So far, so good, so what?!
Winnies første fem år i Amber har vært innholdsrike for å si det mildt. Det første året gikk forbi i et blurr av opplæring i etikette, samfunn, Mønsteret, magi, fekting, strategi, og så videre. Hun fikk også tid til å skaffe seg noen bekjente og et sosialt liv etterhvert.
Så dukket Simm opp...
Winnie hadde vært på en lengre tur ut i skyggene med Fiona og blitt hardtrent i Mønster og magi. I løpet av den perioden så hadde Florimel fått ordre om å hente sin sønn til Amber og gjort det. Simm som den nyfikne og aktive herremannen han er, tasset rundt på oppdagelsesferd i slottet. Den kvelden Winnie kom hjem, trøtt og jævlig, hadde Simm bestemt seg for å 'oppdage' hennes leilighet... Hun skulle akkurat til å ta av seg hodeplaget sitt og hoppe til køys da hun hørte lyder fra stuen sin. Og slik gikk det:
Simm rekker å smile og si "Hei"
"Begynn å snakk." hun fortrekker ikke en mine ellers.
... men det var tydeligvis ikke bra nok. Simm er kledd i mørk bukse og mørk skjorte. Moderne snitt både på klær og sko.
"Du må være Winnie..." Han smiler fortsatt, men det er tydelig at han gransker henne for å finne ut hva pokker hun har tenkt å gjøre. "Trivelig sted du har her." Han snakker engelsk med amerikansk aksent.
Hun ser svært lite imøtekommende ut og gjør en grimase når hun hører aksenten. Hun slår over fra thari til londondialekt. "Det måtte selvsagt være en yankee..." mumler hun. Litt høyere kommer det: "Hva i helvete er det du gjør og hvem i helvete er du?"
Simm ser fra Winnie til hagen og tilbake igjen. "Ser meg om," sier han halvveis forundret som om det var den mest selvsagte sak i verden. "Jeg heter Simm. Er du skotsk?"
"Jeg vil ikke anbefale deg å prøve å stikke av... Så du ser deg om. Hvor får du det fra at det bare er å valse inn i andre folk sine leiligheter midt på natta? Gjennom låste dører?"
"Du var jo ikke her," påpeker Simm mildt. "Og de låsene på dørene der er ikke noe særlig bra. Kommer du også fra jorda?"
"Åhhh... Jeg var ikke her. Akkurat. Så da er det greit for deg å bryte deg inn da? Det at dørene er låst og rommene bak den tilhører noen andre har liksom ikke noe å si?"
"Det er da ingen grunn til å bli så uvennlig? Ikke har jeg tatt noe og ikke har jeg ødelagt noe. Stilig turban du har, forresten." Han smiler igjen.
"Hvem faen tror du egentlig at du er?!? James Bond??" Hun beveger seg nok til å nå tak i bjellestrengen som vil vekke en tjener. Den blir kontant trukket i. "Du har brutt deg inn. For alt jeg vet så kan du være ute etter helt andre ting enn gjenstander. Hvem er du sånn helt nøyaktig? Hva faen gjør en fordømt yankee i Amber?"
"Ikke bli så sint da..." Han løfter avvergende hånden. "Jeg heter Simm. Jeg er sønn av Flora. Jeg ville bare se meg om fordi... vel, helt ærlig så kjedet jeg vettet av meg. Hadde jeg skulle drept deg eller voldtatt deg så hadde jeg jo ventet til du offisielt var hjemme i det minste."
"Sønn av Flora?!? Å herregud..." Hun gir tjeneren beskjed om å hente vaktene.
Simm sukker og setter seg ned på en sofa. "Jaja, det var vel ikke annet å vente av ei engelsk snerpe... Spanderer du noe te mens vi venter?"
"Jeg nekter å tro det! Du bryter deg inn i min leilighet, invaderer privatlivet mitt, kaller meg ufine ting når jeg så tillater meg å protestere på nevnte innbrudd - også forlanger du traktering?!? Hva svarte erre' som er i veien med deg?"
Hun setter seg på en stolarm, men er tydelig vaktsom.
"Vel, hva vil du jeg skal si?? Jeg bommet totalt og trodde du var ute, det var faktisk ikke meningen å skremme deg eller noe sånt. Jeg hørte at du også var ganske ny i Amber og jeg hadde lyst til å finne ut om du var like gal som alle andre her. Det kan jo forsåvidt virke slik" mumler han halvhøyt. "I følge jobb-beskrivelsen min skal jeg være kul og komme med kjappe replikker selv om jeg er nervøs, så her sitter jeg."
"Jaha. Hva slags jobb er det da? Amerikansk gigolo? Skuespiller i en dårlig Tarantinofilm? Hvorfor skal jeg egentlig tro på noe av det du sier - jeg har aldri hørt om deg før. Flora har ikke nevnt deg med et kløyva ord, så jeg er mest friste til å tro at du bare en en simpel tjuvradd med det sedvanlige og serdeles usjarmerende alt-for-store amerikanske egoet."
Simm trekker på skuldrene. "Hva med å spørre Flora? Vi ender vel opp der uansett. Jeg vet ikke hvorfor Flora ikke har fortalt deg om meg, men jeg har stort sett ikke blitt presentert for så mange andre enn Benedict.
Dessuten er jeg sikkerhetskonsulent.." Han smiler igjen. "..ikke tjuvradd. Det der med egoet kan du kanskje ha rett i..."
"Hmf. En "sikkerhetskonsulent" er bare en tjuvradd med litt for mye gryn. Du har forsåvidt rett i at vi skal til Flora, jeg har bare ikke bestemt meg for om jeg skal vente til et er morgen. Hun har ikke gjort noe for å fortjene å bli dratt ut av senga midt på natta fordi en fyr som sier han er sønnen hennes ikke greide å holde tjuvfingra sine unna andre folk sine leiligheter. En natt i arresten vil du sikkert bare ha godt av."
"Jeg tror ikke jeg dauer av det, så hvis det får deg til å føle deg bedre... Så får vi håpe at Flora ikke blir sur på deg fordi du får hennes elskede sønn arrestert og lager skandale." Et nytt smil. "Dessuten er det ikke midt på natten, det er jo lyst allerede. Står du alltid sent opp?"
To vakter kommer inn. En sersjant og en menig. De titter på dere begge to. "Hva er problemet?", sier sersjanten.
Winnie snur seg mot dem. "Jeg fant denne lille innbruddtyven snokende rundt i leiligheten min. "
Simm forholder seg rolig.
"Prinsen har brutt seg inn i leiligheten din?", sersjanten ser mistroende på deg.
"Korrekt." Hun krysser armene over brystet. "Jeg går ut fra at det ikke er vanlig kutyme her - det har i alle fall ikke vært det den tiden jeg har vært her..."
"Hm... dette har liksom ikke skjedd før. Jeg foreslår at begge parter her trekker seg tilbake, så rapporterer vi til Regenten i morgen. Han får avgjøre hva som skjer videre."
"Jeg har ingen problemer med det, " svarer Simm.
Winnie er trøtt & sliten og i Dårlig Humør(TM). "Whatever. Bare få han fyren marsjert ut av min leilighet. Etter trening med Fiona døgner rundt i flere uker, så var en tullete amerikansk wannabe-innbruddstjuv det siste jeg ønsket å finne snusende rundt i sakene mine!" Hun trekker kimonoen bedre rundt seg og er klar for litt søvn.
"Da jeg kom hjem i natt fant jeg denne herren luskende rundt i leiligheten min til akkompagnement av skuffer som ble trukket ut og ting som ble tusket på. Innbrudd var ikke noe jeg hadde forventet her, men jeg fikk nå tilkalt vaktene. De mente det måtte rapporteres til deg, siden slikt ikke hadde skjedd før."
"Og hva har du å si til ditt forsvar unge mann?", Benedict ser alvorlig på Simm.
"Jeg hadde ikke tenkt å ta noe eller ødelegge noe. Jeg ville bare se meg om." Simm har sluttet å smile...
"Så du vedgår å ha brutt deg inn hos henne?"
Simm tar et kjapt blikk bort på Winnie 'Judas' LaMarr. "Ja."
"Og hvilken straff ønsker den fornærmede at angaklagede skal få?", han titter på Winnie med stor interesse.
Winne er nå nesten helt sikker på at Simm er tilbakestående etter hans patetiske 'forsvar' om at han ikke hadde tenkt å stjele eller ødelegge noe. Det er slikt en åtteårig sier når han blir knepet i å snuse rundt på steder han ikke skal være. Så hun funderer litt på hva en passende straff for en stakkars tilbakestående gutt vil være, og kommer opp med følgende:
"Siden han tydeligvis er litt *kremt* yngre i sinn enn i kropp....*pause*...så ville vel en runde med et spanskrør være passende. Man skal jo ikke være for hard mot slike som kommer med mindre bagasje enn oss andre. Men dersom det ikke er akseptabelt for Regenten, så har vel Amber et lovverk vedrørende innbrudd. Igjen vil jeg si at prinsens mentale tilstand må være formildende i straffeutmålingen."
Simm er forvirret på Winnie, åpner munnen for å protestere og lukker den så igjen. Han skjønner ikke helt hva hun snakker om, men det er sikkert tryggest å ikke si noe... Mental tilstand??
Benedict lener seg tilbake i stolen. "Jeg tror nok ikke noe slkt vil la seg gjøre. Vi er tross alt adel. Simm, du skal rapportere til Julian kl 0700 i morgen tidlig. Du vil tilbringe de neste 5 månedene i tjeneste i hans skogvoktertjeneste." Han tar frem papirene sine og begynner å skrive noe på dem.
"Javel." Simm høres straks mer lykkelig ut. Skogvoktertjeneste høres atskillig bedre ut enn spanskrør. Han ser litt på Winnie for å se om hun har tenkt å gå eller om det er meningen at de skal bli værende der...
Etterpå var Winnie smill mot Simm og tok ham med på Tivoliet i Amber by. Hun syntes egentlig at det var alt for strengt at Benedict å sende en klart tilbakestående gutt til Julian.
De neste månedene gikk med til studier, og kulminerte i et mystisk fall ned trappen i Magikertårnet, beinbrudd og hjernerystelse. Og et enda mer mystisk og særdeles unaturlig hukommelsestap fra den dagen.
Så kom Katherine til Amber, og siden Flora hadde en hot date så ble det Winnies jobb å assimilere jentungen. Det var ikke så lett siden jenta var kronisk sjenert, og etterhvert dødelig forelsket i Winnie...
Etter at Winnie hadde vært en tur i Dierdres militæropplæringsskygge, begynte det å gå rykter om invasjon i Amber. Corwin hadde visst skumle planer, og Benedict satte styrkene i beredskap. Winnie dro til sjøs for å lære om offiserslivet der - og delte da lugar med onkel Caine. Mellom de to var det fatal attraction fra første stund, og etter litt over en uke så innledet de et kokhett forhold basert på sex og ingenting annet.
Hun møter Jaan som også er sønn av Flora, og presenterer ham litt rundt i Amber og tar ham med på en tur til Jorda.
En festertur med Simm til Jorda endte i en premienummer, som igjen endte i at Katherine oppdaget dem og fikk litt fnatt. Etter mye om og men som blant annet involverte en mystisk trumf og en enda mer mystisk mann, kom det for en dag at Simm hadde fått Kathy full og... Ja du vet... *kremte*
Invasjonen gikk nå sin skjeve gang, og Winnie ble dratt inn i intrigene av Simm som som vanlig hadde sett og hørt ting han ikke burde ha sett og hørt. Dette avstedkom et møte med Benedict hvor Winnie til sin store skrekk og evige gru ble beordret til å dra ut i Arden, avsette Julian som kommandant og overta kommandoen over styrkene der.
Så da Corwin med sin hær kom durende, så satt Winnie med sin (atskillig mindre) hær og skulle hindre ham. Det var ikke noen stor sukssess. Et møte med Corwin kulminerte i at hun ble skutt bakfra, flyktet tilbake til HQ og innså at de måtte kapitulere eller bli utslettet - for der var angrepene i full gang. Etter kapitulasjonen forduftet hun til London for å komme seg unna en meget sur Julian.
Der dukket etterhvert Simm og Katherine opp. Sistnevnte gravid. Med Simm. Ikke bra. En knapp måned senere ble det bryllup i Rebma fordi Llewella insisterte.
Etter det dro Winnie ut i skyggene for å finne den helsikkes Benedict'en. Det var på tide med litt evaluering nemlig! Dessuten hadde hun ikke det minste lyst til å dra til Amber og sverge evig troskap til den pompøse drittsekken som nå kalte seg konge... Benedict var imøtekommende nok og ga henne både evaluering og en jobb i et halvt års tid med å kravle rundt med en gjeng fjellbønder og gjøre WWII-sabotasjer i et alpelandskap.
Men til slutt måtte hun gi seg og returnere til Amber. En omvei bragte henne til Geoffrey som hadde flyktet, og han tok hun med seg. Hans kladdete forsøk på å få henne til sengs mislyktes totalt, og det medførte at han bestemte seg for å få henne overende koste hva det koste ville. Noe han en lang sjarmoffensiv til slutt greide - i Venezia.:
Hun blir vist inn på soverommet hans hvor han står (fullt påkledd) og roter i klesskapet sitt. Han titter opp på henne og smiler, "Hei!"
"Hei sjøl! Åssen henger'n?"
"Henger du liksom. Den står vel i stram giv akt! Slik den skal." Han snur seg mot klesskapet igjen og begynner å tulle seg igjennom det. Winnie synes det var fantastisk stort.
"Helt sikkert!" ler Winnie. "Hva er det du graver etter?"
Han snakker uten å snu seg, stemmen hans blir litt dempet av klær som han tuller gjennom, "En dress. Jeg kjøpte den for noen måneder tilbake, også tenkte jeg jeg skulle få den sydd om."
"Du må få litt bedre kustus på klesskapet ditt da - når du er så forfengelig at du har tonnevis med klær så er det greit å ha et system på det."
"Hmpf. Jeg er ikke noe ordensmenneske. Ordensmennesker er kjedelig."
"Javelja. Da skal ikke jeg kjede deg med mitt traurige nærvær lenger. Du får ha lykke til med dressjakta da." Hun snur seg mor døren.
Han stormsnur og hiver seg etter Winnie, "Nå nei du! Du slipper ikke unna så lett." Han ror seg litt inn, "Jeg mente det jo ikke slik."
Winnie bare gliser. "Jo det gjorde du, men det er helt i orden - jeg _tror_ jeg kan takle det. Bare fortsett å grav i skapet ditt du, så kan jeg sitte her borte og titte på..."
Han slapper litt mer av og går mot klesskapet, tar frem to dresser og holder foran seg, "Hvilken synes du?" De ser strengt tatt ganske like ut. Winnie har Blikket(TM) (i likhet med Flora) og peker ut den beste. "Den der er ganske bra. Kan trenge en oppgradering i snittet dog."
Han ser litt på dem, "Hm.. du har rett." Han tar dressen og legger den over en stol, åpner en liten treboks og henter ut et målebånd. "Best å ha utstyret i orden, vet du."
"Absolutt. Det tar seg ikke ut for kronprinselige herremenner å slaske rundt i utdaterte dresser. Ikke fortell meg at du har tenkt å sy den om selv?" "Er det feil?" Han henter fram litt nål og tråd også. "Nei. Bare veldig overraskende. Trodde ikke du kunne slikt, det er jo syersker nok på slottet."
Han fnyser, "Akkurat som dem kan å sy om en skikkelig dress." Han begynner å bearbeide dressen med vante bevegelser. Winnie plystrer. "De hadde ikke jobbet her om de ikke var gode nok for Flora... Jeg tror de er i stand til å fikse en dress.. Når skaffet du deg skredderutdannelse da?"
"Noen år før dere kom. Utrolig hva kjedsomhet kan gjøre med en mann, hva?" Han ser ned på arbeidet mens han snakker.
"Absolutt. Men det skader ikke å være flink med hendene."
"Jeg fikk faktisk en designerpris i den skyggen hvor jeg holdt på." Han tar noen små sting inn i dressen og holde den frem, "Slik?"
Winnie reiser seg og inspiserer arbeidet. "Det ser bra ut. Prøv den på nå, så får vi se om den passer eller om du må på diett:)"
Han hopper ut av buksene sine og tar på seg dressen. Den ser faktisk betraktelig bedre og han har gjort godt arbeide. Han må ikke på diett. "Jeg må ha noen matchende sko."
"Lyst å dra på shopping?"
"Glitrende ide. Italia?"
Alltid hatt lyst til å dra dit!"
"De har noen gode butikker i både Firenze og Venezia."
"Velvelvel... Ikke verst." Winnie smiler og ser seg rundt. "Veldig pent, Jeff. Du har en viss sans for de gamel mestrene ser jeg. Litt av en utsikt også."
"Tja, utsikten er nå så som så hvis du ser ann forholdene. Det beste er at restauranten i etasjen under har tidenes beste spaghetti." Han går til kjøleskapet, "Drikke?"
"Jatakk." Hun går litt rundt og titter på veggene.
"Skal vi bestille noe mat? Jeg kan få de restauranten til å komme opp med det." Han reiser seg og går mot telefonen.
"God ide! Plukk ut noe du, jeg liker matoverraskelser. Bortsett fra når det er Simm som står bak..."
Han smiler og rister på hodet. Han løfter røret, slår et nummer og snakker litt italiensk i det. Dermed går han og setter seg i sofaen igjen, "De skal komme opp om en tre kvarter."
"Ypperlig. Da har du vel tid til å temperere en flaske vin?" "Selvsagt." Han går og tar frem en flaske med vin som han setter på benken for å puste. "Nå skal vi kose oss kongelig."
"Som om vi kunne kose oss på noe annet vis..." Hun snor seg opp i sofaen og trekker beina oppunder seg. "Vi får visst lete etter sko i morra, for med dette tempoet bli det ikkeno' handling i dag."
"Har ingenting å si, jeg har et gjesterom der inne." Han nikker mot en dør.
"Finfint. Nå - fortell meg hvordan går det ellers med deg i Amber? Har Corwin gjort noen overtyrer eller overser dere hverandre helt?"
"Vi overser hverandre." Han ser ut til å mislike tema.
"Har han ikke prøvd å nærme seg engang?"
"Jo, jeg ignorerer ham. Kan vi snakke om noe annet?"
"Det kan vi godt. Ville bare vite hvordan det går med deg i forhold til Store Høvding. Det er bra å høre at du ikke har rullet deg over på rygg for ham. Så... Hva har du tenkt å gjøre fremover da?"
"Ikke så mye. Slappe av." Han smiler og lener seg godt tilbake i sofaen.
"Ingen grandiose planer for ombyging av halveslottet til harem eller ville eventyr i John Wayne-land altså?" Hun smiler ertende.
"Hvis jeg lager et harem skal jeg innlemme deg i det." Han gliser tilbake.
"Det ville nå bli litt urettferdig overfor de andre jentene. Kunne forresten godt tenkt meg et harem selv. Av menn... Men nå er jo jakten halve moroa, så det vile vel blitt dafft uansett."
"Jakten bli litt noe langdryg noen ganger." Han smiler og reiser seg for å fylle ciderglassene.
"Tja.. Det kommer vel an på. Vil man virkelig ha noen så holder man gjerne ut. Er det ikke så nøye, så finnes det da nok av fisk i havet for å si det slik. Min erfaring er at forventning skjerper apetitten." Hun nipper i seg drikke.
"Jo, du har helt rett. Noen jenter blir mer attraktive ved å gjøre seg selv utilgjengelige."
"Det er et gammelt triks, men også litt skummelt. Noen ganger er jenta, eller gutten for den saks skyld, utilgjengelig fordi vedkommende faktisk ikke er interessert. Da risikerer man å tryne bigtime... Men jevnt over så går det vel stort sett bra eller hur?"
Han smiler, "Ikke se på meg, jeg har ikke støtt bort i at noen ikke er interessert i meg." Han blir litt mer alvorlig, "Jo. Selvsagt kan man brenne seg."
"Åssen takler du det da? Fikser du å ta et nei for et nei?"
"Det varierer på personen tror jeg, og hvor interessert jeg faktisk er." Han tømmer glasset sitt, "Hvis jeg er dødforelsket så blir jo ting litt vanskeligere, men hvis det bare er et prestisjeknull så blir det ikke så farlig igjen."
"Et 'prestisjeknull'? Det høres skummelt ut. Alltid skummelt når det går prestisje i slike ting, og det er aldri bra for den det går ut over." Winnie mener tydeligvis ikke mannen...
"Det er jo viktig å få spesifisert på forhånd at det bare er sex man er ute etter, ellers kan det gå fryktelig galt."
"O ja. Men for veldig mange jenter så er ikke sex 'bare', og det skjønner ikke alltid gutter som har lest seg dumme på pornoblader som sier at 'nei' betyr 'ja' og 'jeg vil ikke' betyr 'jeg er sprengkåt' og at jenter liker å bli tatt med makt. Jeg er så glad for at jeg har vært tøff nok til å unngå sånne ting. De fleste tar hintet når nesa knekker:)"
"Jeg har aldri gått så langt at jeg har fått juling. Ørfik har jeg fått, men det er bare å forvente når man er litt frekk i kjeften. Det du beskriver derimot går under voldtekt i min bok, og slikt driver jeg ikke med."
"Bra. Jeg har ikke mye respekt for menn som ikke skjønner en så enkel ting som et nei. Men for å være ærlig så har jeg hatt en del grums med det sjøl også. Det var en tid i livet mitt da jeg hatet menn på det aller verste, at jeg ikke tålte å bli avvist. Da kunne jeg bli skikkelig vemmelig."
Han reiser seg når noen banker på døren. Når han åpner ser Winnie at det er italiener med stor brett med mat under lokk. Midt på fatet står også et tynt, langt glass med en rød rose i. Geoffrey tar imot brettet og setter det ned på stuebordet.
"Ooo lekkert. Hva er de vi har fått til middag da?" Winnie rydder plass rundt brettet.
Geoffrey henter vinflasken som står på kjøkkenbordet, og kaster seg ned i sofaen igjen. Han løfter lokkene og under er det to indrefileter med bernaise og nypoteter. "Forsyn deg."
Winnie orger seg til. "Mange takk. Det ser skikkelig godt ut." Hun begynner så smått å spise. Etter en stund tar hun en pause med spisinga og løfter vinglasset. "For Venedig og skoene hennes:)"
"Helt enig. Og vakre kvinner." Han klinker klasset og tar en sup til.
"Og gode menn..." *sip*
Etter middagen annonserer Geoffrey dessert til Winnies begeistring. "Er det dessert også? Hva slags paradis er det jeg har havnet i?" Hun smiler og nipper vin. "Si meg...inkluderer denne lille lukusferien i Venezia gondoler...?"
"Hvis vi vil ha en, så kan jeg godt bestille." Han reiser seg og går til kjøleskapet. Tar ut to iskremglass med jordbærsorbet med noen jordbær på toppen. Litt krem er det i en skål ved siden. "Skal jeg få tak i en?" Han setter det ene glasset foran Winnie.
"Ja vær så snill! Jeg har alltid hatt lyst til å prøve en sånn. Det hører liksom med til Venezia..." Hun plukker til seg en jorbær og spiser den med velbehag.
Han går til telefonen igjen og snakker litt italiensk før han setter seg og begynner å spise isen sin. Nå er han derimot mer snakkesalig, "Gondolene er skikkelig koselig. Men noen av dem får man trebitt i ræva av. Jeg har fått tak i en med skikkelige seter."
"Stemmer det at de gondolierne eller hva de nå kalles synger? Eller er det bare på film de gjør det?"
"Nei, det ble klaget på bråk av dem som faktisk bodde her, så de måtte slutte med det." Han spiser litt is.
Winnie hogger innpå is og jordbær før hun fortsetter. "Nå er jeg lettet. Det er kort vei fra kos til klamt når det gjelder slike ting. Syngende italienere er sjarmerende på tegnefilm, men i virkeligheten så tror jeg jeg ville blitt litt svett:)"
"Du har ikke vært på gaterestaurantene her hører jeg, de for turister. Det tar 15 sekunder før du har en degos som synger Lady & Landstrykeren-sanger til deg." Han rister på hodet.
Han sukker litt oppgitt ogspiser opp sorbeen. "Solnedgangen starter snart, vi bør gå ut til gondolen vår."
"Gleder meg," smiler Winnie
Geoffrey går ned trappen utenfor ytterdøren sin og kommer ned i en liten hall. Fra den ene kanten kan du høre folk som prater og musikk, Geoffrey går den andre veien som leder rett til kanalkanten. Der står en svart gondol med røde, myke seter. En flaske champagne står i en isbøtte.
"Du har virkelig gått for kvalitet ser jeg," sier Winnie og smiler opp til Jeff.
Geoffrey tar Winnie om livet og løfter henne ned i gondolen, han smiler, "Alltid."
Hun setter seg ned på setet og er klar som et egg for en stille tur gjennom Venezias kanaler. "Nå forventer jeg at du guider turen og forteller meg hva det er vi ser... I hvertfall litt av det. Jeg er lett å imponere når jeg nettopp har spist deilig mat, drukket nydelig vin og har fått is med jordbær:)"
Geoffrey klatrer ned og setter seg ved siden av Winnie. "Det er stund siden sist jeg var her, men jeg skal ta det jeg husker. Champagne?"
"Tusen takk Deres Høyhet." Hun tar imot glasset med en viss overdredet fin dame stil.
"Den er ikke av disse dyre merkene, men jeg syns den er god." Han har i litt til seg selv og drikker av den og lener seg godt tilbake i setet. Gondolen begynner å flytte på seg.
"Dyrt er ikke alltid synonymt med godt." Hun setter seg litt bedre til rette og drar en lang, fornøyd pust. Ser seg litt rundt og sukker igjen. "Denne byen kunne jeg bli vant til. Kanskje jeg burde skaffe meg et sted her jeg også. Hvis Venezia er stor nok for to av oss da?"
"Plass er et problem her, så du kan finne på å få problemer med å finne en leilighet. Men du kan bo hos meg så mye du vil." Han peker, "Den statuen der ble donert av rik nord-italiensk leiesoldat." Statuen er av en stor staut kar som ser litt conquistador-aktig.
Winnie titter og klukker litt. "De er så herlig pretensiøse disse heltestatuene. Takk for tilbudet forresten, du skal være forsiktig med slikt, for jeg kan finne på å ta imot." Det er en liten latter i stemmen og hun tar en liten nipp av champagnen.
"Hvem vet? Det kan hende du blir her lengre enn du planlegger." Han nipper også litt til champagnen sin.
"Ikke meg imot. Jeg har bere studier på timeplanen og ingen deadline. Det er en ganske behagelig situasjon å være i."
"Jeg har absolutt ingenting på tapeten." Han lukker øynene og lener hodet tilbake. "Mmmm..."
Winnie sitter i stilhet en god studn og bare nyter de små plaskene og skvulpene som gondolen forårsaker. Lytter til de fjerne lydene av mennesker som er rundt dem på alle kanter - i små gater, på broer inne i husene sine. Hun tar en slurk fra glasset sitt. Etter en stund dytter hun borti Geoffrey. "Duuu....? Nå må du ikke sovne, du skal liksom være turistgude her." Hun smiler.
Han smiler, men åpner ikke øynene, "Jeg sover ikke, jeg nyter."
Winnie drar nok et fornøyd sukk og faller tilbake til den behagelige stillheten. Godt å kaste av seg alt stresset fra det siste året. Godt å bare hvile. Og en behagelig og litt uventet overraskelse at det er mulig å slappe av slik sammen med Geoffrey. Hun hadde egentlig ikke ventet det. Ikke en dum ting å ta seg tid til å bli kjent med ham og ikke bare gå ut fra at han er en bortskjemt dott.
Gondolen kommer seg ut av de tette og kronglete gatene og stopper på et lite sted hvor man kan se på solnedgangen. Geoffrey setter seg opp og fyller på glassene.
Winnie takker og retter seg litt opp, men er fremdeles komfortabelt avslappet. "Vakkert...." nærmest hvisker hun.
Nipper av glasset sitt, setter seg tilbake og holde glasset på magen. "Mhm. Jeg liker denne byen."
"Hun er en falmet gammel skjønnhet, men sjelen hennes er intakt og skinner gjennom rynkene." Hun hever glasset til ære for byen og solnedgangen. "Se Venedig å dø, sier de... Akkurat her og nå så føles det nesten sant."
Han smiler, "Når jeg blir konge skal jeg lage kanaler i Amber."
"Hm. Da har du definitivt min stemme. Kanskje du kan få tivoliet til å slutte med svarte folk i bur også?"
"Ditt ord er min lov." Han lukker øynene igjen.
Winnie dypper to fingre i champagnen og blåser noen dråper mot sola som nå forsvinner ned i havet. Hun mumler noe på kreol og lener seg tilbake.
Geoffrey frem og tilbake, rolig, mellom Winnie og solnedgangen. Han ser på Winnie med ett øye og så med det andre. "Du er vakker i solnedgangen."
Hun titter på ham sidelengs og snur hodet litt mot ham. "Takk. Jeg håper jeg passer sammen med ilden over havet." Hun indikerer de siste solflammene som er i ferd med å slukne ved horisonten.
Han rekker frem en hånd og stryker Winnie på kinnet. "Det er et vakkert syn, tro meg."
Hun lener hodet helt lett mot hånden hans og smiler. "Jeg får ta ditt ord for det, siden jeg ikke har noen andre speil enn øynene dine og de er for mørke nå til å gi fra seg noen refleksjoner."
Han setter seg opp og kommer nærmere Winnie, "Ta en bedre titt."
Hun ser han dypt, dypt inn i øynene. "Ingen refleksjoner, Geoffrey," sier hun mykt og stille. "Alt jeg ser er svart fløyel og små, små stjerner."
Winnie kjenner hånden hans holder rundt ryggen hennes. Han titter litt ned, på Winnies hender, før han ser henne inn i øynene igjen. "Jeg har ikke ord for dine øyne."
"Så ikke si noe da..." Det glitrer i blikket hennes. Hun stryker en finger langs kjeven hans og berører så vidt leppene.
Han lener seg frem og prøver å kysse Winnie. Hun viker ikke unna. Flytter seg litt tettere og løfter munne mot ham. Gjengjelder kysset. Geoffrey legger en hånd på Winnies lår og biter henne lett i underleppen når hun kysser ham.
Hun smiler og vrir litt på hodet. Napper tilbake og kiler ham litt i nakkehårene. Den andre hånden ligger på overarmen hans.
Geoffrey holder fortsatt bak ryggen på Winnie, og den andre hånden fører han opp langs låret hennes. Han lener seg frem for å kysse henne igjen.
"Mmmm." Hun besvarer det nok en gang. Litt mer intenst denne gangen.
Han lar det skli over i et durabelig tungekyss. Når det har holdt på en stund kremter gondolieren og Geoffrey ser litt irritert på ham, før han snur seg til deg. Lavt sier han, "Skal vi dra tilbake til leiligheten?"
De så gjør, og resten er historie...
De oppholder seg mye i New York fram til Sara blir født, og er 'fucking good friends'. Simm fryder seg fordi han gjerne vil leke Kirsten og få dem spleisa. Etter noe måneder får Geoffrey det for seg at han vil ha noe mer seriøst med Winnie, og skremmer vettet av henne når han full og trasig kommer og forteller henne det en natt.
Men hun sier nå ja etter å ha tenkt litt, og de blir 'ordentlige' kjærester. Til Bleys' store fryd og glede.