anmeldelse

Se opp for vinleggere!

Anmeldelse av Honningkrukken ved Knut Faldbakken i Dagbladet 26. november 1985.
Gert Nygårdshaug har i sine siste arbeider vist en stor og fruktbar interesse for kontroversiell "ukurant" viten og filosofi.

I fjorårets roman drev opptattheten av kvantemekanikk og oppløsning av tidsdimensjonen han ut i et eventyr som endte i det sunkne Atlantis. Men dette overveldet han slik at både form og stil fikk bære skjemmende preg av det. Boka var til tider jålete og eksaltert.
I årets roman greier han heller ikke å holde seg på jorda, det vil si, han kryper ned i de underjordiske huler han finner, om han da ikke utforsker gamle kirketårn. Og tar viktige avstikkere i tid tilbake til det gamle kretiske Knossos og den gåtefulle minoiske kulturen. Men denne gangen har han greidd, og det med glans, å smelte sine kunnskaper og fantasifulle innfall inn i en stram og logisk og framfor alt spennende og original handling. Så er da også romanen "Honningkrukken" høyst fortjent blitt premiert i Aschehougs konkurranse for spenningslitteratur.

Vinkjenner
Nygårdsahaug helt denne gangen heter Fredric Drum og er såvisst like forfengelig og selvopptatt som tidligere Nygårdshaug-helter har vært.
Men Fredric er altså finere restauratør og vinkjenner fra Oslo, og dermed passer dette liksom litt bedre med hele karakteren. Vinkjenneren er på smaks- og innkjøpsreise i det tradisjonsrike franske vindistriktet St.Emilion, og det er her en del uforklarlige forsvinningsnumre begynner å finne sted, etter hvert i betenkelig nærhet av Fredric selv. Og da han direkte trues på livet av ukjente gjerningsmenn og tydeligvis holder han under oppsikt, må han motstrebende begynne å beskjeftige sin kløktige hjerne med de mulige årsaker til at noen skulle ville han til livs her nede i Syd-Frankrike hvor han ikke kjenner en sjel, og hvor han bare oppholder seg på en uskyldig lystreise.
På sin innfallsrike måte får Nygårdshaug hele mysteriet til å dreie seg om vin. Vinproduksjon, årganger, merker, smak og effekt. Man blir tørr i munnen av å lese denne boka, om ikke alltid av spenning, så vintørst. At forfatteren har lagt ned atskillig tid og krefter i denne delen av research-arbeidet er åpebart.

Antikken også
Mens en vanlig historie om dødens rivalisering mellom franske vinbønder, politisk hat og familievendatta, ville vært for enkel kost for Nygårdshaugs appetitt på finslipt intrigemakeri. Den gode Fredric Drum studerer antikkens gåter også. Særlig er han opptatt av den minoiske kulturen på Kreta, det gåtefulle Knossos, ritene med ofringer av jomfruer til okser, skriften Linear B som ingen ennå har klart å finne nøkkelen til. Og selvsagt, forbindelsen dette har med oldtidens vinlegging. Og jeg tror ikke jeg røper for mye når jeg jeg antyder at svaret på mange spørsmål er å finne her.
Dermed kommer jeg fram til den eneste viktige innvendingen mot denne boka: Løsningen på gåten, forbryterens planer og handlinger er ytterst makabre, og de grusomme kjensgjerningene, når de til slutt blir avslørt, står i en ubekvem kontrast til den lette, ironiske tonen i boka for øvrig. Jeg kan tenke meg at dette måtte være juryens eneste grunn til å gi et så originalt sujett en annenpris.


Terje Røsten
12.05.98