Fillern, nå mister vi Gert!

«Ibsen og Hamsun klarte i stor grad å formidle sin samtids vitenskapsideer gjennom sin litteratur og sitt språk. Jeg har mye å lære». Sier Gert Nygårdshaug i etterord på sin nye roman. Men han er på god vei, det er han sikkert egentlig klar over - og det vil et antall stigende antall lesere være klar over også.
Vi som har fulgt Gert Nygårdshaug i noen år med stadig stigende fryd over en forfatter som har gått sin totalt egne veier og formulert sin egen agenda, vi bør være klar over at vi sikkert bør finne oss andre helter. Om vi da ikke klarer å nyte Nygårdshaug sammen med "den store hop" av bokklubbmedlemmer, som om han var en annen Dag Solstad eller John Irving. Gert Nygårdshaug er på vei til å bli den helt store helten i norsk litteratur.
Og ikke uten grunn, for han skriver ikke akkurat dårligere eller mindre inspirert ettersom årene går. I «Prost Gotvins Geometri» er han rundt kjente stier i Østerdalen, i en familiestruktur og et bygdesamfunn Nygårdshaugs lesere vil kjenne godt.
Far Kastor sørger for å endevende gårdseiendommen på jakt etter en nedgravd Hillmann varevogn modell 1934, mens yngstesønn prost Gotvin drar på sin første utenlandsreise. Til Santiago de Compostela for å søke nærkontakt med katolske mirakler.
Det skjer mirakler med Gotvin Soleng allerede i de første sider av første del der Gotvin møter en ung, vakker spansk kvinne - og livet allerede er i ferd med å endre karakter.
Gert Nygårdshaug har en personlig, noe omstendelig men likevel medrivende stilistikk. Han er en vitebegjærlig mann, og har hatt en tendens til å overdrive kunnskapsformidlingen en smule. Her holder han seg på matta, det hele blir underordnet et hovedmål: å fortelle en historie.
En god historie, men selvsagt med et bakteppe av vitenskap. Macody Lunds studier i kirkearkitektur og hans forgjeves kamp for å restaurere Nidarosdommen i en klassisk konsekvens stil blir koblet til Kristian Birkelands studier i astrofysikk, til Heisenbergs usikkerhetsprinsipp, til Vatikanets etterretningstjeneste - og Ikke minst til danska vikingeborgers felles geometriske struktur. Og tro meg, det blir litteratur av det. Gert Nygårdshaug er fabulerende, nyskjerrig, arrogant og hengiven. Handlingen er strukturert utifra Prost Gotvins mange reiser, og det skjer mye - veldig mye i denne romanen. Som er storstilt og utrolig underholdende. En kan kanskje innvende at Gert Nygårdshaug spenner de helt store problemstillingene i ansatsen av boka, og lar dem fisle litt ut i sanden på slutten. Men han er jo tross alt ingen astrofysiker , snarere en mer enn gjennomsnittlig habil forfatter - som bruker sin håndverksforståelse til å nøste sammen relasjoner og gi oss en skikkelig «og de levde lykkelige alle sine dagers ende»- slutt på sin rørende love story.
Gert Nygårdshaug kan ikke gi oss svaret på universets tilblivelse. Men han kan gi oss en skikkelig underholdende bok med happy ending. Det er ikke mange som kan det. Og nå kommer veldig mange snart til å si at de alltid har likt Gert Nygårdshaug og snart kommer de mest snørrhovne av oss til å si at vi likte ham egentelig bedre før. Da vi hadde ham for oss selv.