Solsystemet

Sola

Størrelsesforhold mellom sola og jorda:

• Hvis sola har diameter som lengden på et menneske, er Jupiter stor som hodet, jorda er da irisen i øyet.

Sola regulerer døgnrytmen sammen med jordrotasjonen.

Planetene

I rekkefølge fra Sola	Etter størrelse(stigende)
Merkur	Pluto
Venus	Merkur
Jorda	Mars
Mars	Venus
Jupiter	Jorda
Saturn	Neptun
Uranus	Uranus
Neptun	Saturn
Pluto	Jupiter

Planeter i fast form	Planeter i gassform
Merkur	Jupiter
Venus	Saturn
Jorda	Uranus
Mars	Neptun
Pluto

Månefasene

1. Nymåne(usynlig) 2. Nymåne sigd 3. Første kvarter
     4. Titltagende måne 5. Fullmåne 6. Avtagende måne
     7. Siste kvarter 8. Nemånesigd

Månen regulerer tidevannet: Flo og fjære

Månens gravitasjonsfelt deformerer havoverflaten på jorden til en ellipsoide.
Springflo og -fjære inntreffer når månen og sola påvirker havoverflaten på samme tid.

Formørkelser

Måneformørkelse

• en måneformørkelse inntreffer når månen ved fullmåne passerer gjennom skyggen jorden kaster utover i rommet, istedenfor å passere under eller over denne skyggen.

Solformørkelse

• oppstår når månen ligger mellom jorda og sola. Måneskyggen kastes mot jorden og formørker deler av overflaten. Også i dette tilfellet må de ligge i samme plan.
• delvis formørkelse forekommer også.
• sammenlignet med måneformørkelse er solformørkelse et uvanlig fenomen.

Årstidene

• årstidene oppstår på grunn av jordaksens hellningsvinkel i forhold til sola som er konstant gjennom hele jordens bane rundt solen.
• hvilken årstid vi har, bestemmes av jordens posisjon i banen rundt sola.
  • ulike deler av jorda vil utsettes for varierende strålingsstyrke i løpet av et år.
  • strålingen fra sola fordeles over et større område på jorda om vinteren enn om sommeren.
  • ved ekvator har en ingen markerte skiller mellom årstidene

For mer informasjon om solsytemet prøv Bill Arnetts "Nine Planets" på