KRAV TIL PROSJEKTOPPGAVEN

Prosjektoppgaven i modul 2 skal gi studenten trening i å anvende ett eller flere perspektiv på et avgrenset problemområde. Oppgavebesvarelsen skal forankres i obligatorisk pensum og stoff presentert i forelesninger, og i et selvvalgt pensum spesielt tilpasset den enkelte oppgavebesvarelse. 

Prosjektet skrives fortrinnsvis som et fellesarbeid for opp til tre studenter, men kan også leveres som et individuelt arbeid. Studentene skal velge prosjektoppgave fra de faglærergitte problemstillingene. 

Prosjektoppgaven i Modul 2 stiller krav til selvstendig arbeid. Selvstendighet i måten kandidaten benytter seg av kilder i en velargumentert drøfting vil bli vektlagt.  Samtidig skal det problemet studenten velger å drøfte settes inn i et overordnet, teoretisk perspektiv. 

I prosjektoppgaven må studentene vise at de behersker formelle krav som stilles til et faglig forfatterskap: 
• avgrensning, form og struktur 
• eksemplifisert, argumenterende og perspektivinformert drøfting 
• at påstander og beskrivelser dokumenteres 
• at logiske slutningsregler og siteringsetikk overholdes 
• at det er mulig å gjenfinne litteraturhenvisninger i en litteraturliste 

Innledningen skal presisere og avgrense problemstillingen, og kort redegjøre for hvordan man går fram for å belyse/besvare den. 
 

KOLLOKVIER OG SEMINARER TIL HJELP I SKRIVINGA

Det organiseres kollokviegrupper knyttet til prosjektoppgaven. Disse kan studenten melde seg på via modul 2s nettsider: http://www.svt.ntnu.no/modul-2/ajour.htm. 

I tillegg holdes det faglærer-veiledede seminarer som skal gi studentene trening i vitenskapelig skriving og argumentasjon. Se forelesningskatalogen eller modulens nettsider for tid og sted. 
 

FORMELLE KRAV

I tillegg til de substansielle kravene, må prosjektoppgaven innfri visse formelle krav: 

• Prosjektoppgaven skal fortrinnsvis løses i grupper på inntil 3 personer. 

• Skrives prosjektoppgaven som et individuelt arbeid skal oppgavens omfang være mellom 3200 og 4000 ord eksklusiv innholdsregister og litteraturliste. Når prosjektoppgaven skrives som fellesarbeid økes omfanget av besvarelsen tilsvarende – to studenter sammen: 6400-8000 ord, tre studenter sammen: 9600-12000 ord. Dersom en oppgave blir skrevet for lang evt. for kort, kan det medføre trekk i karakteren. I grove tilfeller kan det resultere i stryk. Antall ord skal føres opp på forsiden av prosjektoppgaven. Det er anledning til å levere håndskrevne besvarelser dersom de er godt leselige. 

• Teksten skal skrives i Times Roman, størrelse 12, linjeavstand 1,5, og alle marger 2,5cm. 

• På prosjektoppgavens forside skal studenten (i) oppgi eksamenskode for faget, dvs. «EXS 002», (ii) oppgi oppgavenummer og hvilke tema problemstillingen sorterer under, (iii) gjengi oppgaveteksten/ problemstillingen og (iv) føre opp sitt studentnummer (ikke navn). Antall ord brukt i oppgaven skal også føres opp på forsiden. Se eksempel på forside på siste side i dette heftet. 

• Studentnummer og eksamenskode (EXS 002) skal føres opp på alle arkene i prosjektbesvarelsen, øverst i høyre hjørne. Alle sider fra innledningen og utover skal nummereres. 

• Prosjektoppgaven skal ha informative og nummererte overskrifter, og en klar struktur med innledning, hoveddel og avslutning. Organiseringen av hoveddelen (i ett eller flere kapitler) vil måtte tilpasses den enkelte oppgave. 
 

KRAV TIL BRUK AV FAGLIGE KILDER - REFERERING OG SITERING

Det skal gå frem i teksten hvilke kilder (artikler, bøker o.a.) som er benyttet. Gode kilderferanser viser at studenten har oversikt over emnet hun/han skriver om og gir leseren mulighet til å finne mer informasjon om emnet. Det advares derfor mot ensidig og ukritisk kildebruk.  Studenten oppfordres til å bruke sin kritiske sans i valg av kilder, særlig ved bruk av ikke-kvalitetssikrede kilder som veven. 

• Kildene angis som parenteser i hovedteksten i etterkant av den setning eller det avsnitt kildene har informert, slik: (forfatters etternavn, årstall), f.eks. (Kennedy 1993), (Olsen, Berg og Hansen 2001) 

• Om Internett har blitt brukt som kilde, føres vevsiden opp bare med navn og årstall underveis i teksten: (Klimakonvensjonen, 1992). Internettadressen føres kun bak i litteraturlisten og ikke i selve teksten. 
 

 DIREKTE SITATER

Ved gjengivelse av den direkte ordlyden i kildens tekst, skal den gjengitte passasjen alltid settes i anførselstegn. I tillegg skal sidetall der passasjen er å finne alltid være med, slik (Nordal 2002:13) 

Følgende sitatteknikk kan benyttes:
• Sitat der forfatterens navn kommer klart frem i teksten: 
Ifølge Ingemund Gullvåg kan ”appell til autoritet være et middel til kritikk av andres vitnesbyrd” (1990: 355). 
• Sitat der forfatterens navn ikke er nevnt i selve teksten: 
Det går et viktig skille mellom ”kritisk og dogmatisk appell til autoritet” (Gullvåg 1990: 356). 
• Sitat der teksten er mer enn to hele linjer: 
”Ved dogmatisk appell anses autoriteten uten videre å ha absolutt siste ord om et visst tema. Kritisk appell til andres vitnesbyrd og autoritet er rasjonelt forsvarlige måter å rettferdiggjøre tro på; derimot ikke dogmatisk appell. I lys av dette er krav på ufeilbarlighet uakseptable” (Gullvåg 1990: 356). 

NB! I alle tilfeller skal Gullvågs bok være oppført i litteraturlisten som beskrevet nedenfor. 

Når man siterer noen direkte er det svært viktig å sørge for at tekstutdraget et korrekt gjengitt. 
Dersom en ønsker å utheve noe i sitatet, må det markeres tydelig at dette ikke var uthevet i originalen. Dette kan gjøres i parentesen etter sitatet: (Olsen 1995:43, min utheving). 

Dersom en ønsker å utelate deler av en setning eller et avsnitt, må dette markeres slik at leseren vet at alle deler ikke er gjengitt. Utelatte pasasjer markeres med […], slik: 
”The term ”talkshow” combines two communicative paradigms […] It links conversation, the interpersonal […] with the mass-mediated spectacle born of modernity.” (Munson 1993:6) 
 

• ENGELSKE SITATER
 Dersom man velger å oversette et engelsk sitat til norsk, må man markere hvem det er som har oversatt det. Dette kan gjøres slik: (Smith 1993:23, min oversettelse). 

 Dersom man velger å sitere på originalspråket, er det viktig å ta høyde for at sitatet kanskje ikke er like tilgjengelig for alle lesere og derfor gjerne bør forklares/rammes inn noe mer. 

 ----------------------------------------------------------------------------------------- 
Bruk av skjult sitat – avskrift av tekstpassasjer uten anførselstegn eller forfatterreferanse -  er ikke forenlig med vitenskapelig forfatterskap. Besvarelser som benytter dette vil kunne bli bedømt til stryk. I grovere tilfeller vil dette bli betraktet som fusk og besvarelsen kan bli annulert jfr., universitetslovens § 54 nr. 1 b.
------------------------------------------------------------------------------------------ 

LITTERATURLISTEN

 Prosjektoppgaven skal ha en litteraturliste som gir fullstendig informasjon om kildene som er benyttet, og som et minimum de kildene som det er henvist til i teksten. Litteraturlisten kan ordnes alfabetisk etter forfatternes etternavn, eller etter publikasjonsform. 

 Hvorvidt kilden er en bok, en artikkel eller en vevside fremkommer av måten selve referansen er ført på, og trenger derfor ikke presiseres ytterligere. 

Referansene føres slik: 

• BØKER 
Kennedy, Paul (1993): Foran det 21. Århundre, Oslo: Gyldendal norske forlag, s. 197-221. 

• KAPITTEL I ANTOLOGI 
Clayman, Steven E. (1991): ”News interview openings: Aspects of sequential organization”, i P.Scannell (red.) Broadcast talk, London: Sage Publications, s. 48-75. 

• ARTIKKEL I TIDSSKRIFT 
Grubb, Michael (1995): “Seeking Fair Weather: Etics and the International Debate on Climate Change”, International Affairs, Årg. 71, Nr. 3, s. 463-496. 

• KRONIKK/ARTIKKEL I AVIS 
Omland, Torunn (1998): ”Ny kirkeasylbølge?”, Dagbladet, 24.6., s. 49. 

• VEVSIDE 
Utlendingsdirektoratet (UDI) http://www.udi.no (sist besøkt 30.05.2002) 

Asylreformen (2001) Utlendingsdirektoratets forslag til omfattende reformer i asylsaksbehandlingen http://www.udi.no/default.asp?MenuID=2811&intStrukturID=11243&PubID=1974 (sist besøkt 30.mai 2002) 

• TV-PROGRAMMER 
Forbrukerinspektørene (2002), ”Resirkulering av avfall”, NRK 1, 29.05. kl.1930 

• FORELESNINGSNOTATER / LYSARK PÅ MODUL 2 SINE NETTSIDER 
Levold, Nora og Margrethe Aune (2002): ”Teknologi og vitenskap i bruk”, Forelesningsnotater fra modul 2s nettsider våren 2002, http://www.sv.ntnu.no/modul-2/Forelesningsnotater/Teknologi/TVB1.pdf 
 

PENSUM FOR PROSJEKTOPPGAVEN

• I tillegg til obligatorisk pensum, forventes det at studenten i utarbeidelsen av prosjektoppgaven støtter seg til et selvvalgt pensum som relaterer til problemstillingen som drøftes. Også forelesningsnotater og lysark som er lagt ut på Modul 2 sin hjemmeside regnes som pensum.

Studenten kan selv lete seg fram til prosjekt-relatert pensum gjennom biblioteket (BIBSYS o.a.), men det vil også foreligge kompendier (til utlån og kopiering) med forslag til selvvalgt pensum for hvert av temaene i Modul 2. Disse kompendiene vil være tilgjengelige i alle utlånsskranker etter at prosjektoppgaven er offentliggjort (se liste over eksisterende universitets- og fakultetsbibliotek med åpningstider nedenfor, eller bibliotekenes hjemmesider http://www.ub.ntnu.no/fakbib/index.php) 

Studentene anbefales å starte litteratursøki så snart de har bestemt seg for hvilken oppgave de vil skrive. Videre anbefales studentene også å søke egenvalgt stoff utenfor foreslått tilleggspensum. 
 
 

INNLEVERING

• Prosjektoppgaven skal leveres i 3 - tre - identiske eksemplarer.  De tre eksemplarene stiftes separat. 

Når flere studenter skriver sammen, skal gruppen levere én felles oppgave med alle studentnumrene på – i tre eksemplarer. 

Oppgaven kan leveres på følgende steder: 
• Studentservice, bygg 1, nivå 3, Dragvoll 
• Studentservice, Hovedbygget 1. etasje, Gløshaugen 
• Fakultetskontoret ved Det medisinske fakultet. 

NB! Studentene må påse at det krysses av for innlevering av oppgave. 

Prosjektoppgaven kan også sendes som rekommandert post til: 
Program for Modul 2 - «prosjektoppgaven», 
SVT-fakultetet Dragvoll,v/Siri Schive Hjelde, 
NTNU, 7491 Trondheim 

Ved postsending vil kvittering på rekommandert sending være dokumentasjon på at oppgaven er levert.