Det er håpløst, og vi gir oss ikke

En poetisk endetidsfabel med sidesprang

«Den grønne øya» er en naturlig videreføring av tidligere ambisiøse romanprosjekter. Men til sammenligning med de foregående er dette for et kammerdrama å regne. Klodens fremtid er knapt på spill, vi er forbi det punktet, dette er en endetidsfabel med i alt fem aktører.

Boka er skrevet i dagboksform av selvlært klimaforsker Hans Zolon, som fortsatt har en kjæreste i sitt hjemsted ved Bodensjøen, men som har foretatt en ekspedisjon fra de brunsvidde markene der - ut til havet. For å se om han kan finne positive trekk ved utviklingen som han kan bringe hjem til sin kjære.

Han bosetter seg i en hule med utsikt til havet, foretar målinger av lufttemperatur (sjelden under 40 grader) og finner en vannkilde i ørkenlandskapet der han dyrker skvallerkål og dreper en og annen geit som oppsøker vannkilden.

I den nærliggende forlatte og utplyndrede nabobyen finner han tre overlevende i nærmest komatøs tilstand i Harrys bar, der brennevinslageret ikke er helt tømt og de kjører Star Wars-filmene på repeat. Hovedpersonens navnelikhet med Han Solo vekker begeistring, og referansene til film og amerikansk kultur begrenser seg ikke til baren og hovedpersonen. De tre gjenlevende i byen heter nemlig Allen, Ernest og Fanny H, med sine likheter med en kjent regissør, en kjent forfatter og gledespiken Fanny Hill.

Men selve omdreiningspunktet i fortellingen er ankomsten av den siste personen, nemlig en nyfødt baby som Zolon får eneansvaret for og som han gir navnet Aniara. Navnet er åpenbart basert på Harry Martinsons klassiske science fiction-diktsyklus fra 1956 om et jentebarn det knytter seg store drømmer, men null fremtid til.

Zolon dedikerer hele sin tilværelse til å sikre Aniara, selve symbolet på en potensiell fremtid for kloden. I begynnelsen er han godt hjulpet av et restlager bleier og morsmelkerstatning fra badebyens apotek.

Sidesporene med gjengen på Harrys bar er ikke det som gjør inntrykk i denne korte boka, men det gjør de fascinerende, detaljerte praktiske beskrivelsene av Hans Zolons overlevelsesstrategi, og opplevelsen av hvordan hans liv får mening gjennom kjærligheten til og omsorgen for den lille jenta.

Forvent ingen happy ending, for Aniara har per definisjon et liv uten fremtid. Men hun kan få det fint den perioden hun får på en skakkjørt klode, og det får hun. Og det får også Hans Zolon.

Anmeldt av OLE JACOB HOEL