Thandraxx

"Lille stein i min hand! Forvandl deg nå til vann!"

Pause.

"Hmmf, like nytteløst som en eventyrers forsøk på å overleve i kjelleren min!"

Skjeletthanda til Thandraxx knuger steinen før hun kaster den bort til sin svarte pudding som fortærer den grådig. I sine svarte gevanter vandrer hun hvileløst rundt mellom de røde søylene i tårnet sitt, mens øyehulene gløder. Kanskje vandrer sinnet hennes tilbake til tiden da hun tjente som magikerlærling hos Shoon i hans nå fortapte rike. Til det nå forblåste ørkenområdet hvor den mektige magikeren hadde sitt tilholdssted etter at han forlot Netheril og Karsus maktbegjær. Calimshans ørken, som ble vitne til Trigas', også kjent som Manshoon, forsøk på å ta makten fra Shoon, dekker nå det en gang så storslåtte riket.

Like så som Trigas gav seg over til de mørke makter for å forlenge sitt magikerliv, har også Thandraxx latt seg friste og gått over til de vandrende dødes rekker. Bare Iatas, den tredje av Shoons lærlinger, motsto fristelsen. Men han skal visst nok ha holdt seg i live på andre måter. Noe Shoons etterkommer er glad for.

Thandraxx leter gjennom gamle bøker, og kommer over en skriftrull med en notat på. På rullen står det: "Glendar Al-Hazzrad, heir of Shoon. Geas." "Hmm, Hazzrad... Sikkert ikke noe viktig... Mener jeg hadde en bok om noen som visste noe om hvordan noe kunne gjøres om til noe... Sikkert om hvordan jeg får gjort om stein til vann! Må finne den!!


Det skulle være åpenbart for enhver som kan lese Common at Thandraxx er sprø som et knekkebrød. Bonkers. Gal. Ute på gulrotslang midtvinters i Sahara. Koko. Hennes ene store mål, lidenskap og besettelse er å finne oppskriften på hvordan stein kan forvandles til vann. De av oss som syns det er gøy å bedrive hobbypsykologi, kan sikkert her lese inn masse fæle traumer etter å ha levd og virket i et ørkenland. Resten av oss bare smiler og rister på hodet.

Vennligst legg merke til at Thandraxx på ingen måte er ufarlig. Hun er ikke "eksentrisk" hun er sprøyte, peise gal, har vært magiker i over 1000 - tusen - år og liker fred og ro. Ikke tull med henne. Ikke dra på leting etter henne for å få svart på spørsmål, kart til glemte gravsteder, magiske oppskrifter, og alt slikt som tåpelige, unge eventyrere med mye mer testosteron enn vett kan finne på å ha lyst på. Thandraxx verdsetter sitt privatliv meget høyt. Mye, mye høyere enn livet ditt...

Den eneste grunnen til at vi overlevde å møte henne inne i Edderkoppskogen, var at hun var under en geas om å overlevere noe arvegods til Glendar fra hans fjerne forfader Shoon. Det, og det faktum at hvis Dragekongen kom seg ut av septeret så ville Hele Verden(TM) gå under, og da var det slutt for Thandraxx også. Dessuten hadde hun lyst til å gjøre en deal for å få kloa i menneskenes røde rubin, en av de tre store juvelene i Myth Drannors Krone. Fatter ikke hvorfor hun trodde at vi kunne skaffe den, men hun hadde kanskje hørt noen profetier hun også. Vi ble til slutt berget av soloppgangen.

Ok. Det var tre grunner. Så skyt meg.

Thandraxx nærer ikke spesielt varme følelser for sin tidligere kollega under Shoon, Trigas/Manshoon. Faktisk så liker hun ham så dårlig at hun var mer enn villig til å gjøre en deal med Glendar og Tatjana da de trengte info om Manshoon, Darkhold og hvordan komme seg dit. Mot en aldri så liten uspesifisert megageas fikk de beskrivelser, skyss inn og en jallatøff jordelemental av det prinselige slaget til å starte jordskjelv i den lille forkastningen under Darkhold. Den som bare Thandraxx visste om...

Etter den episoden har vi ikke hørt noe til henne, men hun driver vel og forsker fremdeles.


Intro skrevet av Odd Arne