Fordums spor i sanden

Året er 1328 DR. I en nomadeteltleir kommer Glendar til den harde verden, mens sandstormer herjer over ørkenen i Calimshan, og stjernene står i luftelementenes tegn. Foreldrene, Shalim og Calisandra, er sikre på at et guttebarn født under slike omstendigheter, må ha noe spesielt i vente. Allerede tidlig i barndommen viser han interesse for arbeidet som den skriftlærde, gamle Akar, holder på med. Til farens store irritasjon, har Glendar mer lyst til å lese i bøkene til Akar enn å følge med på farens fortvilte forsøk på å tilegne sønnen ørkenkrigerens edle kampkunst. I en meget fascinerende bok leser han om Calimshans gamle historie, og deriblant om Shoonriket og dens konge, som var en mektig magiker. Trangen til å erverve seg kunnskapen som denne magikerkongen rådde over, brenner seg inn i Glendars indre. Stille, for seg selv, sverger han ved Djinnene at han selv skal bli magiker. Neste gang stammen ørkenfolket vandrer nær Calimport, legger Glendar fram sine planer for foreldrene og forlater familie og venner. Shalim og Calisandra blir veldig opprørte, men verken bønn eller trusler hjelper. En ensom ørkenvandrer nærmer seg den travle havnebyen Calimport. Etter hvert som han kommer mot byen, kan folk se en støvete og litt lurvete, men stolt ung mann. Hans svarte hår rekker han til skuldrene, og det bølger i den lett vinden mens han med smidig gange kommer mot byporten. De mørkebrune øynene hans ser oppmerksomt rundt på folkemyldret. Byvakten slipper inn den unge mannen som passerer under navnet Glendar Al-Hazrad. Glendar har målet klart for seg, nemlig å bli magiker, men problemet blir å få tilgang til et sted hvor han kan studere. Mens situasjonen funderes på, går han til et vertshus som bærer det besynderlige navnet, "Den fordrukne kamel". Siden det er lite penger i Glendars lommer, blir det ikke annet enn et krus med tynt øl. Ved nabobordet legger han merke til en mann kledd i hvit turban, som han selv, men riktignok i finer og renere stoff. Ellers bærer mannen på seg hvite posebukser av silke og en svart vest med rare symboler av gyllent broderi. I belte henger det skriftrullstuber og masse små rariteter. Glendar er sikker på at dette må være en magiker! Mens Glendar vurderer om han skal ta kontakt med mannen, braker plutselig inngangsdøren opp og inn stormer en lurvet mann med mord i blikket. "Der er du, din stinkende kamelpels!" roper nykommeren med dirrende stemme og en lynende dolk i neven. Det er tydeligvis mannen ved siden av Glendar som blir tiltalt. Og før noen rekker å si noe mer, angriper han som kom inn, med løftet stål. Glendar vender blikket mot den sittende mannen. Han på sin side begynner å utføre merkelige bevegelser med armer og hender, samtidig som rare ord blir sagt fram. I det samme oppstår det en glødende flammetunge foran magikeren, og ilden eksploderer inn i brystet på mannen med dolken, som utstøter et smertehyl i det han stuper i gulvet. Magikeren reiser seg, kaster et hånlig blikk mot den falne og strider ut av vertshuset. Glendar henvender seg straks til vertshuseieren og får høre at det var Zerak Ildneve som de nettopp hadde sett i aksjon. Den fete vertshuseieren lurer på om det skal være noe mer å drikke, men Glendars tanker svirrer allerede rundt det han har sett og svarer fraværende på vei ut. I en avsidesliggende bakgate med høye murer stopper Glendar. "Hvordan var det nå han gjorde det?" tenker han for seg selv, mens armene og hendene beveger seg prøvende og de rare ordene gjentas. Etter en lang tid med prøving og feiling er han i ferd med å gi opp, da han plutselig kjenner en sitrende kraft som oppstår i kroppen. En liten gnist dannes mellom hendene hans for så å forsvinne igjen. Glendar kan knapt tro sine øyne og følelser, før han får behersket seg, bryter han ut i et gledesrop. "Endelig er jeg på rett vei," tenker han for seg selv, mens han ser seg om etter folk som kan ha hørt utropet hans. Dagene som følger etter episoden på 'Den fordrukne kamel', fylles med nye utprøvelser. Glendar har tatt inn på et snuskete, men billig vertshus, i et at de mer lugubre strøkene i den magifylte byen. Et nytt problem har begynt å gjøre seg gjeldende. Det er lite igjen av pengene han hadde da han kom, noe som den unge magikerspiren skal komme til å kjenne igjen som et stadig tilbakevendende problem. Men problemer er til for å løses. Kanskje litt tyveri på si kunne hjelpe på en slunken pengepung? Men så kommer han på noe gamle Akar hadde sagt. Når Akar en sjelden gang var i Calimport, brukte han å være hos prestene i Azuthtempelet. Hvis Glendar var heldig, kunne han kanskje få lov til å hjelpe til med et eller annet der. Og enda bedre, kanskje han fikk tilgang til biblioteket! Neste morgen legger unge Al-Hazrad i vei mot tempelet. Snart ser han spirene på den mystiske bygningen stikke opp over hustakene. Men mer kan han ikke se, selv om han nærmer seg, for det hele er omgitt av høye murer med en bevoktet port. Vokteren er kvinne*. Hun har langt svart hår og ellers et utseende, som etter det Glendar har hørt, tyder på at hun er fra land i øst. "Vær hilset, tempelvakt. Er det mulig å få audiens hos noen av prestene til Azuth?" "Og hvorfor skulle en fattig stakkar som deg, interessere prestene?" kommer det bryskt fra krigerkvinnen. "Vel, jeg lurte på om det kanskje kunne være bruk for en hjelper eller en tjener, mot litt lønn," sier Glendar, mens undertrykker irritasjonen sin. "Sikkert ikke noe poeng i å plage noen for din skyld, men jeg kan høre med Cedar, han tar seg av slikt." Hun åpner jernporten på gløtt og gir beskjed til noen innenfor. Etter en stund kommer det svar. Den eksotiske vakten snur seg mot Glendar. "Vakten innenfor følger deg til Cedar, og var jeg deg, ville jeg være meget forsiktig med hva jeg sier og gjør! Stig på." Glendar forholder seg uttrykksløs, går inn porten og lar magien omfavne han. Senere, meget, meget senere... i Mulmaster. Vokslyset blafrer lett i den kjølende brisen som danser gjennom søylegangene i Azuthtempelet. La'min sitter kledd i sin mørke prestekappe, mens han leser i Azuths skrifter i tempelbiblioteket. Det er stille og fredelig og man kan gi all sin tid til gudens ære. Ut fra tynne luftet oppstår det med ett en fremmed mann. La'min skvetter så han mister boken i marmorgulvet med et høyt smell. Den fremmende mannen er kledd i hvite, luftige bukser som stopper i svarte støvler. Oventil bærer han er mørkfiolett vest med fremmende symboler og en hvit silkeskjorte under. På hodet har han en hvit turban med en liten fiolett prydfjær i midten. "Mitt navn er Glendar Al-Hazrad," proklamerer den solbrune fremmende, og hilser med sin høye, slanke stav på et vis som La'min kjenner igjen fra land langt sør. "Jeg er kommet for å vise min takknemmelighet til Azuth, min gud. Til gjengjeld vil jeg at jeg skal få benytte meg av biblioteket her." Målløs og vantro måper La'min på denne arrogante personen som dukker opp fra intet og krever slikt. Han har god lyst til å påkalle tempelvaktene, men på den andre siden ligger det penger i luften og kanskje en kilde til ny kunnskap. I tillegg er han ikke helt sikker på om han vil like følgene hvis han nekter denne Al-Hazrad noe. ... og resten av historien kjenner vi stort sett... *)Vakten er vel bedre kjent som Tatjana.