Ungdomsdikt Debutanten Gert Nygårdshaug åpner sin diktsamling med et dikt han kaller «Første flukt» (senere kommer det tre til). Det begynner slik: To tusen rødglødende øyneog så videre i den mest fantastiske virkelighetsflukt som det ikke er råd å følge noe steds hen. Samlingen har også mange andre dikt som domineres av store ord. De skal vel brukes de også, og kan ha sin berettigelse der dikteren skal tolke sin vånde over verdens elendighet, slik som for eksempel i det tidstypiske diktet «Ung verden». Alt for ofte bruker han også de store ordene om sin egen diktning og den har ikke dimensjoner som kan fylle dem. Det hender han også dikter rolig om forholdsvis almindelige ting og da røber han natursans og et ganske følsomt poetisk sinn. Dikt som «Et møte», «Nocturne», «Maximum» og flere, er eksempler på en ungdomsdiktning som kanskje kan utvikles til noe om bare dikteren kan beherske seg og sitt språkbruk. |