TEKST: PER HELGE SEGLSTEN (EPOST) FOTO: MIMSY MØLLER (EPOST)

Bjørn Christian Tørrissen har samlet spyposer siden 1993. - Noe skal man jo samle på, argumenterer han.

Kanskje begynte det med de mange turbulente Twin otter-turene langs Widerøes melkerute mellom Brønnøysund og Bardufoss for å besøke besteforeldrene. Det var i hvert fall på disse turene Bjørn Christian Tørrissen først ble kjent med spyposene. Men han kunne ikke starte noen samling da. For i motsetning til filatelister, er spyposesamlere bare interesserte i ubrukte eksemplarer.
     
     
     
SPY-SUKSESS
     Bjørns karriere som spyposesamler begynte en dag i 1993. Da var internett så nytt at det ennå fantes en side som hver morgen ble oppdatert med det som var nytt på internett den dagen, og studentene ved universitetet i Trondheim arrangerte en konkurranse om hvem som kunne lage den best besøkte hjemmesida. Noen forsøkte halvnakne damer. Noen forsøkte filmstjerner. Bjørn fant tre spyposer han hadde liggende hjemme etter tidligere flyturer, knyttet noen kvasiintellektuelle kommentarer til dem, og laget en spyposeside.
     Og hvilken blink han traff! Etter et par dager strømmet tusenvis av besøkende til. Bjørns tre spyposer utkonkurrerte alt annet, og var i lang tid den best besøkte sida på hele universitetet.
     - Mange av dem som mailet meg fortalte at de var pasjonerte samlere, og ville bytte poser og slikt. Det var nok det som gjorde meg interessert, selv om jeg ikke regner meg som pasjonert samler selv. Jeg forsyner meg når jeg er ute og flyr, og får en del poser av andre. Men min samling på 80-90 poser er ingenting mot dem som har et par tusen forskjellige spyposer sirlig ordnet i album, sier Bjørn.
     
MACDONALD-SPY
     Det er ikke mye penger å hente i spyposesamling, selv om Bjørn nylig så en samling med 200 poser gå for flere tusen dollar på en nettauksjon. Slike priser hører til sjeldenhetene, og det skal uansett mange titusener til før du har tjent inn flybillettene som må til for å skaffe 200 forskjellige spyposer. Bjørn jobber som webkonsulent for Storebrand, og har mulighet til å jobbe inn lange ferier. Dem bruker han til å reise. De siste fem årene har han trålet kloden rundt som backpacker, og har skaffet seg spyposer fra alle verdens kontinenter. Nå er han i ferd med å pakke sekken for en tre måneders tur til Sør-Amerika, og håper blant annet han skal få tak i en pose fra et av selskapene som flyr turister inn i Antarktis. Den vil i så fall bli et av gromobjektene i samlinga.
     Fra før av har han blant annet en MacDonalds-spypose fra sveitsiske Crossair; en kombinert spy- og postordrepose fra Australia; en britisk spypose som gjennom en detaljert bruksanvisning på 11 språk ikke nevner med et ord at den faktisk er en spypose; en Japan Airlines-spypose som er så godt pakket med brettefolder, cellofan og plaststrips at man skal ha vært flysyk mer enn en gang før for å rekke å få den opp tidsnok; og NATOs egen spypose med superlimlukking som gjør den i stand til å klaske rundt i cockpiten på en f-16 uten å åpne seg.
     
KULTURFORSKJELLER
     Jo spyposene er forskjellige. Vi snakker ikke bare om ulike logoer, forskjellige farger, mønstre og grader av diskresjon. Også størrelsen på posene varierer voldsomt. Posene til det indonesiske flyselskapet Sempati Air måler for eksempel ikke mer enn 11 ganger 18 centimeter.
     - Det kan virke som om indonesierne blir lett reisesyke, men spyr lite om gangen, sier Bjørn, som har vært der og sett.
     Han takker pent for Aeroflot-posen Dagsavisen overbringer fra selskapets Oslo-kontor, og konstaterer at den har mer normale mål.
     De største spyposene som er registrert, tilhørte det nå nedlagte amerikanske National Airlines, og målte 25 ganger 40 centimeter. Det sier noe om forskjellen på amerikanere og indonesiere.
     
HISTORISK SPY
     De første spyposene skal ha blitt tatt i bruk i all hast i 1923, under en stormfull flytur mellom Moskva og Hamburg. Hva de brukte da vet vi ikke, men de første spyposene kom i mange forskjellige patenter, forteller Bjørn.
     Noen selskaper brukte tøyposer, som ble vasket og brukt om igjen. Andre brukte papprør med lokk. Etter hvert gikk de fleste over til papirposer, men limet som ble brukt hadde den ulempen at det gikk i oppløsning når det kom i kontakt med fuktig materiale... Det var først på 50-tallet sveise- og lamineringsteknikkene ble så gode at flyselskapene kunne tilby kundene sine spyposer av den typen vi kjenner i dag.
     Bjørn har ikke noen antikvariske spyposer i samlinga, men har et håp om å gjøre et scoop i andre enden av skalaen ved å skaffe seg et eksemplar av NASAs spyposer. Det er bare et problem.
     - Jeg har ikke klart å finne ut om de egentlig bruker spyposer, forteller Bjørn.
     - Eller om de bruker støvsuger.
     
Spyposer på nett
     Spyposesamling er slett ingen liten hobby. Søker du etter «barfbag» på nettet, vil du få side opp og side ned med treff. Du klarer deg imidlertid lenge med adressen til den ultimate spyposesiden; The Vomitorium. Her finner du blant annet bilder av og kommentarer til flere hundre forskjellige spyposer fra hele verden:
     http://www.vomitorium,co.uk
     Bjørn Christian Tørrissens spyposeside finner du her:
     http://www.pvv.org/~bct/spypose/
     
     God apetitt!