Nå har det gått alt for lenge siden jeg har fått skrevet ned noe. Vi har reist omkring her i ødemarken, og selv om det ikke er noen skikkelige byer å finne så er det i det minste noen steder med noenlunde rimelig utvalg av varer. Bryllup har det også blitt og ikke minst har jeg truffet Jehlonna. Men jeg får vel forsøke å skrive dette noenlunde i rekkefølge, selv om det er såpass lenge siden at det eldste nødvendig vis blir litt forvridd av tiden som har gått.
30. Ches 1372 DR. Dette var den første dagen med overraskelser. Til frokost spurte Tammith pent om vi kunne sitte igjen litt fordi hun hadde noe å fortelle. Etter alt som skjedde dagen før var det nok en del spenning blant oss for hva som skulle komme. Men nyhetene var ikke bare gode, de var strålende. Tammith og Borovic ville gifte seg på Greengrass. Siden de ikke har noe familie i Dalene spurte hun om vi kunne være familie. Det endte opp med at Marek og jeg ble familie mens Grimm og Shandri ble hjelpere eller vitner. Vi diskuterte så problemer og situasjonen generelt med Cathalandra. Det er praktisk at minst en person utenom oss vet hva vi har gjemt i huset. At hun i tillegg klarte å rense meg for sykdommen jeg fikk fra Pokalen var også bra.
1. Tarsakh 1372 DR. Det var ganske travelt disse dagene siden Arkath skulle dra til Tangeled Trees, og vi måtte jo ha avskjedsfest, men ikke før vi fikk en overraskelse til. Marek kunne fortelle at han hadde fått vite sannheten om familien sin av Storm, og fått det bekreftet av Abernati. Han er sønn av to mektige dragekultister som ble drept av Kelben, Storm og Elminster. Hen har drageblod i seg som følge av noen eksperimenter og han har en søster. Han var _langt_ fra lykkelig over det hele. At søsteren hans er elskerinnen til Shandris forlovede gjør ikke ting enklere, og at vi snart oppdaget at hun også er en svært mektig kriger hjalp ikke mye på humøret.
2. Tarsakh 1372 DR. Tammith, Borovic og jeg drar til Essembra for å omsette varer og handle inn for bryllupet. Det var en begivenhetsløs tur bortsett fra Tammiths møte med en uvanlig arrogant Tempusprest som satte svært lite pris på antydninger om at en kvinnelig magiker som gikk berserk kunne være Tempus-Aasimar. Jeg synes det virker som om han har et litt forskrudd bilde av hva slags Gud det er han tjener. Tempus er jo ikke akkurat beskytteren av forfinet kampkunst eller selvkontroll? Vi fikk kjøpt saker og bestilt andre ting, men Essembra er en liten landsby, ikke noen by. De hadde ikke engang elementære malersaker.
3. Tarsakh 1372 DR. Mens vi var borte vekket Cathalandra Elphron til livet igjen denne dagen.
7. Tarsakh 1372 DR. Vi kom tilbake på morgenen, og ble straks satt til å grave sammen med de andre. De skulle forsøke å skjule krypten, og kommet til at de i tillegg til å grave over døren skulle lage et oppsett som kunne rase og se 'naturlig' ut. Ikke mye nytte i det, men forsøket var kanskje lurt. Grimm har undersøkt folk for ondskap, og en kar som heter Temble er en skikkelig fæling. Ingen har noe på ham, dog.
10. Tarsakh 1372 DR. Etter å ha gravet denne dagen også, som alle andre dager siden vi kom tilbake, legger Marek merke til at det er noen på "spionplassen" over huset vårt. Han sniker seg opp, og ser to personer. En dame og en mann, og de kaster noe magi. Vi bestemmer oss heldig vis for å vente til dagen etter med å følge opp. Om Marek hadde forsøkt seg på noe overfor Meledien hadde han vært død der og da.
11. Tarsakh 1372 DR. En tung og trist dag. Selv om vi lærte mye kostet det alt for dyrt. Vi dro ut for å lete etter spionene. De hadde vært 4 stykker, sovet i telt og holdt seg godt skjult. Vi marsjerte hardt gjennom skogen, og tok dem igjen rett før de treffer veien, dessverre. Det var Meledien, en magiker og en Cyricprest. Shandri sier det var en 'tyv' også, men jeg glemmer det hver gang jeg tenker på hva som skjedde. De var mye bedre koordinert, og langt mer erfarne enn oss. Meledien alene ville sannsynlig vis drept oss i åpent lende. Hun var enormt stor, hadde en kraftig platerustning med Dragekultsymbol på, og en utrolig styrke. Ved hjelp av flaks, gode evner til å gjemme oss og at de tydelig hadde det ganske travelt med å komme seg av gårde overlevde alle unntatt Marek.
Det virket ikke som om Meledien kjente igjen eller til Marek, men Shandri kjente hun, og hadde ikke Marek satt kråkfot for henne ville hun drept Shandri, helt sikkert. Som det var klarte Shandri og jeg å gjemme oss i buskene og de andre fikk kommet seg unna. Vi fikk med oss liket av Marek, og jeg tok de andre igjen et stykke på veien hjem. Shandri var selvsagt helt knust og følte at det var hennes skyld. Det var bare så vidt vi klarte å overtale henne til å gå hjem.
Etter at vi fikk snakket med Cathalandra i tempelet fikk vi buksert Shandri til vertshuset, og jeg overnattet utenfor døren hennes. Hun sov heldig vis hele natten.
12. Tarsakh 1372 DR. Cathalandra klarte å vekke Marek til livet, og hun var helt tom for krefter. Det er fantastisk hvor mye hun er villig til å ofre og risikere for oss. Hun ba oss vente til dagen etter med å fortelle hva som hadde skjedd. Som for å hilse Marek velkommen tilbake var dette den første virkelig fine vårdagen med sol og varme i år.
13. Tarsakh 1372 DR. Vinteren tok igjen med sterk vind og regn. Vi fortalte Cathalandra alt om det som har skjedd. De andre har fått med seg litt andre detaljer enn meg, blant annet brukte Cyricpresten noe som kunne se ut som en drageskjellrustning og det ene sverdet til Meledien er et drow-sverd. Når vi sjekket ut gravhaugen hadde noen vært der og gravd, ikke mye, men litt, og i dragekulttempelet i buskene har de vært og åpnet opp den stengte gangen. Vi stengte både gangen og lemmen så godt vi kunne. Det virker ikke som om de hadde fått gjort så mye, men det var vanskelig å si. Og det er vanskelig å gjette hva de ville.
14. Tarsakh 1372 DR. Det var mer storm, og de som dro inn til byen fikk vite av Silas at den fyren som ingen klarer å huske hadde vært innom denne gangen også. Det er sikkert tyven til Meledien, og da er det vel ganske sannsynlig at Meledien er den som drepte Halron.
16. Tarsakh 1372 DR. Første omtale av Berandor av Jernklanen. Stormen avtok i løpet av dagen før, og denne kvelden kom Delmuth innom og uttrykte sin bekymring for at Berandor ikke var kommet. Han gikk selv ned på den Gylne Hane for å undersøke, men fant ikke ut noe.
17. Tarsakh 1372 DR. Jeg brukte det meste av dagen til å rote omkring i Hap etter olje, pigmenter og pels egnet til å lage pensler av, men stedet er totalt tomt for noe av interesse. Vi bestemte oss for å undersøke Berandors forsinkelse for Delmuth etter at Grimm fikk han til å innrømme at han var skikkelig bekymret. Når jeg spurte Elphron om han hadde en bue til overs for Marek tilbød han oss å låne sin egen, men jeg anså det ikke som nødvendig. Jeg kan klare meg uten bue, og Marek kan bruke min. Det var en spesiell følelse å få tilbudt noe fra Elphron som sannsynlig vis er noe av det mest verdifulle han har. Vi setter spor etter oss.
På Den Gylne Hane var det ikke mye oppløftende nyheter å finne. Bortsett fra en svært tungt væpnet karavane er det bare jerntronehandelsfolk som har kommet gjennom. Det har vært svært lite handelstrafikk i år.
18. Tarsakh 1372 DR. Vi reiste veien sørover til Blackfeather Bridge og tok inn på vertshuset Løven og Kobraen. Berandor var der den 8. Tarsakh og reiste videre nordover alene. Det var klart at noe hadde skjedd ham mellom der og Hap.
19. Tarsakh 1372 DR. Vi var en tur innom landhandelen før vi reiste nordover igjen, og under over alle undre, de hadde faktisk både litt olje og noe pigment. På veien nordover reiste vi sakte og så oss godt om etter spor, avstikkere som har vært i bruk med vogn og slikt. Marek er flink med spor, så det gikk faktisk relativt greit unna likevel. Midt på dagen møtte vi en av Illmeths rytterpatruljer. Det var 10 tungt bevæpnede ryttere, og de forhørte oss om hvor vi skal, hva vi gjør på veien og slike ting. I det vi skulle slå leir på kvelden fant Marek noen skjulte spor som tar av fra veien. Vi holdt bedre vakt enn vanlig og hadde en bålfri leir.
20. Tarsakh 1372 DR. Vi snek oss fremover i skogen etter sporet, og ganske snart ble det klart at det hadde vært en del trafikk innover her. En kilometer eller to inn i skogen fant vi et forlatt Sembisk herskapshus. Marek og Shandri mente begge at det er vanlig i området. Angrepet gikk ikke helt bra. Det var en magiker der og en meget dyktig tyv. Samt en bande vanlige røvere. Vi splittet oss og fikk ikke fokusert tilstrekkelig. I tillegg ble vi oppdaget før vi angrep. Om det skyltes at Shandri og Marek ramlet i dammen eller at vi andre ikke klarte å snike stille nok er uklart. Det hele ble bedre når vi kom på at de fleste av oss ser i mørket og dermed slukket alle lysene i huset. Fienden så ikke i mørket…
Om vi vant eller tapte føltes uklart etter kampen, men røverne flyktet og vi var igjen, så nå i ettertid tror jeg vi kan si at vi vant. Det var rett etter denne kampen jeg første gang så Shandri bruke nekromagi. Grimm hadde blitt hardt såret av tyven etter at han insisterte på å sloss med en av mørkets tjenere i et magisk mørke. Han burde hatt bedre vett. Shandri skulle helbrede ham så godt hun kunne, men han var i realiteten allerede død. Hun sier selv at hun følte kreftene komme inne i seg, og at det var krefter kan jeg gå god for. Alt i meg protesterte på det som skjedde, men hun vekket Grimm til livet, eller kanskje heller stoppet sjelen hans fra å dra. Vi fant mer ut om det senere.
I tillegg til Berandor, som viste seg å være en slektning av Grimm, fra Jernklanen, var det to sembiske handelsfolk fanget: Terlac og Adriana. Vi ryddet opp og tok med oss alt av verdi.
Om natten overnattet vi på Den Gylne Hane, og jeg drømte. Jeg husker ikke alt jeg drømte men jeg vet at jeg var hos Sûne i Hennes himmel. Hva som skjedde er uklart, men jeg hadde den samme følelsen av lys og Sûne som den gangen hun snakket til meg. Og hun var fornøyd med meg. Jeg var på vei i riktig retning. Det er en utrolig god følelse bare å tenke tilbake på det. Det siste jeg husker er hvordan Sûnes flammer og ild omsluttet meg og fylte meg og renset meg med en uendelig smerte og en uendelig lykke. Jeg er på rett vei.
21. Tarsakh 1372 DR. Vi fulgte Berandor til Hap. Dvs jeg fulgte ham til Hap mens de andre startet på veien til Essembra. Jeg tok dem ganske fort igjen, og med litt hard trasking og Tammith på ryggen til Sintaron nådde vi Den Rasende Okse ved solefall.
Denne kvelden var det Shandris tur til å ha nyheter til oss andre. Hun har snakket med Terlac og Adriana og fått en del nyheter hjemmefra. Det går rykter om at hun er forsvunnet, og om at broren hennes er drept. Om han er vekket igjen eller om forsøket var mislykket er usikkert. Broren heter Gracen, og hun lurer på om han kan ha sendt brevet med den første leiemorderen. Det var likevel ikke de interessante nyhetene:
I natt møtte hun Anubis. Hun våknet om natten og han var i rommet hennes. Det var ikke en drøm for Marek så ham også. Han gikk på to og forsøkte å kommunisere med en slags tegnspråk. Nå har vi fått tolket dem, men på det tidspunktet visste vi ikke hva det betød. Da hadde vi vel vært enda mer skremt av hendelsen. I tillegg har Shandri oppdaget at hun kanskje ikke har klart å finne ut av amuletten sin likevel. Kreftene hun har tillagt amuletten virker uten den…
En morsommere hendelse denne kvelden var å treffe på Ivana, en tyrprestinne med hennes tre følgesvenner Perdel, en bard, Adry magiker og Undrel en jeger. De er nesten ferske eventyrere fra The Vast, og skulle til Essembra for å jakte svartalver. Vi snakket med dem, og klarte å overtale dem til å slå følge neste dag, noe de sikkert er glade for nå i ettertid.
22. Tarsakh 1372. Det virker litt som om
hver måned skal ha en dag da alle ting skjer. Dette var dagen i Tarsakh. Det
startet pent og rolig med en halv dags reise opp til Tempustempelet. Følget til
Ivana var utålmodige etter å komme seg av gårde, men vi overtalte dem til å
vente på oss, og reddet sannsynlig vis livet deres uten å vite om det. Tammith
og Borovic snakket med Nathan, Generalpresten, og han påstod at Tammiths evne
til berserkgang helt sikker ikke hadde noe med Tempus å gjøre, men kanskje med
en monstrøs gud som Grumsh! Som om ikke Tempus er selve gudommeliggjøringen av
barbarer og barbari? Kamp for kampens egen skyld og ødeleggelse alle veier.
Nathan burde ha brukt hjelm når han trente, så kanskje hodet hans hadde vært
bedre.
I messen fikk hele menigheten en visjon fra Tempus. Tammith så seg selv og
Borovic på Haptooth Hill med palisaden ferdig rundt Hap. De hørte trommer og
etter hvert så Tammith en stor hær komme østfra med wyverns flyvende over og
masse banner. Hun mente sikkert å ha sett minst et Bane banner. Borovics
visjon var mindre tydelig og var et varsel om en stor konflikt som kommer, og
vil kreve mot og dyktighet. Det hadde visst skapt litt liv og røre i tempelet…
Når vi dro videre mot Essembra møtte vi
to Tempusprester i frisk springmarsj. De varslet om at noen har blitt overfalt
lenger fremme og ber oss være forsiktige. Vi er forsiktige, og finner Illmeths
rytterpatrulje tilintetgjort: 8 mann er drept på stedet av noe Tammith mener er
en ’Ice storm’, og en ganske kraftig en også. To andre er drept litt lenger
borte av et svært mektig lyn. Marek finner tegn etter folk, spesifikt to
grupper. Den første har hatt en magiker som har tatt de fleste, og den andre
gruppen har hatt magikeren som har kastet lyn. Et stykke lenger borte i veien
finner vi den siste av rytterne. Han er blitt drept av en gigantisk wyvern
eller en “liten” drage. Det stinker dragekult på flere mils avstand. Den
nærmeste bonden har sett noe han mener er en svart drage, men lite annet. Han
har heldig vis for seg selv holdt seg i skjul.
Vi rir så inn til Essembra for å varsle, og får nok en overraskelse: Når vi rir
inn til Watchful Eye for å overnatte er hele fellesområdet for telt fylt av en
handelskaravane. Fra Zentharim! Vår første tanke var at Essembra hadde falt,
men det er “bare” en handelskaravane på vei til Cormyr. Bortsett fra Marek
var det ingen av de andre som tenkte på at Essembra kunne ha falt. De
hadde tenkt å dra rett opp til borgen og snakke med de som måtte være der uten å
undersøke først.
Når det var avklart dro vi opp til borgen for å rapportere til Illmeth. De hadde doblet vaktholdet, og det var separatvakter ved muren og i blokkhuset. I tillegg fløy banneret til det Blå Kompaniet fra Baldur’s Gate over en av kasernene. Illmeth var et interessant møte. Han virker som en god soldat og leder, med et merkelig fatalistisk syn på verden. Når han mottok nyheten var han langt fra fornøyd, men når Morval sa noe om soldatene som ligger ute på veien sa han ’E dem dau, så e dem dau.’ Det er vel en fornuftig og vanlig holdning blant gode generaler, men det var uventet at han sa det så direkte med folk til stede.
Vel tilbake på The Watchful Eye møtte vi Rielane og Voroslav som, på samme måte som Tammith og Borovic, er på reise. Tammith snakket med dem en liten stund, og de kommer kanskje innom oss på veien, hvis Hap blir deres vei å dra. Så vil Tammith snakke med oss på rommet.
Denne gangen var det seg selv og Borovic hun ville snakke om. Borovic er høyadelig og strengt tatt arving til toppjobben i den rashemske hæren, eller noe slikt. Faren hans er en av de største rashemske heltene på mange hundre år. Tammith er en eller annen form for lavadelig, så vidt jeg forstår. Problemet er at Borovics navn er kjent for alle rahshemi. Og at Borovics familie var imot at han skulle reise med Tammith og helt sikkert vil motsette seg ekteskapet. Det var på kvelden her hun fortalte om visjonene også.
Shandri fikk forresten fortalt at hun har jobbet her tidligere i løpet av dagen en gang, og det er kanskje grunnen til at vi fikk rimelig og god overnatting.
23. Tarsakh 1372 DR. Denne dagen ble tilbrakt først og fremst med å snakke mer detaljert med Illmeth og lederne for Det Blå Kompaniet. De er leid inn av Illmeth, ser det ut til, og det er betryggende. De er flinke. Vi snakket med Illmeth om mye forskjellig men det som jeg merket meg mest med var at Marek unnlot å si noe som helst om Meledien og at hun er dragekult. Vi får en takk fra Illmeth for rapport og røverbanking og beskjed om at dersom ingen gjør krav på tyvegodset innen en måned vil han sende det til Hap. I tillegg får vi et brev til Elphron.
Så solgte vi alvehjelmene for en god slump penger, og jeg brukte litt tid til å se på Zentharim karavanen.
De var mellom 70 og 80 mann og 18 vogner. Det var ikke alle som var soldater, og det var også ganske klart at ikke alle soldatene var vanlige vakter. Jeg la også merke til at det kom en delegasjon fra Tempustempelet for å snakke med Illmeth.
24. Tarsakh 1372 DR. Zentharim dro sørover.
25. Tarsakh 1372 DR. Vi hentet de varene vi har bestilt, og alle er godt fornøyd med leveransen. Så dro vi hjemover og hadde en velsignet begivenhetsløs tur.
28. Tarsakh 1372 DR. Vi har kommet hjem og leverer brevet til Elphron og gjennomfører et pek vi har tenkt på en stund. Shandri og jeg kommer til Elphron med en fabrikkert nyhet om at vi har funnet spor etter Zentharim i dragekulttempelet. Elphron er en begredelig skuespiller, men om det bare får ryktet til å gå er jeg fornøyd.
29. Tarsakh 1372 DR. Vi hadde utdrikningslag for Borovic. Støyende, fuktig og sent. Skikkelig slik det skal være. Langt på natt kom det et tre alver inn. Det var Karator og to venner av ham. De er vel kommet for å feire Greengrass, tenkte jeg, og ofret ikke en tanke på at Arkath kanskje var med også. De var ikke så veldig festende av seg.
30. Tarsakh 1372 DR. Jeg har en overraskende lett bakrus, og får vite at jo da, Arkath hadde kommet om natten, og nesten skremt livet av de andre, som våknet av at noen ’snek seg inn i huset’.
GreenGrass 1372 DR. Været var nydelig og kirken smekkfull. Det var reservert plass helt foran for oss. Fokuset for seremonien var Lathander og Chauntea og særlig fokus var det på fruktbarhet og grøde. Egentlig litt for stille etter min smak. Litt bondsk og traust. Men så ble det bryllup. Battlelord Illien fra Tempustempelet var kommet nedover og startet seremonien med en velsignelse og oppfordring i Tempus’ ånd om å gi hverandre styrke og beskyttelse. Litt sært kanskje med en bryllupsvelsignelse fra krigsguden, men det er slik Tammith ønsket det. Så skulle Marek og jeg gå god for at det ikke er noen innsigelser mot ekteskapet. Det føltes helt riktig å stå i Lathanders kirke under Lathanders Blod å lyve for at kjærligheten skulle vinne frem. Jeg tenkte ikke engang over at det ikke skulle være ritig før noen dager senere. Og uansett om det kanskje ikke var strengt tatt sant at det ikke finnes noen innsigelser mot brylluppet, så vet jeg ikke om noen gyldige innsigelser. Etter at vi gikk god for at det hele var greit velsignet Cathalandra ekteskapet ved hjelp av Lathanders Blod. I hvert fall var Blodet aktivt under velsignelsen. Det pulserte og lyste. Så var det gratulasjoner og gaver.
Fra Grimm og Shandri fikk de gaver og en sang og fra andre folk fikk de masse smågaver. Det kan se ut som om de har samme tradisjon her som hjemme om at man må gi noe til brudeparet slik at de får en god start.
Jehlonna var kommet for å underholde, og hun er virkelig flink. Og pen. Og hyggelig. Jeg kan forstå at Shandri synes hun er flink også til å fekte med ord, men det er da ikke noen grunn til å mislike henne. Jeg misliker da ikke Shandri fordi hun er flink med ord, og jeg håper ikke hun misliker meg fordi jeg er det.
Jeg fikk ikke med meg alt for mye av festen, men desto mer hyggelig tid med Jehlonna. En særdeles vellykket feiring av Greengrass.
1. Mirtul 1372 DR. Mens jeg hadde en god morgen på vertshuset hadde de andre funnet problemer. Borovic fant spor bak huset og det kan se ut som om noen hadde forsøkt å komme seg inn. Det er visst de samme ’4 med en halfling’ som vi har sett spor etter før. Vi fulgte etter dem inn i skogen, men de hadde skjult sporene godt, og vi snudde fordi natten falt på. Det hadde vært kjekt om de to siste også kunne se i mørket. Det ville gi oss en stor fordel og et overraskelsesmoment overfor slike grupper.
2. Mirtul 1372 DR. Denne dagen snakket vi med Abernati. Vi fortalte om alt som hadde skjedd og Abernati hadde noen ting han følte var viktig:
Ellers var han usikker på om vi ville finne ut så mye i High Moon, men det var ikke noe bedre alternativ.
Så var det noen spesielle ting, som vanlig. Shandri fortalte om møtet med Anubis og når Abernati lurte på om hun ville vite mer valgte hun å la alle høre det han hadde å si. Akkurat da kunne jeg forgylt henne. Informasjonen var ikke like oppløftende. Det som skjer er at Shandris krefter våkner. De kommer fra familiens opprinnelse, men det involverer guder direkte. Det er krefter som er i kategorien ’makt over liv og død’. De kommer ikke til å gå bort. Enten kan hun beherske kreftene eller bli behersket av dem.
Så snakket Tammith om sin visjon og om hvordan hun fikk den når hun tok i Borovic. Det han sa da bet jeg merke i: ‘Gudene vil gripe inn men de har begrenset makt’
Og til sist så hadde han en idé om at det finnes en bok om Pokalen. Den er ved Myth Drannor, og vi er vel ikke helt klare for en tur dit ennå.
Han advarte også om at dersom røverne vi sloss mot er dragekultister kan de ha vandøde eller levende drager tilgjengelig.
Og jeg fikk endelig vite at jeg kan ta av meg amuletten inne, ’uten at det vil hjelpe meg noe særlig’. Hvilket betyr at jeg må gjøre morgenritualene mine utendørs fremdeles. Det er uansett noe forfriskende med å stå utendørs om morgenen etter et godt bad og nyte hvordan verden våkner, skjønnheten til en sommerfugl eller et ekorn og kanskje få malt litt videre på et motiv som kan bli vakkert en gang.
3. Mirtul 1372 DR. Innedag. Det var orkan og uvær ute, men jeg har klart å få skrapet sammen nok malesaker til at jeg starter på bildet jeg lenge har planlagt av Tammith og Borovic. Jeg har ikke helt bestemt meg for landskapet og rammen ennå, men jeg er temmelig sikker på at det må bli en kampscene. De passer ikke inn i en rolig og romatisk scene. En mulighet er å se dem skrått forfra mens de blir angrepet oppover en bakke. Da kan Borovic stå foran og nedenfor uten å dekke til Tammith. En annen mulighet er å velge enten et bilde fra siden eller en av de teknikkene vi trener på hvor Borovic dukker unna i det Tammith sender av gårde noe magi. Jeg starter forsiktig på skissearbeidet, uten at jeg klarer å bestemme meg helt. Jeg får ikke helt tak på hvordan jeg bør fremstille Borovic uten at han blir seende ut som underordnet Tammith. De må se likeverdige ut.
4. Mirtul 1372 DR. Vi snakker med Elphron om at vi skal til High Moon og drar direkte. Vi når Den Rasende Okse om kvelden.
Reisen videre til Ashabenford var stort sett hendelsesløs, bortsett fra noen småting. Det var en unormal varm vind fra nord (av alle steder) de første dagene etter Essembra, og ved paktsteinen så vi langt i øst noen digre flygende skapninger. Det er vel bare drager som kan bli så store og fly.
9. Mirtul 1372 DR. Vi kom frem til Ashabenford. Jeg la merke til at Marek ikke forteller vakta om de flygende vesenene vi hadde sett. Er det noe med dragenaturen han har nevnt som gjør at han holder tett på hemmeligheter? Vi dro tvers gjennom byen til White Hart Inn, hvor vi fikk en hjertelig velkomst. Grimm og jeg stallet opp hestene, og når vi kom tilbake hadde Shandri og Marek gått på bakrommet med ’Onkel og Tante’, sikkert for å presenteres. Tammith og Borovic krangler. Jeg og Grimm drikker øl og har det muligens best av samtlige.
10 Mirtul 1372 DR. Jeg får i løpet av dagen en følelse av å være enig med Marek om at Ashabenford er et bra sted. Jeg får sett hele stedet, og under over alle undre: Jeg får kjøpt et malersett og et rimelig bra utvalg i skikkelig pigment. I tillegg har de stasjonert en ryttergarnison her, og jeg får til og med lov å trene med dem. En skikkelig bra dag.
11. Mirtul 1372 DR. Vi reiste med en karavane nedover langs elven til Rosefallene, og der ventet vi på mulighet til å få båtskyss nedover.
15. Mirtul 1372 DR. Etter bare en dag venting kom lekteren oppover og Shandri og jeg forhandlet en lang stund med Morwen den Røde. Det var artig å kunne gjøre slikt igjen, og ikke minst artig med en flink medspiller og en god motpart. Vi endte opp med en pris som fikk Grimm til å himle med øynene: 3 kobber per fot per dag. Grimm har ikke sans for finessene med handel siden han ikke ser det vakre i den typen priser. Alt i alt fikk vi en god avtale. Men mens vi forhandlet hadde ting skjedd:
Krangelen mellom Tammith og Borovic i Ashabenford hadde vært om det å reise med båt. Borovic vil ikke reise med båt i det hele tatt, og i hvert fall ikke når Tammith ikke har sagt fra men ’forsøkt å lure ham’. Så for å bøte på problemet sendte hun Grimm for å overtale Borovic. Grimm derimot liker heller ikke vann, den dvergefordommen min stemmer i det minste, så i stedet for å overtale Borovic bestemte han seg for at det var en glimrende anledning til å gå selv også. Når Tammith oppdaget dette sendte hun så den veltalende Marek for å overbevise de to stabeisene, og det var situasjonen når de to av oss som kanskje kunne overbevist ham kom med en god pris på båtturen. Det ble en himla huskestue. Shandri var sint fordi ingen hadde sagt noe før vi forhandlet i over to timer, Tammith fordi Borovic ikke ville ta båt, Grim fordi de ikke kunne gå og alt i alt var vel Mareks tilbakelente og min mer eller mindre utestengte posisjon de som kranglet minst. Til sist brukte Tammith et eller annet maktmiddel og Borovic gikk med på å ta båt. Deretter drakk Tammith seg sanseløst full, og vi fikk lagt henne utpå morgensiden.
16. Mirtul 1372 DR. Avreise fra Rosefallene tidlig på morgenen med trykkende varmt vær og en Tammith som var mer bakfull enn en unggutt etter første natt på byen med storebror. Det så ut til å hjelpe betraktelig på Borovics humør.
17. Mirtul 1372 DR. Etter to dager på elven var det vel på tide med litt bråk for oss bestemte en eller annen makt seg for, så på natten ble vi overfalt av noen digre flaggermusgreier. Vi fant senere ut at det var “Nattjegere” en slags vesen fra Underdark. De fløy forbi og angrep i forbifarten, og forsøkte først å ta ut hestene. De hadde ikke regnet med oss, og nattsynet vårt. Vi fikk flådd et par stykker, men det var bortkastet arbeid, skulle det vise seg.
Morwen fortalte at det vanlig vis er svært rolig og trygt å reise på elven, og dette var det første overfallet på lenge. Vi fortalte ham ikke hvem og hva vi er.
18. Mirtul 1372 DR. Den som syntes vi hadde det for rolig bestemte seg for at vi kunne trenge litt mer "underholdning". En vannelemental fant ut at båten ville være mye finere om han snudde den rundt, og som sagt så gjort. Etter mye mas og mye jobb klarte vi å snu båten tilbake igjen, og takket være Tammiths amulettevne til å finne gjenstander mistet vi ikke så mye uststyr.
19. Mirtul 1372 DR. Vi kommer frem til Pool of Yemen på kvelden, og overnatter på Hesten og Grevlingen.
20. Mirtul 1372 DR. Vi leide småbåter og ble rodd over Pool of Yemen til stien som går mot High Moon. Det var bra for han som rodde Tammith, Borovic og Grimm at ikke Shandri var om bord i den båten. Han fortalte dem en røverhistorie om at man ror langs kanten for å unngå en kjempeblekksprut, og Shandri syntes ikke det var noe særlig at han skremmer vår vannredde venner enda mer. Så satte vi ut i skogen mot High Moon. Den første dagen møter vi en gruppe på 6 Tyrprester ledet av en Justikar. De ser ut til å være i skogen for å vokte stien og sørge for at folks parodiske oppfatning av Tyrprester bli bekreftet.
21. Mirtul 1372 DR. Det begynner å regne. Utpå dagen blir vi overfalt av et merkelig monster som Grimm og Marek i fellesskap konkluderer med at er en tohodet uglebjørnghoul. Jeg får for første gang vist de andre hvordan det er å kunne ri i kamp, og det fungerer svært godt. Særlig denne teknikken med å ri forbi noen jeg angriper så jeg kan bruke hestens fart som ekstra kraft hver gang. Ikke tålte utysket så mange lansestøt heller. Ideelt sett skulle vi hatt en kriger til som kunne skjerme de andre.
26. Mirtul 1372 DR. Vi kommer oss frem til High Moon uten store hendelser. Det var noen folk i båt nedover den strie elven i full fart en dag, og en eller annen tilnærmet usynlig skikkelse som jaktet ned en hjort en annen dag, men når vi ser High Moon gjennom høljeregnet så kommer en siste hindring: Elva går flomdiger. Det går med litt mas og kjas å få alle over, og jeg kunne godt ha visst at amuletten gjør meg flygedyktig før de problemene. Uansett, ridetreningen har gitt uttelling, så jeg avslutter overfarten med å ri rolig over.
Inne i byen er det første vertshuset fullt, men i det neste, Hulen, får vi leid rom. Bak disken står en pen blondine, men eieren er en dverg. Nok en Jernklandverg, denne gangen Dorn, og Grimm og han blir selvsagt straks venner. Heldig vis fører det til mye god mat og drikke på oss andre også. Jernklanen må være spredd for alle vinder, så mye folk vi treffer på derfra på de merkeligste steder.
27. Mirtul 1372 DR. Den første dagen i noe som helt klart er en by, om enn noe liten, viser meg at det er for lenge siden sist. Vi deler oss opp og ender til slutt opp med å gå både på markedet og besøke Kunnskapens Blader (Oghmatempelet) alle sammen. Det koster 15 gull per dag per bok for å lese her, men de er hjelpsomme med å finne den riktige boken for deg. Det mest interessante skjer likevel på markedet. Først ser vi gjengen med en halfling og 3 store, og når vi er på tur ut i de røffere områdene klarer en lommetjuvslask å sno til seg pungen min. Han har skåret et elegant snitt i jakken, og fisket den frem fra beltet jeg holder den festet til brystet med. Dermed: ingen malersaker og 40 gull mindre. Vakten kunne selvsagt ikke gjøre noe, men jeg syntes jeg kunne rapportere likevel.
På kvelden mens Grimm og Shandri satt og studerte Mulhorandiske håndalfabeter kom Danali, sjefen for hele tempelet, inn og lurte på om han kunne få høre på.
28. Mirtul 1372 DR. Grimm og Shandri har fått lov å studere gratis mot at Danali får være med. En kjempeavtale, synes jeg. Vi andre går omkring i byen. Marek og jeg besøker først Hansel’s Emporium hvor Corinne Blackraven, en pen mørkhåret dame, driver en butikk med alkymiske og magiske saker av ymse slag. Hun har drevet med slike salg som amuletten før, så hun overleverer en kvittering og ber oss komme tilbake neste dag.
Så drar vi til The Royal High House og ser på bue til Marek. De kan skaffe og forsterke en slik bue han vil ha, men vi bestemmer oss for å tenke over det.
Hos de studerende har Tammith fått vite hvor boken hun ønsker å lese er. Den er hos Terimen Ulat, Lord of Deepingdale, men det har visst skjedd noe der oppe som gjør at det ikke er lurt å besøke ham nå. Og det var vel bare en flik av sannheten viste det seg.
Det var en koselig kveld med de etter hvert nesten vanlige betroelsene. Tammith forteller at det hun søkte svar på i tillegg til tingene omkring å være aasimar, var det båndet jeg hadde oppdaget mellom henne og Borovic. Det er et mentalt bånd mellom dem som de blant annet kan snakke over. Det er bare noen svært få tilfeller registrert og man har forbundet det med felles skjebner og felles fødsel og død og slike ting. Ingen ting av det ser ut til å passe på Tammith og Borovic, men det skulle kanskje stå noe mer i en bok som Lord Terimen har.
Så forteller Shandri og Grimm hva de har funnet ut. Det Anubis sa var noe på gudenes eldgamle alfabet. Det er et skapende og guddommelig språk. Tid er litt vanskelig, muligens fordi det er et skapende språk og da blir alt til når det sies, og dermed er alt nåtid? Uansett, det han (Anubis) sa var omtrent:
Eldgamle Krefter
Slektens Evige Bånd
Du skal vekke oss (eller har vekket
oss).
Jeg hilser (som en likeverdig, eller
tilber) deg
Intet nytt under solen (et eller annet
Mulhorandisk uttrykk eller ordtak?)
Jeg er (eller var?) ikke her.
Det siste er muligens bare Anubis’ måte å dra på. Er språket skapende så kan han kanskje teleportere vekk bare ved å si at han ikke er et sted?
29. Mirtul 1372 DR. Jeg snakker med Corinne igjen, og hun vil gjerne kjøpe amuletten, men ikke for den prisen vi trenger. Hun lurer så på om vi kan hjelpe henne med å se etter en handelsmann. Han er en blond mann i 20-årene som heter Dumban. Hun hadde forventet ham til High Moon nå. Han burde kommet via Bellhold. Vi lover å forsøke å finne ut hva som har skjedd med ham.
Når Grimm og Shandri har snakket litt med Danali blir vi alle hentet til Kunnskapens Blader. Der får vi vite at boken Tammith skulle ha er i biblioteket til en gammel, mektig (og død) magiker. De har vært oppbevart av Lord Terimen, men er nå stjålet. Vi diskuterer en del, og Grimm forsøker å kontakte Dumatoin for å få vite noe om hvem og hva og hvordan, men feiler. Vi blir deretter tatt med til Lord Terimen.
Han sier takk for et tilbud om å forsøke å hjelpe, og leder oss ned til der biblioteket har vært oppbevart. Det er et innfløkt og godt gjemt sted bak flere hemmelige dører og en mystisk gang med flere Will of the Wisp’er i. De kan bare styres av en av Imiril Iluashis blod. Vi finner lite spor, men Marek oppdager at det er en person som har gått inn men ikke gått ut igjen. En masse spekulasjon gir oss ingen gode svar.
I det vi kommer oss opp igjen blir Shandri overfalt av en masse mektig nekromagi. I gudeklassen i styrke, og hun vrir seg i smerter til hun besvimer. Vi drar tilbake til vertshuset hvor Shandri og Marek tar en tidlig kveld.
Nede i hovedrommet treffer jeg Jehlonna, til min store glede. Hun skal ha konsert på Eika og Spydet, og vi småsnakker litt før hun går videre. Tammith, Borovic og Grimm blir med på konsert. Det er holdt av et bord til oss og hun synger og spiller fløyte. Det er et forholdsvist røft sted, men Garm holder orden ved scenen og utkasterne i resten av rommet. Etterpå blir jeg invitert på bakrommet og vi drikker vin og har det hyggelig. De andre gikk vel hjem ikke så altfor sent.
30. Mirtul 1372 DR. På oppdrag fra Lord Terimen og Danali foretok vi noen undersøkelser omkring i byen. Shandri spurte en masse rundt, men det eneste vi egentlig oppnådde var at hun ble gjenkjent av en Rintil Highcastle. Det er en mindre viktig person i en mellomstor handelsfamilie, og vi håper det ikke er altfor farlig at han vet om at hun er i High Moon. Kanskje det til og med er en fordel om folk skulle lete etter henne.
Utpå ettermiddagen klarte Danali å få tak i en ny scroll med “Commune” så Grim kunne forsøke igjen å spørre Dumatoin om tyveriet, tyven og bøkene. Det vi klarte å finne ut var at det ikke er en mann som har stjålet dem. Bøkene er ikke i Faerun (ingen stor overraskelse) og tyven har stjålet dem for seg selv. Og mer oppløftende så er verken rødmagikerne eller dragekulten involvert. Grimm og Danali spekulerte også litt på hvorfor og hvordan tyven hadde skjult seg for Oghma men ikke fra Dumatoin.
1. Kythorn 1372 DR. Tammith starter dagen med å bruke amuletten til å søke etter bøkene, uten å finne dem. Så blir Borovic og jeg med henne ut for å handle. De andre snakker med Danali og gjør en masse undersøkelser, blant annet avhør av noen vakter og Corinne. Hun har nemlig en kjæreste i vakten. Utover ettermiddagen spinnes masse teorier og muligheter, men det mest håndfaste er at magikeren som samlet biblioteket hadde en kvinnelig lærling, Shaunil Tarm. Hun vet ingen hvor er, men hun kunne fått biblioteket om hun ville, sannsynlig vis. Og det går ikke å kontakte henne fordi hun har artifakten ’Belt of Stars’, som ingen riktig vet hva gjør ut over at hun blir umulig å spore opp med magi.
På kvelden går jeg på konsert med Jehlonna igjen sammen med Tammith og Borovic, men hun legger ikke merke til meg. Uansett er det godt å høre på henne. De andre oppdager en mann som spør etter de fire eventyrerne vi har stiftet altfor tett bekjentskap med, og følger etter ham. Det virker som om han er en viktig oppdragsgiver for dem, nesten som Abernati er for oss.