30
Gløshaugen
31
Gløshaugen
En maskin kan sies å være noe som forsterker eller forandrer retning på krefter.
Vi utfører arbeid på den ene enden gjennom krafta F som peker nedover, den andre
enden utfører arbeid på lasta gjennom krafta F som har retning oppover. Dersom vi ser
bort fra varmetap på grunn av friksjonskrefter, står vi igjen med sammenhengen:
(arbeid)inn = (arbeid)ut
(kraft × veg)inn = (kraft × veg)ut
(F×d)inn = (F×d)ut
Innretningen vår forandrer først og fremst retningen på krafta. Av sammenhengen
legger vi også merke til at når støttepunktet P er nær lasta, vil liten kraft inn gi stor
kraft ut. Krafta inn virker over en lang distanse, mens lasta flyttes over en tilsvarende
kort distanse. Vi kaller ofte denne distansen for armen til krafta. I figuren har vi brukt
bokstaven d for distansene kreftene virker over. Men ingen maskin kan forsterke arbeid
eller energi, det strider mot prinsippet om bevaring av energi.
Tilsvarende prinsipp har vi for jekker. Disse finurlige små tingene kan løfte tunge biler,
uten at vi blir slitne. Dersom vi kan trykke håndtaket ned 25 cm, vil kanskje bilen løftes
bare en hundredel av dette, men med en kraft som er hundre ganger større.
Studerer vi trinser eller enkle taljer, finner vi igjen samme tankegang. Hvorfor kan man
løfte dobbelt så tungt med samme kraft når man bruker oppsettet til høyre i forhold til
K
RAFTOVERFØRING
- H
VORDAN
LØFTE
TUNGE
OBJEKTER