|
Forfatteren Gert Nygårdshaug (51) og hans krimhelt Frederic Drum
har mye felles. Begge er nysgjerrige, de har sans for mysterier, vitenskap
og livets gode sider - mat og vin.
Da Gert Nygårdshaug skrev romanen "Nullpluss", om en mann som
innelåst i en
bumker spiser opp seg selv, hadde han det forferdelig morsomt.
Ja, han lo så han nesten datt av stolen. Dette forteller forfatteren
mens han gumler på et stykke stekt lever.
Nå er det riktignok fasanlever Nygårdshaug serverer,
tilberedt med
nennsom hånd på et kjøkken med utsikt til tre mål
tomt i Lier, en tomt
der fasaner faktisk boltrer seg mellom bærbusker og trær.
Og det er bare inne i mannens hode et kirurgisk presist "cuisine
macabre" holder hus. Fasanleveren er kjøpt og betalt på
et så
prosaisk sted som Liertoppen kjøpesenter.
- JEG VIL HELLER SE disse fuglene enn å skyte dem, sier
Nygårdshaug.
Som forfatter bor han i et originalt univers av vitenskap og magi, av logikk
og mystikk, av uforklarlige kriminalgåter og rasjonelle løsninger
- enten han nå skriver om regnskogene i Amazonas eller lar sin
sin matkyndige
detektivhelt, mesterkokken Frederic Drum, så å si gå
opp i røyk i Lommedalen.
Samme Drum gjenoppsto siden på mystisk vis - eller gjorde han det? -
i Nygårdshaugs høyst jordnære skrivestue, hvor
skribenten nedtegner
sine beretninger mellom ni og fire som en annen kontorist.
Hadde Gert hatt en tre-fire liv, kunne han gjerne tenkt seg å drive
en restaurant a la Drums "Kassarollen", om ham da ikke skulle ha operert
som arkeolog. En mengde interesser slåss som man forstår om
plassen inne i
forfatteren. Skrivingen kom først, alt fra barnsben av. Hans kreative
ambisjoner strekker seg likevel til over skrivebordet.
Vi har hollandaise og bearnaise, så hvorfor ikke en montennaise?
Problemet er å få sausen til å beholde gammelostpreget.
Jeg har sikkert gjort
hundre forsøk.
På dette tidspunktet har Nygårdshaug alt servert denne urnorske
osten
innrullet i spekeskinke som en liten aperitiff før måltidet.
Alle som tror de ikke liker gammelost, anbefales å prøve,
helst med en
støyt genever til, ifølge forfatteren, som for
øvrig selv har funnet
fram til forretten av av fasanlever dandert på salat med
solbærsaus til
SELV PÅ 70-TALLET, da revolusjonen sto høyt i
kurs på
universitet og blant forfattere, var Nygårdshaug kjent som en
mann som når helst kunne avsløre bruk av lugubre hermetikk
på hovedstadens bedre restauranter. Og lenge før Drum var
påtenkt,
brukte han sin fantasi på uortodokst vis til å bløffe
lærde
sensorer på Institutt for idehistorie. Gert Nygårdshuag
er mannen bak den relativt ukjente medisineren Schnorekeen fra
Nederland.
- Det var til mellomfag, og oppgaven handlet om åndslivet på
1700-tallet,
en gjennombrudstid for vitenskaper. Problemet var jeg ikke visste noe om
medisin, og jeg måtte ha med noe om det, så da kom jeg
på Schnorekeen, som
hadde bedrevet banebrytende arbeid innen faget. Jeg sto, og fortalte det
til medstudenter etterpå. Schnorekeen er siden blitt brukt i andre
besvarelser, også som von Schnorek. Så vidt jeg vet har alle
bestått,
sier Nygårdshaug fornøyd.
Siden har han vevd vitenskap fra kryptologi til kjernefysikk i romanene
sine. Iblant skriver han så man tror mannen har en hang til det
overnaturlige. Nygårdshaug sier han ikke tror på
annet enn at det er noe ikke skjønner.
- Fordi vitenskapen ikke er kommet så langt. Det ville
være rart om
vi visste alt. I vår del av verden har vi stor teknisk intelligens,
mens vår kollektive kognitive bevissthet er på et lavt stadium.
Fro meg er det paradoks at vi kan sende mennesker til månen,
og samtidig står menn og kysser en mur i Jerusalem, eller folk drikker
Jesu blod i kirken hver søndag. Naturreligionene er på
langt nær
så primitive. De harmonerer i hvert fall i forhold til natur og
miljø.
PÅ KJØKKENET FÅR naturens gaver lekker
behandlig ute i
Lier. En hovedrett av steinbit med fennikel og safran er under
oppseiling. Safranen er fra Marokko. Nygårdshaug er en reisende
forfatter, og det er når han farter rundt - i norske fjell
eller i Egypt på nitid jakt etter ingredienser til bøkene -
fyren virkelig jobber. Åtti prosent av forfatterjobben er gjort
når
Gert Setter seg til skrivebordet og meisler komplottene ut.
- Og Drum, får vi mer av han?
- Jeg bestemte fra første stund at det skulle bli ti bøker,
og de som gidder å lese alle, skal få en fin opplevelse til slutt.
Men den neste kommer ikke før om to år. Nå holder jeg
på med noe helt
annet.
Prøv en meny a la Drum først, og husk
for all del osten.
Ikke et
virkelig godt måltid uten, mener Gert Nygårdshaug.
Aperitiff
Gammelost innrullet i spekeskinke.
Serveres med genever.
Forrett
Fasanlever med solbærsaus.
Fasanlever må bestilles hos slakteren.
Stek leverstykkene i olivenolje med sllt og pepper til de er gyldenbrune.
Smelt fjellsmør i en kasserolle og visp inn to deler creme
fraiche og 1 del
solbærekstrakt. Smak, og pass på den er passe tykk.
Legg leverstykkene på en tallerken sammen med salat. Hell sausen
forsiktig rundt. Pynt med hele solbær og salvie.
Hovedrett
Steinbitfilet med safrankrem, fennikel og mandelpotet.
Safran får du på apoteket.
Stek passende porsjonsfileter av steinbit (ca. 250 gr. pr. person)
i panne.
Kok fennikelstykkene til de er passe møre.
Kok mandelpotetene og ta av skallet.
Lag en saus på følgende måte:
Pisk creme fraiche inn i smeltet smør og spe med fiskekraft.
Krydre med 1/4 teskje ekte safran og visp mens det koker.
La sausen stå ved siden av komfyren 1/2 time, kok opp igjen,
mens du visper.
Anrett en tallerken med fiskestykke, mandelpotet, fennikel
og saus. Pynt med krepshaler og grønt.
Oster
Stilton og hvit castello.
Dessert
Varme molter med lakkalikør over vaniljeis
Vin
Til forrett og ost:
Burgunder Charme-Charbertine 1989.
Til hovedrett:
Elderton, Barossa Valley 1994, australsk.
|
