26
Gløshaugen
27
Gløshaugen
å oppnå den spenningen som er ønsket.
Solcellepanelene vil produsere energi når
det er sol ute, og det er som regel når det
er mørkt at vi virkelig trenger lys. Så hva
gjør vi da? Det som det går an å gjøre er å
lagre energien som produseres i løpet av
dagen i store batterier og dermed kan man
bruke det når det er mørkt.
Solcelleveggen ved NTNU
Ved NTNU i Trondheim finnes det en
solcellevegg på den ene bygningen som
er hele 450m
2
stor. Den er 16m høy og
28m bred og veggen er en prototype som
dekker 4 etasjer. Av det totale arealet
er ca 190m
2
dekket med glassmoduler
med solceller. Det totale antallet
solceller er 6720 enheter. Netto dekker
solcellene ca 100m
2
og har en beregnet
maksimal strømproduksjon på 16kW i
den mest gunstige situasjonen - det vil
si klar himmel og sol midt på dagen på
forsommeren. Beregningsmessig gir denne
prototypen ca 12000kWh per år. Dette
tilsvarer mellom en halv til en tredjedel av
energibruken til en familie som bor i en
enebolig.
Forslag til aktivitet
Hvis du har en kalkulator som kun er drevet av solceller, kan du se hva som
skjer om du legger fingeren over en liten del av solcellepanelet. Skjer det
noe med tallene i displayet på kalkulatoren? Hva skjer dersom du bruker
kalkulatoren en plass det er litt lite lys? Hvorfor skjer dette?
Svar: Dersom du skjermer for solcellene eller lyset inn på cellene blir svakt,
betyr det at det ikke produseres den effekten som må til for å drive kalkulatoren
skikkelig. Spenningen blir for lav, og derfor blir tallene i displayet utydelige.
Hvis spenningen blir veldig lav, ser du ikke tallene i det hele tatt.
Solcelleveggen ved NTNU