Hun går rolig frem til ham og snakker lavt, slik at ingen andre skal høre. "Vær hilset. Jeg er Liriel. Jeg søker foretrede for den overordnede i dette hellige sted."

"Hm. Vent litt." Han setter fra seg kosten og tusler sin vei igjennom en dør.

Liriel venter mens hun ser seg rundt i den vakre kirken.

Det kommer en prest ut, "Ja?"

"Vær hilset. Mitt navn er Liriel. Jeg søker dette hellige steds overordnede. Er du ham?" Hun resonnerer på ham.

"Jeg er senschalen, om du leter etter ham, ja." [det er sant]

Hun nikker og smiler litt lettet. Da antok hun rett når det gjaldt den kirketjeneren:) "Har du noen serafim i din tjeneste her?"

"Jeg er en seraf. Hva vil du?"

"Jeg trenger hjelp til å takle et problem. Jeg frykter at jeg kan komme til å Snuble dersom jeg ikke finner ut av dette og får ordnet opp. Er du villig til å høre mitt skriftemål, senechal?"

"Vi kan gå ut." Han fører henne ut i parkområdet rundt.

"Takk." Liriel blir med ham ut. Når de kommer unne folk, begynner hun nølende å snakke. "Jeg ble for sirka 9 måneder siden frelst av Novalis. Sammen i frelsen var min partner gjennom alle tider, en kjerub. Vi hadde tilbragt lang, lang tid som tjenere for Helvete.

Vi var, og er elskere og sjelefrender så vel som partnere. Ikke at vi kunne være oss det bevisst i Helvete, men det var uansett en viktig faktor i å holde oss i live. Min kjerub holdt som djinn liv i meg her på Jorda og så til at jeg ikke gikk meg fullstendig bort i mitt eget sinn. Jeg skylder ham livet mitt og til en viss grad også frelsen min. Uten ham er jeg ikke sikker på om jeg hadde greid det. Jeg er villig til å gjøre nesten hva som helst for at han skal være lykkelig. Det har han fortjent.

Men - nå har jeg et problem. Han er i ferd med å bli glsd i, forelske seg i, en annen kjerub. Det skremmer meg og det føles ikke bra i det hele tatt. Hun er forelsket i ham også, og han ønsker nå å kanskje innlede et forhold til henne i tillegg til det han har med meg. Han har skjønt at jeg har hatt problemer med det forholdet. Jeg sa det mer eller mindre rett ut til ham før vi kom tilbake til Lyset. Da var jeg sjalu uten grunn. Redd for å miste ham. Det er jeg fremdeles, selv om jeg _vet_ at han elsker meg like høyt som han har gjort siden... *sukk* Siden før vi Falt.

De gangene i det siste hvor han har prøvd å lirke ut av meg hvordan jeg ser på hans forhold til den andre kjeruben, så har jeg svart unnvikende og avledet ham. Nå tror han at det er greit for meg at han blir sammen med henne også, og det er ikke helt Sant."

Hun ser opp på presten. "Fader, det siste jeg vil er å stå i veien for min elskedes lykke. Jeg har ikke talt løgn, men jeg har talt på en slik måte at han har trukket en uriktig konklusjon om mine følelser. Og det er vel jevngodt med Løgn, er det ikke?"

"Nei, det er det ikke. Men det er fortsatt ikke riktig av deg å gjøre det, selv om det ikke er så alvorlig som løgn."

"Jeg er redd for at dersom jeg fortsetter på denne veien, så begynner jeg å tenke som en balseraf igjen. Det er kort vei fra å prøve å ignorere noe til å fortelle seg selv at det ikke eksisterer.

Men hva kan jeg gjøre? Han fortjener virkelig ikke at jeg legger hindringer for ham i det han ønsker å gjøre, han _er_ tro i sin kjærlighet til meg. Men det skremmer meg allikevel, for jeg er dødsens redd for å miste ham."

Serafen ser ikke ut til å ha helt sympati for problemstillingen, "Så si det til ham."

"Det vil såre ham."

"Sannheten er ikke alltid snill, men det er alltid for det beste."

Liriel stopper opp og tenker. Skuldrene hennes heiser seg ned og hun puster ut. "Sant." Hun vet utmerket godt at det ikke _alltid_ er riktig, i hvertfall dersom det er mennesker med i bildet, men mellom engler så er det han sier riktig.

"Jeg har ikke vært hundre prosent ærlig overfor kjeruben, og det er galt av meg. Jeg må fortelle ham hele sannheten og bære ansvaret." Hun rister på hodet. "Hvordan kunne jeg være så dum..."

Presten kommenterer ikke i det hele tatt.

"Takk for at du tok deg tid til meg, Fader. Jeg vet at dette hørtes ubetydelig ut, men hele denne affæren har drevet meg litt for nær kanten føler jeg." Hun smiler litt. "Burde vel holdt meg i Himmelen i noen år for å få akklimatisert meg skikkelig. Men jeg har kastet bort så alt for mange år i det ondes tjenste."

"Hvis det skulle være mer så får du bare komme tilbake."

"Takk, det setter jeg stor pris på. Hvem spør jeg etter dersom jeg ikke ser noen som tydelig ikke er mennesker?" Hun smiler litt.

"Dustin McBride." Han smiler.

Liriel drar frem et visittkort. "Mitt rollenavn er Lily Bright. Jeg synger på Den Blå Papegøye. Hvis du og dine skulle trenge assistanse, så er det bare å ringe eller møte opp. Jeg bor i samme bygget. Ikke særlig flink til å sloss, men god på etterforskning, sang og demonologi."

Han nikker, "Takker så meget." Han tar kortet og putter det lommen.

"Farvel." Liriel bukker lett for senechalen og går sin vei.