NSM 13.02.96

Miljø og solidaritet

• bruke teori/begreper til å forstå verdensbildet. Definisjoner vil skifte etterhvert som samfunnet forandrer seg. Hvilke begreper skal vi bruke for å beskrive fattige land, uten å skygge over det komplekse bildet?

  Må være kritisk til de definisjoner/teorier/begreper vi bruker!

  • NB! Teori og begreper er verktøy for å forstå verden, ikke for å forklare alle fenomen.

Definisjoner og teori

Begreper for å markere et verdensbilde

• U-land: fattige land som ikke har kommet så langt i utviklingen som de rike landene
• Politisk inndeling
  • tredje verden: tidligere kolonier i krig, fattige land med lav grad av offentlig styring
  • 2. verden: de sosialistiske landene(tidl. Sovjet, Kina)
  • 1. verden: mest demokratiske land(Europa & USA)

  • den fjerde verden: de etniske minoritetene?

• Nord-Sør:
  • betegnelse for å vise fordelingen av rike land hovedsaklig nord for ekvator, mens fattige land var lokalisert sør for ekvator
• Mer eller mindre utviklede land:
  • grad av utvikling i betydningen utvikling fra jordbrukssamfunn til industrialisering

Hva ligger egentlig i begrepet utvikling?

• underutviklet(negativ stempling av land)
• underutvikling

Utviklingsbegrepet:

• Endring fra en minder ønsket til en mer ønsket situasjon, altså noe positivt

  Kan styres ut fra ulike geografiske nivå(personlig, lokalt, nasjonalt, globalt)

• Økonomisk forbedring. Måles ofte i BNP.
  Ses ofte i sammenheng med andre land for å se på den økonomiske utviklingen.
  En del problemer med BNP:
  • måles bare i penger(ikke svart- eller husarbeid)
• Forbedret livskvalitet: måles ved levekårsindikatorer som
  • spedbarnsdødelighet
  • levealder
  • utdanningsnivå
  • kaloriinntak
  • tilgang på helsetjenester
  • boforhold

  Noen av de forhold som skiller fattige fra rike:

  	u-land	i-land
  befolkningsvekst	2,6%	1,1%
  fordoblingstid	30 år	70 år
  lese- og skrivekyndig	40%	97%
  kaloriinntak	2100 k/dag	3000 k/dag
  levealder	52 år	71 år
  barnedødeliget	110	21
  innbyggere pr. lege	34 000	700

  Går det an å måle land & folk ut fra slike indikatorer? Avgjørende hav man mener er positivt. Kan være forskjell fra menneske til menneske.

• Hovedspørsmålet:

  Hvem skal bestemme hva som er riktig utvikling og er det bare en form for utvikling som er den riktige?

  Den hvite mann har de siste 200 årene satt premissene for hva som er utvikling, og hva som er positiv (likhet).

• Forskjell eller likhet?

  Er det et poeng at alle skal være like? Hva skjer med mangfoldet i verden om alle land skal bli som vesten og USA?

Kan vi forstå verden ut i fra historien?

• alle svarene får vi ikke, men kan få en forståelse av den delingen vi har mellom fattige og rike land
• oppdagelsesreiser. Kristoffer Kolumbus. Ømsket om å utvikle handelen via sjøveien til Østen.
• situasjonen i Europa på 1400-tallet preget av fattigdom og befolkningspress.
• det "nye" landet:
  • ressurser; land og edle metaller
  • vanlig oppfatning at Columbus fant landet, lite refleksjoner over at landet hadde vært bebodd i flere tusen år. Så på ressursene som ubrukte. Tok over og utnyttet dem. Jorden i Europa allerede utnyttet til det ytterste ---> intet rom for ekspansjon
  • "Plyndringstokter" produserte rikdom for Europa.

• Behovet for arbeidskraft førte til slavehandelen og derfra Trekanthandelen

                      Sør-Amerika -------> Europa
                        \                     /
                         \                   /
                          \                 /
                           \               /
                            --- Afrika <---
                               
  

  Veldig overføring fra Afrika til Sør-Amerika og så til Europa. Bl.a. ett av presmissene for utviklingen av den voldsomme tekstilindustrien i England. (England først ute med industrialiseringen.)

  Englands storhetstid:

  • 1700-tallet starten på Englands storhetstid

    Stor etterspørsel etter varer.

    England stilte krav til sine kolonier om at de ikke skulle omdanne råvarer.
    Nord-Amerika satte seg mot.
    England mistet kontrollen --> strammet grepet om India

  • 1800-tallet: England med kontroll over alle indiske provinser. Fikk dermed:
    1. Kontroll over billige råvarer
    2. Null konkurranse
    3. Militær markering

    Tærte på Indias ressurser. India i dag fattig.

Oppsummering historikk

• de såkalte store oppdagelsesreisene var også et resultat av sosiale og økonomiske forhold i Europa.
• Motivet bak oppdagelsesferdene var bl.a. et bevist forsøk på p skaffe europeiske stater nye inntektskilder.
• Oppdagelsesferdene førte etterhvert til at store deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika ble trukket inn i et ekspanderende europeisk handels- og industrimønster.
• Den europeiske utvikling på 1600- og 1700-tallet førte til en begynnende underutvikling i koloniene.

Utviklingsteorier

• Utviklingsoptimisme: mindre utviklede land kan og bør dra nytte av erfaringer de høyere utviklede landene har gjort seg. Blind tro på utvikling som eneste løsning for å jevne ut forskjellene i verden.

Moderniseringsteoriene: to retninger

1. dualisme: tradisjonelle enten-eller utviklingssyn moderne
2. faseteori: utviklingen går i stadier

Mest kjent av moderniseringsteoretikerne var Rostow(faseteori): utvikling over fem faser

1. det tradisjonelle samfunnet(primitivt samfunn, jordbruk)
2. opptakten til "take off", begynnende utvikling(mekanisere, effektivisere)
3. "take off"(går en tid før samfunnet får nok drivkraft i form av økonomi til å bli modernisert)
4. utvikling mot stadig mer avansert moderne samfunn
5. det mest moderne: masseforbrukssamfunnet

Poenget til Rostow var at ALLE land ville gå gjennom de samme fasene men innholdet i de ulike fasene kunne være noe forskjellig.

Avhengighetsteoriene:

Imperialismen virket underutviklende på u-landene.

Utvikling i i-landenes forstand og under deres kommando betyr større avhengighetsforhold mellom u-land og i-land.

A. G. Frank's Satelitt-metropolteori:

• verden mer kompleks --> kan ikke se på den gjennom todeling
• sett av nettverk mellom den fattige jordbrukeren og den rike leder av et multinasjonalt selskap.

  Metropol: multinasjonalt selskap
  
               Satelitt: jordeier
               
               Metropol: jordeier
               
                                  Satelitt: jordarbeider
  

Kombinasjonsteorier:

Imperialismen både skapte avhengighet og modernisering, avhengig av hvilket land men ser på.

Ulike land --> modernisering & utvikling ulik pga. ulike premisser
De interne forutsetningene er de viktige.

Cardoso:

• en kombinasjonsteorietiker som videreutviklet Frank med sosiale og kulturelle forhold.
• la vekt på at det ikke bare er økonomiske forhold som spiller inn, men også f.eks. sosiale, staten mm.
• en utvikling i avhengighet.

Utleverte stensiler:

• Hovedpunkter i forelesning: Miljø og solidaritet
• Overiskt over uke 7, 8 og 9: Miljø og solidaritet
• Utvikling Spesial nr. 2/1994: Befolkningsvekst