Rapport skrevet til Elminster av Thalassar Khalerian.

Det finnes mange skoler innen magien - Påkallelser, forvandlinger, forheksinger osv. Disse er velkjente for alle som har greie på magi, også ikke-magikere. Denne typen magi baserer seg på formler som må pugges inn, og disse består av kombinasjoner av ord, bevegelser og materialer. Dette er magien som menneskene utfører, og den er velkjent. Min musikkbaserte magi er meget sjelden, og jeg vil i denne skriften forsøke å gi en oversikt over hva den er, hva den gjør, og hvor den kommer fra.

Vår verden er meget gammel. Skapt av for lengst glemte guder lenge før selv de store dragene ble til. (Nå har jeg riktig nok hørt rykter om at på enkelte bortgjemte steder tilbes ennå aspekter av disse ur-gudene i form av hellige kilder, trær, steiner o.l., men jeg har aldri møtt noen som har kunnet gi en førstehånds beskrivelse av dette.) Først kom fjellene og havene - dernest våre elskede skoger og de store gresslettene som bugnet av liv i alla slags former. Emmantiensien, entenes konge var den første av de tenkende guder som inntok Toril. Han lot sine røtter nå vår jomfruelige verden og de første entene våknet til live. Så kom dragene. Om dem vet vi ingenting. Deres historie har de til nå vært uvillige til å dele med de yngre rasene. Dronning Titania og Kong Oberon, feenes herskere, var de neste som oppdaget Toril, og de befolket skogene med sine underståtter. De vekket skogs-ånder i form av dryader, nymfer, nøkker og alle de forskjellige småfolkene som vi kaller våre brødre og søstre. Og så skapte Corellon Larethian alvene. Vi er ektefødte barn av Toril - skapt av vår verdens materialer - muld fra skogenes duftende jord, luft fra fjellenes klare topper, vann fra sølvklare elver og ild fra hjertet av planeten. På grunn av dette sterke båndet til vår verden er vi Tel 'Quessir kanskje bedre i stand til å forstå magien enn noen andre raser. (Muligens med unntak av de hemmelighetsfulle dragene.) Magi er ikke én kraft men mange. Til grunn for alt ligger Elementene: Jord, Ild, Luft og Vann. Men det finnes to ting til som ligger helt i bunnen av alt som Er. Liv og Død. Disse er krefter som ingen noensinne har klart å forstå. Selv gudene er underlagt disse. Jeg vet ikke hva man skal kalle dem - men uten dem vil Elementene bare være elementer. Det er Liv som føyer de Fire sammen til høyere eksistenser, og Død som plukker dem fra hverandre igjen. Magi som manipulerer liv og død er som alt annet baser på Elementene, og har ingen direkte kontakt med Primalkreftene Liv og Død. Det finnes en del magikere som har viet sine Kunst til å forstå og manipulere Elemenetene. Det er så vidt jeg vet ikke særlig mange av dem, da de fleste foretrekker mer sofistikert magi. Men kjennskap til og forståelse av de Fire er viktig. Derfor blir alle magikere blant alvene skolert i elementteori. Det vi er blitt mest kjente for, er forhekselser, og det er ikke elementmagi. Men det bygger på elementene dersom man bare graver dypt nok - jeg går ut fra at De fikk dette grundig forklart under Deres opphold i Byen som ikke er mer. Det som skiller min magi fra all annen er at den ikke baserer seg på innlærte formularer. En alvisk minstrel benytter den samme magien som skapte vår verden. Entene hevder at da Toril ble skapt, var gudenes verktøy musikk. Det er ikke mange som er enige i dette i dag, men noen av våre eldste vismenn og kvinner heller fortsatt til denne troen. Jeg er overbevist om at det er rett. Alt levende har sin unike tone, eller melodi. All magi kan føles og forstås som intrikat komponerte tonerekker. Denne kunnsakpen ble glemt av menneskene for mange tidsaldre siden. Da Netheril vokste frem, var Verdensmusikken allerede glemt av de kortlevde rasene. Dissonans var i ferd med å spre seg. De Netheresiske magikerne var bare ute etter makt. De ville tvinge kreftene inn under seg. Binde dem og tvinge dem, i stedet for å lytte etter harmonien. De ødela helheten. De Eldste i min tradisjon hevder hardnakket at Netherils fall var en direkte effekt av at de ødela skapelsesmusikken i sitt rike. Den dagen verdensmusikken overdøves og ødelegges helt, så dør vår verden. Jeg tror de har rett. Vi merker det tydeligere og tydeligere etterhvert som våre skoger blir hugd ned, og vår jord utarmet. Musikken blir svakere og svakere. På enkelte steder er det så godt som umulig å finne tonene som en gang var der. De dyktigste og mest følsomme av oss kan så vidt finne en svak gjenklang av skapelsens toner i Den Store Ørkenen. Det er alt som er igjen av det største menneskeriket i Torils historie... Når vi synger våre sanger og spiller våre melodier, gjør vi det som regel slik som alle andre sangere og musikere. Men vi har også lært å lytte til musikk som ingen andre hører (bortsett fra våre brødre og søstre blant småfolket, og entene) og vi er blitt velsignet med evnen til å lære deler av den. Alt i naturen har sin melodi. Det gjelder også monstre (de som ikke er laget på unaturlig vis av magikere eller lignende) som er innfødte på Toril. Naturlige lykantrofer, lamia, goblin-folkene, otyuger... Alle har de sin musikk. Men den er stygg og brutal, for de tilhører Død mer enn Liv. Ingen alvisk minstrel ville finne på å kalle frem slike toner. Men vi vet at de er en del av den store helheten som det ikke er gitt dødelige ører å høre. Deres rolle er ødeleggelse og død. Vår er skapelse og liv. En gang var disse kreftene i balanse, men det er lenge siden. Jeg har fått privilegiet å lære musikken til noen av skogens ånder, og det er en enorm tillitserklæring. Det er en gave som jeg vokter med mitt liv. Jeg ser på det som min plikt å vandre rundt i verden og synge de glemte sangene og spille de glemte melodiene. Den dagen vi slutter å spille dem, har verdens ende kommet mye nærmere. Jeg er i stand til å "analysere" menneskemagi. Som De vet er all nedskrevet magi magisk. Det ligger i tegnene og symbolene. Ved å nynne og lytte, kan jeg finne hvilke toner som ligger i de skrevene formularene og slik finne ut om det er formularet for en ildkule eller for en illusjon. Dersom jeg får nok tid på meg, er jeg også i stand til å lære komposisjonen i detalj slik at jeg kan spille den. Det er slik en alvisk minstrel gjør det når han flyr gjennom luften mens han synger og spiller på sin lutt. Eller når han slynger lyn fra sin harpe mot en fiende. Men det er komplisert og vanskelig. Formularer som er laget av alviske magikere er lettere å synge. For deres tradisjon bygger direkte på den samme ur-magien som mine kolleger og jeg forvalter. Men som jeg har gjentatt flere ganger, så er skapelsesmusikken svekket. Harmonien er blitt forstyrret og delvis ødelagt menge steder. Det påvirker vår evne til å bruke magien. Ute i Den Store Ørkenen er jeg avskåret fra Musikken, og kan ikke bruke magien min. Dersom jeg befinner meg midt ute på havet, er det svært vanskelig å spille frem noe som tilhører Elementet Ild. Inni fjell er det vanskelig å få musikken til å løfte meg fra bakken. Og så videre. Man må være i nærheten av et sted hvor et (eller flere) Elements Musikk er sterk for å kunne veve en effekt som baserer seg på Ild, Luft, Vann, Jord eller kombinasjoner av disse. Jeg vet ikke hva mer jeg kan fortelle deg. Musikken lar seg vanskelig beskrive med ord. Kanskje får du en gang oppleve den på riktig vis. Dypt inne i Skogene, fremført av en Mester i full harmoni med den store Veven. Bare da vil du forstå fullt og helt hva jeg prøver å si.

Måtte Corellon Larethian smile til deg, og Sehanine bringe deg vakre drømmer!

Thalassar av Hus Khalerian

Thalassar | Faerun-kampanjen