background image
28
Gløshaugen
29
Gløshaugen
er det et medium som har et veldig lavt
kokepunkt, lavere enn temperaturen
ute eller i kjøleskapet/fryseren. Derfor
begynner mediet å koke helt til det bare
er damp i rørene. Mediet har dermed tatt
opp masse varme. Dette kan sees av bildet
under hvor det er en fordamper som tar
opp varme fra utelufta. Fordi mediet som
går gjennom fordamperen er så veldig
kaldt for å kunne ta opp varme fra utelufta,
vil det legge seg masse is på fordamperen.
Dette er ikke ønskelig, men fordamperen
på bildet er et kunstverk og det er litt av
poenget at det skal fryse på for at det skal
se flott ut.
Kompressoren er med på å suge av gassen
og holde trykket i fordamperen lavt. I
tillegg øker den trykket i gassen på vei
gjennom kompressoren, og dermed har
gassen fått et veldig høyt trykk når den
kommer ut på den andre siden. Nå er
det slik i naturen at trykk og temperatur
har en sammenheng.
Når trykket økes
vil også temperaturen i gassen øke til
en temperatur som må være høyere enn
temperaturen i rommet for at vi skal få
levert noe varme i det hele tatt. Derfor
kan gassen avgi varmen sin til rommet
i kondensatoren og den vil også gå fra
damp tilbake til flytende væske igjen,
men fremdeles er trykket veldig høyt og
for å gjøre noe med det flyter væsken til
slutt gjennom en strupeventil også kalt
en trykkreduksjonsventil. Nå vil trykket
senkes og dermed også temperaturen
fordi det som vi allerede har sagt er en
sammenheng mellom trykk og temperatur.
Nå er mediet tilbake i fordamperen der vi
startet og kan ta en ny runde i systemet.
Vi har med dette systemet klart å hente
varme fra en plass det er kaldt og levere
det en plass det er varmt. Den eneste
energien vi har tilført, er til kompressoren
som har pumpet opp trykket på gassen.
Vi har rett og slett hentet masse gratis
varme fra utelufta og levert den inne.
Ofte snakkes det om varmefaktorer og
det er forholdet mellom hvor mye varme
som varmepumpen leverer og hvor mye
energi vi må bruke i kompressoren for å
få hentet og levert varmen. Hvis vi har
en varmefaktor på 3, betyr det at hvis vi
trenger 3000Watt med varme i rommet
så må varmepumpen bruke en effekt på
1000Watt. Vi har dermed spart masse
effekt i forhold til å kun bruke elektriske
ovner. Da måtte vi jo ha brukt alle de
3000Wattene effekt, men nå sparer vi altså
2000Watt! Over tid vil vi nå altså spare
masse energi, men det er veldig viktig å
huske på at denne varmefaktoren ikke er
konstant. Den avhenger nemlig veldig
av hvor varmt det er ute og hvis det er
ekstremt kaldt ute vil det være veldig
vanskelig å hente noe varme fra utelufta i
det hele tatt og da kan varmefaktoren gå
ned mot én. Det betyr at vi ikke sparer noe
på å bruke varmepumpe i forhold til en
elektrisk ovn.
En fordamper for en varmepumpe ved Kjelhuset på NTNU
Gløshaugen. Kunstverket er laget av Carl Nesjar