Liriel og She har hatt litt poblemer med kommunikasjonen siden overvåkningen av Lucy begynte. Kommunikasjonsmegden har gått drastisk ned, og det som blir kommunisert er lite gøy. Liriel ser ut til å trives bedre sammen med englene enn med She, og She ser ut til å trives bedre med Amana enn med Liriel (og resten av verden). Med slike problemer, er det bare nødt til å skjære seg i det øyeblikk demonene kommer på tomannshånd og egentlig skal snakke om noe helt annet....

Nåja, eg har ikkje vorte mindre usikker på Dim og Jave av det her. Novalis er av typen til å ha englar som kan slengast av garde er det sjanse på redemption relativt i hytt og pine.

Det er her Liriel tar gutta boys i forsvar og insisterer på at de er ålreite i motsetning til Enkelte Andre...

Enkelte Andre? Så som...? Hmmm? Kva er det du prøver å seie, berre lat det komme klart fram korfor dei blomsterbarna er så "ålreite".

Genereøse, vennlige, kjekke og kjekke..:)

Generøse? Høh, det einaste dei har er det dei har mykje av. Det er ikkje generøsitet. Vennlege? Dei sitt jo berre og soser i si eiga verd, akkurat som visse andre eg ikkje ser noko poeng i å nemne. Kjekke. Kjekke?! Du har budd aleine saman med Phil og diskutert for mykje golf for lenge. Rart du ikkje har bytta ut garderoben med noko "stilfullt" i tweed allereie.

Tweed er fatisk sexy som bare det. Det er få ting som er så pirrende som en herre i full tweedpåkledning. Man bare må komme under klærne og se hva han har... *smile*

Det vert meir spanande å fantasere om det du ikkje ser når ikkje nokon vil ha det du viser fram sjølv om du fallbyr det som ein nymfoman på amfetamin, meiner du?

Man blir jo lei av enkle, billige ting i lengden.... Liriel kaster et lett foraktfullt blikk på She.

"Billig" var jo eit søtt ordval, ja, det er jo kjekt korleis smaken endrer seg. Vel, akkurat det veit eg tross alt det meste om. *smug smil*

Ja, du gjør jo det. *giftig smil* Siste skrik i så måte er vel pelspus.

"Mmmm, du veit, pels mot pels..." Han gjer ei nøgd rørsle med ryggen og smiler velbehageleg som berre tanken er tilfredsstillande, for så å trekke på skuldrane, "Vel, det er jo ikkje som om du nokon gong kan forstå det."

"Nei, jeg jeg er ikke interessert i dyr."

"Nei, dyr er lojale. Vert for stygge motsetnader."

Og når det gjelder hva gartnerne har - eller mer spesifikt hva en av dem har, så er det atskillig bedre enn dop...

Gitt fascinasjonen med tweed, skjønner eg godt at det samla sangheftet til Novalis' opne merkurialkor er fascinerande, ja. Kva har du tenkt å synge? Bass?

Nei, jeg synger fistel. "Have Mercy, baby!!" :) Utrolig hvor godt man kan slappe av etter en skikkelig god sesjon med Jim. Gjør underverker mot cabinfever og sånt.

Stakkars Jim, er du sikker på at han ikkje forfrys seg, da? Vel, eg rekner med folka til Novalis gjer det underlegaste av medynk.

Liriel ser "medfølende" på She. Tsk, tsk, tsk... Nei, han fryser ikke. Jeg liker ham, så det går så fint så.

"Trudde ikkje du kunne like noko utafor deg sjølv... Uff, Liriel, har du stått foran spegelen og øvd deg med resonansen din igjen?"

Liriel reiser seg og strekker på seg som ei katt før hun smyger seg rundt She uten å være borti ham, men nært nok til at han kan ane parfymen så vidt. "Klart jeg liker ting utenfor meg selv. Hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg jo bare sittet og sulket for meg selv. Sånn som dere gjør.....djinn.."

She følger med kor Liriel beveger seg i altfor stive og brå rørsler, før han mjukner opp att ved punchlinen til Liriel. "Ah, det er der du tek feil, ein treng ikkje sulke åleine veit du. Ein treng berre finne nokon med... litt meir like forutsetnader, nokon som klarer sjå meir enn si eiga underhaldning i omgjevnadene." Han smiler att, "Du veit, nokre gonger innser ein at ein har gjort store feil, og når ein får sjansen til å rette på dei er det jo berre dumt å leta vera."

Liriels øyne glimter til et kort øyeblikk og hun stivner litt før hun ler. Det er ingen snill latter. Hun går frem mot She. Fremdeles uten å være borti, men nær. Alt for nær. "Du vet, djinn-bisken, at det er veldig vanskelig å slikke rumpa til Mikael. Serafer er dårlig utstyrt i rumpedepartementet..."

She blotter tennene eit millisekund. "Du, akkurat det veit eg betre enn dei fleste. Trur det er difor det tok så lang tid for meg å skjønne at du eigentleg aldri har hatt lyst på noko anna ein fanklubb til å slikke eit organ du ikkje har."

"Åååå... Næmmen snuskepusk.. Nå roter du fælt. For to sekunder siden likte jeg ingenting utenfor meg selv, og nå har jeg plutselig lyst på en hel fanclub. Er det brunstferromonene til katta di som forstyrrer deg? Eller er det noe annet? Hvorfor denne plutselige interessen for mine fritdssysler?" Hun går vekk fra ham og lener seg opp mot en vegg.

"Åh, du veit, etter å ha gjort drittarbeidet for ein narcissist altfor lenge er det vanskeleg å slutte å bry seg med kva for hol ho prøver grave seg ned i."

"Trodde det var det enkelt for sånne som deg, djinn." Hun vipper seg ut fra veggen og går rolig mot døra. "Ta med deg sjalusien din og finn > deg en lyktestolpe, jeg har ikke tid til dette tullet."

She smiler ikkje lenger. Stemme og artikulasjon er korrekt og iskald. "Kan du gjenta det?"

Liriel overser ham og spaserer ut. Hun trodde kanskje hun hørte noen som mumlet noe, men det måtte ha vært innbillning. Det er jo ikke som om det er noen sentinente vesner til stede. Bare luft. *sniff*

She puster tungt og sler over i noko slags pusteøving og venter til ho er godt unna før han rører seg att. Dvs sleppe seg ned i ein stol og stirre heilt tomt føre seg.

Liriel spaserer ned til det tjernet som jeg nå definerer at vi har overnattet ved, kler av seg og legger på svøm for å kjøle seg ned.