Elgeseter bru
10
Elgeseter bru
11
Tyngdekrafta virker på alle ting slik
at de trekkes mot jorda. Et objekt er i
fritt fall dersom den eneste krafta som
virker på det, er tyngdekrafta. I løpet av
hvert sekund objektet er i fritt fall, øker
hastigheten med 9,8 m/s eller 35,5 km/t.
Vi sier at objektet har en akselerasjon på
9,8 m/s
2
og kaller denne størrelsen for
tyngdeakselerasjonen. Det er vanlig å
benytte bokstaven g for denne.
Tyngdeakselerasjonen er den samme for
alle objekter uansett masse. Derfor faller
ei tung og ei lett kule like fort. Men den
varierer litt etter hvor man er. Variasjonen
er liten på jorda, men på månen har
tyngdeakselerasjonen 1,63 m/s
2
. Det vil
si at man føler seg seks ganger så tung
på jorda som man ville følt seg på månen.
Grunnen til dette er at månen er mye
mindre enn jorda. På den største planeten,
Jupiter, er tyngdeakselerasjonen 20,9 m/s
2
.
Her ville man følt seg over dobbelt så tung
som man gjør på jorda.
Under er det vist en tabell over hvilken
hastighet et objekt i fritt fall teoretisk
kan få etter en gitt tid. Dette kan du for
eksempel bruke til å anslå hvor høy ei
bru er. For eksempel kan man se at etter
ett sekund har steinen du slipper fått en
hastighet på 9,8 m/s og tilbakelagt en
strekning på 4,9 meter.
Har du prøvd å slippe steiner fra ei bru?
Da har du sikkert lagt merke til at de
hastighetene vi har i tabellen ovenfor,
virker usannsynlig høye. Grunnen er at
vi i virkeligheten har friksjon i form av
luftmotstand. Dette er det ikke tatt hensyn
til i tabellen. Et objekt som slippes vil
få lavere akselerasjon enn det ville fått i
fritt fall. Luftmotstanden er avhengig av
objektets form og hastighet. Et stort objekt
må pløye gjennom mer luft enn et lite.
Dersom dette skjer fort, blir motstanden
F
RITT
FALL
Tid
(sekunder)
Hastighet
(m/s)
Hastighet
(km/t)
Tilbakelagt strekning
(meter)
0
0
0
0
1
9,8
35,28
4,9
2
19,6
70,56
19,6
3
29,4
105,84
44,1
4
39,2
141,12
78,4
5
49,0
176,40
122,5