20
Gløshaugen
21
Gløshaugen
Motstander
Under kan du se et bilde av motstander. De brukes til å begrense strømmen eller til å
fordele spenningen (spenningsdeler). Disse to bruksområdene vil bli forklart senere.
Når vi tegner elektriske kretser, antar vi at ledninger ikke har noen motstand.
Komponenter som har motstand gjør at strømmen reduseres, og en del av
spenningen(trykket) legger seg over komponenten. Finnes det flere motstander i serie
i en krets, vil spenningen fordele seg over motstandene. En stor motstand vil da få
mesteparten av spenningen over seg.
Til nå er det ikke meningen at du skal forstå hvorfor de forskjellige spenningene ligger
over motstandene. Det du skal legge merke til er at den største motstanden har mest
spenning over seg. Legg også merke til at summen av spenningene som ligger over
motstandene blir lik batterispenningen.
Kretsen ved siden av har et batteri med en
potensialforskjell på 10 volt. Altså har det
en spenning på 10 volt. Amperemeteret har
ingen innvirkning på kretsen, så det kan vi
se bort i fra. Over motstanden på 82 Ohm
vil det ligge 8,2 volt. Over motstanden på
18 Ohm ligger det 1.8 volt. Etter å ha lært
Ohms lov vil du klare å regne ut dette.
Måler vi spenningen over 38 Ohms
motstanden, vil vi måle 7.6 volt. Måler vi
spenningen over 12 Ohms motstanden vil
vi måle 2,4 volt. Vi ser at det ligger mest
spenning over 38 Ohms motstanden. Dette
er fordi den er større enn den på 12 Ohm.
Vi ser at til sammen blir 7,6v + 2,4v =
10,0 volt. Dette er lik spenningen batteriet
har.