Storstilte problemstillinger og
en rørende love story: 400 sider med stort
sett storartet lesning.
«Ibsen og Hamsun klarte i stor grad å formidle sin samtids
vitenskapsideer gjennom sin litteratur og sitt språk.
Jeg har mye å lære». Sier Gert Nygårdshaug i etterord på sin
nye
roman. Men han er på god vei, det er han sikkert egentlig klar
over - og det vil et antall stigende antall lesere være klar
over også.
Vi som har fulgt Gert Nygårdshaug i noen år med stadig
stigende
fryd over en forfatter som har gått sin totalt egne veier og
formulert sin egen agenda, vi bør være klar over at vi sikkert
bør finne oss andre helter. Om vi da ikke klarer å nyte
Nygårdshaug
sammen med "den store hop" av bokklubbmedlemmer, som om han var
en
annen Dag Solstad eller John Irving. Gert Nygårdshaug er på vei
til å bli den helt store helten i norsk litteratur.
Og ikke uten grunn, for han skriver ikke akkurat dårligere
eller
mindre inspirert ettersom årene går. I «Prost Gotvins Geometri»
er
han rundt kjente stier i Østerdalen, i en familiestruktur og
et bygdesamfunn Nygårdshaugs lesere vil kjenne godt.
Far Kastor sørger for å endevende gårdseiendommen på jakt etter
en nedgravd Hillmann varevogn modell 1934, mens yngstesønn
prost
Gotvin drar på sin første utenlandsreise. Til Santiago de
Compostela
for å søke nærkontakt med katolske mirakler.
Det skjer mirakler med Gotvin Soleng allerede i de første
sider av første del der Gotvin møter en ung, vakker spansk
kvinne -
og livet allerede er i ferd med å endre karakter.
Gert Nygårdshaug har en personlig, noe omstendelig men likevel
medrivende stilistikk. Han er en vitebegjærlig mann, og har
hatt en tendens til å overdrive kunnskapsformidlingen en smule.
Her holder han seg på matta, det hele blir underordnet et
hovedmål: å fortelle en historie.
En god historie, men selvsagt med et bakteppe av vitenskap.
Macody Lunds studier i kirkearkitektur og hans forgjeves kamp
for å restaurere Nidarosdommen i en klassisk konsekvens stil
blir koblet til Kristian Birkelands studier i astrofysikk, til
Heisenbergs usikkerhetsprinsipp, til Vatikanets
etterretningstjeneste
- og Ikke minst til danska vikingeborgers felles geometriske
struktur.
Og tro meg, det blir litteratur av det.
Gert Nygårdshaug er fabulerende, nyskjerrig, arrogant og
hengiven.
Handlingen er strukturert utifra Prost Gotvins mange reiser, og
det skjer mye - veldig mye i denne romanen. Som er storstilt og
utrolig underholdende.
En kan kanskje innvende at Gert Nygårdshaug spenner de helt
store problemstillingene i ansatsen av boka, og lar dem fisle
litt ut i sanden på slutten. Men han er jo tross alt ingen
astrofysiker , snarere en mer enn gjennomsnittlig habil
forfatter - som bruker sin håndverksforståelse til å nøste
sammen relasjoner og gi oss en skikkelig «og de levde lykkelige
alle sine dagers ende»- slutt på sin rørende love story.
Gert Nygårdshaug kan ikke gi oss svaret på universets
tilblivelse.
Men han kan gi oss en skikkelig underholdende bok med happy
ending.
Det er ikke mange som kan det. Og nå kommer veldig mange snart
til å si at de alltid har likt Gert Nygårdshaug og snart kommer
de mest snørrhovne av oss til å si at vi likte ham egentelig
bedre før. Da vi hadde ham for oss selv.
|