. Om vi når alle
milepælene, og i hvilket rekkefølge, vet vi ennå ikke. Vi ser for oss at nettstedet
kommer til å møte mange utfordringer, men vi synes vi med det arbeidet som har blitt
lagt ned i denne landsbyen har mange gode utgangspunkt. Det følgende er en
presentasjon av hvordan vi tror, håper og eventuelt frykter at veien videre kommer til
å bli:
Utgangspunktet
Presenterer landsbyens produkt og kontaktpunkt for dem som var med
EtterOljen.no starter med å presentere resultatene av arbeidet vi har gjort i faget
"Eksperter i team". Ideene og produktene retter seg mot unge, mot folk flest, mot
velgerne, og mot de som allerede er interessert i innovasjon, forskning og næringsliv.
Hele fagrapporten er mest interessant for den sistnevnte gruppen, og særlig for dem
som vi har hatt kontakt med i løpet av prosjektarbeidet. Hvis de liker det de ser,
forteller de kanskje om det til likesinnede, venner og kolleger. Slik kan våre ideer få
større gjennomslag, og flere får vite om EtterOljen.no.
Hver enkelt gruppes produkter kan også presenteres for sine respektive
målgrupper. For eksempel kan brosjyren fra gruppen "Teknologi i politikken" legges
ut for seg selv, og gis til velgere.
Websidene blir også stedet der man kan gi tilbakemelding på ideene og
produktene fra landsbyen. Hva synes du? Hva kunne ha blitt gjort annerledes? Kan du
bruke det vi har gjort til noe?
30 studenter og 3 "ledere" var med i landsby 39, "Teknologiens fravær".
Nettsiden blir et sted der vi kan holde kontakten med hverandre etter at faget
"Eksperter i team" har blitt en karakter på vitnemålet og et tåkete minne i bakhodet.
Startpunktet for innovasjon og teknologi
Hva skjer av forskning og utvikling i Norge? Hvem hjelper deg hvis du har en idé
som du vil sette ut i livet? Hva skjer med Norges fremtid?
Det finnes allerede organisasjoner, ressurser og informasjonssider på nettet der
man kan få svar på slike spørsmål. EtterOljen.no gjør ikke disse kildene overflødige,
men tilbyr en strukturert oversikt over dem. Hvis man går med en idé som man vil
realisere, eller hvis man lurer på hva som foregår på innovasjonsfronten i Norge skal
EtterOljen.no bli et kjent og naturlig utgangspunkt.
Besøk oss gjerne og se om vi har glemt noen initiativer fra din del av landet,
eller fra ditt fagområde. Oversikten må oppdateres jevnlig for å være relevant.
Gode besøkstall - profilerte brukere
Etter å ha lagd sidene, ønsker vi selvfølgelig at flest mulig skal ville se på dem. For å
hjelpe til med dette kan vi gjøre flere ting.
Markedsføring
"Teasere" på papirprodukter peker til sidene. Der kan påstandene på "teaserne"
begrunnes og utdypes videre. Politikkbrosjyren, teknologihåndboken og hele
Eksperter i Team-rapporten referer også til EtterOljen.no. Slik kan en person som er
151

Teknologiens Fravær
Kapittel 5: EtterOljen.no
interessert i et av produktene også bli oppmerksom på de andre produktene fra
landsbyen, og involvere seg i diskusjoner og annen aktivitet på sidene.
Det er ikke bare produktene som skal reklamere for nettsamfunnet. Ulike
former for markedsføring på nettet og utenfor, i vår fysiske verden, skal også hjelpe
oss med å bli lagt merke til.
En god velkomst
I "informasjonssamfunnet" er det ikke mangel på selgere av såpe og meninger. Bøker,
TV, nettsider og blader skriker etter vår oppmerksomhet. De første sidene må
appellere til følelsene dine, og fortelle deg hva som er meningen med sidene på kort
tid. Hvis ikke vil sidene bare forstås av dem som er vant med nettsamfunn fra før; og
bare besøkes av dem som allerede er interessert i nyskaping og næringsliv.
Det som møter en besøkende første gang, må være enkelt og lettfattelig, og
vekke interessen for å komme inn og se. Selve nettsamfunnet må også være forståelig,
men ikke så enkelt at dets muligheter skjules for brukeren.
Nyhets- og aktualitetsside
Etter produktene fra Eksperter i team, vil nyheter og aktualiteter være det
"matnyttige" innholdet som gjør at folk vil besøke sidene flere ganger. I begynnelsen
må vi legge inn nytt stoff regelmessig.
Å bare referere nyheter fra andre kilder er vanligvis ikke nok. Nettsiden må ha
noe eget, unikt innhold, som gjør at folk har en grunn til å komme tilbake flere
ganger, og å registrere seg som brukere. Hvis våre sider blir referert i andre
nyhetskilder er det også med på å skape interesse.
Det er også viktig at nyhetene blir debattert, harselert og reflektert over. For å få
et nettsamfunn må folk markere seg overfor resten av brukerne og bli kjent med
hverandre.
Forlatt og pint til døde
Hvis sidene er vanskelige å bruke, hvis innholdet ikke er interessant, eller hvis ingen
får vite om sidene, vil EtterOljen.no svinne hen og dø. Denne milepælen står ikke i ro
på veien, men vil luske etter oss som en litt uengasjert "mannen men ljåen" et stykke
på veien. For å unngå å bli tatt igjen, og komme seg videre, kreves det noe arbeid.
Nytt stoff og forbedringer kan legges inn på frivillig basis, eller så må noen ansettes
for å gjøre det. Det viktigste er at sidene oppdateres jevnlig, og at nettsamfunnets
brukere opprettholder sitt engasjement. Med et så viktig tema blir dette neppe et
problem.
Det levende nettsamfunnet
Det er viktig at nettsamfunn oppnår en "kritisk masse", nemlig et antall brukere som
er så stort at samfunnet kan leve videre uten mer starthjelp utenfra. Hvis brukerne er
aktive og mange nok, vil brukerne selv finne nyheter, kommentere og selv utforme
nettsiden.
Kanskje vil EtterOljen.no og vår innsats bli omtalt i dagens viktigste hoved-
nyhetssending på TV, eller er med i et stort oppslag i en riksdekkende avis utenfor
"agurktiden". Hvis vi når denne milepælen, har vi nådd vår målsetting for
eksponering.
152

Teknologiens Fravær
Kapittel 5: EtterOljen.no
Nettsidene betaler seg selv
Utsiktene for reklameinntekter på nettet var en stund svært overdrevet. Samtidig som
nedgangen i sysselsettingen i IKT-sektoren falt prisene på nett-reklame, og mange
nettsider måtte ta betalt av sine brukere eller ble lagt ned.
I dag er mulighetene for reklameinntekter mindre, men fremdeles til stede. Salg
av klær og andre ting med nettsamfunnets logo kan også skaffe noen inntekter. Hvis
aktiviteten er stor nok, er det mulig å få inn store nok inntekter til å dekke utgiftene til
drift av nettsamfunnet. Når denne milepælen er nådd, har nettsamfunnet vist at det har
livets rett i økonomisk forstand.
Første barn født av forelde som møttes på EtterOljen.no
Hvis nettsamfunnet når sitt mål om å bringe sammen teknologiinteresserte fra hele
landet, og det er mange nok aktive medlemmer, vil noen av dem før eller senere finne
sammen privat, og starte familie. Dette er enda et tegn på at nettsamfunnet er et ekte
samfunn. Det første barnet som blir født av noen som møttes på EtterOljen.no vil bli
skjenket noe oppmerksomhet.
Hvis foreldrenes engasjement for Norge hjelper, får barnet vokse opp i et land
med et trygt velferdssystem, og har mulighet til å lage noe selv når det har blitt stort.
Praktisk bruk
Innledningssidene er meget enkle å se igjennom. Selve området med artikler og
diskusjon er lett å navigere hvis man er vant med nettaviser og diskusjon fra før.
Alle som besøker EtterOljen.no får se vår innledning, hente ned produktene
våre, lese nyheter og lese hva som foregår i diskusjonsfora. Hvem som helst får også
sende inn artikler, men en av redaktørene må godkjenne artikkelen før den kan leses
av andre besøkende.
Registrerte brukere får kommentere nyhetsartikler, delta i diskusjonsfora, lage
sin personlige side og "blog". Denne "blog'en", webloggen, er en slags dagbok der
brukerne kan skrive om løst og fast slik at andre kan lese det og gi kommentarer til
det.
En fyldig brukerveiledning ligger på siden.
Om systemet
Systemet som per i dag gir deg EtterOljen.no er Tiki CMS [RE: 4]. Det er gratis å
laste ned og bruke. Vår jobb har vært å installere det, oversette ca. 2000 linjer med
engelsk og svensk språk til norsk, og å legge inn tekst og bilder i systemet.
Velkommen til oss
Landet står overfor noen viktige utfordringer i tiden som kommer. Vi har det godt i
dag, men vi kan ikke bare lene oss tilbake og tro at alt vil ordne seg fremtiden også.
Dagens velferd og velstand skyldes hell, hardt arbeid og fremsynthet. På
EtterOljen.no prøver vi å se fremover mot utfordringene, og møte dem med en positiv
innstilling og med forslag til løsninger.
Hvis du vil at Norge skal være et skapende land, og du enten vet eller lurer på
hvordan vi oppnår det målet, er du velkommen til å besøke EtterOljen.no i dag. Er vår
fremtid verdt noen minutter av din nåtid?
153

Teknologiens Fravær
Kapittel 5: EtterOljen.no
Referanser
[RE: 1] Teknisk Ukeblad: http://www.tu.no
[RE: 2] Forskning.no: http//www.forskning.no
[RE: 3] Girgensohn, A. og Lee, A. "Sicuak navigation: Making web sites be places
for social interaction," ACM conference on Computer supported cooperative work,
ACM Press, New Orleans, Louisiana, USA, 2002, sider 136-145.
[RE: 4] Tiki: http://sourceforge.net/projects/tikiwiki
154

Tillegg 1: Om Eksperter i Team
Landsbybeskrivelse for landsby 39
Teknologiens Fravær
Fra hjemmesiden til Eksperter i Team (http://www.eit.no)
Eksperter i Team er et tverrfaglig emne for masterstudenter ved NTNU (både teknologi-
og humaniorastudenter). Emnet er organisert i såkalte landsbyer. Hver landsby har sitt
overordnede tema ­ for eksempel "Teknologiens Fravær" ­ og landsbyen er delt inn i
grupper på 4 ­ 5 studenter. Hver gruppe finner så frem til sin egen oppgaveformulering
innenfor det overordede temaet. Målet er å nå et faglig mål som gruppa sjøl velger.
Våren 2004 er det omtrent 1100 studenter som tar emnet.
I gruppearbeidet må studentene forholde seg til at de har ulik faglig bakgrunn, og
forskjellige oppfatninger og væremåter; man er uenige om hva som er gode løsninger, og
om hvordan man best jobber sammen. Studentene får innsikt i hva det innebærer å jobbe
med folk med forskjellig ekspertise, ståsted og personlighet.
Hva er det som skjer når gruppa jobber godt sammen? Hva gjør at det går tungt?
Hvorfor oppstår konflikter? Når vi fokuserer på gruppeprosessene, kan vi også forandre
på dem. Målet for studentene er å bli i stand til å løse tverrfaglige problemstillinger så
konstruktivt som mulig.
På onsdager i vårsemesteret er det landsbydag. Da samles gruppene i landsbyen, og
jobber med oppgaven. Landsbyhøvdingen er til stede med to stud.ass'er. Høvdingen skal
gi studentene faglig støtte, mens stud.ass'ene skal bidra i gruppeprosessen.
Målet er at studentene skal oppleve å bruke og videreutvikle kunnskapen sin,
samtidig som de skal bli bevisst hva som skjer når man jobber i team.
De sentrale læringsmålene er:
· Hvordan påvirker jeg andre med min adferd?
· Hvordan blir jeg påvirket av andres adferd?
Landsbybeskrivelsen til Landsby 39 ­ Teknologiens Fravær
Naturvitenskap og teknologi dominerer hverdagen vår, men interessen for emnet er
nesten helt fraværende i politikken, i mediene og hos den vanlige borger. Norske
industriledere er stort sett økonomer og jurister, og de tenker kortsiktig. Politiske
beslutninger styres av pressgrupper, og forskere er fraværende i de fora der beslutninger
fattes om Norges fremtid.
Ungdommen velger ikke lenger matematikk og fysikk i skolen fordi fagene krever
arbeid. Dette er skremmende, fordi det er industri og næringsliv som skaper merverdi
som vil bestemme levestandarden vår fremover. Vi står over for store utfordringer som
nedleggelser av arbeidsplasser, utflagging av industrien, økende arbeidsløshet, flere
eldre, oljeøkonomi osv. Hvem skal være pådrivere i utviklingen og omstillingen i det
norske samfunn fremover? Skal vi fortsette inn i "solnedgangen" eller skal
naturvitenskap og teknologi igjen bli en del av folks kulturelle utdannelse slik det var i
Norge i 50-60 åra. Skal vi lykkes med å skape nye arbeidsplasser fremover, må
teknologene og forskerne påvirke utviklingen i landet.
155

Landsby 39: Teknologiens fravær
Tillegg 1: Om Eksperter i Team
En artikkel skrevet av Åse Dragland - Sintef : Teknologenes fravær
(Universitetsavisa 23.09.03) beskriver noen av utfordringene. Med bakgrunn i
artikkelen, Maktutredningen og annen informasjon skal landsbyen utarbeide og legge
fram en handlingsplan med forslag til hvordan naturvitenskap og teknologi fra å være
helt fraværende i den offentlige debatt igjen blir en del av folkets kulturelle
utdannelse. Oppgaven er utfordrende og spennende og landsbydeltakerne vil lære
mye. Oppgaven krever teamarbeid mellom studenter med forskjellige kompetanse.
156

Tillegg 2: Inspiratorer og
foredragsholdere
Som nevnt innledningsvis har vi i arbeidet med Eksperter i Team blitt kjent med en rekke
mennesker som er opptatt av det samme som oss. Her følger en kort presentasjon av noen
av dem.
Fredrik Steineke
Fredrik Steineke har vært initiativtaker og leder for landsbyen vår. Han har bakgrunn
blant annet fra Statoil og SINTEF, og har stått bak en rekke prosjekter som har tjent den
norske statskassa vel. "Om 20 år har dere ikke noen jobb ­ hva har dere tenkt å gjøre
med det
!?!" var det første vi fikk høre da vi møtte han, og etter det har vi måttet vende
oss til en lang rekke av provokasjoner, sitater og standarduttrykk. "Nå skal ikke jeg gå
inn å styre her, men... [lang begrunnelse for hva vi bør gjøre] ... men dette må dere
bestemme sjøl, altså!" har vært en fast gjenganger på møtene.
Han har blant annet lært oss det viktige i å bestemme hvordan vi skal ta avgjørelser, og
i stor grad har han overlatt til oss hvordan vi vil organisere landsbyen. Selv om han har
vært en av hovedinspirasjonskildene våre rent faglig sett, er det i hvert fall min
personlige mening at det viktigste bidraget han har kommet med at vi har lært hvordan vi
skal styre oss selv.
Åse Dragland
Dragland skrev i oktober i fjor en oppgitt artikkel1 i NTNU og SINTEFs
forskningsmagasin Gemini om at forskerne ved disse institusjonene er alt for dårlige til å
gå ut av laboratoriet med sin egen forskning. Hovedtrekkene i artikkelen er som følger:
Vi har ikke råd til å la kortsiktig tenkende økonomer og jurister bestemme over framtida
vår ­ forskerne må selv komme på banen og ta tilbake sin innflytelse på samfunnets
utvikling. Den jobben de gjør er for viktig til å bli styrt av andres mangelfulle innsikt i
forskernes behov. Artikkelen var mye av bakgrunnen for at Steineke tok initiativ til
denne landsbyen. Dragland møtte en del kritikk og sure miner i forbindelse med denne
artikkelen. Da vi møtte henne gikk hun allikevel videre med sine synspunkter: Norske
forskere er for passive ­ de tar ikke til motmæle over faktiske feil i offentlige debatter,
og de må letes opp av journalistene for de skal fortelle om hva de driver med.
Forskningsformidling må bli en del av forskernes rolle for at forskeren ikke skal tape sin
innflytelse helt.
På sett og vis kan det jo sies at det er nettopp dette vi ­ framtidens forskere ­ har
prøvd å gjøre i arbeidet med denne landsbyen.
1.
Se tilegg 3
157

Landsby 39: Teknologiens fravær
Tillegg 2: Inspiratorer og foredragsholdere
Knut Birkeland
En annen provokatør vi har hatt gleden av å få møte er Knut Birkeland. I boken "Til
Helvete ­ og vel så det! Lissom."2 har han analysert mange sykdomstrekk ved det
norske samfunnet. I følge Birkeland er vi i ferd med å bli en nasjon av sutrende
livsnytere, som ikke er i stand til å se oss selv i det perspektiv som er nødvendig for å
kunne overleve hvis den skjøre norske velstanden skulle kollapse. Oljepengene har
blitt en sovepute som har fått oss til å glemme hva det er som skaper verdier i en
globalisert økonomi. Spesielt de unge får unngjelde for Birkelands svartmalende
analyser. Det har blitt stilt for lite krav til ungdommen, og resultatet er en gjeng med
bortskjemte kunnskapsløse puddinger. De unge har blitt strøket med hårene så lenge
at de har valgt bort de fag som er nødvendige for å opprettholde det nivået vi trenger
på de tunge natruvitenskaplige og matematiske fagene. I seg selv er dette ille nok,
men det såkalte "matteproblemet" er allikevel bare et symptom på forfallet i hos det
norske folket. Vi er blitt late og egosentriske, og lever på en myte om at ingenting kan
true den norske velstanden. Denne myten er skapt av populistiske politikere, en
populistisk presse, en samlet "trøste-og-bære-mafia", samt velmenende, men naive
samfunnsbedrevitere. Birkeland er krass og nådeløs i sin kritikk og analyse, og har
gjort sitt ytterste for å skjerpe vår krisebevissthet.
Kenneth Morse
Vi fikk også med oss noen perspektiver og inspirasjon fra en amerikaner, Kenneth
Morse, direktør for MITs entreprenørskapssenter. Han kom rett fra de Forenede
Arabiske Emirater, der de også lurer på hva de skal gjøre når oljen tar slutt. Hele
NTNU var invitert til dette møtet, og cirka halvparten av landsbyen hadde gleden av å
følge det.
I følge Morse er dårlige holdninger et problem for Norge. Nyskaping er ikke
verdsatt, folk bare misunner dem som får til noe, og de sitter og venter på at
myndighetene skal sette ting i gang. Morse mener at alle må tenke mer positivt og
satse skikkelig på de gode ideene. Akkurat nå, etter en økonomisk tilbakegang, er det
spesielt gunstig å investere, men det kan være noe vanskeligere å skaffe kapital.
Man må ikke la seg skremme bort fra gründervirksomhet selv om satsningen
blir en kjempefiasko. Det kan jo hende at en lærer noe av det også. Morse har vært
med på å starte flere meget vellykkede bedrifter, samt én meget lite lykkelig fiasko.
Rigmor Austgulen
Rigmor Austgulen sitter i Teknologirådet. En ildsjel i landsbyen fikk henne til å
besøke oss, og vi fikk spørre henne en rekke til dels kritiske spørsmål om
Teknologirådet og hva de driver med. Vi snakket også om hva som kan inspirere til
mer teknologisk interesse, og hvordan næringslivet kan forsørge oss selv og våre barn
i fremtiden. Hun tror oljerikdommen har gjort mange for late til å satse på teknologi
og realfag.
Vi lurte også på hvorfor ikke flere teknologer deltar i politikken. Hennes svar
var at det kanskje rett og slett er fordi teknologi er mer spennende å drive med enn
politikk. Politikerne kan dessuten ikke være eksperter i alt, så teknologene har en
viktig oppgave i å gi informasjon til beslutningstagerne. Austgulen sier at politikerne
i mange tilfeller lytter til Teknologirådet og Forskningsrådet.
2. Boken kan lastes ned fra http://competenzia.no/bok. Den er også anmeldt på hjemmesiden vår -
http://www.etteroljen.no
158

Tillegg 3: Åse Dragland -
"Teknologenes Fravær"
Åse Dragland: Teknologenes fravær
Artikkelen stod på trykk i Universitetsavisa 23.9.03
På 50- og 60-tallet sto vitenskap og forskning sterkt, og kunnskap om
naturvitenskap var betraktet som en del av kulturell dannelse. I dag er teknologer
fraværende i den offentlige debatt, forskning får liten plass i media og forskerne
synes å ha mistet innflytelse på samfunnsutviklingen. Trenger vi ikke lenger
forskning for å løse utfordringene i samfunnet?

Norge befinner seg i en tid der offentlig virksomhet og næringsliv må omstille seg
for å overleve. Industrien greier ikke lenger konkurrere ut fra manuell arbeidskraft.
Kunnskapsnivået i produksjon og prosesser må høynes. Ny kunnskap må også inn i
offentlig virksomhet der forbrukerne forventer flere og bedre tjenester for samme pris.
Eldreomsorg, skolevesen og sykehusdrift bringer hele tiden fram nye problemstillinger,
men hvordan skal de gripes an? Hvem skal være pådrivere i utviklingen og omstillingen
av det norske samfunn?
Økonomer og jurister
Alle er enige om at i nedgangstider der industrien sliter, trenges det forskning. Likevel er
det økonomer, jurister og pressgrupper av ulike slag som oftest er på banen og som blir
sitert i media. Økonomiske uttalelser rundt børskrakk, rentefall, skattefritak og
aksjeinvesteringer får fokus og oppfattes som relevant i forhold til politikk og
samfunnsdebatt.
Siden mange politikere og statlige ledere har utdannelse innen samfunnsvitenskap
og økonomi, får slik forskning et helt annet inngrep med den politiske
beslutningsprosessen enn naturvitenskapelig forskning. Det er folk som Svein Gjedrem,
Kjell Inge Røkke og analytikere i meglerhusene som kommer med ledetrådene for våre
liv. Det er ikke forskere innenfor bygg og miljø, materialteknologi, energi eller
elektronikk.
Forskningens vesen er å bringe fram ny kunnskap og ny viten, foreta tester, høste
erfaringer og finne løsninger på problemer. Ut fra dette burde vitenskap og forskning hatt
en langt høyere posisjon i dagens samfunn. Forskningsresultater burde vært gjengitt i
media hver dag. Forskerne skulle ha skrevet kronikker og vært meningsbærende i
debattprogram på TV og i fora der beslutninger blir tatt.
Så hvorfor taper vitenskapen terreng? Hvorfor er ikke forskerne på banen når
beslutninger om retningen på utviklingen i Norge tas?
Forskningsformidling
Den ideelle oppfatningen av at forskning er en nøytral og objektiv vitenskap ble knust i
krigsårene da man forsto at vitenskap kunne brukes som redskap for politisk makt.
159

Landsby 39: Teknologiens fravær
Tillegg 3: Åse Dragland: Teknologenes Fravær
Våpenutvikling og de senere års miljø-ødeleggelser ga skeptiske holdninger. For 50
år siden hadde ikke forskerne behov for å formidle sin forskning og utsette seg for
kritikk siden folk var utilslørte beundrere av vitenskapen. I dag har beundringen
avtatt, det kritiske blikket er på plass, - og samtidig har forskerne gått i hi på sine
kontorer.
Aldri har forskningsformidling vært så nødvendig som i dag -og sjelden har det
skortet så mye som akkurat på det. Ansvaret for å bli hørt ligger hos de som har noe å
si. Vil forskerne påvirke dagsorden, må de også gå inn og påvirke hva mediene
fokuserer på. De kan ikke sitte på kontoret sitt og vente på at media skal finne dem.
Kommunikasjon mellom vitenskapelige miljø og offentligheten har aldri vært
direkte. Forskerne formidler vitenskapelige resultater gjennom fagbøker og
tidsskrifter, men denne formidlingen er på et nivå som krever at leseren sitter inne
med en faglig kompetanse på lik linje med forskeren. Formidlingen ut til et ikke-
faglært publikum neglisjeres av mange forskere. Derfor har området heller ikke
fokus.
Det er svært viktig at forskere bruker tid på å forsøke å gi både politikere og
allmennhet et innblikk i hva deres arbeid består i og hva det kan bringe av kunnskap
som andre kan ha glede og nytte av. Formidling må bli plassert inn som en viktig del
av forskningsjobben, - selve sluttstreken for et vellykket forskningsprosjekt. Ansvaret
ligger hos forskeren. Han/hun må gå ut med kunnskapen som besittes.
Det gjør selvfølgelig ikke saken bedre at politikerne ikke synes å være
interessert i hva forskerne har å si. Forskerne oppsøker ikke politikere, men
politikerne søker heller ikke opp hva forskerne har å si.
Komplisert dialog
En av forklaringene på at forskningen ikke vinner fram i media er at forskningens
vesen og avisenes "sjel" arter seg som ganske ulike. Avisverdenen gjennomgått en
utvikling fra lengre og mer seriøse presentasjoner til en kjapp, tabloid stil. Mens
forskningen karakteriseres av de små skritt og av at ting tar tid, ønsker avisene seg
konkrete nyhetsoppslag der ting er avklart og ferdigstillet.
I forskningsverden skjer det tilbakesteg, forskningen stopper opp og ligger i
dvale en tid før nye løsninger blir utprøvd. Finansiering mangler. Oppdragsgiver
endrer kravene. Når forskeren skal presentere prosjektet sitt kommer det en rekke
forbehold og tvil, mens avisene og TV vil ha resultatene på bordet kjapt - presentert
med få og enkle ord, og med to streker under svaret.
I tillegg til at de to verdener karakteriseres av en slik motsetning, kompliseres
også dialogen av et språkbruk som er forskjellig. Mange forskere bruker et komplisert
språk og en fagterminologi som er blitt innbakt i språket. Journalisten ønsker på sin
side et enkelt, folkelig språk med klare ord og store vendinger.
Avisenes ansvar
Avisene svikter sitt ansvar for folkeopplysning idet de som oftest knytter
forskningsoppslag opp mot dagsaktuelle sensasjoner og kriser. Tilfeldige
nyhetsoppslag går på bekostning av nyttig informasjon, og sammenhengene og
forståelsen havner ofte i skyggen av et følelsesladet personfokus. Den typiske
"forskningsartikkel" vil f.eks. være et skrikende barn med overskrifta "Youghurt ga
kjempeblemmer".
Det er også vanlig å lese enkeltartikler der forskere advarer mot dette og hint,
for så - i neste artikkel - å skrive om det stikk motsatte resultatet. Artikkelen som
samler trådene og setter ting inn i en helhet blir en mangelvare. Et godt eksempel er
160

Teknologiens Fravær
Tillegg 3: Åse Dragland: Teknologenes Fravær
klimaforskning der enkeltartikler gir sterke meninger i flere retninger. En samlende
artikkel der man får holdt meningene opp mot hverandre og drøftet synene, er en
bedre løsning.
Å kunne tid- og stedfeste forskningen og de enkelte prosjektene, og oppgi navn
og kontakter, er viktig med tanke på sannhetsgehalten. Ofte befinner forskningen seg
i en startfase. Det passer dårlig inn i avisenes behov for å aktualisere sakene. Utallige
artikler har blitt skrevet om nye kreftmedisiner der syke mennesker narres til å tro at
medisinen er rundt hjørnet, mens det egentlig dreier seg om påbegynt forskning der
resultatet ligger tyve år unna.
Paradoks
Det er paradoksalt at i en tid da naturvitenskap og teknologi vinner stadig større
terreng i samfunnet, avtar interessen for fagene blant folk og i mediene. Vi får stadig
mindre forståelse av hvordan naturen og vår avanserte teknologi fungerer. Dette kan
få alvorlige følger for Norges konkurranse-evne. Skal teknologene gjenerobre sin
plass i samfunnsdebatten og samfunnsutviklingen, må formidling til media
innskjerpes som en del av forskningen. Forskerne må bidra til å sette dagsorden og bli
med i de fora der beslutningene blir tatt.
Åse Dragland
Artikkelforfatteren Åse Dragland er SINTEFs redaktør i forskningsmagasinet "Gemini".
161

Landsby 39: Teknologiens fravær
Tillegg 3: Åse Dragland: Teknologenes Fravær
162

Tillegg 4: Landsbyen
Fredrik Steineke - Landsbyleder
Ola Skuland Pedersen - Studentassistent
Knut Ove Æsøy - Studentassistent
Innovasjon og næringsliv
Håvard Aarnes Nilsen - Teknisk kybernetikk
Hanne Gebhardt Blix - Kommunikasjonsteknologi
Bijal Patel - Kjemi
Kjersti Ruud - Kjemi
Bjørn-Erik Sæther Stenbakk - Datateknikk
Ola Fossum - Bygg- og miljøteknikk
Teknologi i politikken
Randi Mørkrid - Matrialteknologi
Martin Eian - Kommunikasjonsteknologi
Jan Erik Renslo - Bygg- og miljøtenikk
Aleksandar Stijacic - Bygg- og miljøteknikk
Teknologihåndbok for Trondheim
Jarle Løland - Engelsk
Joakim Westlye Stråpa - Bygg- og miljøteknikk
Knut Nordanger - Industriell matematikk
Knut Bjørnar Wålberg - Datateknikk
Pål Johannes Larsen - Energi og miljø
Christian Bratli - Teknisk kybernetikk
Vegard Sveen - Energi og miljø
Teknologi for alle
Ida Hveding Huse - Datateknikk
Inger Marie Lindseth - Fysikk og matematikk
Marit Rødsten - Kjemi
Eigil Lien Kvelstad - Kommunikasjonsteknologi
Knut Anders Hatlen - Datateknikk
Kathrine Wiik - Produktutvikling og produksjon
Sven Bjørge Øierud Røsæg - Kommunikasjonsteknologi
Redaksjonsgruppa
Maria Solli Sjåvåg - Tverrfaglige kulturstudier
Lars Weydahl - Datateknikk
Siri Stensland - Fysikk og matematikk
Gunnar René Øie - Datateknikk
Ramona Jeanette Overgård - Kjemi
Ola Nordal - Historie
163

Eksperter i Team - Landsby 39, 2004: Teknologiens Fravær.
Illustrasjoner:
Platform på Åsgard-feltet. Foto: Øyvind Hagen, Statoil.
Mynter. Foto: Matt Olsenpå sxc.hu
Hengelås. Foto: webSlave05 a.k.a jason på sxc.hu
Nøkkel. Foto: James Hernandez på sxc.hu
Gris. Foto: knips a.k.a Uschi Hering på sxc.hu
Lyspære. Foto: Brian Chamberlain på sxc.hu
Skoleklasse i Yokohama, Japan. Foto: Plopmeout på sxc.hu
Studentersamfunnet og Gløshaugen. Foto: NTNU Info/Mentz Indergaard.
Sandwich. Foto: Neverend på sxc.hu
Senket skip av nikola0303 a.k.a Nikola Ozanic
Rør : Industry 2, by Fenix Fenix a.k.a Luis Alves
Boken finnes også på http://www.etteroljen.no


Oversikt over dokumentet