Lyriker med marsjstøvler på |
Anmeldelse av Gatevinden ved Odd Abrahamsen i Morgenbladet 11. mars 1980. |
Gert Nygårdshaug er en lyriker som i følge vaskeseddelen er
politisk engasjert. Det betyr at han hver tid på døgnet står
urokkelig fast i ideologien på ytterste venstre-side. Nu kan en
uforbederlig tviler spørre om hvordan det er med e "riktige"
teorier nu for tiden. Skaperen av det vi forbinder med selve
Vietnamdiktet, Göran Sennevi, skriver i sin siste diktbok:
Språk! Verktyg; Eld: Kampuchea Jag har tänkt For Sonnevi betyr Vietnam og Kampuchea en efterprøvelse av tidligere standpunkter. Hensynet til menneskeliv går her foran politiske dogmer.
I "RIKTIG RETNING"
Jeg tenker på frigjøring, Til denne dystre oppsang - lovprisning av en massemorder - tar han støtte fra skriften i veggen på T-banestasjonen:
Kast snuten på havet For å komme frem til et slikt budskap har forfatteren prøvet hver frase i Profils redaksjonelle linje:
Sartre Og efterpå kommer sannheten frem uten nøling og vankelmot:
Vi er blitt steiner Borgerskapets galleri er identisk med et digert ingenting:
Gullrammer uten sol, ute vind
UTEN NONSENS
Fra drabantlivet ditt vokser du Titteldiktet "Gatevinden" har en begynnelse som engasjerer, men de tre siste linjene bryter av diktet. Men allikevel: hans sprog er tydelig og vel overveid:
Gatevinden er vond.
PASS
Ta den tyngste steinen Overfor slike dikt finner jeg bare et ord - pass. |