Slangefalken

En stille formiddag kommer Glendar inn i det store biblioteket til den avdøde magikeren Adzerak. Han blir stående og myse i halvmørket, før noen raske handbevegelser bringer fram en lysende kule. Lyset faller på en mørk skikkelse som ruver foran han. Skikkelsen har en glinsende, svart mannsoverkropp og luftige bukser i Calimshanstil. Alt er farget av nattens mørke. Den stirrer på Glendar. "Ahh, min tause venn, Alt vel?" sier Glendar, mens han legger fra seg noen papirer på skrivebordet. Det kommer intet svar fra kolossen. "Adzerak, noe nytt?" roper Glendar. Den spøkelsesaktige figuren til den gamle magikeren kommer til syne. "Du nevnte en gang noe om Familiares*," sier Adzeraks hule stemme, "og nå har jeg kommet over en skriftrull som kan hjelpe deg med påkallelsen." "Endelig!" utbryter Al-Hazrad. "Nå kan vi reise avgårde. Først kan jeg kanskje gi en liten beskjed til den godeste Mourngrym. Litt senere, i Lord Mourngryms kontor. Mourngrym kjenner et lite vindpust og skvetter til da han hører en viskende stemme: "Al-Hazrad her... Jeg blir borte noen uker..." "Høh," stønner Mourngrym, "disse magikerne skal da alltid gjøre ting på sin egen måte! Hva er galt med brev?!" Tilbake i Gardaks dal er skydekket i ferd med å letne. En ukes tid senere sitter Glendar og mumler inne på labben sin, som svever et godt stykke over Calimshans ørken: "... et par fjær fra en slangefalk, et stativ med glødende kull, roten til den ikke-eksisterende ørkenblomsten, tre par..." Etter en stund: "Da skulle det være klart!" Og magikeren, som nå står ute i slottsgården, begynner å ytre arkane besvergelser og beveger hendene i intrikate mønstre. I mange timer pågår dette uavbrutt. Så, sent på kvelden skjer det endelig noe. Et rovfuglskrik skjærer gjennom luften. Og snart kommer en brun- og hvitspraglet falk til syne mellom tårnene til slottet. Glendar strekker ut en hanskekledd hand som falken øyeblikkelig lander på. "Min falk," sier Glendar, "fra nå av skal du lyde navnet Zeek." Som om falken skjønte dette med en gang, utbryter den skingrende: "Iiik!" Noen måneder senere. "I dag skal jeg lære deg sjakk", sier Glendar til Zeek etter at magikeren har gjort seg ferdig med dagens arkane hjernetrim. "Sjakk?" svarer falken litt undrende med sin skarpe stemme. "Er ikke det spillet som er så populært i Calimshan?" "Jo, og derfor er det en selvfølge at du, som er fra Calimshan, skal lære deg det," sier Al-Hazrad bestemt. "Sjakk!" utbryker Zeek henrykt. "Ahh, dyktig, meget dyktig!" svarer Glendar, "Du lærer fort. Jeg kunne ikke være mer stolt over å ha deg som Familiares!" *)Familiares uttales [famili'ares].