Orkanen Drucilla melder sin ankomst, en flokk gribber stirrer fra trekronene og
guvern�ren lukker �ynene i dyp bekymring.
Emmeryson Perriat t�rket svetten fra pannen, tok et kraftig jafs av den nesten innt�rkede
tortillaen som l� p� bordet ved siden av dataskjermen og skylte ned med en lunken slurk
Corona. Han stirret olmt p� �lflaskene, fire tomme og en halvfull, f�r han igjen t�rket svetten
og konsentrerte seg om dataene som tikket inn p� skjermen foran ham. Dette kan komme til �
bli det rene helvete! tenkte han; i hele hans snart sytten�rige karriere som �verste vakthavende
ved den meteorologiske stasjonen ved Punta Allen p� �stkysten av Yucat�n, Quintana Roo,
hadde han ikke opplevd maken til raskt synkende lufttrykk, fra 1024 hektopascal eller millibar
til 943 p� under en halvtime!
Han ropte p� hjelpegutten, femten�ringen Rubio, en halv-maya som l� og d�ste p� en
yuccamatte ved inngangsd�ren, ba ham svinte seg over til vendaen til se�or Ubaccia etter
enda en sixpack Coronas, samt en halvpakke tortillas, dette kunne bli en lang vakt! Han hadde
allerede sittet her snart fjorten timer og forbannet i sitt stille sinn konen til assistenten hans
som akkurat n� fant �yeblikket inne til � f�de. Latoc Quentilla, hans trofaste og
pliktoppfyllende assistent, satt akkurat n�, tenkte han, p� sykehusets barselavdeling i Tulum
og ventet p� nedkomsten. Ingen hjelp, ingen avl�sning, og n� alts� denne uhyggelige Drucilla
som for et knapt d�gn siden hadde steget opp fra ingenting i stillebeltet mellom Morant Cays
og Pedro Cays syd for Jamaica og med rasende voldsomhet rasert den lille �ygruppen Islas
Santanilla, f�r den fortsatte vestover i retning Yucat�n mens den bygget seg opp til enda st�rre
raseri, kunne det v�re mulig? tenkte Emmeryson, ville orkanen Drucilla overg� alle de andre
orkanene han opp gjennom �rene hadde varslet, og hvor kom den til � ende? kom den inn over
land? i s� fall hvor?
Han t�rket svetten nok en gang.
Temperaturen i det lille rommet var p� over 35 grader.
Luftfuktigheten var h�y.
Trykket falt fremdeles.
N� viste barometeret 936 hPa.
Det sved i �ynene.
Stasjonen her ute ved Punta Allen hadde selv ikke blitt rammet av noen orkan av
betydning de siste 20 �rene, likevel var den et katastrofesikret byggverk i armert betong med
forbinding og s�yler fire meter ned i bakken; den l� dessuten gjemt bak den nesten ti meter
h�ye sandbarrieren som skjermet veien mot havet.
Stasjonen var Emmeryson Perriats stolthet, han hadde selv s�rget for at myndighetene
hadde utstyrt den med alle de moderne tekniske hjelpemidler som fantes, sambandsutstyr som
ga ham �yeblikkelig og fortl�pende kontakt med hovedstasjonen i Canc�n og dessuten flere
stasjoner oppover mot Tampico, Brownsville og Corpus Christi, Texas, USA, helt opp til
Florida. Fra disse stasjonene kunne han innhente data b�de fra satellitt og fra mobile stasjoner,
fra de h�yteknologiske Armador-flyene som patruljerte stillebeltene og som var i stand til �
overv�ke orkaners f�dsel og utvikling p� n�rt hold; han hadde til og med en direktelinje til
provinsens h�yeste myndighet, guvern�r og el principe se�or Xater Cornilla som offisielt
hadde sin stab og sitt kontor i Chetumal, men som vanligvis holdt til i sin vakre villa like
utenfor Tulum; i det hele tatt hadde Emmeryson kontroll over et meget effektivt apparat som i
tide kunne varsle innbyggerne oppover og nedover kysten om et forest�ende uv�r slik at
n�dvendig evakuering og sikringstiltak ble iverksatt.
�Aqui, se�or Em.� Rubio satte �lflaskene og tortilla-pakken p� kartbordet. �Se�or
Ubaccio og se�oritaene er bekymret. De ser en svart vegg i �st.�
Emmeryson gryntet, trakk p� skuldrene og sprettet en Corona som han t�mte i store
slurker mens han lot fingrene l�pe over kartbordet. Isobarkartet viste lufttrykksgradientenes
avtagning pr. lengdeenhet m�lt loddrett, med andre ord styrken og retningen. Det var alltid et
visst forhold mellom vinden og lufttrykkgradienten, jo lavere gradient, desto sterkere vind, og
gradientene viste n� en faretruende utvikling; han noterte noe lynraskt ned i loggen, s� med et
skjevt blikk at Rubio hadde sunket ned p� yuccamatten igjen, rapet lenge og grundig f�r han
grep en av telefonene og slo et kort nummer.
�YPT Punta Allen, bekreft siste logg, Terbiosa!�
�Si, Em, kom med dem.�
�Anemometer sier mellom grad 5 og 6. Det er helvetes mye p� kort tid! Hektopascal
931, raskt synkende. Posisjon 17 grader 22 minutter, koordinat 86 grader 16 minutter. Retning
rett vestlig med �rliten dreining mot nord, omtrent 15 grader.�
�Notert. Fy faen! Fart?�
�Negativ.�
�Negativ?�
�Ja, for helvete! Ved alle gamle guder, du vet hva det betyr, Terbiosa?�
Stillhet i den andre enden, s�: �Ja, Em. Den bygger seg opp til et rasende angrep. Vi
f�r h�pe den forandrer retn...�
Emmeryson slengte p� r�ret f�r vakthavende i Canc�n, 200 kilometer lenger nord p�
halv�ya, rakk � fullf�re. Deretter reiste han seg opp fra kartbordet, trakk i bomullsskjorten
som klebet inntil kroppen, slo inn noen kommandoer p� dataterminalen, ristet p� hodet og
lukket �ynene. En stund ble han st�ende slik mens han rekapitulerte noen glimt fra dagen i
forveien, fra timene f�r han skulle p� vakt: S�nnene Alfonso og Miguel magesurfet p�
brettene sine i de svake d�nningene ved klippene utenfor Tulum, mens han og konen Tercelia
strakte seg ut i skyggen bakenfor mayatempelet, d�set av og sm�spiste innimellom fra
Tercelias alltid like delikate nistekurv.
*
Han halvveis l�, halvveis satt i dynnet mellom mangrover�ttene, han var et godt stykke fra
vannkanten, fra havet, likevel var det sumpete og v�tt; han viftet med hatten rundt seg og
fors�kte � jage vekk svermer med blodt�rstige scintori-mygg, albetos og veps mens han hele
tiden holdt �ye med grener, r�tter og bladverk rundt seg hvor det kunne ligge culebras klare til
hugg; men han var ikke redd for slanger, han visste at han ville lykkes, selv om dette
terrenget, dette landskapet og dette klimaet var fullstendig ukjent for ham, s� skulle han greie
det! n� var oddsen endelig p� hans side etter t�lmodig venting p� det riktige �yeblikket, han
ville lykkes, han var helt sikker p� at han ville lykkes; tanken p� dette gjorde at ansiktet hans
trakk seg ut til et smil, han pustet ut og merket at han endelig var kvitt redselen fra tidligere p�
dagen, den ubestemmelige f�lelsen av at noen var etter ham, at de fulgte etter, spionerte, at
noen visste at han var her, at han hadde kommet seg hit, men n� var hodet hans klart og han
v�get � rekapitulere for � overbevise seg selv om at det hele hadde v�rt et utslag av
anspenthet og innbilning i disse nye og ukjente omgivelsene.
Han hadde spist en enkel rett ri�ones, nyrer med b�nnestuing og salsa i skyggen
utenfor en cantina i Tulum med hatten godt trukket ned i pannen da han ble oppmerksom p�
en person som kom og satte seg p� en benk like ved spisestedet, mannen stirret p� ham, under
det m�rke h�ret s� han et par �rv�kne �yne, ansiktet var ikke vakkert, en mann i f�rti�rene?
innf�dt, ikke turist, det virket som om han holdt �ye med ham; innbilning! hadde han straks
sagt til seg selv, ingen kunne vite noe som helst! ingen hadde fulgt etter ham hit til Tulum,
likevel hadde han spist opp raskt og forlatt cantinaen. Senere p� dagen, da han var p�
markedet for � kj�pe seg en passende mach�te, en lang jungelkniv, hadde han sett mannen
igjen, han sto like bortenfor ved naboboden og fiklet med noen mayatepper, et �yeblikk hadde
blikket hans m�tt mannens blikk, det var hardt, kaldt og gr�tt, men uten gjenkjennelse; han
kj�pte kniven og gikk raskt inn i de trange smugene bak markedet, han var urolig,
mistenksom, skulle han vente til i morgen? vente enda noen dager? nei! n� hadde han ventet
lenge nok, alle detaljene var p� plass, han hadde g�tt gjennom planen gang p� gang, bilen var
leid og ville st� klar ved totiden, det var en knapp time til. Med den lille, brune
geiteskinnsvesken knuget inntil kroppen gikk han en rekke omveier, f�rst opp til
bussholdeplassen, s� ned til det lille torget, men han s� ingenting som kunne vekke hans
mistenksomhet ytterligere, paranoia! sa han til seg selv da han endelig sto utenfor Hertz-
kontoret noen minutter f�r tiden; bilen var klar, en rimelig Volkswagen av den meksikanske
typen, brede dekk, t�lte sand og gj�rme, konstaterte han tilfreds.
Han kj�rte sydover.
F�rst hovedveien mot Chetumal.
Deretter tok han av en sidevei �stover, retning havet.
S� kom han til den nedlagte acroyasen.
To hus som var forlatt for mange �r siden.
Han fant en liten cenote, en naturlig br�nn.
Den l� femti meter nedenfor det ene blikkskuret.
Herfra en nesten gjengrodd sti.
Han kj�rte bilen s� langt ned mot havet som mulig.
Stanset. Slo av motoren. Lyttet.
Det hadde ikke v�rt noen bildur, ingen hadde fulgt etter ham, sa han til seg selv der
han n� l� og pustet ut i det ufremkommelige landskapet, smilet fra ansiktet hans var borte, n�
var det alvor, n� skulle han finne den endelige veien til den store cenoten, til gudenes cenote,
gjemt i den gjengrodde vegetasjonen i �rhundrer, i over tusen �r! han visste hvor den var, bare
han! han hadde opptegnelsene, han hadde kartet, det utrolige kartet som han ikke hadde hatt
noen problemer med � tolke, og det hadde stemt s� langt. Det var ingen bl�ff. Han hadde v�rt
her f�r, helt hit hadde han v�rt to ganger tidligere de siste ukene, men ikke lenger. Det siste
stykket m�tte g�es og merkes n�ye, �rv�kenheten m�tte v�re p� topp. Og tilbaketuren var
planlagt til minste detalj, han aktet ikke � oppholde seg i Tulum lenger enn h�yst n�dvendig.
Han reiste seg opp.
Skrapte leggene sine rene for maur.
Slikket i seg noen saltdr�per fra overleppen.
Det var varmt.
Han trakk hatten godt ned i pannen.
Kikket p� kompasset og fant retningen.
En halv time senere hadde han hogget seg vei omtrent to hundre meter innover i
jungelen, svetten silte, luften var klam, stillest�ende og trykkende, ansiktet hans var
oppsvulmet av innsektstikk og s�r, leggene bl�dde; et �yeblikk merket han tvilen, ville han
klare dette? to ganger hadde han slengt vekk gulbrune culebras med kjeppen han bar i venstre
h�nd, mach�ten i h�yre, selvf�lgelig skulle han klare det! snart ville han v�re ved
forsenkningen i terrenget, en forsenkning som viste at under den str�mmet det vann, en
underjordisk elv, en elv som kom fra cenoten, den store cenoten som ingen hittil hadde visst
om, fant han denne forsenkningen i dette ellers paddeflate landskapet, var han s� � si i m�l, da
var det bare � f�lge denne innover til han kom til cenoten; han gned seg i de s�re �ynene,
fors�kte � f� en gl�tt av himmelen mellom trekronene, kikket p� klokken, den var kvart p� tre,
solen ville ikke g� ned p� mange timer enda, men hvorfor var det blitt s� dunkelt? s� m�rkt?
*
Emmeryson Perriat trakk pusten dypt og kikket �stover inn i den beksvarte veggen som t�rnet
seg opp i havet noen kilometer unna; skremmende, dette var virkelig skremmende, tenkte han,
der han sto oppe p� det h�yeste punktet p� sanddynen, klokken n�rmet seg tre p�
ettermiddagen og etter lyset � d�mme burde den v�re n�rmere syv; Drucilla var ingen sp�k,
denne damens temperament var uten n�de, sp�rsm�let var bare i hvilken retning hun ville feie
frem med sitt ustyrlige raseri? det hadde g�tt virkelig hardt ut over �ygruppen ute i havet,
Islas Santanilla som tilh�rte Honduras, den l� litt over fem hundre kilometer unna; rapporten
han hadde f�tt for en knapp time siden fortalte at hus, tr�r og marinaer var fullstendig rasert,
flere mennesker var visstnok omkommet og savnet, og enda hadde ikke orkanen bygget seg
opp til full styrke! Emmeryson holdt sine svette h�ndflater opp i luften, ikke et vindpust, det
var fullstendig stille, havflaten knappe femti meter lenger fremme l� der som et gr�svart speil
uten en krusning, sj�fuglene var borte, var det et tegn? han lyttet, det var en helt forunderlig
stillhet i naturen. Mudringsb�ten, �Tankah III�, som vanligvis l� inne i bukten bak neset,
hadde han beordret sydover for over en time siden, den l� n� forh�pentligvis i god avstand fra
orkanens nedslagsfelt. Meteorologen merket med ett en sterk uro, en stigende bekymring som
sprengte seg frem i brystet, han kikket seg raskt bakover, innover mot den lille klyngen av hus
som l� der inne, knapt noen landsby, tolv-fjorten sjeler, to fiskerfamilier og en venda, en
butikk; sett at orkanen kom rett imot dem, rett mot dette stedet! Hvor lang tid hadde han p�
seg f�r han visste sikkert? En knapp time. Uansett, om han ikke ganske snart fikk bekreftelse
p� at orkanen hadde en retning som var ufarlig for det kystomr�det som var hans ansvar, m�tte
han sende ut AA, Alarma Amarillo, gul alarm hvilket betydde full mobilisering av kystvakt
og alle lokale orkanenheter innen politi, h�r, brannvesen og frivillige grupper; utrykning til
stand by ved de interne kommunikasjonsstasjonene, han hufset p� sine godt og vel nitti
relativt velplasserte kilo og halvveis skled, halvveis gikk de f� meterne ned mot den
bunkerlignende meteorologiske stasjonen som var godt skjermet bak sanddynene, dyttet med
skotuppen lett til Rubios sovende skikkelse p� yuccamatten da han kom inn d�ren.
�Hva � hva kan jeg gj�re, se�or Em?� spurte han forvirret.
�Holde deg v�ken, for pokker! En av de store gudene dine virker � v�re mektig
rasende akkurat n�. Stikk opp til vendaen og si at jeg vil at alle, absolutt alle som holder til her
ute, kvinner og barn, skal samles der hos se�or Ubaccia innen en halv time!�
�Si, se�or Em.�
�Rapido!�
Gutten sprang ut av d�ren mens Emmeryson gikk bort til en av skjermene og leste av
de siste dataene som hadde tikket inn:
Anemometer stasjonert p� Armador-88 viste vindstyrke 68 sekundmeter i orkanens
turbula, yttergrense. Vindretning �kende omtrent rett vestlig. Barometerstand: 919.
Tre telefoner kimte omtrent p� en gang, og Emmeryson tok dem samtidig, det var
stasjonene ved Canc�n, p� Cozumel�ya og ved Xcalac, lengst i syd, nesten p� grensen til
Belize. Data ble utvekslet og kollegene mente det �yeblikkelig var n�dvendig � sende ut AA,
hvilket Emmeryson straks bifalt; i l�pet av de neste sekundene ble gul alarm sendt ut til hele
kystomr�det fra Canc�n i nord til Chetumal i syd.
Han satte seg tungt ned i stolen ved kartbordet, grep etter en ny Corona mens han satte
opp sannsynlighetskalkyler for hastighet, retning og eventuelle nedslagsfelter.
Kyststrekningen fra Canc�n til San Pedro og Chetumal varierte mellom total ubeboddhet,
store omr�der helt uten bebyggelse, til tettpakkede turistmaskiner som Canc�n, Puerto
Morelos, Playa del Carmen, Cozumel og delvis Tulum. Om orkanen bestemte seg for �
ramme noen av disse, ville �deleggelsene kunne bli katastrofale.
Katastrofe! Ordet dundret bak pannen til Emmeryson, og et �yeblikk syntes han at
temperaturen her inne i det lille, trange rommet var uutholdelig; trykket, trykket var
katastrofalt allerede, grensen for katastrofetrykk var p� 920 hektopascal, og n� var det allerede
nede p� 919! og det stanset ikke! vindstyrken i selve orkanens turbula var nettopp blitt m�lt til
68 sekundmeter, hvilket var niv� 6, den absolutt sterkeste betegnelsen noen orkan kunne f�,
KATASTROFE, sto det ved siden av dette tallet i kolonnen for orkaners styrke i Emmerysons
l�reb�ker; han slengte linjal og passer fra seg og hamret raskt inn en oppdatering p� et av
tastaturene.
Orkanen beveget seg.
Den skj�t fart.
Den hadde retning 17 grader nord.
Hvilket ville si omtrent rett mot byen Tulum.
Tulum l� 50 kilometer nord for der han n� befant seg.
Han slengte noen bannskapssalver ut i rommet, s�pass kraftige at Rubio, som akkurat
kom inn d�ren, ble st�ende blek og stirre p� den kraftige skikkelsen til sin jefe, f�r han fikk
stammet frem at alle n� befant seg i vendaen til se�or Ubaccia.
De neste minuttene jobbet Emmeryson hektisk, han br�lte ordrer ut p� diverse
kommandolinjer, det var n� AN, Alarma Naranja, oransje alarm p� hele kyststrekningen
mellom Punta Herrera og Akumal, hvilket i klartekst betydde at alle innbyggere innenfor dette
omr�det �yeblikkelig m�tte s�ke dekning minst 200 meter fra stranden, hoteller som l� n�rme
sj�en m�tte evakueres, han hadde stand by-linje med de mobile flystasjonene Armador-88 og
-92 som rapporterte fortl�pende om orkanens bevegelser; den l� n� i rett kurs mot Tulum og
befant seg 70 kilometer fra land med stadig �kende fart og styrke, han streket opp gradienter
p� isobarkartene med posisjoner og mulige avvik, svettedr�pene rant fra pannen ned p�
papirene; s� ble han et �yeblikk sittende og stirre tomt ut i luften f�r han grep en av telefonene
til sivilt bruk og slo et nummer.
�Tercelia,� sa han s� rolig han kunne til sin kone. �Ta ungene med deg og kj�r opp til
Cob�. Til s�steren din. Det er ventet et ganske kraftig uv�r inn over Tulum i l�pet av den
n�rmeste timen.�
�Men � du, Em?�
�Jeg blir her. Denne stasjonen er orkansikret, som du vet, querida.�
�Kj�re � pass godt p� � �
�Ingen fare,� avbr�t han. �Kom deg av g�rde n�! S� ses vi n�r dette er over. Ikke ring
meg de n�rmeste timene, det blir hektisk p� kommunikasjonslinjene her en stund. Te amo!�
Han br�t forbindelsen.
Sekundet etterp� var Lucio Arqu�s fra stasjonen p� Cozumel p� en av linjene, han
meldte om en faretruende stigning i vannstanden, flere desimeter i minuttet, hvordan var
vannstanden ved Punta Allen?
Milde mor! tenkte han og spratt opp fra stolen, ga Rubio ordre om � svare stand by p�
alle anrop de neste minuttene, han l�p ut d�ren og ut i den trykkende heten, snublet og gled i
sanden, kavet seg opp over sanddynene ned mot havet, himmelen var svart, sollyset trengte
ikke gjennom noen steder og det var stille, stille, stille, altfor stille, ingen fugler, ingen
summing av insekter, klokken viste fem minutter p� halv fire, han br�stanset ved en forbl�st
dvergpalme og stirret p� havflaten foran seg, p� strandlinjen, havet steg! bare mens han sto og
s� p�, kunne han se vannet krype oppover sanden mot der han sto, det hadde steget med minst
en meter siden sist han var her, og n� gikk det raskt! stormflo; som om ikke orkanen i seg selv
var ulykke nok, brakte den alts� ogs� med seg en stormflo, om orkanens senter rammet her
eller ett eller annet sted p� kysten i en avstand p� 4-5 kilometer n�, ville hele denne
langstrakte odden, tungen ned mot Bahia de la Ascensi�n som kaltes Punta Allen, i verste fall
bli fullstendig oversv�mt, rasert av havet, kunne noe slikt skje?
�Madre mia,� hvisket Emmeryson Perriat. �Hellige Mor. La ikke dette hende!�
*
Han hogg l�s p� vegetasjonen med all den kraft han maktet, mens han fra tid til annen skottet
opp over l�vverket, m�rkt, var det et voldsomt regnskyll i vente? det spilte ingen rolle,
himmelens sluser kunne gjerne �pne seg, det ville ikke forhindre ham i � n� m�let, det m�tte
v�re like f�r n�; de siste tyve minuttene hadde v�rt strabasi�se, jungelen virket fullstendig
ugjennomtrengelig, men han brukte mach�ten med stor styrke og hogg seg gjennom torner,
r�tter og kvistverk, hele tiden brukte han kompasset flittig slik at han visste at han holdt riktig
retning, hvor mange meter hadde han tilbakelagt det siste kvarteret? toppen hundre, mente
han, men da skulle det ikke v�re langt igjen til forsenkningen! ingen hadde v�rt her f�r, her
hadde ikke et menneske tr�kket p� flere hundre �r, visste han, denne delen av Yucat�n var
uutforsket, ingen bega seg dette villniset i vold frivillig, det var sump, gj�rme, mangrove,
svermer av mosquitos og et utall av slanger, dessuten var omr�det fredet; hele det enorme
omr�det innenfor Punta Allen og Bahia de la Ascensi�n og videre sydover gikk under
betegnelsen Reserva de la Biosfera Sian Ka'an; det mange ikke visste, var at dette omr�det for
tusen �r siden l� over en meter h�yere over havet, og da var det ikke sump og mangrove her,
men kanskje fruktbare maismarker?
Han stanset opp og pustet tungt.
S� til sin vemmelse at det hang tunge, svarte blodigler fra anklene og opp til kneet.
Brukte kniven og skrapte dem vekk.
Sjekket at geiteskinnsvesken var lukket og hang trygt rundt halsen.
Kom ikke regnet snart?
Det kunne ha v�rt godt med et skikkelig skybrudd, tenkte han, det ville nok ha renset
luften for disse drepende svermene med mosquitos, ville malariaprofylaksen hjelpe? kom han
til � bli syk etter disse strabasene, feber, infeksjoner? neppe, han var ved god helse, og hva
betydde litt feber eller en liten infeksjon mot den bel�nningen som ventet ham? ingenting.
Igjen trakk ansiktet seg ut i noe som kunne ligne et smil, men som mer var et stivt og lite
vakkert grin; han gj�v l�s igjen, hogg seg videre innover, innover, innover! n� m�tte han vel
v�re minst tre hundre meter fra kysten, fra den innerste delen av bukten? kom han ikke snart
til den underjordiske elven? han skvatt plutselig til ved at en flokk zopilotes-gribber flakset
opp foran ham, han hadde nesten tr�kket p� den n�rmeste; han hadde lest om disse fuglene,
svarte og uhyggelige, som i digre flokker vanligvis patruljerte jungelomr�dene i stor h�yde,
vaktsomt speidende etter kadavre, n� satt de alts� trykket ned i skogbunnen og gadd s� vidt �
flytte seg opp i de n�rmeste grenene over ham; et m�rkt, truende tak i l�vverket som skjermet
enda mer for det sparsommelige lyset, minst tredve par gule fugle�yne skottet gr�dig og
sultent ned p� ham der han maste seg gjennom en klynge stikkende muijamores; han bannet
og hyttet med stokken da han fikk et glimt av en gr�nn slange som gled raskt ned fra en gren
like foran ham og forsvant inn under et rotsystem.
�D�, d�, d�!� befalte gribbene over ham.
�Holdt kjeft,� br�lte han, men ropet hans l�d hult, tomt.
Han la seg ned p� kn�rne og kr�p, buksene og skjorten hans var blitt filler; blod,
gj�rme og igler, men han enset bare kompassretningen og bakken under seg, han f�lte seg
frem under roten til et nedfallent metadortre, hellet grunnen �rlite nedover? han holdt pusten,
glippet med �ynene som sved intenst av den salte svetten som rant fra pannen, blunket flere
ganger og fors�kte � se noen meter fremfor seg, helvetes m�rke! br�lte han inne i seg, kunne
ikke dette regnet fosse ned, bli ferdig, slik at det ble lysere! han kr�p frem under roten, ristet
seg som en hund og stirret fremover, en liten lysning, glenne i skogen? han l�p fremover fire-
fem meter, men br�stanset.
Like foran ham var det en stor forh�yning.
En haug.
Minst ti meter opp, nesten opp til trekronene raget haugen.
Overgrodd av busker og kratt.
En ustyrlig, voldsom latter trengte seg opp fra strupen og ut over leppene hans, men
ble bare til hikstende st�nn da han sank ned p� kn�rne og b�yde hodet i dyp �rb�dighet.
*
Guvern�ren, el principe se�or Xater Cornilla, satt p� den halvveis innelukkede terrassen der
han hadde utsikt ned og ut mot havet. Guvern�ren var en h�yreist, vakker mann, distingvert i
en alder av treogseksti, en smal bart i et fint, rensk�ret ansikt, h�ret s�lvfarget ved �rene,
�ynene hadde en farge et sted mellom gr�tt og gr�nt og blikket hans var som regel skarpt, men
ofte med en undertone av melankoli; han var velkledd i gr� dress. Han satt i en av de myke
rottingstolene foret opp med mayadesignete puter, rett overfor ham p� andre siden av bordet
satt viseguvern�ren, se�or Antonio Huxcel, en stillferdig mann i f�rti�rsalderen, men med et
sjarmerende ansikt som nesten alltid huset et smil, kjent som en kompromissl�s forkjemper
for mayakulturen, hvilket ikke betydde s� lite i politikken her i denne provinsen p� Yucat�n,
der over 60 prosent av den fastboende befolkningen var mayaer; dessuten var det to andre
herrer til stede akkurat da, nemlig provinsens �verste jefe de la polic�a, se�or Hernando
Guerreno, samt hans underordnede, den lokale politisjefen i Tulum, se�or Juan Jos� Casaroja.
De hadde hatt et uformelt m�te om en besv�rlig mordsak.
Fem mennesker var i l�pet av de tre ukene funnet drept, myrdet p� en s�rdeles
bestialsk m�te.
Det siste offeret var en kelner i Playa del Carmen.
Denne saken trengte rask og �yeblikkelig oppklaring.
Seriemorderen m�tte p�gripes.
Men de var fullstendig uten spor.
At denne saken hadde stor betydning for guvern�ren, berodde p� det enkle faktum at
han, i kraft av sitt embete, var �verste myndighet i provinsen og s�ledes ogs� ansvarlig for
politietatens dyktighet eller mangel p� s�dan, dessuten, og dette hadde han understreket
mange ganger i l�pet av den siste timen, skulle det v�re guvern�rvalg her om knappe tre uker,
og n� tordnet motkandidatene hans mot politiets udugelighet og satte sp�rsm�lstegn ved el
principe, se�or Cornillas utnevnelser og bemanning innen nevnte etat de siste �rene; avisene
var fulle av skriverier om mordene og politiets udugelighet.
Slik sett hadde atmosf�ren her p� guvern�rens terrasse, med utsikt ned mot et stadig
m�rkere hav, v�rt s�rdeles anstrengt under dette uformelle m�tet, n� var imidlertid saken
forel�pig utdebattert og en strategi lagt; de fire mennene drakk en uts�kt �rgang tequila
sammen med et blodr�dt glass kruttsterk sangerita mens deres bekymring gradvis ble f�rt over
fra en kinkig kriminalsak til det stadig mer truende m�rket i �st og v�rsituasjonen; huset til
guvern�ren l� mer enn to hundre meter fra stranden og s�ledes unntatt evakuering ved Alarma
Naranja som de hadde mottatt for en knapp halv time siden; denne alarmen hadde noen
minutter utl�st en hektisk aktivitet fra de to politimennenes side, en rekke telefonkommandoer
ble gitt til de ansvarlige i forskjellige byer og landsbyer; akkurat da, klokken kvart p� fire, da
det andre og siste glasset tequila var t�mt og alle reiste seg og gikk ytterst ut p� terrassen for
der � kunne f� et bedre overblikk over hav og v�r, ringte igjen den spesielle telefonen
guvern�ren alltid bar p� innerlommen, og som bare ringte ved s�rdeles presserende saker.
Han dro den frem og lyttet.
Svarte bekreftende.
Lyttet igjen.
Fargen fra ansiktet hans ble langsomt borte.
Han la telefonen p� plass i lommen.
�Mine herrer,� sa han med rusten stemme. �Dette kan bli mer alvorlig enn det vi aner.
Jeg fikk nettopp en melding fra vakthavende p� v�rstasjonen nede ved Punta Allen. Orkanen
st�r rett mot Tulum og det er blitt varslet AR, Alarma Roja! Vi har visstnok bare en knapp
halvtime p� oss.�
*
Emmeryson Perriats veltrente kropp dirret mer av opphisset spenning enn av ren frykt, der han
roterte frem og tilbake mellom kartbord, dataterminaler, mikrofoner og m�leinstrumenter i det
trange rommet, likevel merket han en advarende r�st langt bak i bevisstheten som trengte seg
frem mellom all st�yen fra kommunikasjonslinjene; han sto n� i �pen kontakt med stasjonene
i Canc�n, p� Isla Cozumel og de flygende enhetene Armador-88 og -92, r�sten kunne hviske:
�Dette kommer til � ende i en fryktelig katastrofe, Em!� men hva kunne han gj�re? ingenting
annet enn � passe jobben sin, s�rge for at alle stasjoner, poster og vaktkommandoer hele tiden
fikk korrekte data slik at riktige forholdsregler kunne bli tatt. N�, for noen knappe minutter
siden, hadde han utl�st AR, r�d alarm, en slik alarm hadde Emmeryson bare �n gang tidligere
i sin karriere v�rt n�dt til � utl�se, for syv �r siden, da orkanen Carina hadde rammet kysten
noen kilometer syd for Xel-H�, et popul�rt friomr�de et stykke nord for Tulum. Den gang
hadde det g�tt noenlunde bra, fire mennesker mistet livet, et hotellomr�de ble rasert og noen
kvadratkilometer med skog ble lagt flat.
Alarma Roja.
Full evakuering fra de angjeldende kystomr�dene.
Ingen m�tte befinne seg mindre enn en kilometer fra kysten.
Hoteller, restauranter, privathus, gater og torg m�tte t�mmes for folk.
Stues inn i biler og busser og kj�res langt innover landet.
Emmeryson ristet p� hodet, han visste at dette i praksis var ugjennomf�rbart, det
meksikanske katastrofeapparatet fungerte p� ingen m�te slik det burde, �rv�kenheten var sl�v
og de fleste kommandoposter lite drillet og trent; han visste at om orkanen rammet Tulum,
ville minst en fjerdedel av befolkningen fremdeles virre rundt i gatene eller sitte apatiske i en
altfor grunn jordkjeller, men dette var ikke hans problem! hans jobb var � observere, beregne
og varsle, hvilket han gjorde i et tempo som fikk hjelpegutten Rubio til � st� m�pende ved
d�ren; Rubio skj�nte ikke alvoret i dette, tenkte Emmeryson hastig, og lykkelig m�tte han
v�re for det! han b�yde den svette pannen ned mot isobarkartet og plottet inn de siste
m�lingene, men nektet komplett � tro det han s� og skrev.
Trykket var sunket ned til vanvittige 901!
Armador-92 meldte om vindstyrker opp mot 72 m/s.
Orkanen Drucilla skj�t stadig fart og sto rett mot land.
Rett mot Tulum, 50 kilometer nord for Punta Allen.
Han grep en Coronaflaske, sprettet den, og drakk den gr�dig til bunns mens han ropte
til se�ora Terbiosa p� hovedstasjonen i Canc�n:
�AR fra Punta Herrero til Akumal, pluss seks minutter!�
�Mottatt, bekreftet kontakt med evakueringsenhetene.�
�Posisjon omtrent 40 kilometer �st mot 15 grader nord!�
�Claro�. Stemmen hennes var hes.
�Trykk stadig synkende. Siste: 901 hektopascal.�
�Jesus Maria!�
�Avvent ny posisjon om tre minutter, hold stand by!�
R�sten til den mobile stasjonen Armador-92 br�t inn, men Emmeryson rakk ikke �
oppfatte hva som ble sagt, fordi akkurat da kom Rubio, som hadde v�rt utenfor et �yeblikk,
l�pende inn mens han fektet vilt med armene og de sorte �ynene lyste av opphisselse og
redsel.
�Se�or Em! Se�or Em! Havet kommer opp!�
�Hva faen...!�
Han tok tre steg, dyttet gutten vekk fra d�r�pningen og l�p ut; det f�rste han la merke
til var at i det nesten nattelignende m�rket var det n� kommet en n�rmest s�lvaktig strime i en
bue over himmelen i vest, et skimrende, blankt lys i motsatt retning av uv�ret; dette lyset var
noe av det uhyggeligste Emmeryson hadde sett, et fryktelig tegn! han glippet med �ynene
noen sekunder, s� vendte han seg ned mot stranden og s� noe han ikke trodde var mulig.
Vannet fosset innover sanddynene.
Ingen b�lger, ingen vind, bare en vegg av vann som veltet seg frem.
Veien videre utover neset var allerede borte.
En minst �tte meter h�y stormflo!
Huden nuppet seg p� ryggen hans, Emmeryson Perriat, vakthavende meteorolog ved
stasjonen p� Punta Allen, treogf�rti �r, sto og fr�s i den trykkende tropevarmen mens han
kjente vannet sildre inn mellom t�rne i sandalene.
*
Det kunne ikke v�re noe annet enn ruinene etter en nedgrodd mayapyramide som skjulte seg i
denne haugen, dette visste og forsto han umiddelbart, og han skj�nte ogs� at han var like ved
m�let; noen meter foran haugen s� han en fordypning i terrenget, en fure som strakte seg
innover i jungelen i begge retninger, �n i retning havet, den andre motsatt vei; han merket at
hjertet dunket vilt, han var opphisset, n�rmest euforisk, n� enset han verken insekter,
blodigler eller slanger der han gj�v l�s p� villniset som dekket forsenkningen i jungelbunnen,
mach�ten hogg og hogg i en villskap mobilisert av all hans styrke; svette, gj�rme og r�ttent
l�v klebet til kroppen hans, til hodet og pannen slik at han ikke merket det stadig svinnende
lyset, han observerte ikke at himmelen i �st n� var fullstendig svart og at det l� et
sp�kelsesaktig, s�lvaktig skj�r over trekronene i vest, han kr�p, han krafset, han klorte seg
frem i den lille forsenkningen innover jungelen, videre, videre, videre! befalte stemmen inne i
ham, snart er du fremme, snart er du ved cenoten, gudenes cenote, den store, den glemte, den
gjemte! han kr�p under en stamme, reiste seg opp og l�p noen skritt fremover oppreist, men
stanget pannen br�tt inn i en gren s� et gnisthav spraket opp inne i hodet hans; han stanset,
sank et �yeblikk sammen og pustet tungt, han m�tte fors�ke � roe seg n�.
En stund satt han ur�rlig.
Stillhet.
Jungelen var helt taus.
S� ble han var m�rket og det s�lvgr� lyset i vest.
Han kikket forundret p� klokken, bare halv fire.
Ikke noe regn, hva var dette?
S� m�rkt, s� stille?
Han satt ubevegelig og lyttet med en ubestemmelig f�lelse av at noe ikke var som det
skulle v�re, h�rte han noe? h�rte han en kvist som knakk? kom det noen etter ham? Det ville
v�re lett � f�lge sporene hans. Var det noen bak ham? Nei, ingen flere lyder, han pustet tungt
og skj�v anspentheten vekk, turen tilbake ville g� raskt, knapt tyve minutter s� ville han v�re
ved bilen, han slapp � bruke mach�ten p� tilbakeveien. Etter ytterligere noen minutter reiste
han seg rolig og fortsatte, mer vaktsom og behersket n�, han forserte noen sleipe trestammer,
kr�p under en rotvelte; hele tiden fulgte han fordypningen i terrenget, under meg er det en
krystallklar, rennende elv, tenkte han, ix'huan tla i'tloc, mayaspr�ket; etter ytterligere et titalls
meter merket han at han kunne g� oppreist, vegetasjonen var ikke s� tett, han slapp � bruke
jungelkniven, var han snart fremme? igjen kvakk han til, knapt synlig i m�rket rundt seg
kunne han ane konturene av flere hauger, mange hauger! noen enda st�rre og h�yere enn den
f�rste han hadde st�tt p�, mayaruiner! den hellige byen, ved alle guder, han hadde funnet den!
Det var her, det var virkelig, alt stemte; milde Skaper, la det bli litt lysere, la meg se dette
skikkelig, hvisket han til seg selv, bli ferdig, regn, kom styrtende slik at det lysner igjen! men
det kom ikke noe regn og det ble ikke lysere; han famlet seg fremover mellom trestammene,
rundet den f�rste gjengrodde ruinen, s� den andre, gikk til venstre mot en tredje og glemte �
f�lge forsenkningen i skogbunnen; han gikk i ring og telte minst femten byggverk, han merket
at han skalv, kjente at blodet suste i �rene, alt var virkelig! den glemte byen, dette var det han
lette etter! han tok seg kraftig sammen, det var ikke bygningene han var kommet for � se,
cenoten, hvor var cenoten? Han fant tilbake til forsenkningen og fulgte denne forbi enda flere
pyramidelignende hauger, s� kom han til en mur, en overgrodd mur, han klatret opp noen
grener og hoppet ned p� andre siden, svaiet og holdt p� � falle, fortumlet ble han st�ende og
balansere p� kanten av en avgrunn.
Bare en halv meter foran ham �pnet jorden seg.
En nesten sirkelrund �pning fem-seks meter i diameter.
Et hull i dette kalksteinslaget som dekket hele Yucat�n.
En naturlig br�nn.
En cenote.
Han sluttet � puste, han satte seg rett ned og stirret, stirret ned p� vannflaten som l� tre-
fire meter under ham, blank og klar, kunne han skimte, dette forbaskede m�rket! han kunne
knapt se veggen p� andre siden, klokken var bare halv fire p� ettermiddagen; han reiste seg
opp og gikk rundt cenoten, hakket vekk planter og busker, ga seg god tid n�, unders�kte
grunnen n�ye, fant tilhogde stenblokker, altere? dette var de gamle mayaenes offerplass,
visste han, et meget hellig sted, der, der! helt p� andre siden s� han trinn som var hogd til i
fjellet, trinn som f�rte ned til kilden, han kunne g� helt ned til vannet, ingen fare og det var
god plass der nede kunne han se, flate stenheller ved vannkanten til � st� eller sitte p�; idet han
begynte nedstigningen h�rte han et skarpt smell av en kvist som knakk, kroppen hans
strammet seg til, men denne lyden ble straks etterfulgt av et merkelig sus som kom fra �st, fra
havet, dette suset steg i styrke samtidig som han merket et ubehagelig press inne i hodet,
luften var s� tett, s� djevelsk trykkende! det smertet i �rene og bak pannen; n� kunne han se at
l�vverket i trekronene over seg begynte � bevege seg forsiktig, n� kommer snart regnet! tenkte
han, og s� blir det lyst igjen; han la mach�ten og stokken fra seg og holdt seg for pannen for �
dempe smertene idet han forsiktig gikk trinnene ned i cenoten, ned til det krystallrene vannet;
aller f�rst skulle han legge seg ned og drikke, drikke, drikke, og s�? Tankene p� det som
ventet ham gjorde at presset bak pannen og suset i �rene ble enda sterkere, men smerte spilte
ingen rolle n�, absolutt ingen rolle!
*
Guvern�r Xater Cornilla lot sj�f�ren kj�re s� fort han �nsket, vanligvis var han ikke begeistret
for hastigheter over 100 kilometer i timen, men n� raste de av g�rde langs hovedveien ned mot
Chetumal mens speedometern�len dirret mellom 120 og 130, snart ville de komme til byen
Felipe Carrillo Puerto og v�re i betryggende avstand fra orkanen; det var g�tt bare knapt tyve
minutter fra de hadde mottatt Alarma Roja.
Han kjente seg slett ikke vel. En katastrofeorkan n�, p� toppen av det hele kunne ikke
ha kommet mer ubeleilig; tolv �r hadde han sittet som guvern�r her i provinsen og han skulle
s� gjerne ha sittet minst �tte �r til, han n�t stor tillit blant toppolitikerne i Mexico City og
hadde f�tt gjennomslag for mange reformer og tiltak som han bestemt mente hadde bedret
tilv�relsen for provinsens befolkning. Men utfallet av valget om noen uker var slett ikke gitt,
motkandidatene fyrte l�s med harde skyts, mesteparten prellet av, men det var �n gruppering
som sto sterkere n� enn p� mange, mange �r: Den separatistiske mayabevegelsen Partida
Indios Sublevados, PIS. De �nsket st�rre makt til mayabefolkningen, og gikk enda lenger; p�
sikt �nsket de seg en selvstendig nasjon, hvilket i Xater Cornillas realistiske sinn fortonte seg
fullstendig utopisk, hvilket ogs� viseguvern�ren, Antonio Huxcel, hadde gitt uttrykk for. Og
n� tordnet lederen for PIS, en sv�rt karismatisk advokat ved navn se�or Tarac Ormeno,
fullblods maya, mot ham, mot hans regime med beskyldninger om udugelighet og
inkompetanse i provinsens ulike etater, spesielt innen politiet. Og store deler av befolkningen
applauderte og forlangte akkurat n� en rask og effektiv oppklaring av de bestialske mordene
som var skjedd p� deres fredelige Riviera Maya, fem drap i l�pet av f� uker, og flere kunne
komme; samme modus, samme morder, men med et motiv som forel�pig ingen av de taktiske
etterforskerne kunne begripe.
Guvern�ren sukket tungt i baksetet p� bilen.
En �deleggende orkan og en uoppklart mordsak.
Beskyldninger om manglende sikkerhetstiltak.
Da ville hans dager som politiker v�re talte.
Han lukket �ynene og kjente seg ensom, det var mange �r siden konen hans og de to
barna br�tt ble revet bort; guvern�r, el principe Xater Cornilla var en sv�rt ensom mann som
hadde politikken som det eneste i sitt liv, han lot tankene vandre til villaen han eide i Tulum,
der forsikringene heller slett ikke var slik som de burde v�re om en katastrofe skulle inntreffe.
*
Det var ikke et sekund � miste, Emmeryson Perriat skj�nte dette straks han var innenfor d�ren
igjen og h�rte Armador-92's oppkalling:
�YPT Punta Allen, h�rer du meg, h�rer du meg?�
�Si, claro!� br�lte Emmeryson tilbake.
�Drucilla endret kurs til 3 grader sydlig, gjentar: 3 grader sydlig!�
�Hastighet?�
��kende. Ventes � n� land i l�pet av det neste kvarteret.�
��kende!?�
Han kuttet stand by-linjene med Canc�n og Cozumel, kastet seg over kartbordet og
streket inn den nye kursen, men han hadde ikke beh�vd det, han visste det: Orkanens sentrum
hadde n� kurs rett mot Punta Allen og bukten innenfor, Bahia de la Ascensi�n; et �yeblikk
f�lte han lettelse over at Tulum, selve byen Tulum med sine godt over tusen innbyggere lot til
� bli spart for det verste uv�ret, s� ble han klar over sin egen situasjon; orkanen kom rett imot
ham, kom rett imot dem! n� ga han blaffen i avlesninger, m�linger og anrop, det var ikke mer
han kunne gj�re, andre ting var viktigere n�, han dro med seg en livredd Rubio ut i
halvm�rket, sprang opp til se�or Abbacios venda der tolv forskremte ansikter sto trykket opp
mot disken, tre kvinner, fem menn og fire barn, den yngste en pike p� knapt tre �r.
�F�lg meg! Rapido!� Han fors�kte � v�re rolig, behersket.
�Rubio! S�rg for at alle f�lger etter, absolutt alle!�
Alt skjedde raskt, det lot til at samtlige skj�nte alvoret, de s� at havet n� nesten hadde
n�dd opp til grunnmuren ved den meteorologiske stasjonen, det bunkerlignende bygget, var
det plass til alle innenfor? det m�tte det v�re, om de s� skulle ligge opp� hverandre! han drev
folk inn d�ren til det trange rommet, temperaturen var uutholdelig, akkurat idet den siste fikk
klemt seg inn kom det f�rste voldsomme vindkastet; s� kraftig var det at Emmeryson nesten
mistet taket i d�rh�ndtaket og holdt p� � bli dratt med vindkulen innover land.
Han boltet d�ren innenfra.
Pedrito da Silva, syv �r, gr�t.
Noen hadde tr�kket p� h�nden hans der han l� klemt under kartbordet.
Det gikk ett minutt, to minutter.
S� dr�nnet orkanen inn over land i sin fulle styrke, med b�lger som med ufattelig kraft
dundret inn og over den lille, solide betongbygningen, den skalv og ristet; like f�r lysp�rene i
taket sluknet med et skarpt smell, m�tte Emmeryson blikket i de t�refylte �ynene til se�ora
Gomez som trykket den lille datteren sin hardt inn mot brystet, i neste �yeblikk merket han at
gulvet reiste seg og en kakofoni av hyl, hysterisk gr�t og gjenstander som ble knust hamret
mot trommehinnene hans idet byggverket tippet over.
*
Han hadde kledd av seg de m�kkete, fillete kl�rne, han l� naken p� den flate stenhellen og
drakk, drakk av det rene kj�lige vannet i cenoten; klokken n�rmet seg kvart p� fire og
himmelen over ham var n�rmest svart, men det hadde ingen betydning, han var her! han
kikket p� den brune geiteskinnsvesken og gliste, plasserte den trygt opp p� en stenblokk etter
� ha tatt frem dykkermasken og en snorkel han hadde kj�pt, han stirret ned i vannet, ned i
dypet og han kunne se bunnen fire-fem meter under seg, det glimtet og blinket i blanke
gjenstander der nede, slik hadde de ligget i tusen �r, n�yaktig slik det sto skrevet! tenkte han,
alt stemte, han hadde funnet det; dette m�tte v�re en rikdom st�rre enn han noensinne hadde
v�get � dr�mme om.
Langsomt tok han p� seg dykkermasken.
Regulerte snorkelen n�ye.
S� senket han seg rolig ned i vannet.
Det gjorde godt, alle s�r og stikk ble lindret.
Han lot seg flyte p� magen i overflaten lenge mens han kikket ned gjennom glasset i
dykkermasken, gjenstandene der nede p� bunnen ble tydeligere n�, mayaenes hellige
offerplass! blikket hans s�kte ned mot bunnen og gjenstandene, han hadde vanskeligheter med
� skjelne formene i dette m�rket; han m�tte dykke! men det var s� deilig � ligge her i
overflaten og bare duve, tenke, dr�mme! En lang stund ble han liggende slik, s� pustet han
dypt inn, sparket fra og tok noen kraftige tak nedover, han lot seg synke, sank langsomt
nedover mot det som blinket og skinte p� bunnen, sakte film, uhyre sakte n�; han gled ned i en
eneste lang, myk bevegelse, men merket at det lille dagslyset som fremdeles hadde v�rt til
stede n� nesten var helt borte, han kunne snart ikke se noe som helst! Et �yeblikk grep en
redsel ham, men han slo den vekk; denne cenoten var s� stille og fredfull, de m�rke, tunge
regnskyene ville sikkert trekke seg tilbake; han lot seg synke enda litt dypere, skimtet
gjenstandene under seg tydeligere n�, men snart m�tte han opp og trekke luft! Akkurat idet
han skulle til � sparke fra med f�ttene for � komme opp til overflaten, merket han en
bevegelse over seg i vannet, en h�nd kom ovenfra og sm�g seg under den nakne magen hans,
en h�nd som holdt noe blinkende skarpt og han kjente en plutselig, revnende smerte fra
brystbenet ned under navlen, altfor sent skj�nte han hva som skjedde, men panikken rakk ikke
� n� hjernen hans; det siste han registrerte var at vannet under ham ble blandet opp med noe
m�rkere, r�daktig og at noe l�snet, falt ut fra kroppen hans som en lang, buktende masse og
sank sakte, sakte ned mot bunnen der alt plutselig eksploderte i et voldsomt hvitt lys.