| Dette er en forestilling som Thalassar satte sammen mens han reiste
sammen med Heinos Skogstrupp. Han ville gi menneskene en smak av magien og
eventyret fra alveskogene. Fortelle dem gjennom sang og bilder hva de er i
ferd med å miste for alltid. Et par alviske tvillingbrødre, Ralnor og
Dalyor, og en liten fe, Starlight, deltok i forestillingen. Resultatet ble
en uforglemmelig stund under Sehanines stråler: Heino introduserer neste forestilling med kun få ord: "Dere skal nå få lov til å bli med inn i alvenes verden. Len dere godt sammen og nyt reisen som begynner....nå..." Små lyspunkter materialiserer seg. De svirrer rundt som ildfluer. Fargerike små lys danser ut fra bål og fakler, du aner skogslyder rudt deg på alle kanter. En lett tåke siver opp fra bakken og legger seg varlig omkring dere alle. Skogen vokser frem. En tett løvskog, uendelig gammel og full av magi og mysterier. Du kan skimte små vesner som piler rundt mellom greiner og bladverk. Tre alver titter frem mellom trærne før de plutselig forsvinner igjen. Brått dukker de opp ved siden av noen unger. De lokker dem med til en lysning, og snart er dere alle sammen samlet i lysningen. Langt, langt bortefra høres sang. Lyse, sølvklare stemmer som kommer nærmere og nærmere. En høyreist alv, det må være selveste kongen, trer inn i lysningen. Han er vakkert kledd og en lang, grønn kappe henger fra skuldrene hans. Håret skinner som sølv. Han synger og dirigerer små, dansende lys rundt blandt tilskuerne. Ut fra et av lysene trer så Dronningen. Hun synger med den nydeligste sopranen du noensinne har hørt. Bitteliten er hun, med store, gjennomsiktige sommerfuglvinger. Titania har åpenbart seg... Hun setter seg på en liten trone mens Thalassar fremfører balladen om Jalarsi og tre-enten akkompagnert av harpemusikk. Sangen handler om en ung alvepike som blir forelsket i en ent som gjengjelder følelsene. De andre alvene aksepterer ikke dette forholdet og sperrer henne inne. Syk av savn og fortvilelse påkaller Jalarsi gudenes hjelp, og hun blir forvandlet til en ent. Sann kjærlighet bryr seg ikke om rase eller andre ytre ting. Ordene i sangen går rett til hjertet ditt. Det er som om de er forhekset. Alltungemål og alvespråk flettes og det høres helt naturlig ut. Det var ment å være slik... |
| Så følger en duett mellom Kongen og Dronningen. De lyse stemmene synger ut den gamle kjærlighetshistorien til Titania og Oberon - feenes Herskere. De flørter, krangler, erter og trøster. De er to som er skapt for hverandre og deres kjærlighet er evig. Mens de synger, legger du merke til at det er masse feer og andre småfolk i aktivitet rundt deg. De flyr mellom greiner og titter frem bak trestammene. I et kort, kort øyeblikk ser du en liten, skinnende sort drage med et par enorme sommerfuglvinger som forsvinner inn mellom trærne. To små barn gisper i begeistring i det en fe tryller frem en sverm av glitrende sommerfugler rett foran dem. | 
|
| Så senker stillheten seg omkring dere. Lysene fra fakler og bål
dimmes til de forsvinner. Fullmånen er nå alene om å gi lys. Thalassar
begynner å synge... En hymne til stjernene og til månen. Han synger a cappella - to vers alene før alvebrødrene Dalyor og Ralnor og feen med det passende navnet Starlight faller inn. Resultatet er en overjordisk vakker harmoni som ikke har vert hørt i Cormyr siden alvene trakk seg tilbake fra skogene i landet. Sangen fyller verden. Fortryllelsen lister seg inn gjennom ørene og inn til hjertet. Mysteriene blir levende, og du merker melankolien og savnet i sangen. Avskjeden... En månestråle fortetter seg, og en kvinneskikkelse materialiserer seg ut fra den. Det er en usannsynlig vakker alvekvinne iført en kjole og kappe av stjernesilke. Det blonde håret når henne til knærne, og hun stråler liksom av seg selv. Kvinnen passerer mellom dere, smiler melankolsk... Rett før hun forsvinner inn i månelyset igjen kaster hun et glitrende støv over dere alle. Så er hun vekk, og på ny blandes gleden i Stjernesangen med en følelse av savn. Gradvis glir hymnen over i en ordløs sang, mens alvenes "Konge" og "Dronning" trekker seg tilbake. Brødreparet forsvinner også inn mellom trærne. Litt etter litt svinner så skogen hen sammen med sangen. Den siste tonen som så vidt er hørbar dør ut med det siste alvelyset. Det blir helt stille... Du våkner fra drømmen. Omkring deg sitter alle de andre tilskuerne med tårer i øynene og drømmende smil om munnen. Du merker at du også har det. Så starter applausen. |