En plan om å sy en anorakk ble erstattet av et innfall om å sy ei regnjakke basert på samme mønster i stedet. Det eneste “regnjakkestoffet” i nærmeste stoffbutikk som falt i smak var det marineblå stoffet med knallgule striper.
Mønsteret er i utgangspunktet det samme som de to foregående anorakkene, men modifisert etter Madammens kropp. Den var først alt for, alt for stor. Selv etter å ha tatt inn 8 cm i hver sidesøm og gjort ermene tilsvarende smalere er den romslig, men passer i det minste noe bedre.
For å øke vanskelighetsgraden ble hetta foret med en bit fleece som lå i stoffhaugen fra før og de korte glidelåsene som først var tiltenkt under ermene ble i stedet brukt som lukning på lommene. Lommene skulle også sys på slik at de gule stripene passet sammen.
For å unngå å lage unødig mange hull i stoffet med knappenåler ble i stedet alle papirmønsterdeler og stoffdeler teipet sammen.
Normalt bør man stryke på sømteip over alle sømmer når man syr regntøy for at sømmene skal bli vanntette, men det viste seg at limet på sømteipen trengte høyere varme enn det stoffet tålte (og de gule stripene smeltet) og derfor er det ikke sømteip på innsida. Vi får se om vi finner en annen løsning dersom det trengs. Hittil har det ikke vært noe problem.
English summary
I made myself a rain coat using the old reglan sleeved parkas pattern, though modifying it a bit, lining the hood with fleece and adding zippers to the pockets instead of having zipped holes under the sleeves.