Sted: Ur i Babylonia
Tid: ca 2100 f.Kr. [se tidlinje]
Folk: Shehariah, djinn av Andrealphus, Liriel, balseraf av Belial, Giorgiel, balseraf av Baal

Og det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra Mørkets Fyrste, Løgnenes Prins, Morgenstjernen Lucifer, at et mørkt plott fostret av Yves måtte stanses. En mann ved navn Abraham skulle være meget viktig for Skjebneengelens videre planer for menneskene. Han måtter derfor hindres i å forlate Ur i Babylonia.

Flere av fyrstene i Helvete ble satt på oppdraget, da Lucifer anså Erkeengelen Yves for å være en av sine farligste motstandere i krigen om menneskene sjeler. Lovende demoner ble sendt til Ur for å stanse Abraham og stille sin fyrste i best mulig lys hos Lucifer.

Liriel og she var gamle kjente. Lucifer hadde selv teamet dem opp før Fallet, og de hadde fortsatt å opptre som et team selv etter at de havnet i Helvete og på tross av at de ganske fort havnet i tjeneste hos forskjellige fyrster. Til oppdraget i Ur hadde begge fått tildelt kvinnekar og blitt plasserte i hvert sitt tempel. She som tempelprostituert i Inannatempelet, Liriel som prestinne i Marduktempelet. Belial hadde på den tiden en liten deal gående med ildguden. En god deal...

Alt gikk på skinner helt til Baal sendte inn Giorgiel for å organisere ting litt mere. Giorgiel hadde nemlig fått et høykvalitets kar som fikk blodet til å bruse i de svært så jordisk orienterte partnerne. Siden Liriel jobbet for Belial, regnet hun med at det ville være en smal sak å få Giorgiel til sin seng; fyrstene deres var jo allierte og gode busser. Så feil hun tok... Shehariah hadde allerede jobbet for Andrealphus i mer enn 10.000 år, å utkonkurrere Liriel var knappest en utfordring.

Liriel tok ikke tapet særlig pent, og ble meget mistenksom. Hva var det She og Giorgiel drev med bak hennes rygg? Hvorfor smilte Giorgiel så merkelig når han kom ut fra tempelet? Holdt She på å sette henne opp for fall? Han kjente henne jo bedre enn noen andre. Skulle noen kunne ødelegge gangelig for henne så var det nettopp She som hadde de beste forutsetningene...

Hun begynte å undersøke nærmere, benyttet spioner over en lav sko, "overtalte" prestinner og prostituerte ved Inannatempelet til å gi henne opplysninger. I tillegg jobbet hun som en gal for å få mest mulig kontroll med Giorgiel. Jo mer tid han brukte sammen med Liriel og de andre Belialfolkene, eller ute på manøvere - jo mindre tid hadde han til å plotte med- og bli brukt av She. Hele opplegget med at Andrealphus liksom skal samarbeide med Belial og Baal er jo latterlig når man tenker over det...

Shehariah på sin side får utslett av Liriels plutselige interesse for Giorgiel. Hun slutter jo helt å bry se med She, og det er feil, feil FEIL! HVORFOR driver hun og ignorerer She? HVORFOR er hun så interessert i Giorgiel?? She får et akutt anfall av eiesyke og attuner seg til både Liriel og Giorgiel for å kunne ha full kontroll på hvor de er og med hvem til en hver tid. Hvert eneste øyeblikk de to er på samme sted gnager som ville barkebiller i Shes paranoide treskalle.

Liriel oppdager etterhvert at She har attunet seg til henne og blir fly forbanna. Driver han og spionerer på henne også nå?! Det er siste dråpen i et allerede overfylt beger; han er avslørt som den miserable forræderen han er! Hun stormer avgårde til Inannatempelet, oser inn i avlukke etter avlukke til hun finner She. Krigeren som er på "besøk" blir hivd på hodet og ræva ut og Shehariah får det glatte lag av Liriel. Beskyldninger, eder og forbannslser flyr begge veier. De glemmer seg helt, så hele utvekslingen foregår på et språk serdeles velegnet for slikt. (Hint: Ikke sumerisk)

Gjenstander begynner å fly. She dryler en lysestake i hodet på Liriel som klikker totalt. Hun svir av litt essens og bruker en av gavene hun har fått av Belial til å grille She gangelig. She tar det ikke spesielt pent, og kaster seg over Liriel med det ene mål for øye å knuse hvert et beiln i kroppen hennes. Alle silkehansker fordampet som dugg for sol. Liriel går i desperasjon celestial, noe She også gjør. De to demonene går fullstendig berserk og bruker alt de har av sanger, evner og generelt skitne triks i tillegg til rå makt.

Resultatet er at Inannas tempel går opp i røyk etter at Liriel har dratt av en særdeles imponerende eksplosjon, samt at Liriel og She - når de kommer ut av trauma - merker at de gikk i vei noen forces i den slosskampen. Og gjett hvem som stille og rolig forlot Ur sammen med sin kone, sine brødre og sine slaver mens demonene var opptatte med å plotte mot hverandre? Ganske riktig: Abraham. Yves sine enger hadde i samarbeid med Gabriels fok overraskende lite prblemer med å få sendt ham i retning av sin Destiny.

Etterspillet i Helvete ble svært lite trivelig for de to demonene som hadde hatt kommandoen på stedet. Svært lite trivelig... Lucifer var ikke glad for at oppdraget hadde mislyktes, og lot sine fyrster få klar beskjed om hva han syns om saken. Fyrstene - i dette tilfellet Andrealphus og Belial, ble naturlig nok i noe dårlig humør etter refselsen fra Sjefen, noe som naturlig nok fikk konsekvenser for De Skyldige(TM). Liriel og She ble strippet for to-tre forces hver og fikk oppleve sine overordnedes personlige engasjement i avstraffelsene som fulgte.

Men siden Lyst hadde greid å få en over på Ild og Krig, og siden Ild hadde fått en særdeles tilfredsstillende pyroteknisk smell ut av dealen, så slapp Liriel og She fra katastrofen med livene i behold. Liriel ble etter et par hundre år med straff i Sheol overflyttet til Gehenna og Baals regimenter. She klarte å sjarmere seg inn i Andres nåde igjen etter omlag like lang tid. Begge angstet og led alle helvetes kvaler hver gang de tenkte på den andre og det som hadde skjedd. Leksa var lært - nå gjaldt det bare å finne ut av om den adnre ennå var i live....

Etterspill