De tre ekstra tegnene som vi må ha på norsk skaper mange problemer når man bruker en datamaskin. I PC-verdenen har man etterhvert klart å overvinne de fleste problemer, mens Unix-verdenen helst har unngått problemet (for eksempel ved å la alt foregå på engelsk).
Etterhvert har man i stadig større grad tatt i bruk ISO-8859 serien av 8-bits tegnsett, basert på Digital sitt MCS. De fleste applikasjoner vil spise disse tegnene like bra som alle andre, men de gir store problemer på ``bunn-nivået'' - input fra tastatur og kommunikasjon ut.
Det største problemet er vanligvis løst straks man har en arbeidsstasjon med X og et fornuftig tastatur. Ofte må man sette opp tastaturbindinger for hånd, men med X er dette heldigvis ikke noe stort problem - man har egne verktøy for dette.
Dersom man bruker emacs og latex (hver for seg eller sammen) kan også disse settes opp til å håndtere ISO 8859-1 rimelig enkelt. Her finnes det flere forskjellige ``patch-kits'' ute og går - det er ikke særlig mye som skal til. tcsh har også innebygd støtte for ISO 8859-1, slik at man om ønskelig kan bruke norske bokstaver i filnavn e.l.
Straks problemene lokalt er løst, oppstår dessverre transport-problemet. Mail er definert som en ``ASCII only'' protokoll, og dette kan man ikke forandre på lokalt - det trengs en redifinisjon av mail-protokollen for å få dette til å virke skikkelig. Inntil videre er det vanligste å kode de norske tegnene som 7-bits ASCII-tegn. Hvis dette blir gjort riktig, kan man i det minste gjøre problemet usynlig for de lokale brukerne som kommuniserer seg i mellom - men vi må nok dessverre se fram til en lang periode med problemer før vi trygt kan betro våre norske bokstaver til nettet i viten om at de kommer riktig fram.