Pius Idowa er den eneste eventyrende Santrielen gjennom historien. I alle fall ifølge Santrielenes krøniker.

Idowa har to målsetninger: Den ene er å bli like flink å utnytte krystallkjedet som den berømte (blant Santrieler) Santrielen Elrique Wurche. Den andre er å gjøre Santrielenes liv tryggere og bedre. Samt. å finne ut hvordan en kan lage flere krystallkjeder.

Idowa har allerede kommet i gang med å gjøre Santrielenes liv tryggere: Han overtalte Thalassar, Glendar og Nanoc til å la han få bruke en ønskering de fant. Idowa brukte denne til å gjøre det umulig for andre å angripe/prøve å fange en Santriel men intensjoner om å forske på krystallkjedet dens. Etter dette ble Idowa utnevnt som stammens helt av Santrielkongen. Men det er dårlige tider blant Santrielene og Idowa har mye igjen å gjøre. Fruktbarheten deres har avtatt, og det er ikke mange halskjeder igjen. Kanskje er det ikke lenge før Santrielene er historie. Idowa er den Santrielen som for øyeblikket behersker magi best. Han har to felt innenfor magi som han mestrer veldig bra: Enchantment/charm, og Alteration-magi.

Han er (selvfølgelig) ikke som menneskelige magikere, som holder magien for seg selv og heller bruker den på seg selv. Idowa deler magien sin med andre, og bruker den til å hjelpe sine kumpaner. En av hans tidligere venner, og en han eventyrte sammen med, Valdemar (en menneskelig magiker av alle ting) brukte magien sin kun på seg selv og fikk betale for dette. Gruppa ble angrepet av troll, og fronttroppen ble underlegen da Valdemar ikke delte magien sin med dem, og Idowa ikke var mektig nok til å hjelpe dem. Fronttroppen ble nedkjempet, deretter Valdemar, mens Idowa klarte å flykte etter å ha gjort alt han kunne for de andres liv.

Idowa hater å se venner falle i kamp, og det gikk en stund før han startet å eventyre igjen: Da han møtte Thalassar, Glendar og Nanoc. Idowa oppsøkte Thalassar etter å ha hørt om han fra Santrielkongen. Dette var etter at Santrielenes liv begynte å bli komplisert. Santrielkongen hadde håpet at Thalassar kunne hjelpe dem, men verken Thalassar eller Idowa er sikker på hvordan dette skal gjøres.

Utseendemessig er ikke Idowa mye annerledes fra andre Santrieler. I "hobbitform" bærer han en grønn robe med gule striper.

En Santriel er et lite alvevesen som er magisk av natur. De har en egen "shapechange-egenskap" da de bytter mellom å være et lite hobbitlignende vesen som er ca. 30cm høyt, eller en hvit falk. Samme hvilken form de er i, har de et krystallkjede rundt halsen. De er ikke født med halskjedet rundt halsen, det arver de fra moren eller faren.

Veldig få andre vesen kjenner til Santrielene, da de er uhyre sjeldne. De som har reist sammen med Idowa har fått erfart at Santrielene er i besittelse av store magiske krefter. De har også lært at livskraften til en Santriel ligger i krystallkjedet deres, og at det er der de henter sine magiske krefter. Krystallkjedet kan også brukes til å frakte med seg mye rart. De kan la det suge inn alt mulig rart, nesten som en "bag of holding".

Santrielene er som mange andre alvevesen, uhyre vanskelige å finne dersom de ikke vil bli funnet. Mange Santrieler er i besittelse av egenskapen til å gjøre seg selv usynlig. Alle Santrielene har egenskapen til å "blinke" seg avgårde. (Blinkeeffekten er som om en magiker kaster flere dimensjonsdørformler på rad.) Dette kommer helt naturlig til en Santriel, nesten som å puste. Med denne egenskapen kan de flykte fra de fleste farer.

Santrielene bygger bopel som går i ett med naturen, og er veldig vanskelig å få øye på for et vanlig menneske. Et menneske kan gå gjennom en hel Santrielby uten å vite om det. Ikke ser han husene, og ikke hører han Santrielene da de kommuniserer gjennom telepati.

Idowa, Thalassar, Glendar og Nanoc ble en natt angrepet ute i skogen. En magiker brukte en isstormformel på dem, som de andre var helt sikre på at ville ta knekken på Idowa. Etter kampen kom Idowa frem, noe redusert, men fullt i live. Idowa fortalte Thalassar at dette var en av egenskapene til en Santriel. Dersom skal til å ta mye skade fra en magisk effekt, vil blinkeeffekten automatisk bli brukt, slik at de bare tar litt skade av effekten.

Santrielene er magibrukere, men ikke bokormer som benytter seg av korruptert magi. Santrielene liker seg best hjemme i alveskogen, ikke langt fra ruinene av Myth Drannor. Der har det vært fredelig i århundrer, men i det siste har bostedene til Santrielene vært truet. Etter at alvene sluttet å vokte ruinene av sin tapte by, har monster og skattejegere vært en konstant trussel.

Den største grunnen til at Santrielene helst vil være anonyme, er for at de er redde for maktsyke menneskelige magikere som vil forske på krystallkjedene deres. For omtrent 1700 år siden var det en mektig magiker som hadde funnet ut han skulle forske på Santrielenes mystiske krystallkjeder. Han fant ut som flere andre at dette ikke lot seg gjøre: Ikke kunne han forske på krystallkjedene mens Santrielene hadde dem på, og drepte han Santrielene for å få av dem kjedene, så eksploderte kjedene i millioner av biter, og skjærte han over halskjedene døde Santrielene og det fikk samme følget. Men magikeren var sta og ga seg ikke før 34 Santrieler var døde...