Rettferdig krig

1.0 Innledning

Det jeg vil se på i denne oppgaven er hva som ligger i begrepet rettferdig krig og den historiske bakgrunnen for utviklingen av det.

2.0 Utviklingen av rettferdig krig-teorien

2.1 Fra Oldkirken til Augustin

Den som skulle legge grunnen for kirkens syn på krigen (som så meget annet) gjennom middelalderen og reformasjonen, delvis helt frem til i v†åre dager, var Augustin. Augustin innf›ørte begrepet den rettferdige krig (iustum bellum). Ifølge Augustin måtte krigen alltid være et middel til å oppnå fred, den måtte aldri bli et mål i seg selv. I et brev til manikeeren Faustus skriver han:

"A great deal depends on the causes for which men undertake wars, and on the authority they have for doing so; for the natural order which seeks the peace of mankind, ordains that the monarch should have the power of undertaking a war if he thinks it advisable, and that the soldiers should perform their military duties in behalf of the peace and safety of the community. When war is undertaken in obedience to God, who would rebuke, humble, or crush the pride of man, it must be allowed to be a righteous war;...."

(Hulett, s. 319).

Augustin skilte også mellom det å drepe et annet menneske som privatperson og det †å drepe som soldat. Han mente det fra tid til annen ville v‘ære n›dvendig † drepe for †å opprettholde lov og orden.

2.2 Luther og reformasjonen

Denne konflikten forsøkte Luther å løse gjennom sin teori om de to regimenter. Grunnideen er at Gud regjerer verden på dobbelt måte; som skaper og opprettholder og som frelser og forlø›ser. Skapergjerningen svarer til det verdslige regiment og frelsergjerningen til det †nådelige. Den kristnes plikt til lydighet ovenfor det verdslige regimente finner Luther i Rom. 13, 1-4:

"Enhver skal v‘ære lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud.... Styresmakten er en Guds tjener, til beste for deg. Gj›ør du det onde, har du grunn til å være redd. Det er jo ikke for ingen ting at den b‘rer sverd. Den er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde."

og i 1. Pet. 2, 13-14:

"Dere skal for Herrens skyld underordne dere under enhver myndighet blant menneskene, enten det er keiseren, den øverste, eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gj›ør det onde, og p†åskjø›nne dem som gjø›r det gode."

Luther ser så absolutt krig som et onde, men det er et nødvendig onde i en ufullkommen verden. I likhet med Augustin stiller han imidlertid det krav til krigen at den skal fremme rettferdighet og orden i verden. Om denne krigen sier han i "Whether Soldiers Too, Can Be Saved":(Hulett, s. 330)

"Therefore, such a war is only a very brief lack of peace that prevents an everlasting and immeasurable lack of peace, a small misfortune that prevents a greater misfortune"

Ifølge Luther har en en rettferdig krig når øvrigheten ser seg tvunget til å bruke sverdet for å beskytte landet, opprettholde freden, og verne folket mot overgrep. Ikke i noe tilfelle mener Luther det er rett †å starte en krig. Han avviser også enhver tanke om at en krig kan forsvares ut fra religi›øse motiv.

3.0 Rettferdig krig

1. Rett grunn

   Det må foreligge en utvilsom krenkelse av et lands rettigheter.

2. Rett autoritet

   Beslutningen om krig må være tatt av en lovlig utnevnt autoritet.

3. Rett intensjon

   Formålet med krigen må ikke gå ut over å opprette den konkrete krenkelse.

4. Proporsjonalitet

   De lidelser som befolkningen i de krigførende land p†åfø›res m†å ikke v‘ære ute av proporsjon med den lidelsen de ville bli utsatt for om krigen ikke ble ført.

5. Kan vinnes

   Det må være et rimelig håp om at krigen kan vinnes.

6. Siste utvei

   Alle metoder for å få til en fredelig løsning må ha vært prøvd.

7. Gjenopprettelse av fred

   Når krigen er over må det være et rimelig hå†p om at en vedvarende fred vil bli etablert.

For å illustrere dette vil jeg i avsnittene under gi et eksempel på en krig som etter min mening kan sies å være rettferdig og en som ikke er det.

3.1 Gulfkrigen - en rettferdig krig

Nå fulgte en periode med en massiv oppbygning av styrker i Saudi-Arabia. Sammen med stadig nye utspill p†å den diplomatiske fronten fortsatte denne frem til den 16. januar 1991. Ved midnatt denne dagen ble store allierte flystyrker satt inn mot taktiske og strategiske mål i Kuwait og Irak. Frigjøringen av Kuwait var i gang.

1. Rett grunn

   Rett grunn for krigen mot Irak hadde en hatt siden august 1990 da Irak invaderte Kuwait og erklærte at landet nå var en del av Irak. Dette var et helt klart uprovosert angrep på en selvstendig nasjon og et alvorlig brudd på internasjonal lov.

2. Rett autoritet

   Rett autoritet for angrepet på Iraks militære styrker hadde en gjennom de resolusjoner som ble vedtatt av FNs Sikkerhetsråd som åpnet for bruk av makt for † kaste Irak ut av Kuwait.

3. Rett intensjon

   Kravet om rett intensjon er oppfylt gjennom at målet for angrepet var å kaste okkupantene ut av Kuwait. Man hadde ingen planer om † erobre deler av Irak.

4. Proporsjonalitet

   Når en vil vurdere om de lidelser en krig for å kaste Irak ut av Kuwait ville være mindre enn de lidelser som folkene i regionen ville kunne bli påført dersom Irak fikk bli i Kuwait ustraffet, er det mange faktorer som m†å vurderes. Dette var ikke Iraks første uprovoserte angrep på et naboland. Gjennom sin krig med Iran hadde Irak p†åfø›rt også sivilbefolkningen store lidelser, bl.a. gjennom direkte angrep på kuwaitiske befolkningssentra, angrep som ikke tjente noen som helst militær funksjon. Landet har også vist seg villig til å benytte giftgass mot så vel ytre som indre fiender. Dersom Iraks aggresjon fikk passere ustraffet ville landet i fremtiden utgjøre en stadig større trussel ovenfor de andre statene i regionen.

5. Den kan vinnes

   Denne betingelsen er tilfredsstilt gjennom den styrkeoppbygging som fant sted i Saudi-Arabia frem mot krigsutbruddet.

6. Det er siste utvei

   I perioden mellom Iraks invasjon og de allierte styrkenes motangrep ble utallige diplomatiske fremstøt gjort for å få Irak til å trekke seg ut av Kuwait, men ingen av disse f›ørte frem. Heller ikke innføringen av strenge sanksjoner på handel og annet samkvem med landet hadde noen effekt.

7. Gjenopprettelse av fred

   Gjennom ved denne anledningen å vise Irak at aggresjon mot naboland ikke godtas av det internasjonale samfunn, og gjennom ø›deleggelsen av en god del av landets militære slagkraft, var håpet at en igjen kunne gjenopprette freden i regionen og i tillegg trygge den en stund fremover.

3.2 Vietnamkrigen - en ikke rettferdig krig

Den 30 april 1975 rykket nordvietnamesiske styrker under kommando av general Giap inn i den sørvietnamesiske hovedstaden Saigon. I USAs ambassade begynte man febrilsk å ødelegge sensitive papirer, mens helikoptre gikk i skytteltrafikk mellom ambassaden og amerikanske skip.

Da regjeringen i Saigon senere på dagen kapitulerte var endelig alle amerikanere ute av Vietnam.

1. Rett grunn

   Gjennom sitt nærvær i Vietnam ønsket USA å hindre at kommunismen fikk spre seg i sør-øst Asia. Dette er et politisk, ikke et moralsk/etisk, problem. Men for å oppnå dette, holdt USA liv i en korrupt og tyrannisk herskende klasse i Sø›r-Vietnam. Derfor kan en si at krigen strider mot det fø›rste prinsipp for en rettferdig krig.

2. Rett autoritet

   USA befant seg i Vietnam etter invitasjon fra en regjering som ikke hadde utgått fra et flertall i folket. Rett autoritet kan dermed ikke sies å† foreligge.

3. Rett intensjon

   På den ene side var målet å hindre innføringen av et kommunistisk diktatur i sør, men på den annen side hadde ikke USA noen intensjon (ihvertfall ikke klart uttrykt) om † erstatte det allerede eksisterende diktaturet i sør. Derfor må en kunne si at Vietnamkrigen heller ikke i dette prinsippet finner noen stø›tte.

4. Proporsjonalitet

   Den utstrakte teppebombingen av Nord-Vietnam og bruken av kjemiske midler, så som avløvningsmiddelet 'Agent Orange' påførte sivilbefolkningen store og vedvarende skader som ikke kan sies å være proporsjonale med målet for krigen.

5. Den kan vinnes

   Vietnamkrigen kan ikke sies å stride mot dette prinsippet. Med en stor nok innsats av tropper ville Nord-Vietnam kunne ha blitt slått militært, men dette var det ikke politisk vilje til.

6. Det er siste utvei

   Heller ikke dette prinsippet kan Vietnamkrigen sies å stride mot. Flere inngåtte avtaler hadde ikke gitt noe varig resultat.

7. Gjenopprettelse av fred

   USA ønsket uten tvil å gjenopprette fred og stabilitet i regionen, men allikevel kan en ikke si at Vietnamkrigen finner støtte i dette prinsippet. Uten at en milt‘r seier over Nord-Vietnam ble fulgt opp av en utstrakt demokratisering i s›r, ville en slik fred ikke kunne vare.

4.0 Diskusjon

1. Rett sak

   Dette er kanskje det viktigste prinsippet av alle. Det er klart formulert allerede hos Augustin. Historisk har kirken akseptert tre begrunnelser for å gå til krig:

   1. For å slå tilbake et angrep
   2. For å ta tilbake noe en urettmessig er blitt fratat
   3. For å straffe ondskap

   Siden Luther's tid har det imidlertid skjedd en tilnærmelsesvis fullstendig sekularisering av nasjonalstaten og i dag er ikke lenger nr. 3 akseptert som en grunn god nok til å gå til krig. Nr. 2 er vel heller ikke lenger sett p†å som adekvat grunnlag. Da står vi igjen med nr. 1.

   De fleste er enige i at et dersom et land blir angrepet, så har det all mulig rett til å forsvare seg. Et mer interessant sp›ørsm†ål i denne anledning er om andre land, som ikke er angrepet, har rett og plikt til å komme det angrepne land til unnsetning. En slik rett og plikt har v‘ært basis for NATO-samarbeidet i etterkrigstiden.

   En plikt for kristne til å hjelpe et folk som blir utsatt for et ubegrunnet angrep fra en annen makt m†å en vel kunne si finnes i nestekjæ‘rlighets prinsippet. Et angrep på vår neste må sees på som et angrep p†å oss selv. Konsekvensen av dette blir at når et land og dets folks rettigheter krenkes er det vår plikt å komme dem til unnsetning. Dette gjorde da ogs†å Norge i Gulf-krigen. Dessverre er det utvist liten vilje til å gjøre det samme i Rwanda, Bosnia eller ؝st-Timor.

2. Rett autoritet

   På Luthers tid lå beslutningen om å gå til krig eller ikke i hendene til en envoldshersker. I dag ligger den(iallefall i vestlige demokratier) istedet hos representanter valgt av hele en nasjons befolkning. Ingen kan lenger kaste et land ut i krig uten folkets støtte.

   Dette stiller imidlertid krav til både folket og dets representanter. Offentlige representanter må være forpliktet til å gi folket alle de opplysninger de trenger for † kunne gj›øre seg opp en velfundert mening og ikke holde tilbake opplysninger som ikke "passer". Folket har på† sin side plikt til †å sette seg grundig inn i saken, slik at det kan avsl›øre alle forsøk på å dreie opinonen i en bestemt retning.

   Etter den 2dre verdenskrig ble FN opprettet, som et forum der konflikter skulle kunne løses uten at man tok til v†åpen. I FN er de aller fleste av verdens nasjoner representert. I de siste årene har FN fått en mer fremtredende rolle. I fremtiden vil FN forhåpentligvis spille en stadig viktigere rolle som opprettholder av freden. En gang vil vi forhåpentligvis komme dit at det bare er på grunnlag av FNs autoritet en krig kan utkjempes.

3. Rett intensjon

   Her er det viktig at krigen må stoppe når en har oppn†dd m†ålet med den. Krigen m†å ikke brukes til å fremme andre politiske eller økonomiske mål.

4. Proporsjonalitet

   Den part som har lidt mest i en krig har alltid vært sivilbefolkningen. I middelalderen skjedde det ikke sjelden at hele befolkningen, menn, kvinner og barn, i byer som hadde motst†ått beleireren for lenge ble hogd ned for fote. Under den 2dre verdenskrig på†fø›rte henholdsvis tyskernes terrorbombing av Coventry og britenes av Dresden sivilbefolkningen store lidelser.

   I 1ste verdenskrig mistet 10 - 12 millioner mennesker livet, 95% var i uniform; i 2dre verdenskrig mistet 50 - 55 millioner mennesker livet, 50% i uniform. Av alle som mistet livet i Koreakrigen var bare 20% i uniform. Sannsynligvis ville det ha resultert i flere døde om den frie verden ikke hadde stå†tt imot diktaturenes angrep, men den stadig økende andelen drepte sivile utgjør et stort problem for rettferdig krig teorien. Det er imidlertid ting som kan tyde på† at denne trenden er i ferd med å† snu seg. Dette skyldes den ›kende bruken av s†kalte 'smarte v†åpen' med en meget stor treffsikkerhet. Disse gjør en i stand til å ta ut et fiendtlig m†ål ved hjelp av en eneste rakett eller bombe(et såkalt 'surgical strike') istedenfor å sende inn en skvadron bombefly som gjør den samme jobben ved † legge et helt kvartal i ruiner.

   Imidlertid er ikke alle tekniske nyvinninger med på å gjøre krigen sikrere for sivilbefolkningen. Særlig skremmende er de forsøk som er på gang med å benytte lasere som våpen. Et militært maxim sier at det er bedre å såre fienden enn å drepe ham. Det krever nemlig flere ressurser å† ta seg av en s†året soldat enn et lik. Slik sett er lasere, som ikke dreper, men derimot 'bare' blinder motstanderne svæ‘rt effektive våpen. Disse våpnene er det vanskelig å beskytte seg mot, og skulle de bli brukt i krig ville det gå hardt ut over sivilbefolkningen.

   Det er imidlertid et annet våpen som stiller rettferdig krig teorien på sin største prøve...

   Den 6. august 1945 slapp det amerikanske bombeflyet 'Enola Gay' en atombombe over den japanske byen Hiroshima. 100 000 mennesker døde umiddelbart, like mange ble alvorlig s†året. To dager senere ble en andre bombe sluppet over byen Nagasaki. Her dø›de 70 000 mennesker og minst like mange ble hardt s†året. Med disse to angrepene var atomalderen innledet.

   Da Augustin. Luther og andre kirkefedre utformet rettferdig krig læren var det ingen av dem som i i sin villeste fantasi kunne forestille seg det enorme ødeleggelsespotensialet i en eneste atombombe, for ikke å nevne det kombinerte potensiale i verdens tusener av atomvå†pen. Mennesket har endelig få†tt muligheten til å utrydde seg selv. I de siste 50 årene har vi levd i skyggen av MAD(Mutual Assured Destruction). Vi har vært klar over at en krig mellom supermaktene ville menneskeheten neppe ha overlevd.

   De siste årenes utvikling, med kommunismens fall i Sovjetunionen, har gjort sjansen for en verdensomspennende kjernefysisk storkrig mindre. Et mer aktuelt scenario idag er en begrenset bruk av atomv†åpen i regionale konflikter, f.eks. i Midt-østen, India-Pakistan eller Korea. Bruk av atomvåpen mot større befolkningssentra vil selvsagt være uakseptabelt, da dette hovedsaklig vil g†å ut over sivile.
   Men...

   Om en vil akseptere bruk av mindre, taktiske atomvåpen(f.eks. artilleri-baserte våpen) mot troppekonsentrasjoner, avhenger av om en ser på atomvåpen som 'onde' i utgangspunktet. Gjør en det m†å ogs†å en slik bruk avvises, men dersom en betrakter atomvåpen som ingenting annet enn en meget stor og effektiv bombe kan bruken forsvares.

   Ved bruk av atomvåpen kan en ved å nøytralisere store deler av motstanderens tropper hindre ham i †å gjennomf›øre en effektiv invasjon og dermed redde mange flere liv enn en tar. Alts†å "...a small misfortune that prevents a greater misfortune". Et spørsmål en må stille seg her er: Er det verre † bli drept av en atombombe enn av en kule? Atombomben over Hiroshima drepte 100 000 mennesker, men like mange fillipinske sivile mistet livet under kampene om Manilla. Dersom USA med sikkerhet vet at Nord-Korea ikke besitter atomvåpen, vil det ikke da være rett å benytte atomvåpen for å stoppe dem med det samme de g†år over grensen? Ved †å hindre invasjonen redder en livet til millioner av s›ør- koreanske sivile. En slik bruk forutsetter imidlertid at bare en side besitter slike v†pen.

5. Kan vinnes

   Hvorvidt en krig kan vinnes er det ikke lett å gi noe svar på† p†å forh†ånd. Ting så† unektelig svart ut for England etter tilbaketoget fra Frankrike og evakusjonen fra strendene ved Dunkirk. Mange trodde nok at landet ikke hadde noen sjanse til å stå mot den nazistiske krigsmaskinen. Men i løpet av 3 år var situasjonen snudd totalt om; USA var kommet med i krigen og den tyske hæ‘r var i ferd med å† gå† til grunne i Russland.

   En ubegrenset atomkrig kan ikke vinnes. Den kan bare tapes. Enkelte kan kanskje tape 'mer' enn andre men ingen vil vinne.

   En begrenset atomkrig, med bruk av 3 - 4 stridshoder, må derimot sies å kunne vinnes.

6. Siste utvei

   Dette er kanskje det vanskeligste punktet å besvare. Når er alle alternativer utprøvd? Når kommer vi til det punkt at bare våpenmakt kan redde situasjonen? Gj›ør vi noensinne det? Det vil alltid være noen som hevder at dersom en bare gir forhandlerne en sjanse til, så vil konflikten bli l›øst ved fredelige midler.

   Det må imidlertid gå en grense for hvor lenge en utsetter det å†penbart n›ødvendige. N†år en blir klar over at en av partene bare gj›ør sitt beste for å† hale ut tiden er det p†å tide †å avslutte forhandlingene.

   Et tragisk eksempel på dette er det tidligere Jugoslavia. Da borgerkrigen brøt ut ble det sagt at en f›ørst m†tte fors›øke †å l›øse den gjennom forhandlinger. Etter at avtale etter avtale var blitt brudt og det var tydelig at serberne ikke var interessert i noen fredsløsning. Men nå var det for sent å gripe inn militært. Serberne hadde satt seg så godt fast at det ville være nesten umulig å kaste dem ut.

7. Gjenopprettelse av fred

   Når krigen er over kommer Jesu ord om å 'elske sine fiender' inn. Etter at den 1ste verdenskrig var over, måtte Tyskland betale enorme krigserstatninger og landet ble satt utenfor det gode selskap i Europa. Freden fra Versaiiles varte da også bare i såvidt over 20 år. Så ble Europa åstedet for et enda større blodbad. Etter 1945 ble derimot Tyskland med som en integrert del av det nye Europa og freden har nå vart i snart 50 år. En ny krig med utgangspunkt i Tyskland er ikke en gang en fjern mulighet.

   Bare dersom tidligere motstandere, som har tapt krigen, får sjansen til å vinne freden, vil vi kunne skape en varig og stabil fred.

5.0 Sluttord

Når Jesus ber oss 'snu det andre kinnet til' mener han ikke at vi rolig skal stå og se på at 6 millioner menn, kvinner og barn gasses ihjel av et sinnsykt regime; eller at vi ikke skal gjøre noe når hundretusener av rwandere skytes eller hugges ned av sine egne landsmenn. Vi lever i en uperfekt verden og fra tid til annen må kjærligheten vike for kanonen, iallefall for et lite øyeblikk.

Men vi kan ikke la alle regler fare. Tesen om den rettferdige krig vil være nyttig både når vi bestemmer pss for å gå til krig, mens vi står midt i den, og når den endelig er over.

Da kan vi slutte oss til generalene Eisenhower og Montgomery i vissheten om at i kampen for en rettferdig sak vil Gud være på vår side.

6.0 Litteraturliste

Ahlberg, Alf: "Kristus och kriget", 1960
Austad, Torleiv: "Krig eller fred", 1976
Austad & Ulstein: Krig eller militærnekting", 1976
Drewermann, Eugen: "Der Krieg und das Christentum", 1991
Galtung, Johan: "Forsvar uten militærvesen", 1958
Gill, B.M.: "The Cross Against the Bomb", 1984
Grane, Leif: "Confessio Augustana", 1959
Hulett, Louisa S.: "Christianity and Modern Politics", 1993