[Hihi, She har tenkt be om nokre debriefingssesjonar før vaskerirunden. Dei tenker frykteleg likt dei to. :) ]

Men Liriel tenker også så det koker. For Shes skyld så må hun overbevise seg selv om at det blir noe etterpå. Og da er jo spørsmålet: "Hva skal vi gjøre etter at vi er blitt frelst?" Liriel dytter seg vekk fra skrivebordet og ser på She.

She kikker opp frå boka (Lao-tse) og legg ho frå seg. "Eg veit ikkje. Kva har du lyst til?"

"Jeg tror ikke å sitte på baken i en daff liten hage er tingen. I utgangspunktet hørtes det godt ut med ferie, men... Det ligger an til bli skrekkelig kjedelig etter noen uker.."

"Sneglers parringsritual er forsåvidt interessant nok, men ikkje noko eg er tilstrekkeleg interessert i til at det vil vera noko særleg å sjå på som dagens mest spanande hending, nei. Så da er vel alternativa å prøve å verte utklarert for noko anna kjappast råd eller skaffe seg noko meir gung ho med ein gong."

"Du snakket om at du ville prøve å søke tjeneste hos Jean. Har du noe bestemt i tankene?"

"Mmm... Eg trur eg kan gjera nytte for meg i organisasjonen hans. Eg har tross alt ein viss bakgrunn i... sosialpsykologi, og eg er ikkje skotredd."

"Det var passe vagt..." Liriel smiler. "Men det må det vel også bli. Vi har sånn sirka null erfaring i å jobbe med mennesker som engler. *sukk* Vi er fossiler, det er bare å innse det.:) Jeg... Jeg kunne tenkt meg å prøve noe helt annet enn det jeg har gjort tidligere. Jeg har fremdeles lyst til å være urban og holde på i siviliserte deler av verden, men kanskje som noe annet enn journalist eller detektiv... Kanskje jeg kan bli discodronning..:)"

(Liriel er ikke _så_ god til å danse...)

She hever eit augebryn, men klarer halde seg alvorleg. Akkurat _det_ er enkelt som djinn, "Vi snakkar om å arbeide for 'the good guys' no, disco er _ikkje_ ein God Ting." Han rister på hovudet og smiler litt, "Vel, det eg gjorde da eg prøvde planlegge litt konstruktiv var å sjå på kva eg kan, og så sjå på kva det kan brukast til. Og det eg er god til er stort sett å få folk til sengs eller sengeliggande. Slikt fører lett til vage idear. Synd Eli ikkje er å få tak i."

Han gnir nakken sin litt, "Så, urbane strøk, ikkje informasjonsoppgravar på gamlemåten, sitt framleis att med mange mogleikar... Du vil sikkert jobbe med folk?"

"Jo, det vil jeg. Men der kommer det veldig an på hvordan jeg takler frelsen. Serafer er ikke viden kjent for sine people skills. Kan bli litt stress med balansegangen mellom å talemessig sidestepping og løgn. Har faktisk også vurdert muligheten for å bli terrorist:) Gå etter Belial-folk, f.eks. Men det blir vel mer med drømmen. Jeg har ikke allverden med fysikk og tåler generelt lite juling. Forresten så kan disco _bli_ en God Ting. Hvorfor skal Andre og Nybbas få ha den for seg selv?" Liriel gliser og tenker tilbake på 70-tallet og She i hvit polyesterdress...

She grøsser ved tanken på 70-talet, det var ein opptur for Andrealphus _og_ kva servitors vart forventa å _kle_ seg i da?! She rister på hovudet og smiler "strengt", "Nei, Liriel, du kan ikkje 'frelse' disco. Det er ein like dårleg ide som kristenrock. Hadde du vore seraf, så hadde øyra dine blødd slik du prater."

Liriel rekker en søt, liten tunge til She:)

"Nei, frå spøk til maskingevær, mykje kjem av på korleis vi takler den foreståande operasjonen, ja. No er ikkje _alle_ serafar stuffy og einsidige, da, korfor skulle du plutseleg verte det? Kunne jo prøve finne noko der du kunne trappe opp eller ned alt etter korleis du ser du 'tåler' at resten av verda ikkje er like kompromisslaus?"

"Jeg var stuffy og ensidig da jeg var seraf. Men jeg håper da for himmelens skyld at jeg ikke reverterer til pre-fall Liriel. De siste 20.000 må ha vært gode for _noe_."

Liriel strekker litt på seg. "Det er så mye rare tanker som kverner rundt nå. En del av det jeg kan burde kunne være nyttig for de fleste av sjefene. Både de fredelige og de mer militære... Men jeg har i grunnen lite lyst til å jobbe for krigsfraksjonen - jeg er så imot hele krigen. Egentlig så burde noen jobbe på _menneskenes_ side. De har så masse potensiale de ikke utnytter. Hvis Himmelen hadde jobbet mer med å dyrke frem potensialen i menneskene i stedet for å se på dem som leker på samme måten som Helvete gjør, så hadde de antagelig vunnet for lenge siden."

She smiler litt, "Ein litt meir elokvent måte å seie det eg sa første gongen du lurte på korfor eg var interessert i å arbeide for Jean. Menneska treng berre litt vern, litt inspirasjon, og dei blomstrer opp."

"Så, om vi ser bort frå krigsfraksjonen, så har vi no framleis ein god bunke erkeenglar. Og sjølv berre med ein gitt erkeengel kan ein jo interagere med heile det menneskelege samfunnet."

"Kom igjen, kva har du _lyst_ til? Ikkje kva er du god til, kven kan du vera til nytte for, men kva har du _lyst_ til?"

"Musikk. Jeg har lyst til å _spille_ musikk i stedet for å bare lytte." Hun ser ltt drømmende ut i luften. "Jeg var visst ganske god til å spille, ikke le, harpe en gang for fryktelig lenge siden. Men jeg husker ikke hvordan jeg gjorde det. Glemte det mer eller mindre med vilje da jeg så Helvete for første gang. *sukk* Kan hende jeg husker feil for den saks skyld. Kanskje har jeg aldr tatt i en harpe."

She har det veldig vondt av balserafen som sitt der og er i ferd med å falle ned i "uhmmm... kva er ekte?-modus" att, så han gjer det han vanlegvis gjer, dvs får ho til å flytte seg frå kontorstolen og bort til han.

Han tek eine handa hennes og studerer handa, spesielt fingertuppane sia det er harpe det er snakk om. "Mmm. Du hugser rett. Du var flink. Vi har glømt nok til å fylle lange studium begge to, men det eg hugser, hugser eg vanlegvis rett."

Liriel smiler litt. "Jeg hadde ikke sånne den gangen." Hun vifter med fingrene. "Eller hadde jeg det? Hadde vi sånne corpus-sanger som ga oss armer og hender?" Hun klør seg litt i hodet. "Har visst glemt mer enn jeg trodde...." Hun lener seg inntil She. "Så jeg spilte altså harpe... Det har jeg ikke tenkt på siden jeg glemte det. Er du sikker?"

"Heilt sikker. Og du brukte corpus-sangar for å få hender til å gjera det. Du har hatt visse... trekk du alltid har båre med deg, fasongen på hendene er eit av dei." Han spreier ut fingrane hennes mot si eiga hand, "Gode hender. Alltid gode hender." Han smiler litt bortreist medan han kikker på fingerlengde kontra handflatelengde hos Liriel.

Fint å kunne roe ned balserafen sin, men det er litt vemodig å tenke på at ho ikkje har bruk for han til noko som helst lenger om han no skulle overleva redemption.

"Korfor ikkje byrje att, om ikkje anna som ein hobby når du kan høyre Symfonien igjen?"

Liriel nikker sakte. "Jeg har tenkt på det. Vi har jo en gitar i huset.. Kunne prøvd litt med den... Hvis jeg får lov av Dave da.:)" Hun kysser She forsiktig på haka. "Musikk er som sagt det jeg har _lyst_ til. Men om det er mulig. Uansett så kommer det an på hvor _du_ er. Jeg gjør ingenting hvis det tar meg bort fra deg. Med mindre _du_ vil at jeg skal holde meg på avstand da."

"Tenker Dave berre er meir enn glad for å lære bort litt. Rart kor fort det går når ein har kunna noko ein gong." She stryk kinnet sitt mot ho. "Det er ein god tanke at du kjem til vera der." Han tenker seg litt om, "Kan ikkje skjønne musikk er mykje forlangt, eller vanskeleg. Menneske har jo musikk overalt."

"Ja, de har det. Og de aller fleste mennesker er musikalske. _Det_ er en gave å dyrke frem på alle nivå."

"Mmm, så var det å få plassert deg ein stad du kan gjera det på ein måte du har glede av." Han trekk litt på smilebandet, "Vi _er_ fossilar, ja, Liriel, ikkje same schwungen over problemstillingane våre no som det var i gamle dagar."

"Jeg har lurt på å prøve å få kalle på Eli og høre om han vil ha meg... Eller kanskje Yves. Det å dyrke frem slike potensialer i mennesker må da være noe i hans gate... Eller i det minste få mennesket oppmerksom på at han eller hun har 'noe' i seg.."

"Prøver du få tak i Eli, vil eg gjerne hjelpe. Eg kunne gjerne tenkt arbeide for han sjølv. Han er det naturlege valet for meg, men eg tenkte det var overoptimistisk av meg å prøve å få tak i han. Dessuten... Det hadde fint om vi to kunne vera under same erkis att..."

"Mmmmm.... Det hadde vært godt. Det hadde vært veldig godt. Eli er vel den vi begge kan være virkelig glade for å jobbe for. Hvis vi får tak i ham _og_ hvis han vil ha oss da... Han har vel så vidt jeg vet 'lånt ut' de aller fleste av englene sine til andre erkiser på mer eller mindre permanent basis."

"Det hadde vel eigentleg vore verd å spørre? Til saman kan vi brenne nok essens til at vi klarer nå fram til han til tross for at han ikkje er vår superior." Han kroer seg inn mot ho. "Vi kunne eventuelt prøvd finne att ein av dei gamle folka hans og spørre litt når vi kjem til Himmelen. Eg veit ikkje om det her er lurt, men... Det hadde vore fint å arbeide saman med deg for han."

Liriel smiler og kysser She mykt på haka igjen. "Vi kan jo høre med Chris. Det er garantert noen skapere som jobber for Novalis nå. Kanskje de vet av noen som fortsatt jobber direkte for Eli..?"

"Mmm, det er ein plan. Endeleg noko idiotisk og vanskeleg å prøve på att," smiler She skeivt.

Liriel smiler tilbake. "Takk." *nuss*

*gni panna mot Liriel* "Skal vi prate med Chris om det her snart, eller skal vi vente?"

"Hva har _du_ lyst til?"

"Du kjenner meg, eg liker ikkje stirre inn i mitt eige hovud, og seks månader er lang tid berre å kikke i veggen uansett. Eg er for at vi spør han."

"Ok." Liriel begynner å åle seg løs fra She.

She er akkurat så usamarbeidsviljug at det vert litt ekstra kroppskontakt utan at Liriel må "pæse" for å komme seg laus.

Sniken:) Hun leder an på leting etter Chris.

De finner ham og prater litt. Chris er strålende fornøyd med at Novalis atter en gang hadde rett. Hun hadde nemlig forutsett at demonene ville komme til å ønske en noe mer aktiv tjeneste:) Han gir dem et par tips om Eli-tethers og forsikrer om at Novalis slettes ikke kommer til å bli skuffet eller sint over at de ikke vil jobbe direkte for henne.