Poetisk vitenskap |
Anmeldelse av Gipsyblink ved Jan Jacob Tønseth i Dagbladet 5. august 1988. |
Poesi og vitenskap, en skulle tro at de sto hverandre om lag like fjernt
som som øst og vest, som geografri og kjærlighet. Vitenskapen behøver
et entydig, målbart formidlende språk. Poesien er mangetydig og
gåtefull, vanskelig å bestemme, vanskelig å fange inn.
Forfatteren Gert Nygårdshaug har , ikke desto mindre, forsøkt skape en syntese av de to motsetningene. Han diktsamling "Gipsyblink", kunne faktisk kalles vitenskapelig, han gjør poesien til et vitenskapelig anliggende eller vice versa. Hans erkjennelsesform er den vitenskapelig, eksakte. Hans uttrykk er poesi. Diktene blir en besynderlig blanding av vitenskapelig terminologi og ekstrem poesi:
Hans poesi er ekstrem fordi han overdriver enkelte virkemidler, inntil det absurde. Som bokstavrimmet:
Han synes å være av den oppfatning at poeseien blir mer poetisk
når substantivene ikke bestemmes eller artikler utelates.
"Purpurvinge tenner ild", skriver han.
|